Saksynt - Gunnar Tjomlid

Saksynt #5 – Den natten jeg skulle ta Oslo med storm

Saksynt_iTunes-bildeDet var en gang jeg prøvde å gå ut på byen som andre studenter. Det gikk ikke så bra.

Bloggpost: Den natten jeg skulle ta Oslo med storm

Husk å abonnere på podcasten på iTunes for å få med deg alle episoder!

Og forresten, hvis du liker det du har hørt så langt, hva med å gi meg en anmeldelse i iTunes?

Saksynt #4 – Om oppstyr og sånt

Saksynt_iTunes-bildeHvordan går det når to unge bygdetullinger slippes løs i Oslo for første gang? Ikke så bra.

En klassiker til glede for nye lesere/lyttere.

NB: Teksten er skrevet i 2009, før jeg hadde flyttet til Oslo.

Bloggpost: Om oppstyr og sånt

Saksynt #3 – Men jeg var ikke homo likevel

Saksynt #2 – Forbuden frukt

Saksynt #1 – Syke prioriteringer

Saksynt_iTunes-bildeEt slags essay hvor jeg lufter litt frustrasjon over at det norske folk synes å mene at selvdiggende sjarlataner utøver en viktigere helsetjeneste enn våre dyktige og selvoppofrende medisinske fagpersoner.

Bloggpost: Syke prioriteringer

Saksynt – The Podcast

Saksynt_iTunes-bildeJeg har bestemt meg for å legge ut noen av mine bloggposter som podcast.

Rett og slett.

Og jeg skal ikke skrive så mye mer enn det, fordi du kan heller lytte til første episode hvor jeg forteller hvordan og hvorfor Saksynt – The Podcast har blitt til.

Enjoy!

En uheldig umyndiggjøring av høytfungerende autister

Tidligere i dag ramlet følgende kommentar inn på bloggposten min med tittelen «10 grunner til å ikke vaksinere barna dine»:

Autisme1

Tittelen var selvsagt ironisk, og 95% av bloggteksten sa det motsatte av hva tittelen antydet. Likevel gikk denne kommentatoren i The Onion-fella og tok tittelen for god fisk og sa tydelig fra hva han mente om nettopp det – på særdeles ufint vis.

Jeg fant det ganske morsomt og litt provoserende, så jeg delte et ikke-anonymisert bilde av kommentarene på Facebook og Twitter. Der møtte jeg blandet respons. Mange mente det var morsomt og verdt å eksponere en slik ufin oppførsel, mens enkelte mente at jeg «hang ut» en med aspergers/autisme, noe de mente var ufint. Ufint fordi autister ofte kan ha problemer med å forstå ironi, må vite.

Ja, det er nok sant for en del på autismespekteret. Men dette handlet ikke primært om å ikke forstå ironi. Selv en person uten autisme som ikke kjenner bloggen min fra før vil selvsagt kunne misforstå tittelen. Det er hele poenget. Den skal provosere folk til å ville lese mer. Og leser man teksten i bloggposten vil, man se at tittelen er ironisk.

10 grunner til å ikke vaksinere barna dine

Vaksinering

1) Ingen risiko for bivirkninger.

(Ulempen er at risiko for alvorlige bivirkninger fra sykdommene man utsettes for ved å ikke vaksinere er mange ganger høyere. Du bytter i praksis en ørliten risiko med en stor risiko.)

2) Vaksiner er ikke naturlig.

(Nei, det naturlige er at noen av barna dine dør før de blir voksne. Og hvis ditt naturlige instinkt er å ville beskyttet ditt barn mot en truende ulv, en parade av sultne soldatmaur, en vannbåren parasitt; hvorfor da ikke et mikroskopisk, dødelig virus?)

3) Barnet mitt slipper å bli traumatisert av nålestikk.

(Ja, akupunktøren din tror heldigvis ikke på vaksiner, og det traumet fra kvelende oppkasthoste er jo naturlig og derfor sunt. Eller kanskje heller lytte til forfatteren Roald Dahl som mistet sin syv år gamle datter til meslinger?)

4) Jeg gir ikke penger til den onde legemiddelindustrien.

(Ulempen er at «Big Pharma» tjener mange ganger mer på å behandle sykdom enn forebygge den. Og kosttilskuddene du gir barnet for å «styrke immunsystemet» bidrar mer enn nok til å fóre deres lommebøker. )

5) Den naturlige utviklingen av mitt barns immunsystem slipper å bli hemmet.

Islamistisk motivert terror utgjør bare to prosent av alle terrorangrep i EU

«Alle muslimer er ikke terrorister, men de fleste terrorister er muslimer.»

Du har sikkert hørt dette, eller varianter av dette. Kanskje du også har nikket litt, nesten usynlig, da du leste det. Ja, du er jo ikke rasist, og du har ikke noe mot muslimer. Du er bare religionskritisk. Du er mot islam.

10929924 627398084032635 6646611079663108715 nDet må du gjerne være. Jeg er også sterkt kritisk til deler av denne religionen, som jeg er til de fleste religioner.

Men islam er ekstra ille, fordi den gjør en del mennesker villige til å dø for sin tro, sier du kanskje. Og de vil at alle skal følge samme tro som dem. Derfor avler islam terrorister i sin natur. Islam er derfor den største trussel mot vestlig frihet og demokrati.

Tenker kanskje du. Og du har mange med deg.

Men så var det dette med fakta da. Dette med statistikk. Virkeligheten. Det er ikke alltid den stemmer overens med klikkgivende nyhetsartikler og salgbare avisforsider. Disse nyhetene former oss. De definerer virkeligheten for oss. Men de er ikke alltid helt korrekte, disse avisforsidene. De er ikke skrevet for å gi oss et balansert og statistisk korrekt bilde av verden der ute. De er skrevet for å apellere til vår frykt og fordommer vi liker å få bekreftet. Vi liker å lese om at de andre, de som ser annerledes ut, er problemet. Det er enkelt. Da kan vi lage grupper og kategorier. Skille vondt fra godt. Det gjør virkeligheten håndterbar.

Da jeg jobbet profesjonelt med musikk – på laveste nivå

Mizz Nokia phone logos

Jeg har en innrømmelse å komme med. Dere kommer ikke til å like det, men vis raushet, vis omtanke, vis forståelse.

Jeg har nemlig sannsynligvis vært en person du virkelig, virkelig hatet. En person du skulle ønske du kunne ha dyppet i tjære og rullet i fjær. En person som plaget deg dag ut og dag inn, uten at du engang vsste hvem jeg var.

Musikalsk fortid

La oss skru tiden tilbake til høsten 2002. På den tiden bodde jeg i Sirdal med min kjæreste Eirin og drev datafirmaet mitt SirCon i det små. Jeg laget litt hjemmesider og hjalp folk med PCene sine, men det var ikke de travleste tider.

Jeg har alltid jobbet med musikk. Begynte å spille piano da jeg var 8 år. Ble etterhvert fast pianist for både barnekor og blandakor, og satt mang en søndag år etter år i Tonstad kirke for å vente på at koret skulle synge slik at jeg kunne akkompagnere.

621365 10151211745510861 658823263 o

Etter et par turer innom skolekorps, både på Tonstad og på den norske skolen i Nairobi, begynte jeg i ungdomsskolealder å spille i band. Bandet var ledet av min eldre bror Robert, og vi kalte oss The Electrodes. Jeg spilte primært synth og koret litt.