I går skrev jeg om «Reiselivsløgner eller kreativ markedsføring«, og følte vel kanskje at jeg satte ting veldig på spissen. Men i dag får jeg bekreftet av Stavanger Aftenblad at mine mistanker var berettiget.
I en artikkel i dag skriver de bl.a:
Sirdal Alpint AS tapte over fem millioner kroner i 2007.
Nå er selskapet vedtatt refinansiert med tanke på å skille ut felles driftsselskap med Ålsheia der Sirdal kommune eier 66,2 prosent av aksjene.
Brorparten av kapitalutvidelsen i Sirdal Alpint AS står Tjørhomfjellet AS for. Dette selskapet er igjen eid av sju grunneiere.
[...]
Hvor har så Tjørhomfjellet AS fått pengene fra?
Svar: Hyttebygging i det samme området.
[...]
Ålsheia Skisenter AS ble aksjeselskap i 1973. Med unntak av tap på et politisk spill om Fjellstua klarte driftsleder Odd Inge Sinnes å bygge sten på sten.
Sinnes sa opp i protest etter konflikt med den nye styrelederen Per Kverneland våren 2004. Under Kvernelands ledelse økte driftsutgiftene i takt med vekstambisjonene. Men mildvær skylte som regel bort forsøkene på å dekke Ålsheia med kunstsnø før jul.
Likevel trør politikerne til med en «alpin redningspakke» for å sikre fortsatt rikdom hos de nevnte grunneiere og hytteutbyggere. Er det virkelig lokalsamfunnets oppgave å skape lokale millionærer? Tenk hva disse pengene kunne vært brukt til innen kultur, skole og barnehage?
Men denne kampen er ingen reell kamp. Alpin-næringen vil alltid få tilført tilnærmet ubegrensede kommunale midler så lenge politikerne aner trusselen om å miste våre siste alibi som vinterperle, med tilhørende redusert hyttesalg. Hytter som skremmer lokale innbyggere bort fra stedet, som krever enorme kommunale investeringer på infrastruktur og som truer dyreliv og ødelegger våre naturperler.
Selv om kommunestyret i Sirdal består nesten utelukkende av menn, er det skremmende lite baller å spore…
