Saksynt - Gunnar Tjomlid

Enda en absurd konsekvens av en absurd definisjon av barneporno

Viktig melding!

En blogg er en kronologisk serie med tekster hvor holdninger og meninger naturlig endrer seg over tid. For noen år siden, i bloggens tidlige fase, tenkte jeg høyt om filosofiske ting knyttet til mye rart, blant annet seksualitet. På den tiden hadde jeg bare en håndfull lesere, og kommunikasjonsformen var mer uformell og basert på at leserne stor sett visste hvem jeg var og hva jeg stod for.

Disse bloggpostene var ment som løse tanker og refleksjoner, ikke vitenskapelige eller juridiske artikler. De bør heller ikke leses sånn. Selv om mange av poengene fortsatt kan sees som interessante problematiseringer rundt kompliserte samfunnstemaer, er det ikke alle formuleringene jeg fortsatt kan stå inne for.

Jeg kunne valgt å fjerne en del gamle bloggposter, men det er en liten gruppe mennesker som jevnlig siterer fra disse bloggpostene ut av sammenheng, og derfor vil jeg de fortsatt skal ligge synlige slik at lesere kan se konteksten til eventuelt sitatfusk eller misforståelser.

Denne bloggposten er altså ikke nødvendigvis representativ for hvordan jeg ville formulert ting i dag. Søk gjerne opp nyere bloggposter om tilsvarende tema for mer oppdaterte tanker og meninger.


Oppdatering januar 2014: Mine bloggposter om barneporno har skapt en del debatt i det siste. Når enkelte bloggposter leses isolert sett, eller man plukker løsrevne sitater fra bloggpostene, kan det være uklart hva jeg egentlig mener om barnepornografi. For å gjøre det helt klart: Jeg har aldri tatt til orde for legalisering av barneporno. Langt ifra.

Jeg har skrevet at i spesielle omstendigheter, der barn ikke er brukt i produksjonen (altså tegninger, voksne som fremstår som barn etc), eller hvis materialet ikke er oppsøkt og nedlastet bevisst, så er det kanskje ikke hensiktmessig å bruke ressurser på å oppspore og straffe slike individer. Hvis man leser flere av mine bloggposter om barneporno ser man at jeg har drøftet ressursbruk hos lovmyndighetene. Jeg har tatt til orde for at vi bør fokusere på å spore opp og straffe de som produserer, distribuerer eller anskaffer seg barneporno mot betaling, heller enn å ta de med manga-barneporno (tegninger) eller gråsonebilder i nettlesercachen. Det er noe helt annet enn legalisering av barneporno.

Bruk av mindreårige barn i fremstilling av “pornografisk” materiale er forkastelig og skal straffes. Individer som bevisst oppsøker slikt materiale, eller besitter det, skal også straffes for dette.

Jeg synes denne saken er mildt sagt litt sær (men på ingen måte overraskende):

En jente på tretten år opptrådte naken for to gutter via sitt webkamera. Guttene gjorde opptak, og publiserte filmen på Internett. Nå må guttene betale jenta 60 000 kroner etter et rettsforlik.

Filmen av jenta ble spredt både i og utenfor lokalmiljøet. Dette var en stor belastning for henne, som bare ønsket å få bildene fjernet. Belastningen ble tilslutt så stor at jenta måtte skifte skole og bytte navn.

Jenta, hennes advokat og andre støttespillere innså at bildene ville kunne bli kvalifisert som barnepornografiske. Ingen andre enn politiet, som ledd i en etterforskning, kan lovlig søke frem slike bilder. Dersom man ikke systematisk kan søke frem materialet, er man effektivt avskåret fra å kunne få det fjernet. I stedet for å hjelpe barnet, henla politiet saken.

« Previous post