Medietilsynet pisser på overgrepsofre

Medietilsynet har sendt en bekymringsmelding til Justis- og politidepartementet:

I et brev til Justis- og politidepartementet uttrykker tilsynet bekymring knyttet til henleggelse av saker med fremstillinger som seksualiserer barn.

Siden høsten 2006 har Medietilsynet anmeldt ulike videogramdistributører for antatte brudd på Straffelovens paragraf 204a som gjelder framstillinger som seksualiserer barn.

Sakene gjelder forsøk på å registrere og omsette filmer med seksuelt eller pornografisk innhold, og hvor aktører som skildres i filmene tydelig framstår som sunderårige pga. utseende, kroppslig utvikling, adferd og/eller klesdrakt, eller er framstilt som barn ved hjelp av animasjon. Enkelte scener/kapitler i filmene skildrer overgrepsituasjoner med unge jenter og betydelig eldre menn.

Sakene det gjelder har, uten unntak, blitt henlagt av politiet.

Dette gjelder altså IKKE saker som omhandler overgrep mot barn. Det handler derimot om saker som omhandler overgrep mot seksualmoralen til en gruppe mennesker som ikke orker tanken på at sex mellom en voksen og en 17-åring kan være fint og godt for begge parter.

Men tidligere justisminister Odd Einar Dørum er likevel bekymret:

–Jeg frykter at dette henger sammen med konflikten mellom politiet og Regjeringen. Det er ille hvis striden i politiet fører til at personer som står bak barneporno, går fri, sier Dørum.

Som står bak barneporno? Ja, den juridiske definisjonen av barneporno kanskje, men dette dreier seg ikke om mennesker som på noe som helst vis har forgrepet seg mot barn.

Dette er et direkte angrep på ytringsfriheten. Straffelovens §204a fratar voksne mennesker retten til å tenke hva de selv ønsker! Hvis jeg ønsker å se noen leve ut, gjennom skuespill, en fantasi om noe som er strengt ulovlig, så vil jeg ha min fulle rett til det. Jeg vil ikke at myndighetene skal bestemme hva jeg kan og ikke kan tenke eller tenne seksuelt på. Hvis en kvinne tenner på fantasien om å bli voldtatt, og ønsker å se sexscener på film hvor dette spilles ut fiktivt, så skal hun sin fulle rett til det, selv om voldtekt både er forkastelig og strengt ulovlig i praksis. Filmer som skildrer fiktive mord, bankran og grov vold omsettes helt lovlig hver dag. Det samme må gjelde fantasien om sex med barn uansett alder, så lenge ingen mindreårige barn involveres i produksjonen av dette materialet.

Og for de som må ha det inn med teskje (kommentarfeltet i denne bloggen viser at det finnes en hel del av disse): Dette er selvsagt ikke noe forsvar for mennesker som virkelig forgriper seg på små barn. Argumentasjonen min dreier seg på ingen måte om at sex mellom en voksen og et barn på 10 år er greit, men det dreier seg om at retten til å tenne på, eller tenke denne tanken, ikke skal underlegges myndighetenes kontroll.

Det finnes ingen dokumentasjon på at det å se denne type fiktivt materiale fører til flere overgrep. På samme måte avviser studier en sammenheng mellom å se på voldsfilmer og det å utøve vold selv. Loven har derimot sitt utspring i moraliserende, som regel religiøse, pressgrupper som har benyttet seg av muligheten til å få myndighetene til å forby noe de finner moralsk forkastelig. Dette er relativt enkelt, fordi ingen politikere tør si i mot et lovforslag som kan minne om et vern om barn. Selv om det på ingen som helst måte verner barn, kanskje tvert i mot. Derfor vil også lovverket stadig bli strengere og strengere, helt ute av takt med virkeligheten, fordi det krever enorme baller å tørre å stå frem og si at man ikke synes at denne type «barnevennlige» lover bør innføres. Dette ser vi eksempler på i forslaget til oppdatert straffelov som mest sannsynlig vil tre i kraft om kort tid, og som ingen politikere har turt å si et negativt ord om. Et eksempel er følgende endring:

– For å understreke alvoret ved seksuelle overgrep mot barn og styrke barns beskyttelse mot overgrep, mener vi at alle former for seksuell omgang med barn under 14 år skal anses som voldtekt, og derfor straffes med fengsel i minst 3 år, sier justisminister Knut Storberget.

Så når en jente på 13 har frivillig sex med sin kjæreste på 18 år, så er dette voldtekt. Snakk om å håne de virkelige voldtektsofre i dette landet…

Men tilbake til §204a. Hvis en person ønsker å filme en sexscene hvor en kvinne på 21 år ikler seg musefletter, miniskjørt og en stram topp over de små brystene for å gi inntrykk av at hun er 17 år, så er altså dette strengt forbudt fordi det kan henlede seeren til tanker man ikke ønsker å akseptere i samfunnet. Det finnes ikke noe offer i handlingen, likevel er det forbudt fordi det støter mange menneskers moraloppfatning. Og den store ironien i saken er at de samme personene støtter opp om den seksuelle lavalder på 16 år! Man kan altså ha rå frivillig sadosex, gruppesex, fisting, scat, wetsex og alt annet man kunne finne på å like med en jente på 16 år. Men hvis man henleder noens tanker til straight sex med noen på samme alder gjennom en eller annen visuell uttrykksmåte, så kan det straffes med fengsel.

Det samme gjelder også tegnet eller dataanimert materiale. Hvis jeg lager en tegnefilm hvor en voksen mann har sex med en ung jente, så er dette strengt ulovlig. Man har altså ikke lov å visualisere sine tanker så lenge tankene bryter med lovverket. Men kun når det gjelder sex med barn. Man kan selvsagt tegne drap, voldtekt og terrorangrep, alle grusomme handlinger som samfunnet kollektivt fordømmer. Hvorfor denne inkonsistensen?

Og myndighetene forvrenger sakens virkelighet:

Justiskomiteens leder Anne Marie Bjørnflaten (Ap) sier politikerne må følge opp bekymringsmeldingen fra Medietilsynet.

–Vi har vært veldig tydelig på at overgrepsbilder av barn er særdeles alvorlig kriminalitet, og dette vil jeg ta opp med ministeren. Jeg mener at vi har vært tydelige på at denne typen saker skal håndteres av politiet, sier Bjørnflaten.

Men dette er ikke overgrepsbilder mot barn. I følge norsk lov så er denne type materiale riktignok ulovlig. Og så lenge paragraf 204a består, kan det straffes. Men ikke kall det overgrepsbilder mot barn, fordi det bidrar til å undergrave alvoret i de virkelige seksuelle overgrep mot barn. Når man likestiller fantasi og grov vold, så pisser man på de virkelige offer for denne type overgrep.

  • Her er vi kort og godt grunnleggende uenige. Mener du at f.eks en hyperrealistisk animasjonsfilm der sex med barn er greit bare fordi at ingen barn var med under innspillingen? Det handler om å vise at ikke alle lyster faktisk er aksepterte. Jeg er enig i ytringsfriheten, men den kan ikke brukes som et argument for å «alminneliggjøre» det som faktisk er overgrep mot en våre aller svakeste grupper i samfunnet. Mht filmer med vold og drap, så har jeg ennå ikke sett en film der dette forherliges på samme måte som pornofilmer forherliger sitt tematiske innhold. Det har sannsynligvis å gjøre med at drap ikke er en grunnleggende lyst hos mennesket, men noe vi har avsky mot.

  • Hilde-Gunn skrev:
    «Det handler om å vise at ikke alle lyster faktisk er aksepterte.»

    Din tanke er fri, sang Alf Cranner. Har du glemt det? Lyster er ikke gale eller riktige. Lyster er subjektive følelser, og det kan man hverken klandre eller straffe noen for. Det er alvorlige handlinger vi må sette foten ned for. Dette skillet er fundamentalt. Vi kan ikke forby simulert barneporno bare fordi vi synes det er ekkelt eller stygt.

    Du har et lite poeng når du sier at «drap ikke er en grunnleggende lyst hos mennesket». Men sex med barn er, blant nesten alle voksne, heller ingen grunnleggende lyst. 99,9 prosent av befolkningen avskyr jo seksuell omgang med barn – så hvorfor skal man ikke kunne lage fiksjonsfilm der man skildrer sex med eller mellom barn?

    Det vrimler av paradokser rundt samfunnets håndtering av dette spørsmålet. Jeg kan fullt lovlig oppbevare, spre, laste ned og nyte filmer eller bilder som viser barn som blir slått, banket opp, torturert og drept. Men hvis jeg har et bilde av en jente på 17 år som beføler sitt kjønnsorgan, verdens vakreste handling, ja da gjør jeg noe straffbart.

    Det sies ofte at barneporno er dokumentasjon på overgrep mot barn, ulovlige handlinger. Men i det sistnevnte tilfellet er det jo dokumentasjon på en lovlig, sunn og god handling. Et bilde av to 13-åringer som har sex, er heller ikke dokumentasjon på straffbare handlinger, men bildet er straffbart.

    La oss si jeg har et gjensidig frivillig seksuelt forhold til en 16-åring. Lovlig. Så sender hun meg et utfordrende nakenbilde. Ulovlig. Men hadde jeg vært jevnbyrdig i alder og utvikling med jenta, kunne straffen falle bort. Som 30-åring ville jeg altså blitt straffet utelukkende på bakgrunn av min alder, selv om jeg ikke har gjort en tøddel klanderverdig. Paradokset er jo at det er stort sett jevnaldrende, umodne guttevenner som sprer slikt materiale på nettet!

    Redd Barna og politiet har for lengst gått bort fra betegnelsen barneporno. De bruker nå overgrepsbilder eller andre ord med overgrep for å markere alvoret i materialet. Men man kan ikke sette likhetstegn mellom barneporno og overgrepsbilder. Veldig mye av det som er straffbart i henhold til 204a er IKKE dokumentasjon på overgrep, som nevnt. Hvor stor andel av beslaglagt materiale i denne kategorien som ikke er reelle overgrep mot barn, det tør ingen fortelle oss.

    Og det er noe riv ruskende galt når Kripos sier at barn lager overgrepsbilder på pikerommet. NRK skrev også det i sin artikkelserie om temaet i forrige måned. Man snakker om fjortiser som for eksempel onanerer foran webkamera eller tar nakenbilder.

    Men hvordan i huleste kan dette være overgrepsbilder? Hva er overgrepet? Så sies det at overgrepet består i at gutten eller mannen i relasjonen med jenta presser, overtaler eller tvinger til seg nakenbilder. Men det fremgår ikke av bildet. Hvis vi skal operere med en slik definisjon på hva som er et overgrepsbilde, vil også dette være et overgrepsbilde:

    http://rec.jacksonnc.org/assets/images/Diving-Boy07120102.jpg

    Hvorfor?

    Jo, fordi gutten ble dyttet med makt ut i vannet av en voksen mann.

    Samfunnet, og staten med sine lover, har rotet seg langt, langt inn i granskauen. Man har viklet seg inn i paradokser og logiske brister. Ingen tør ta til motmæle, bortsett fra noen få modige bloggere, som Gunnar og jeg, og enkelte andre som ikke er så opptatt av å følge strømmen.

    Rasjonelt er det iallfall ikke, måten vi takler utfordringen knyttet til overgrepsbilder av barn på. Men det skal nok bli mye verre før det blir bedre.

  • Jeg mener dessverre ikke argumentet om «alminneliggjøring» holder mål. Det finnes uendelig med filmer som forherliger vold og drap, uten at disse er forbudt. Hvis forbudet mot «virtuell barneporno» skal være et signal om at handlingen ikke kan tolereres, burde da i aller høyeste grad dette også gjelde drap og vold.

    Men det er uansett bare i en mikroskopisk del av tilfellene at filmen/animasjonen dreier seg om sex med små barn hvor overgrep skildres. I de aller fleste tilfeller som denne loven rammes av, så gjelder det altså skildringer av helt lovlig sex.

    Jeg fikk nylig mail fra en som ble straffet med fengsel. En del av det han ble straffet for var produksjon og besittelse av barneporno. Det som hadde skjedd var at han hadde hatt sex med en jente på 16 og en jente på 17 år (ved to ulike anledninger). Helt lovlig sex altså. Men han hadde tatt noen bilder og filmet sexakten, med jentenes fulle viten og samtykke. Hun ene var til og med delaktig i å redigere en kort filmsnutt av dem med litt bakgrunnsmusikk osv. Denne filmen ble funnet på mannens PC, og han ble altså dømt for «produksjon og besittelse av barneporno». Eller «materiale som skildrer overgrep mot barn», selv om begge jentene var 100% frivillig medvirkende på det som skjedde, og filmen aldri var blitt distribuert til andre.

    Så denne problemstillingen gjelder egentlig to ulike forhold. Det ene er at loven i seg selv er absurd all den tid den kriminaliserer og sykeliggjør visuelle skildringer av helt lovlige og vakre handlinger. Det andre er at den rammer materiale hvor ingen mennesker en gang er involvert, og det er kun tanker og ideer som straffes.

    Ytringsfriheten er så verdifull at vi ikke kan tillate unntak fra den på moralsk grunnlag, uansett hvor motbydelig vi måtte mene at handlingene eller ideene som skildres er. Og uansett finner jeg det merkelig at man kan argumentere for at en 20 år gammel mann som har sex med en jente på 14 er en mer grusom handling enn en mann som brutalt og sakte torturerer og dreper en full uteligger med et skrujern. Sistnevnt video har jeg sett helt lovlig. En tegnet skildring av førstnevnte kunne gitt meg fengselsstraff.

  • Mht filmer med vold og drap, så har jeg ennå ikke sett en film der dette forherliges på samme måte som pornofilmer forherliger sitt tematiske innhold.

    Da har du jo bare ikke sett de rette filmene. Eller de gale, alt etter som du ser på saken. ;-)

    Gunnar, eksemplet ditt illustrerer jo perfekt hva som er galt med lovverket på dette punktet. Mannen ble dømt for besittelse av barneporno – men jentene det gjaldt var kun barn når den paragrafen ble anvendt, mens når man så på paragrafen om seksuell omgang, da var de voksne.

    Det henger jo bare ikke på greip, det må man da bare være enig i. o_O
    .-= Leisha Camden´s last blog ..Another bunch of idiots =-.

  • Og her ser vi hvor hysteriet og argumentasjonen for §204a til slutt fører oss:

    http://judithlevine.com/2009/05/decent-exposure/

  • Jeg har lest det dere har skrevet, men holder fast på at det blir å blande kortene å si at dette har med ytringsfrihet å gjøre. Barn er så verdifulle og så sårbare at man ikke kan ofre dem på ytringsfrihetens alter. Så enkelt er det. Man må av og til sette en grense, rett og slett. Det er ikke alltid matematisk riktig logikk som er den beste løsningen for menneskene. Heldigvis for barna så har vi politikere som har skjønt dette.

  • Jeg ser hva du skriver, men hadde satt pris på svar på to spørsmål:

    1) Mener du at det er greit at en mann på 25 år har sex med en jente på 17 år, men at hvis han tar bilde av sexakten, så har han produsert dokumentasjon på overgrep mot barn?

    2) På hvilken måte beskytter det barn å forby film/bilder/animasjoner/tegneserier produsert uten at noen under 18 år, eller en gang mennesker, var avbildet/tegnet?

  • Fant Frimann

    Hilde-Gunn: Du skriver om å «alminneliggjøre» overgrep. Har du noe dokumentasjon viser en sammenheng mellom å se en tegneserie med mindreårige i seksuell aktivitet og det å forgripe seg på barn? Et tankeeksperiment: hva hvis det viste seg at pedofile gjennom å se animert barneporno fikk utløp for sine «lyster» og dermed var mindre tilbøyelige til å gjennomføre et faktisk overgrep. Ville det forandre ditt synspunkt? (Jeg har ikke sett dokumentasjon verken for eller mot; det er bare et spørsmål jeg mener man må stille før man kommer med de påstandene du gjør. Og siden dette har så store implikasjoner for de det gjelder (barn eller mistenkte overgripere) må slike vurderinger baseres på fakta, ikke følelser.)

    Merk at det er nødvendig med kausalitet, ikke bare korrelasjon. (Google det hvis du ikke vet forskjellen.) Ikke en sammenheng av typen: elevene som gikk amok på Columbine High hørte på Marilyn Manson og Rammstein, derfor fører slik musikk til vold og drap.

  • Hilde-Gunn skrev:
    «Barn er så verdifulle og så sårbare at man ikke kan ofre dem på ytringsfrihetens alter. Så enkelt er det. »

    Nei, så enkelt er det faktisk ikke. Du påstår at vi ofrer barn på ytringsfrihetens alter. Heller ikke dette begrunner du.

    Du påstår veldig mye, men argumenterer ikke solid for dine standpunkter. Jeg skrev et langt innlegg, og jeg forventer at du gir iallfall noen gode svar på de paradoksene og innvendingene jeg poengterer.

  • Fant og Hilde-Gunn:

    Det finnes mye dokumentasjon som viser at voldtekter gikk ned da porno ble legalisert i ulike land, bl.a. Japan og Danmark. Det er ikke urimelig å anta at det samme vil gjelde barnepornografi. Mens ultrafeminister som Ottar hevder at porno fører til voldtekt fordi det normaliserer synet på «bruk av kvinnen», så viser altså forskning det motsatte. Dermed mener jeg også at Hilde-Gunn sitt argument om at barneporno «normaliserer synet på overgrep mot barn» er veldig svakt.

    Referanser:
    http://blog.tjomlid.com/?p=4#comment-14779

    Per i dag er likevel status at man rett og slett ikke vet om det finnes noen sammenheng. Dette er drøftet bl.a. her:
    http://en.wikipedia.org/wiki/Child_pornography#Correlation_with_child_molestation

  • Men Gunnar, hva med Redd Barnas poeng om at (autentisk) barneporno fremstiller og, for de pedofile, bekrefter barn som seksualobjekter for voksne. Vil ikke det være med på å senke terskelen for overgrep, i og med at man normaliserer slik seksualitet i sitt hode?

  • Jeg kan på mange måter rent «intuitivt» se poenget i Redd Barnas argumentasjon. Men samtidig så burde da også det samme gjelde for vanlig porno? Det burde jo også bekrefte kvinner som seksualobjekter for menn, med tilhørende flere overgrep. Men dette ser likevel ikke ut til å gjelde i praksis, tvert i mot. Trenden burde kanskje være enda mindre hos pedofile ettersom sex med barn er så til de grader fordømt av samfunnet. Så det er et vanskelig spørsmål.

    Dette er likevel litt ved siden av debatten, ettersom du nå snakker om «ekte barneporno», ikke materiale med «barn» over den seksuelle lavalder, eller fiktiv barneporno (tegnet/animert). Selv om denne type «barneporno» skulle føre til mer seksuelle overgrep, så sliter jeg likevel med å forby det, like lite som jeg vil forby Muhammedtegninger selv om det kan føre til flere terroristaksjoner. Vi må aldri ofre vår frihet for mer sikkerhet.

  • Her er en interessant artikkel:
    http://www.nytimes.com/2006/08/21/technology/21pedo.html?_r=1

    Anekdoter er selvsagt ikke bevis, men jeg synes allikevel det er interessant. Det å begå overgrep og ønsker å om begå overgrep normaliseres gjennom kontakt med andre som driver med eller ønsker å drive med det samme. Noen utdrag fra artikkelen:
    “It is rationalization that allows them to avoid admitting that their desires are harmful and illegal,” said Bill Walsh, a former commander of the Crimes Against Children Unit for the Dallas Police Department, who founded the most prominent annual national conference on the issue. “That can allow them to take that final step and cross over from fantasy into real-world offenses.”
    […]
    Many of these adults described concepts of children that veered into the fantastical — for example, at times depicting themselves as victims of predatory minors. A little girl in a skirt reveals her underwear by doing a cartwheel; a boy in a bathing suit sits on a bench with his legs spread apart; a child playfully jumps on a man’s back — all of these ordinary events were portrayed as sexual come-ons.
    […]
    “My daughter and I have a healthy close relationship,” a person with the screen name Sonali posted. “We have been in a ‘consensual sexual relationship’ almost two months now.” The daughter, Sonali wrote, is 10. Whatever guilt Sonali felt for the relationship was eased by the postings of other pedophiles. “I am so happy to find this site,” Sonali wrote. “I thought having a sexual attraction to my daughter was bad. I now do not feel guilty or conflicted.” In that, Sonali was demonstrating what experts said is the most dangerous element of the pedophile Internet community: its justification of illegal acts. Experts described the pedophiles’ online worldview as reflective of “neutralization,” a psychological rationalization used by groups that deviate from societal norms.

    Hvis kontakt med andre pedofile har denne virkningen, så vil jeg være sterkt tilbøyelig til å tro at det å se på barneporno også har samme virkning.
    .-= Leisha Camden´s last blog ..Egypt 2008: Memphis revisited =-.

  • Leisha: Det du her henviser til er også drøftet i Wikipedia-artikkelen. Men jeg er ikke helt enig i ditt resonnement. Hvis jeg har en «fetish» som jeg skammer meg over, så vil jeg kunne dyrke denne og tenne på å se pornografiske bilder/videoer hvor denne fetishen utøves, men likevel være like skamfull og hemmelighetsfull omkring det. Men om jeg derimot møtte andre som delte min fetish, vil det kunne være en stor lettelse og «legalisering» av fetishen. Dette har jeg kjent på selv i forbindelse med vesentlig mer uskyldige ting, og jeg tror mange andre også vil kunne kjenne seg igjen i dette når det kommer til egen seksualitet. Det å dyrke en «fetish» i ensomhet, med tilhørende skamfølelse, tror jeg altså virker «dempende» på lysten til å realisere den.

    Jeg mener altså at det er en stor forskjell på det å finne aksept hos andre mennesker, slik dine anekdoter eksemplifiserer, og det å dyrke sin egen «fetish»/»legning» gjennom å i hemmelighet se på fetish-materiale. (Kanskje upresis ordbruk når det gjelder barneporno, men du ser vel hva jeg prøver å si.)

    Derfor tror jeg ikke at det å se barneporno i seg selv vil medføre mer overgrep. Men jeg ser ikke bort fra at det å dyrke barneporno i fellesskap med andre, altså være del av et nettverk hvor slikt materiale utveksles og diskuteres, kan bidra til lavere terskel for å utføre overgrep, pga en normalisering/aksept for handlingene. Likevel mener jeg altså ikke at fiktiv barneporno kan forbys på dette grunnlag fordi det rører ved ytringsfriheten vår og skaper så mange unødvendige offer. (Han jeg nevnte som nå er fengslet for å ha «produsert barneporno», har forsøkt å ta livet sitt tre ganger og har vært et år på psykiatrisk avdeling kun pga denne politisaken. Mediene har også rapportert om enorm psykisk belastning på de siktede, inkl et selvmord, for den siste barnepornosaken som ble rullet opp for noen dager siden.)

  • Det å dyrke en “fetish” i ensomhet, med tilhørende skamfølelse, tror jeg altså virker “dempende” på lysten til å realisere den.

    Det er selvsagt mulig. Problemet med det når det gjelder barneporno er at eksistensen av den i seg selv er et bevis på at man ikke er i ensomhet med slike lyster. Når man får tak i materialet får man også vissheten om at andre deler interessen … og det virker nok da ‘dempende’ på skamfølelsen.

    Dessuten, når man først får tak i barneporno, så følger det vel gjerne med en del likesinnede på kjøpet også, vil jeg tro, og så har man det gående.

    Her snakker jeg altså om ‘ekte’ barneporno, dvs materiale av virkelige barn som virkelig blir misbrukt. Og det er dessuten ikke ‘mine’ anekdoter, men New York Times sine.

    (Aargh, dårlig norsk … ! o_O)
    .-= Leisha Camden´s last blog ..Egypt 2008: Memphis revisited =-.

  • Vel, dette blir nå uansett bare spekulasjoner fra oss begge i den grad man ikke har klart å vise noen klar sammenheng gjennom undersøkelser. Jeg er likevel nysgjerrig på det at legalisering av pornografi fører til færre voldtekter, og om det eventuelt kan overføres til tilsvarende effekt med barneporno. For menn som ikke får tak i sex, eller har behov for å vise makt gjennom voldtekt, så fører altså pornografi til at de får ut lystene på annet vis uten å forgripe seg på kvinner. Man skulle vel kunne tro at det samme ville gjelde pedofile eller andre som har en dragning mot å forgripe seg på barn?

    Men igjen, vi er vel enige om at «ekte barneporno» bør være forbudt så lenge produksjonen av denne involverer en handling som bryter med norsk lov. (Det er likevel paradoksalt at andre dokumenterte lovbrudd som vold og drap er fullt lovlige, men jeg kan leve med denne inkonsistensen.) Men jeg mener at vi må endre lovverket slik at definisjonen av barneporno er i tråd med seksuell lavalder, og at tvil kommer den siktede til gode også i disse sakene, noe som dessverre sjelden ser ut til å være tilfelle. Fiktiv barneporno må også legaliseres i ytringsfrihetens navn, og for å fjerne problematikken med at mennesker straffes for en handling hvor det ikke finnes noe offer annet i den videste indirekte hypotetiske forstand.

  • Stian Doyle

    To små spørsmål..

    Om ungdom i dag med kamera på mobil, pcer osv tar bilder av privat natur og sender til jevnaldrene. La os si at disse blir spart på et USB minne for å holde de skjult for foreldre. Etter 10 år dukker dette USB minnet opp i bunnen av en eske.

    Er disse bildene ulovlige?

    La oss si at en 15-16 år gammel gutt bytter slike saker med en kompis som har gjort det samme. Vil det være enda mer alvorlig om de blir funnet ca 10 år senere i en politirassia for noe helt annet?

  • Godt spørsmål og poeng.

    Loven åpner for å dele denne type bilder med andre jevnaldrende. Men da må man altså slette dem i løpet av noen få år, fordi over tid beveger bildene seg fra å være lovlige, til å bli ulovlige. De samme bildene endrer altså natur fra å være lovlige, uskyldige bilder, til å bli «dokumentasjon på overgrep», bare pga av at tiden har gått.

  • En ting jeg lurer på er om de som er for at tegnet barneporno, eller dataanimert barneporno, bør være forbudt, også er for at skriftlige skildringer av sex med en mindreårig også bør være forbudt? Hvis ikke – hva er argumentasjonen for dette?

  • z

    hvis jeg lager ASCII art barneporno, er det tegenet barneporno eller skriftelig?
    .-= zs siste blog ..Erik Truffaz – Arroyo =-.

  • lime

    Jeg kom til å tenke på noe..
    Det er ikke uvanlig at personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep finner terapi i å tegne det de føler eller har vært utsatt for, vil det regnes som tegnet barneporno og kan man bli dømt for det??

  • En av de hete tingene i dag er ikke tradisjonell sex, men cybersex. Slik jeg tolker loven, er det forbudt for meg å se på en 17-åring som har sex med seg selv (eller endog opptrer «seksualisert» hva nå det måtte bety) og viser det via et webcam. Det ville være å se på «barneporno». Men dersom jeg skrur på mitt eget webcam, og personen ser meg gjøre det samme – så er det plutselig lovlig – siden vi nå har «cybersex».

  • Pingback: Bør barneporno være tillatt for privat bruk? Noen mener ja.. | fripresse.com()

  • Pingback: Bør barneporno være tillatt for privat bruk? Noen mener ja… | fripresse.com()

  • Pingback: Vitenskapelig pro-pedofili fra Human-Etisk Forbund | Garden of Serendipity()

  • Pingback: Bør barneporno være tillatt for privat bruk? Noen mener ja.. | Garden of Serendipity()

  • Pingback: Normaliseringen av pedofili i den sekulære bevegelse | Garden of Serendipity()

  • Pingback: Farvel til ekstremistene | Garden of Serendipity()

  • Pingback: Seksuelt misbruk av barn – no big deal? | Garden of Serendipity()