Saksynt - Gunnar Tjomlid

Om mennesker og Gud

12. oktober, 2009
Tagger:
11 Kommentarer

Jeg er sterk i troen. Sterk i troen på mennesket, men svak i troen på meg selv.

Det finnes så mange gode mennesker. Så mange gode handlinger. Så mye kjærlighet der ute. Så mange mennesker som er så uendelig mye bedre enn meg selv.

Det kan jeg leve med.

Men jeg får en følelse av at religiøse mennesker ikke kan det. De må i sin utilstrekkelighet projisere enhver god tanke, handling eller hendelse til noe større enn dem selv, fordi de ikke klarer å akseptere at de ikke selv alltid strekker til.

Jeg blir selv rørt til tårer av å se eller oppleve en god menneskelig handling. Noen som gir noe til andre. Noen som ofrer seg selv for andre. Og jeg elsker mennesker for denne evnen til å være gode mot hverandre. Jeg vil ikke ta æren bort fra individet og tilegne det en upersonlig, abstrakt og usynlig entitet bare fordi jeg ikke selv er stor nok til å omfavne andres storhet.

Det at jeg selv ikke strekker til, betyr ikke at andre ikke kan være så mye større enn meg. Det aksepterer jeg. Derfor trenger jeg ingen gud å stifte andre menneskers godhet fast til.

Mennesket i seg selv er godt nok for meg.

Relaterte bloggposter

  1. Hva feiler det oss mennesker?
  2. Håndvask kan redde en million mennesker årlig
  3. Er sjimpanser mennesker?
  4. Salg av mennesker?
« Previous post
Next post »
  • http://beatesrasteplass.wordpress.com Beate

    «Men jeg får en følelse av at religiøse mennesker ikke kan det. De må i sin utilstrekkelighet projisere enhver god tanke, handling eller hendelse til noe større enn dem selv, fordi de ikke klarer å akseptere at de ikke selv alltid strekker til.»

    Hva skal man si om man er religiøs, men overhode ikke kjenner seg igjen i dette?

  • http://blog.tjomlid.com Gunnar Roland Tjomlid

    Da sier du: «Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i dette!» :-)

    Kanskje «religiøs» er for vidt et begrep. Kanskje jeg burde sagt «kristen». Jeg har ennå til gode å møte en kristen som anerkjenner menneskets godhet i seg selv. I den grad de tilsynelatende gjør det, så koker det likevel ned til at mennesket er godt på grunn av gud. Og alt for ofte tilegner man gode gjerninger/hjelp fra mennesker til det faktum at noen ba til gud om hjelp, eller at det var guds godhet som tilrettela for den gode handling.

    Hva tenker du om dette? Har du selv takket gud for menneskers gode gjerninger eller handlinger? Eller er du stor nok til å la mennesket selv ta æren for det gode de gjør?

    Jeg er nysgjerrig.

  • http://leishacamden.blogspot.com Leisha Camden

    Jeg hadde på en måte syntes det var greit, nesten, kanskje, at kristne gir guden sin æren for alt som går bra, hvis de også hadde gitt den/ham skylda for alt som går galt. Men nei, da er det straks frem med bortforklaringer og hurra meg rundt.
    .-= Leisha Camdens siste blog ..Quote of the Week =-.

  • http://beatesrasteplass.wordpress.com Beate

    Jeg skjønner vel egentlig ikke problemstillingen i det hele tatt. Jeg kjenner meg bare ikke igjen i det å tenke så kategorisk om slike ting. Gud som begrep, også i kristen sammenheng kan jo like gjerne erstattes med «livet» «kjærligheten» eller andre størrelser som brukes som synonymer på Gud.

    Er det mennesket eller kjærligheten man kan takkes for gode ting? Begge to til hver sin tid, tenker jeg, om man har for vane å takke for å være til og for det gode som skjer en.
    .-= Beates siste blog ..Stort gjennombrudd i ME-forskningen =-.

  • http://blog.tjomlid.com Gunnar Roland Tjomlid

    Bibelen er etter mitt syn veldig kategorisk om hvem Gud og Jesus er, og at godhet i seg selv ikke har noen verdi med mindre det gjøres i Jesu navn. Den er kategorisk på at vi ikke er verdt noe uten Jesu frelse, at vi skal hate selv vår far og mor for å sette Jesus høyest osv osv.

    I det øyeblikk man begynner å definere Gud vagt og litt hippieaktig, forsvinner hele frelsesbudskapet i kristendommen, og dermed kristendommen selv. Da står man igjen med en kosefilosofisk new-age-ide som egentlig ikke tilfører oss noe nytt. På den annen siden er det jo nettopp det de aller fleste som kaller seg kristne egentlig vasser rundt i, så du skiller deg derfor ikke ut fra mengden. Dessverre. Eller heldigvis?

    Og kan det finnes kjærlighet uten mennesker? I den nest siste setningen understreker du vel nettopp poenget i min bloggpost. Du tilegner det gode til noe utenfor mennesket, som om mennesket i seg selv ikke besitter nok godhet. Hvis jeg tolker deg riktig.

  • http://skuggevals.wordpress.com T

    Jeg er veldig enig egentlig. Men jeg kan på en måte forstå hvordan følelser som noen som er vanskelige å romme fordi de er så store eller sterke – har en tendens til å bli projisert ut av mennesket. Noen ganger er egne følelser så oppslukende og nedbrytende at det tryggeste er å plassere dem et sted utenfor seg selv. -Jeg mener ikke at det er rett å gjøre det, men jeg kan forstå at det blir gjort.
    .-= Ts siste blog ..Vinterpust =-.

  • Bjørn Nilsen

    Beate: Du bruker uttrykket «mennesket eller kjærligheten».. Hvorfor skiller du mennesket og kjærligheten fra hverandre? Hva er kjærlighet? Er ikke det nettopp et menneskets gode handlinger mot et annet individ? Kjærligheten er ingenting uten mennesket! Når jeg bestemmer meg for å gjøre noe godt mot andre, er det JEG som bestemmer meg for det med MINE handlinger :-)

  • http://beatesrasteplass.wordpress.com Beate

    Bjørn, for meg blir dette lek med ord. Å diskutere abstrakte begreper når man legger helt forskjellige ting i det, bare må anta hva andre mener og sier og så tolke ut fra det, så blir det ikke så veldig konstruktivt for meg.

    Mitt eneste utgangspunkt her var at jeg ikke kjente meg igjen i hovedinnlegget.

    Men jeg er helt enig i det du skriver om at kjærlighetshandlinger ikke finnes uten at man har to individer, uten jeg «jeg» og et «du».

    Så kan man fundere på om det finnes en kraft/makt/ individ/skikkelse som er en slags gestaltning av ren kjærlighet i tillegg.
    .-= Beates siste blog ..Stort gjennombrudd i ME-forskningen =-.

  • Bjørn Nilsen

    Det var egentlig ikke min hensikt å bare «leke» med ord. Jeg har selv vært en kristen i mange år og forkastet troen på Bibelen og dens gud. Jeg vet ikke hva slags åndelig utgangspunkt du har, men i de kretser jeg holdt meg til, var det viktig å «gi Gud æren og takken» for alt godt som hendte. Gjorde jeg selv en god handling mot noen, skulle man «gi Gud æren» for det. Og Bibelen er klar på dette punktet, mennesket er syndig og skal gi Gud æren for alle gode handlinger (man må jo lese det som står)… Var det noe «ondt» som skjedde, var det synden eller Satan som sto bak.

    Etter min «omvendelse» fra kristentroen, føler jeg meg mer som et helt menneske. Gode gjerninger, er ikke lengre Gud eller Den Hellige Ånd som står bak. Men meg selv! Det er heller ingen Satan som står bak onde handlinger! Jeg er i meg selv istand til å velge å gjøre godt, eller ondt, uten påvirkning fra en «gud» eller «djevel». Resultatet av det, er faktisk at jeg føler MER empati og kjærlighet for mine med mennesker nå, enn da jeg var kristen.

    Jeg er glad for at jeg så sannheten og ble fritatt fra en (i mine øyne) hard, ond, sjalu og fordømmende Gud :-)

    All ære til menneskeheten!

  • Christina himmelvendt:)

    Dere snakker alle som mennesker som ikke har møtt Jesus. Å være kristen handler ikke så mye om teori, relgion eller kristendom, men det handler om mennesker som har møtt Jesus og blitt forvandlet. Det er ikke noe man velger. Uten Gud hadde ikke mennesket vært noe menneske……

    Jeg er takknemlig. Og er glad for at jeg kan rette min takk til han som skapte meg:) Jesus kan ikke diskuteres, men må oppleves…. Den dype kjærligheten som Gud har lagt ned i oss er fantastisk, og den forteller oss noe veldig vesentlig om Gud. Jesus elsker deg!

    • KjellO

      «Jesus kan ikke diskuteres, men må oppleves….»
      Minner meg om uttalelser fra diverse LSD eksperimenter på 60-tallet…

  • Informasjon

  • Sitatet

    I do not think it is necessary to believe that the same God who has given us our senses, reason, and intelligence wished us to abandon their use, giving us by some other means the information that we could gain through them. — Galileo Galilei

  • Nyeste bloggposter

  • about.me

    Always be skeptical, but dare to be naive.

    Born in Tanzania, 1974. Grew up in Norway (Sirdal) and Kenya. Lives in Oslo.

    Skeptic, secular humanist and nerd @heart.

    Blogger, writer, musician and father @private.

    CEO and web developer @Thin.

  • DiSQUS

    Powered by Disqus

  • Stikkordsky

    alternativ behandling Alternativ medisin barn barneporno bibelen blogg dagbladet deskno evolusjon Facebook forskning gud healing homeopati Humor internett jesus kosttilskudd kreft kristendom lov markedsføring Musikk NRK Oslo politi Religion sex Skepsis Snåsamannen statistikk studie studier svineinfluensa sykdom terror tro Twitter usa vaksiner video vitaepro Vitenskap youtube ytringsfrihet

  • Tordenbloggen 2010

    unfiltered perception ble kåret til Norges beste blogg i 2010.

    Se hva leserne sier om bloggen min her.

  • Oppgi din e-postadresse og få varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!

  • Velg kategori

  • Arkiv: Vis måned/år

  • Sånne telledingser

    Bloggurat


    Google+

  • Meta

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

Logg inn