Håpløst EU-utspill om seksuelt misbruk av barn

EU presenterte for noen dager siden et forslag til regler i kampen mot barnepornografi og seksuelt misbruk av barn.

The European Commission today proposed new rules obliging EU countries to impose more severe punishment on those who sexually abuse children. The proposal also calls for criminal prosecution of activities like ‘grooming’ (befriending children with the intention of sexually abusing them) and «sex tourism», even if the child abuse has taken place outside the EU. The Commission also wants more to be done to prevent these offences and to protect the victims. It particularly wants to make sure that offenders can get tailor-made treatment so that they don’t abuse again.

Pressemeldingen kan leses i sin helhet her. Og den er fullstendig hårreisende. Nesten hver eneste setning er en grov overforenkling og forvrengning av virkeligheten.

Definisjoner

Pressemeldingen starter med noen tilsynelatende definisjoner av begrepene som brukes. Problemet er bare at de såkalte definisjonene i praksis er grovt villedende.

«Child sexual abuse» means children being subjected to horrendous crimes that leave deep scars for their whole lives.

Dette kan man lese på to måter. I dagligspråket er dette en tautologi (sirkulær definisjon), fordi hvis et barn involveres i seksuelle handlinger uten å ta skade av det, så er det ikke lenger et overgrep (abuse) i folks ordinære oppfatning av ordet. For å være et overgrep må det innebære en krenkelse av «offeret». Hvis en 14 år gammel gutt har sex med sin 19 år gamle kjæreste, så vil gutten neppe oppleve dette som en krenkelse eller et overgrep.

Den andre måten å lese begrepet «child sexual abuse» er den juridiske definisjonen. Rent juridisk er enhver seksuell handling mot en person under 16 år (i Norge) et seksuelt overgrep. Er personene noenlunde jevnaldrende kan man velge å se bort fra lovbruddet, men er den eldre part 4-5 år eldre, er det altså et overgrep uansett frivillighet og «offerets» opplevelse av handlingen.

Vi har eksempler fra Norge på saker hvor seksuelt mindreårige jenter har nektet å ta i mot erstatning tilkjent dem etter at de ble utsatt for «overgrep» fra sin eldre kjæreste, fordi de selv ønsket å ha sex, opplevde det hele som positivt og syntes hele saken var tullete. Vi har også sett juryer som har ment at overgrepssaken ikke var av skadelig art, men som fordi loven krever det likevel har måtte idømme en straff til «overgriperen».

Å kalle enhver seksuell handling mellom seksuelt mindreårig og en eldre part for seksuelle overgrep, er etter mitt syn absurd og et hånd mot de som faktisk utsettes for reelle seksuelle overgrep.

(I den reviderte straffelov som snart trer i kraft vil for øvrig enhver seksuell omgang med et barn under 14 år kategorisk omtales som, og straffes på lik linje som voldtekt.)

Poenget er at man på ingen som helst måte kategorisk kan si at handlinger som faller inn under det juridiske begrepet «seksuelle overgrep» nødvendigvis ødelegger «offeret» for livet, slik det så alt for ofte fremstilles, også her i EU-pressemeldingen.

Neste definisjon:

Child sexual exploitation» means using children as sex objects and getting rich out of their suffering.

Her er jeg enig. Samtidig er også dette det eneste forhold som burde være straffbart, fordi her har man klart å skille den seksuelle handling fra selve misbruket. Skaden påført gjennom seksuelle overgrep handler ikke om sex. Det handler om kynisk utnyttelse av barn gjennom tvang, vold, manipulasjon eller maktmisbruk. Det er disse forhold som bør straffes, ikke det faktum at sex var en del av handlingen. Sex kan være drivkraften bak ugjerningen, og målet for handlingen, men sex i seg selv er som hovedsak ikke skadelig. Det er konteksten som avgjør om handlingen er krenkende.

«Child pornography» means images of children suffering sex abuse.

Nei, nei og atter nei. Definisjonen av barnepornografi omfatter enhver seksualisert fremstilling av personer som er eller fremstår som å være under 18 år, inklusive fiktive eller virtuelle personer skapt gjennom datagrafikk, tegninger eller tekst. Hvordan kan man si at en tegnet figur er et barn som utsettes for et seksuelt overgrep? Hvordan kan man si at en 17 år gammel jente som tar nakenbilde med sin mobiltelefon og legger ut på nakenprat.com er et offer for et seksuelt overgrep? Hvordan kan man si at en flatbrystet og glattbarbert 20 år gammel kvinne som frivillig deltar i en amatørpornofilm er et offer for et seksuelt overgrep?

Hadde disse eksemplene utgjort et mindretall av ulovlige bilder på nettet, hadde det vært en ting. Men disse utgjør den store majoritet av såkalt «barneporno». Myndighetene må slutte med slike flåsete definisjoner som er totalt blottet for mening og som vanner ut problemstillingen så mye at hele kampen mot disse seksuelle overgrep blir et slag i luften.

«Downloading or viewing child pornography on the internet leads to more children being raped to produce those images» said Home Affairs Commissioner Cecilia Malmström.

Hva er dokumentasjonen for dette? Så vidt jeg kan forstå finnes det overhodet ingen empiri, eller en gang et logisk resonnement, bak denne påstanden. Den virkelige barnepornoen produseres som oftest av pedofile fedre som ledd i å oppnå anerkjennelse og innpass i barnepornoringer. Denne pornoen er ikke kommersiell og deles via svært spesielle metoder. Det meste av det som i dag kalles barneporno, og som faktisk omfatter barn under den seksuelle lavalder, er enten et resultat av sexting, altså ungdommer som tar bilder av seg selv og sender til andre eller legger ut på nett, eller barn som avbildes til kommersielle formål, men da ikke i seksuelle handlinger, selv om noen av de mer eller mindre påkledde positurer kan omfattes som seksualiserte. (Se eksempelvis mitt illustrasjonsfoto til bloggposten «Tanker om barneporno«.) Å kalle dette for seksuelle overgrep er tull, og ingen av delene innebærer krenkelser mot barn. Det er i hovedsak den ikke-kommersielle og lukkede produksjon og deling av slike bilder som fører til misbruk, men denne påvirkes altså ikke av bilder som eventuelt havner på åpne eller kommersielle nettsider eller i åpne fildelingsnettverk.

Det pressemeldingen påstår er at hvis folk ser på eller laster ned barnepornografi, vil mer barnepornografi produseres, og det medfører at flere barn misbrukes. Men dette forutsetter at det eksisterer en kommersiell produksjon av barneporno, noe jeg aldri har sett noen klare å påvise at eksisterer i noe som helst betydelig omfang.

Litt på siden, men det finnes heller ingen undersøkelser som dokumenterer en sammenheng mellom det å se på eller besitte barnepornografi og det å forgripe seg seksuelt på barn, like lite som at det å se på voksenporno fører til voldtekter. Noen studier tyder på det motsatte:

The «Danish experience» is often held up as good example.

In 1969 Denmark lifted all restrictions on pornography, and sex crimes declined. For example, between 1965 and 1982 sex crimes against children went from 30 per 100,000 to about 5 per 100,000. Similar evidence was found for rape rates.

Jeg blir provosert av at man får lov til å kaste ut slike påstander som EU her gjør uten å samtidig kunne vise til noe dokumentasjon for at dette er tilfelle. Vi har tidligere sett FN komme med påstander om hvor mange pedofile som til enhver tid befinner seg på internett på jakt etter ditt barn, med tall som er tatt helt ut av løse luften.

Men hvem i all verden sier i mot? Vi vil vel alle bekjempe seksuelle overgrep mot barn? Ja, i høyeste grad, men de av oss som faktisk bryr oss ønsker at man innfører reelle tiltak, ikke driver et spill for galleriet for å gi folk en følelse av falsk trygghet.

«The response of the EU cannot be too clear or too resolute. Whatever the EU can possibly do against that, the EU must do and will do.«

Hva som helst? Ja, dessverre, det er nærliggende å tro at nesten hva som helst av tiltak kan innføres så lenge man selger politikken ved bruk av ord som «kamp mot barneporno» eller «kamp mot terror». Det er ikke lenge siden vi hørte vår egen Helga Pedersen si at bare man redder et barn fra å bli misbrukt av pedofile, så kan EUs datalagringsdirektiv forsvares. En skremmende idé som dessverre en del mennesker kjøper.

Studies suggest that between 10% and 20% of children in Europe will suffer one or other form of sexual abuse during their childhood.

Det nærmeste man kommer en kilde for denne påstanden gis av EU på denne websiden:

What is the scale of the problem?

While there is no doubt that sexual abuse and exploitation of children is a serious problem, there is a lack of accurate and reliable statistics on the nature of the phenomenon and the numbers of children involved. This is due to differences in national definitions of different child sexual abuse and exploitation offences, very significant under-reporting by victims, and inadequate data collection mechanisms. Studies suggest that a significant number of children in Europe – between 10% and 20% – will be sexually assaulted during their childhood.

Research also suggests that this phenomenon is not decreasing over time, but rather that certain forms of sexual violence (such as abuse of teenagers) are on the rise. The child victims portrayed in pornography are getting younger and the images are becoming more and more violent.

Dette er atter en gang villedende vås. NOVA utførte en studie i Norge i 2007 som avdekket at 22% av norske jenter var utsatt for milde seksuelle overgrep før de fylte 18 år. Jeg vil anta at EU sine tall baserer seg på tilsvarende undersøkelser fra andre land. Men disse såkalte seksuelle overgrep handler i all hovedsak om eksempelvis jenter som har opplevd en eneste gang innen de fylte 18 år at en gutt tafset dem på brystene uten at de selv ønsket dette. Og de aller fleste av disse «seksuelle overgrep» utføres av kjærester, venner og bekjente. To tredjedeler av «overgrepene» gjaldt ikke en gang hendelser hvor det var noen form for misbruk eller tvang inne i bildet, men hvor bare jenta senere angret på hendelsen. På toppen av det hele er en vesentlig del av slike «overgrep» utført av jevnaldrende, ikke av eldre personer.

Vi har også det faktum at den seksuelle debutalder gradvis synker, og at mer og mer helt vanlig ungdommelig eksperimentering rent juridisk defineres som seksuelle overgrep fordi den seksuelle lavalder ikke justeres i takt med virkeligheten.

En annen kilde til disse tallene finner man her (min utheving):

Finkelhor (Finkelhor, 1994b) har gått gjennom prevalensstudier fra 21 forskjellige land og hevder at variasjonen i omfangstallene skyldes metodologiske ulikheter og bruk av ulike definisjoner i de forskjellige undersøkelsene. Gorey og Leslie (Gorey & Leslie, 1997) har utført en metaanalyse der de sammenlikner 16 prevalensundersøkelser fra USA og Canada. Da de kontrollerte for de ulike metodene og definisjonene i undersøkelsene, viste det seg at forskjellene mellom studiene i hovedsak kunne forklares ut fra svarprosenten og operasjonelle definisjoner. Sætre (Finkelhor, 1994b; Sætre, 1997) konkluderte, bl a med utgangspunkt i de ovennevnte to artiklene, med at omkring 10–20 % av den kvinnelige befolkningen og rundt 5–10 % av den mannlige i vestlige land har vært utsatt for seksuelle overgrep før de fyller 18 år. Tallene inkluderer alt fra overgrep uten berøring (blotting, posering, filming, forslag eller krav om seksuelle ytelser, nesten-voldtekter) via beføling og masturbering til samleie.

Når selv et spørsmål på chat.no om «er du kåt?» eller «kan du vise puppene dine?» eller «vil du se meg ronke på cam?» defineres som seksuelle overgrep, er det ikke rart tallene kan virke skremmende høye.

Når EU derfor hevder at mellom 10% og 20% av europeiske barn utsettes for seksuelle overgrep i en kontekst som omhandler tiltak mot voldtekt eller misbruk av barn, så er dette fullstendig grotesk og uansvarlig. Men svært salgbart dessverre.

The number of websites devoted to child pornography is growing, 200 images containing child pornography are put into circulation every day.

Atter et meningsløst tall. To hundre bilder av hva da? Jeg vil tippe at mye mer enn to hundre ulovlige bilder legges ut på nett hver dag av mindreårige ungdommer som poster nakenbilder av seg selv. Men hvis vi legger til grunn at EU sikter til bilder som faktisk dokumenterer reelle seksuelle overgrep mot mindreårige, hvor mange barn dreier det seg om? I modell- eller pornobransjen omfatter de fleste bildeserier mange titalls eller hundretalls bilder av samme person.

I følge COPINE-prosjektet for å studere barnepornografi, konkluderte man at det i snitt ble postet bilder av to nye barn hver måned fordelt på rundt 4-5000 nye bilder i samme periode. I 2002 overvåket også COPINE Usenet i en periode på seks uker og fant da 140.000 bilder av barn som ble postet. 35.000 av disse var nye, og gjaldt bilder av 20 nye barn. Det er mange bilder per barn. Hvis EU nå hevder at det postes 200 bilder hver dag, utgjør det rundt 3-4 nye barn per måned, en økning fra COPINEs åtte år gamle tall. Men dette er bilder juridisk definert som barneporno, ikke bilder som nødvendigvis involverer seksuelt misbruk av barn. Jeg skal passe meg for å spekulere for mye, men kan vel antyde at tatt i betraktning hvor vanlig sexting er, hvor stor andel av pornobransjen som dreier seg om fiktiv barneporno («barely legal») og hvor mye bilder som tas av lettkledde modellbarn («erotica») i Øst-Europa, så antar jeg at andelen barn som misbrukes seksuelt for å produsere overgrepsbilder heldigvis er lavt.

Child victims portrayed in pornography are getting younger, and the images are becoming more graphic and more violent.

Dette er så vidt jeg har forstått faktisk, og dessverre, korrekt. De som overvåker denne virksomheten, f.eks. IWF, rapporterer at de ulovlige bildene omfatter yngre barn enn før, og de er involvert i mer grove former for overgrep enn tidligere. Det er fryktelig trist og gjør det desto mer viktig at myndigheter får på plass metoder som har en reell effekt i kampen mot barneporno, ikke tullete fasadeforslag.

Tiltak

EU har nå lagt frem en liste med forslag til tiltak for å bekjempe overgrep mot barn. En del av dem er fornuftige, mens noen etter mitt syn er totalt håpløse. Her er tiltakene punkt for punkt med mine kommentarer:

by providing severe criminal sanctions across the EU for sexual abuse and exploitation, as they are serious crimes. New forms of abuse will also be covered, like ‘grooming’ – luring children through internet and abusing them, viewing child pornography without downloading files or making children pose sexually in front of webcams.

Jeg er helt enig i at seksuelle overgrep mot barn skal straffes hardt. Hvis det faktisk er seksuelle overgrep og det finnes et reellt krenket offer. Det første man burde gjøre i kampen mot barneporno og overgrep mot barn, er å endre definisjonen av disse slik at man kunne fokusere på reelle overgrep heller enn å straffe uskyldige bare for å ivareta den udokumenterte «allmennpreventive effekt». Gjennom å kontinuerlig utvide definisjonen for barneporno, overgrep og heving av seksuell lavalder, har man i Europa kunne straffe et stadig økende antall «overgripere». Men dette helt uten å faktisk bidra noe som helst til å bekjempe misbruk av småbarn.

La oss starte med å synkronisere seksuell lavalder med definisjonen av barnepornografi slik at man kan fokusere på å ta de som produserer pornografi med barn som ikke har lov å ha sex med voksne, heller enn de som faktisk har lov å ha sex – men bare ikke avbildes mens de gjør det. Deretter bør vi bli flinkere til å skille sex fra overgrep. Det er to ulike ting, og det å rote dem sammen i en felles betegnelse skader mange flere enn det beskytter. Vold, tvang, manipulering og maktmisbruk er straffbart enten det er sex involvert eller ikke. Hvorfor blander vi inn en god og fin ting i handlinger og intensjoner som er forferdelige når de to egentlig er helt separate?

«Sex tourists» travelling abroad to abuse children will face prosecution when they come home.

Dette punktet er tilsynelatende bra, men etter mitt syn også problematisk. Reiser man til Thailand for å ha sex med 10 år gamle jenter, så er det forståelig at man skal straffes for dette på et eller annet vis. Men for meg blir det rart at hjemlandets lover følger med en person når han er i utlandet. Hvis jeg reiser til Sverige og har sex med ei på 15 år, noe som er fullt lovlig der, så kan jeg altså straffes for det i Norge. Fordi etter norsk standard har jeg begått et overgrep mot jenta, mens det etter standarden i en stor del av europeiske land har jeg ikke det.

Lovene vil ofte følge et lands kultur. Seksuell lavalder er bare et tall. Det finnes ingen rasjonell argumentasjon for å ha den på 15 år heller enn 17 år. Men hvis den er 15 år i et land, så er også kulturen i stor grad tilpasset denne grensen. Det betyr at noe som kan oppfattes som et overgrep i Norge, bare fordi vi her mentalt er innstilt på at sex med en 15-åring er galt, ikke oppfattes slik i et land med lavere seksuell lavalder. Dermed er også faren for et psykisk traume redusert, og da blir det kunstig å opprettholde loven fra vår kultur i et land som ikke er tilpasset den samme mentalitet.

Har man sex med en jente på 10-12 år i Thailand, så er dette like ulovlig der som her, så man skal uansett straffes. EU-forslaget innebærer dermed kanskje at man straffes dobbelt, først i utlandet og i tillegg i hjemlandet. Men det er et grovt overtramp mot gjerningsmannen og bryter med kjente rettsprinsipper om å være fri og likestilt med andre når man har sonet ferdig straffen pålagt av samfunnet.

Child victims will be protected against additional trauma resulting from interviews by law enforcement and judicial authorities, or having to be exposed in front of the public in court, and will be helped by a free lawyer.

Meget, meget bra. Dette er den type tiltak som faktisk har en effekt. Ikke forebyggende, men det bidrar til å redusere belastningen for offer som har opplevd misbruk. Dette er fokusert og konstruktivt, heller enn diffust og meningsløst, slik det meste av anti-overgreps-politikken har en tendens til å være.

Every offender should be assessed individually and offered tailor-made treatment so that they don’t abuse again.

Atter et meget bra forslag. Vi må satse mer på behandling enn straff. Ønsker vi et samfunn med færre seksuelle overgrep, må de som utfører slike handlinger få tilbud om behandling slik at de ikke gjentar overgrepene etter endt soning.

Prohibitions on activities involving contact with children imposed on offenders should be effective not just in the country where they were convicted but across the EU.

Dette er et forslag som i den ideelle verden ville vært bra, men i virkeligheten er svært problematisk. Hvorfor? Jo, fordi en stor del av de som dømmes for seksuelle overgrep mot barn på ingen som helst måte utgjør noen fare for barn generelt. Når en tenåring har sex med sin yngre kjæreste og dømmes for dette, er det fullstendig galskap at denne personen skal måtte slite med et handicap resten av sitt liv hvor hans muligheter til å bosette seg hvor han vil, jobbe med hva han vil eller studere hva han vil begrenses på grunn av en helt naturlig og fin ungdommelig handling som samfunnet merkelig nok ikke tolerer. Det er ille nok at det skjer innenfor landets grenser, men å også utvide det til å gjelde hele EU vil være katastrofalt.

Vi må evne å nyansere disse handlingene. En stor del av lovbruddene involverer en «overgriper» som aldri vil være til fare for sine omgivelser. Disse skal ikke påføres livslange forbud og innskrenkning av sin frihet. Men så har vi selvsagt de som får en pedofil diagnose med fare for gjentagelse. Disse skal vi holde borte fra barn i den grad det er mulig, men uten å samtidig sette dem i gapestokk, noe som bare gjør saken mye verre.

Member States shall take the necessary measures to obtain the removal of internet pages containing or disseminating child pornography. If such websites are difficult to remove, Member States will be obliged to ensure that access to websites containing child pornography can be blocked, as they are very difficult to take down at the source, especially if the site is outside the EU. The proposal will leave it to Member States to decide exactly how the blocking should be implemented but legal safeguards will always apply.

I Norge har vi det mye omtalte «barnepornofilteret». Et DNS-basert filter som har nøyaktig null effekt i kampen mot barneporno. Det er flere grunner til dette. For det første så distribueres ikke barneporno på denne måten, slik jeg tidligere har forklart. For det andre kan hvem som helst omgå filteret ved å endre på en innstilling på PCen sin. For det tredje så dukker det opp flere milliarder nye websider hver eneste dag, og dette skal liksom overvåkes gjennom en manuelt oppdatert liste med noen få tusen URLer. Ren og skjær idioti.

Det viser en grov arroganse og uvitenhet ovenfor de faktiske forhold. Det er et spill for galleriet og et desperat forsøk på å gjøre noe, hva som helst, for å hvertfall ha følelsen av at man kjemper mot et alvorlig problem, i den grad problemet er særlig utbredt.

Offisielle tall viser altså at kanskje rundt 50-60 barn avbildes til såkalt barneporno hvert år. Mange av disse er ikke en gang involvert i seksuelle handlinger, men fremstilles i en seksualisert form som likevel faller inn under definisjonen av barneporno. De barn som likevel er ofre for voldtekt og overgrep i fremstillingen av pornografi må vi selvsagt gjøre det vi kan for å beskytte og hjelpe. Men problemet er svært oppblåst, og tiltakene, som ofte griper langt inn i den jevne europeers frihet, står på ingen måte i forhold til problemet det er ment å bekjempe.

Tall fra USA viser at rundt 2400 barn dør i ulykker i hjemmet hvert år, en stor del av disse inne på baderommet. To milloner barn skades i hjemmet sitt. Vei dette mot noen titalls barn som skades, noen kanskje for livet, og tenk litt på hvor man kanskje egentlig burde sette inn tiltak for å beskytte barn. Burde vi iverksette statlig overvåking av baderom for å kanskje kunne hindre tusenvis av dødsfall og millioner av skader hvert år? Burde vi kreve statlig godkjenning av foreldre som får lov til å ha barnet sitt med på badet? Burde vi regulere gulvbelegg, tillatt vannivå i badekar og kreve polstring av alle harde flater på badet for å få en slutt på slike unødvendige skader på forsvarsløse barn? Jeg tror ikke det. Men relativt sett ville dette bidra svært mye mer til å beskytte barn enn eksempelvis et barnepornofilter.

Barnepornoindustrien, i den grad det kan kalles en industri, er grunnleggende ikke-kommersiell. Man reduserer den ikke ved å blokkere nettsider. Man reduserer den ikke ved å straffe kåte ungdommer som utforsker grenser. Man reduserer den ikke ved å frata mennesker basale rettigheter i desperat jakt etter å stoppe noen overgrep på ren slump. Man reduserer den ikke ved å sykeliggjøre sex, kriminalisere lystfølelse og innføre frykt mot naturlige følelser og tanker. Man bekjemper den ved å ta problemet på alvor. Ved å fokusere på faktorene som bidrar til denne type overgrep, nemlig de mye mer omfattende problemer som fattigdom, arbeidsløshet, rusmisbruk og psykiatriske lidelser. Å gi de svakeste blant oss bedre levevilkår er det beste grep for å stoppe seksuelle overgrep. Alle andre tiltak bidrar bare til å fjerne fokus fra de virkelig årsaker og kanalisere bort ressurser og penger fra de tiltak som kunne gjort en rell forskjell.

Det er selvsagt enklere og mer flashy å innføre et barnepornofilter heller enn å fokusere på sosial rettferdighet, men i motsetning til hva REMA 1000 hevder, så er det ikke alltid slik at det enkle er det beste.

  • Hvor vet du det fra at fattigdom, arbeidsløshet, rus og psykiske lidelser fører til seksuelt misbruk av barn?

  • Pingback: Tweets that mention Håpløst EU-utspill om seksuelt misbruk av barn | unfiltered perception -- Topsy.com()

  • Jeg hørte det første i et foredrag av Judith Levine, og jeg finner det også skriftlig her:

    Poverty is the single greatest risk factor for child abuse and neglect. According to the federal Centers for Disease Control and Prevention, a child from a family whose annual income is less than $15,000 is 22 times more likely to suffer abuse and neglect than a child whose parents earn more than $30,000. I repeat: 22 times.

    This is not because poor people are evil. It is not because they have a sickness called pedophilia. It is because poor parents are less educated and younger. They have more unplanned children. They suffer more frequently from alcohol and drug addiction and tend to be in poorer health. They live in unstable and overcrowded housing, with more people moving in and out. They are under daily stress, every day, every week and every year.

    Each one of these factors, alone and in concert, increases the likelihood that a parent or guardian will batter, insult, underfeed, under-supervise, under-love or sexually molest a child.

    En annen referanse er dette: http://tinyurl.com/y45rlo5

    Denne undersøkelsen viser bl.a. at det å vokse opp i et hjem med veldig lav inntekt ga 24 ganger høyere risiko for å bli seksuelt misbrukt.

    Du har også tidligere spurt meg om rus-sammenhengen, og da ga jeg deg denne linken:
    http://www.helium.com/items/1217513-connections-and-correlations-between-alcohol-use-and-child-abuse

    Vi vet også at disse faktorene gir en økning av kriminalitet generelt sett, også voldtekt (http://blog.tjomlid.com/?p=2567), så det burde ikke være spesielt overraskende at de også medfører en økning i seksuelle overgrep mot barn.

  • Pingback: Tweets that mention Håpløst EU-utspill om seksuelt misbruk av barn | unfiltered perception -- Topsy.com()

  • IngerJohanne

    Til å være småbarnsfar er du på grensen til sykelig opptatt av barnepornografi. Gjør du noe for å bidra til mindre misbruk av barn? Hvis ikke kan du starte med det fremfor å rakke ned på de forsøkene som gjøres for å stoppe faenskapen. For det er faktisk ikke noe annet enn det.

    Du vet nok om meg til å vite at jeg relativt sett er oppegående, men likevel vemmes jeg av innleggene dine om dette temaet. På et personlig plan. Og det får meg til å undres over hva du har vært utsatt for som gjør at du så aktivt går ut å taler forsøk på å bidra midt i mot.

    Barn som skader seg ved å skli på badegulvet har i hvertfall ikke blitt pint til skade, eller sviktet av den som burde elsket dem ubetinget.

    Jeg beklager Gunnar, men du går for langt i argumentasjonen din. Den leses ikke som om du ønsker å stoppe dette – men på en annen måte, den leses som om du forsvarer de som driver dette opp mot barna de gjør det mot.

  • Det er trist at du ikke evner å se hva jeg skriver. Gjennom hele denne bloggposten prøver jeg å fokusere på hvor overgrepene faktisk skjer og hvilke tiltak som faktisk kan redusere overgrep. Samtidig ønsker jeg at mottiltak skal være fokuserte heller enn diffuse og virkningsløse slik de i hovedsak er i dag. Kanskje tar jeg feil, men jeg prøver i det minste å sette meg inn i tallene og forstå problemstillingen.

    Jeg er ikke sykelig opptatt av barneporno, like lite som jeg er sykelig opptatt av islam, selv om jeg også skriver mye om det. Men når jeg ser informasjon som er feil, spesielt når det spres av myndighetene, vil jeg si fra. Og når så få andre taler i mot denne desinformasjonen, får jeg gjøre det så mye jeg kan. Hvis jeg er sykelig opptatt av noe, så er det sannhet og fakta, uansett hvilket tema det gjelder. Enten det er evolusjon, kriminalitet/islam/innvandring, terrorisme/overvåking etc.

    Hvis du mener at noen av tiltakene jeg her har kritisert beviselig er virkningsfulle, og bedre enn andre tiltak vi kunne iverksatt, må du gjerne underbygge dette. Men for meg høres det ut som du synes det er bra at noe gjøres, uansett om det funker eller ikke, bare fordi vi må gjøre noe mot «faenskapen». Det er å spille på lag med overgriperne, fordi da kan de fortsette akkurat som før. Det er samme holdning som vi har hatt mot narkotika i noen tiår, og se hvor det har ført oss. Man har ikke turt å endre på en åpenbart feilslått politikk fordi «alle er mot narkotika», og ethvert signal om f.eks. dekriminalisering er som å si at man er liberal til narkotika. Akkurat som du beskylder meg for vedr barneporno. Men sannheten er det motsatte. Erfaring fra andre land viser nettopp at dekriminalisering er et gode for rusmisbrukerne og et effektiv grep i kampen mot narkotika. Det samme gjelder i denne saken. Vi er nødt til å tørre å peke på keiserens nye klær og si at mannen faktisk er naken. At noen da vil beskylde meg for å ha andre hensikter, får jeg leve med. De fleste som har satt seg inn i problemstillingen klarer å se gjennom disse fordommene.

    Det er lett å være for datalagringsdirektivet, barnepornofilteret og diffuse definisjoner av barneporno som gjør at vi gjerne kan straffe ti uskyldige for å få tatt en skyldig, fordi alle er jo mot barneporno. Om som Helga Pedersen sa så kan alt tillates bare vi får reddet ett barn. Vel, jeg tror også du ser at det er en slippery-slope argumentasjon som ingen av oss ønsker.

    Det sårer meg at du i det hele tatt insinuerer at ikke jeg evner å kjenne den smerte og lidelse som ligger bak et seksuelt overgrep. At jeg ikke ville ofret mitt eget liv for å forhindre at min datter skulle bli offer for noe sånt. At jeg ikke gråter hver gang jeg ser historien om et barn som har blitt misbrukt eller skadet på noe som helst vis. Men vi hjelper ingen ved å bare akseptere alle former for tiltak som binder opp verdifulle ressurser, tid og penger uten å ha noen praktisk effekt, heller enn å være kritiske til disse og prøve å peke på de faktorer som vi heller burde gjøre noe med.

    Barn som skader seg ved å skli på badegulvet har i hvertfall ikke blitt pint til skade, eller sviktet av den som burde elsket dem ubetinget.

    Nettopp. Fordi det meste av barnepornoen ser ut til å nettopp være laget av de som burde elsket dem ubetinget. Og ingenting av dette forhindrer vi gjennom dagens metoder, fordi den er basert på myten om en kommersiell industri som ikke eksisterer.

    Jeg vet at du er oppegående, og derfor skuffes jeg ekstra over at du ser ut til å lese en helt annen tekst enn den jeg har skrevet. Samtidig er det slik at jeg dessverre kjenner for mange lidelseshistorier fra den andre siden, fra «overgripere» som ikke har gjort en flue fortred, men likevel har fått livet sitt ødelagt av det diffuse lovverket og metodene som brukes. Et eksempel er en mann som mailet meg. Han hadde hatt gjensidig frivillig sex med en 17 år gammel jente for deretter sammen med jenta lage en liten mobilvideo til personlig minne som han hadde på PCen sin. Et år senere er han straffet for produksjon og oppbevaring av barneporno, slik media omtaler det uten å nyansere. Han mister jobben sin, mister venner og familie, ender opp på psykiatrisk med flere selvmordsforsøk bak seg pga behandlingen og tapet av sitt gamle liv. Og han er ikke den eneste. Jeg synes faktisk at også disse fortjener en stemme. Spesielt når det i tillegg er argumentasjon for å innføre bedre tiltak mot produksjon av barneporno og reelle seksuelle overgrep mot små uskyldige barn.

    Og det får meg til å undres over hva du har vært utsatt for som gjør at du så aktivt går ut å taler forsøk på å bidra midt i mot.

    Her slår du under beltestedet, og det vet du. Det hadde vært fint om du heller tok for deg mine argumenter og argumenterte saklig mot dem, heller enn å gå på meg som person. Det bidrar ikke til noe konstruktivt.

    Gjør du noe for å bidra til mindre misbruk av barn?

    Ja, jeg skriver om den feilslåtte politikken. Jeg prøver å belyse og grave frem tall og fakta som gjør at vi bedre kan bekjempe «faenskapen». Det burde være ganske åpenbart at jeg gjør noe. Spørsmålet er vel heller: Gjør du?

    Les bloggposten igjen og kom gjerne med innspill der hvor du mener jeg argumenterer feil. Du vet jeg liker en debatt og setter pris på å lære hvis jeg tar feil.

  • Per

    Problemet er vel at kampe mot barneporno har blitt mer og mer en konkurranse om å være «mer katolsk enn paven…»

    Jeg er faktisk (i stor grad) enig med Gunnar: Skal du bekjempe noe så må du bekjempe det, ikke alt som ligner. Faren med å definere å stadig utvide definisjonene er at til slutt blir definisjonene så utvannet at folk mister respekten for det.

    Det er nok et mye større problem at nær slekt og venner forgriper seg på mindreårige, enn den fremmede ukjente (på internett). Og det å sidestille det å se på bilder av voksne som ser ut som om de kanskje kan være under 18 år med bilder av reelle voldtekter av små barn er krenkende for alle parter.

    Og med de definisjonene på «seksuelle overgrep» så har jeg selv vært viten til flere. En gank så jeg en mann som tok på puppen (utenpå jakka) til ei jente. Ei anne jente finn løftet opp skjorta. Rett nok ikke bra, men hvorfor skal det bli regnet som voldtekt? Blir det ikke som å sidestille et slag med drap?

  • Glimrende post, Gunnar, som tar for seg og kritiserer nettopp det som er problemet med de fleste av slike «tiltak» som settes i gang – de er enten virkningsløse, eller så bruker man ordet «barneporno» som en rød klut som gjør at ting ikke blir gjennomgått skikkelig, og dermed ender man opp med farlige begrensinger på den personlige frihet – jmf. datalagringsdirektivet og mange andre overvåkningsforer som virker å være svært popuære blandt mange politikere for tiden.

    Det er som du skriver – de fleste overgrep gjøres av bekjente, og det er forsvinnende lite av disse overgrepene som blir dokumentert og postet på nettet. De fleste sidene som f.eks. blir sperret av filteret til Kripos har ikke på noen måte barneporno, men har gjerne porno som fremstiller eldre jenter slik at de ser yngre ut enn 18. Eller siden har blitt sperret en gang for lenge siden, og har ikke lenger noe innhold som skulle kreve en sperring. Hele listen ble lekket på Wikileaks for en god stund tilbake, og det var noen som kjørte en sjekk av diverse sites, for å sjekke om dette faktisk var en god ting, og de fant vel ikke noe særlig skremmende.

    Det er dessverre slik at teknologiske grep for å hindre slike ting ikke vil fungere. Jo fortere myndighetene skjønner dette, jo fortere vil man kunne bruke tid og penger på tiltak som faktisk hjelper.
    .-= PoPSiCLes siste blog ..Jeg, en sutrepave =-.

  • Fant Frimann

    Gjør du noe for å bidra til mindre misbruk av barn? Hvis ikke kan du starte med det fremfor å rakke ned på de forsøkene som gjøres for å stoppe faenskapen. For det er faktisk ikke noe annet enn det.

    Jeg ser Gunnar har svart på dette, men likevel: Gunnar gjør det mest kraftfulle man kan gjøre i et demokratisk samfunn; han bruker sin stemme til å bidra til en konstruktiv debatt. Og hans bidrag er saklige og basert på objektiv analyse, og ikke på følelser. Desverre er dette mangelvare i den offentlige debatten om slike tema, fordi ingen politiker våger å være den som setter spørsmålstegn ved disse tingene. Det Gunnar gjør står det enorm respekt av: å tørre å kritisere pedofilihysteriet offentlig og under fullt navn tross den forhåndsdømmingen og mistenkeliggjøringen det beviselig medfører. (Jf. f.eks. Tor Erling Staff og veldig mange kommentarer på denne bloggen.)

    Hvis du vil gjøre noe for «å stoppe faenskapen» så er det beste du kan gjøre å ta for deg Gunnars argumenter og gjøre litt research for å sjekke om de holder vann. Med kunnskap kan du også komme med konstruktive forslag til hvordan disse alvorlige forbrytelsene best forebygges, og vi kan få lover basert på den beste kunnskapen tilgjengelig, og ikke basert på synsing.

  • Inger Johanne

    Jeg registrerer dere mener dette er det beste, og det er helt greit – men jeg er uenig.

    Det er helt riktig at jeg går på deg som person, fordi jeg synes fokuset ditt er spesielt. Men det er kanskje også knyttet opp mot (og farget av?) diskusjoner vi har hatt tidligere. Jeg sa det samme til deg da.

    Men om du tenker deg at jeg ikke er så oppegående da (jeg kan jo ta feil ;) ) – så er dette kanskje reaksjonsmønsteret du vil møte hos flertallet, og da når du ikke målet ditt. Da vekker du i større grad avsky enn interesse, og det er vel ikke hensikten? Hensikten må vel være å opplyse, informere og justere de oppfatningene folk har? Også mine? De som er enige med deg synes nær sagt selvfølgelig at denne måten er den eneste rette – men målet ditt er vel å treffe de som (i hvertfall frem til nå) ikke er enige? Slik at du kan overbevise dem?

    Jeg skrev «dette får meg til å tenke på…» osv, og det er det dette innlegget gjør. Det får meg i større grad til å reflektere over deg, enn innholdet. Og det er antagelig ikke intensjonen din. Det kan hende det skyldes feil ved meg, for all del – men om det er flere som tenker som meg, så kan det jo være verdt å forsøke en annen innfallsvinkel. Da treffer du et bredere spekter enn det du gjør nå.

    Du har fortalt meg historien om kameraten din før, og jeg skjønner poenget ditt.

    Men jeg tror samtidig at det er mer til den historien enn det du har fortalt (vet?) fordi jeg har vanskelig for å tro det ender slik om de begge (inkl jenta) har vært 100% ærlige. Det er nå engang slik at det er en risiko man tar når man filmer mindreårige da. Og kanskje lærepengen er hard, men da bør historien offentliggjøres slik at ikke flere begår samme feil. Det er i og for seg en diskusjon for seg selv…

  • Hei Gunnar

    Dette er en sak hvor jeg stort sett er enig med dag. Når det gjelder begrepet seksuelle overgrep er myndigheters og profittjagende medløperes opptreden preget av følgende karakteristiksa.

    – En definisjon på overgrep, samt barneporno, utvidet til det absurde.
    – En løgnaktig overdrivelse av skadevirkningene ved overgrep. både reelle og innbilte.
    – En nekter å se grader og proporsjoner – på det6te området som på alle kriminalpolitiske områder har en alle grader fra det nærmest uskyldige til det meget alvorlige.
    – En løgnaktig overdrivelse av hyppigheten av overgrep.
    – En bruker kampen mot seksuelle overgrep til å begrunne omfattende overvåkningstiltak, begrensinger i ytringsfrihet og begrensninger i handlefrihet.
    – En bruker påståtte overgrep som påskudd til å påtvinge barn og voksne behandlingsregimer som bare behandlerne har nytte av ved at de tjener penger på det.

  • Så det du kritiserer er ikke argumentasjonen min, men engasjementet mitt? Det finner jeg litt merkverdig og ikke minst lite konstruktivt som kritikk.

    Du har kanskje et poeng med at folk som ikke har refklektert over disse spørsmål tidligere fort kan lese mine hensikter feil (før de har lest teksten), men det kan nesten ikke jeg forholde meg til. Jeg må argumentere slik jeg mener er riktig. Om det da finnes lesere der ute som heller enn å sette seg inn i argumentasjonen velger å dømme meg fordi de finner mitt engasjement «suspekt», får så være. Det nivået er så lavt at jeg ikke kan forholde meg til det.

    Samtidig vet jeg at mange som tidligere ikke hadde reflektert over disse ting, over tid har begynt å se de problemstillinger jeg skisserer, og endret mening omkring disse spørsmål. Så det er slettes ikke bare de som allerede er enig med meg som forstår mine poeng.

    Jeg kan rett og slett ikke se hvordan jeg kan formulere meg annerledes for å ikke «vekke avsky» hos leseren. Jeg leste bloggposten min på nytt etter din første kommentar i den oppfatning av at du kanskje hadde et poeng, men konkluderte med at jeg rett og slett ikke kan endre noe vesentlig i teksten. Hvis man klarer å lese teksten som om jeg ønsker å motarbeide tiltak for å begrense produksjon av barneporno eller motarbeide tiltak for å redusere seksuelle overgrep mot barn, så må man lese den med ekstremt forutinntatthet. En objektiv lesing av teksten kan nemlig ikke gi et slikt inntrykk.

    Jeg synes for øvrig det hadde vært på sin plass med en beklagelse ovenfor de insinueringer du kommer med i din første kommentar. De synes jeg var svært ubehagelige og det hører ikke hjemme noe sted å formulere en kommentar så lite saklig som det du der gjorde.

  • IngerJohanne

    Da får vi (nok engang) enes om å være uenige :)

  • @ Knut Holt:
    Knut Holt: Du farer med løgn når du ikke skjønner at overgrep i barndommen kan ha svært alvorlige konsekvenser. Selv hadde jeg mitt første selvmordsforsøk da jeg var 10.
    Det er videre løgn at overgrep brukes som påskudd for å behandle folk. Saken er heller at behandlingsapparatet ikke oppdager overgrep. En norsk BUP-studie publisert i 2006 viste at behandlerne overså overgrepsbakgrunnen hos 88 prosent av barna som hadde vært seksuelt misbrukt.
    .-= Sigruns siste blog ..Søker pasienter og helsepersonell til dokumentarfilm om tvang i psykiatrien =-.

  • Anderse E

    Jeg er stort sett enig, men tror kanskje mye av denne utviklingen har større oppslutning blant folket enn du til tider fremstiller det. Å benytte straff mot handling allerede straffet ville for øvrig stride mot dobbeltstraff-forbudet i tilleggsprotokoll 7, artikkel 4 til EMK.

    Jeg finner ikke referanse i farta, men er temmelig sikker at hvertfall Norge, Sverige og Danmark har inngått konvensjoner som medfører at en handling må være straffbar i gjerningslandet for å kunne straffes i hjemlandet.

    Når en benytter straff mot nordmenn som har begått (u)gjerninger i utlandet, taler en gjerne om personalprinsippet. En finner grunn til å la visse av landets lover følge disse også i utlandet. Hva som følger deg finner du i straffeloven § 12 (3), og rett nok er seksuallovbruddene ned til seksuell omgang tatt med (men seksuell handling og krenkelse faller utenfor). Dette synes jeg i og for seg er greit nok, poenget er å justere hva som skal omfattes av straffebudene norsk straffelov

  • Sigrun skrev:

    @ Knut Holt:
    Knut Holt: Du farer med løgn når du ikke skjønner at overgrep i barndommen kan ha svært alvorlige konsekvenser.

    Her er det umulig å generalisere. Det er ingen tvil om at overgrep kan ha svært alvorlige konsekvenser. I blant totalt ødeleggende for et liv. Men for meg virker det ikke som om det er så mye tvil om akkurat det, selv om man selvsagt kan diskutere om overgrepsoffer får god nok oppfølging/behandling.

    Jeg synes det er et like stort problem at den negative effekten av overgrep ofte overdrives. Som om mennesker er en dum robot som må reagere på en bestemt måte når den mottar gitt input. Overgrep kommer i så mange varianter, og mennesker er så ulike i måten å reagere, at jeg synes det blir feil å lage lover som griper langt inn i mennesker frihet og følelsesliv for å verne mot noe som så ofte ikke oppleves negativt for de involverte.

  • Koppa Dasao

    Fitter, altså disse idiotene det snakkes om i denne bloggen, og ikke kvinner generelt, ønsker menns baller hengende i et tre. Slik som hekser omtales i Heksehammeren, i følge Which Witch..

  • Koppa Dasao

    Gunnar Roland Tjomlid skrev:

    Overgrep kommer i så mange varianter, og mennesker er så ulike i måten å reagere, at jeg synes det blir feil å lage lover som griper langt inn i mennesker frihet og følelsesliv for å verne mot noe som så ofte ikke oppleves negativt for de involverte.

    Det snakkes så mye om at det er skadelig for barn å bli «fortalt» at deres seksualitet er identisk til voksne, men det nevnes aldri et kløyva ord om at det er vel så skadelig for barn å bli «fortalt» at de ikke har noen seksualitet i det hele tatt. Hva verre er, sistnevnte er ikke bar lovlig, men kan hevdes å være pliktig overgrep i henhold til lovens bokstav.
    I begge tilfeller er det snakk om voksne som roter med barns seksualitet, og som alltid har voksne som gjør det generelt sett større sannsynlighet for å skade barnet enn å gjøre noe nyttig for det.
    Én gang for mye, eller en gang for brutalt, kan være nok til at skaden er permanent!

  • Jeg tror det som provoserer mange Gunnar, og det som er over i en «faresone» også for meg, er det du implisitt sier om at seksuelle handlinger utført på barn ikke nødvendigvis er skadelig. Det kan sikkert finnes teoretiske unntak her, men jeg tror du i liten grad finner støtte i forskning for at seksuelle relasjoner mellom voksne og unge barn har positive konsekvenser eller noe annet enn direktive negative konsekvenser for barna involvert. Konsekvensene vil selvsagt variere på en akse avhengig av overgrepenes grovhet, personene involvert og forholdene rundt, men å prøve å avskrive de potensielle skadevirkningene som et slags avvik fra normalen tror jeg er farlig. Du beveger deg inn i Staff-territorie når du prøver (slik jeg tolker det du skriver i bloggposten og i kommentarfeltet) å normalisere seksuelle relasjoner mellom voksne og barn.

  • @ Ulrik F. Thyve:

    Jeg skal ikke svare for Gunnar, han er mer enn kapabel til å svare bedre enn meg, men jeg har et par kommentarer.

    Unge barn har ikke nødvendigvis noe begrep om at noe er feil eller ulovlig e.l. – så lenge man ikke skader barnet på noen måte, skremmer eller utøver fysisk misbruk som gjør vondt, så vil neppe barnet ta noen skade av det.

    Problemet er også at man definerer «barn» opp til alder der man gjerne HAR seksuelle forhold, riktignok til noenlunde jevnaldrene personer, men det er likefullt ulovlig sett med lovens øyne.

    Når det er sagt – det er ikke så lenge siden man fikk fenomenet «seksuell lavalder» – BT (Bergens Tidende) har hatt noen oppslag i det siste der de har tatt for seg gamle nyhetssaker, fra 50,60 og 70-tallet. For et par uker siden hadde de et oppslag om «unge jenter venter på sjømennene på kaien» – for å si det pent, dette var jenter som prostituerte seg, og som plukket opp sjømenn på landlov. Hvor gamle var disse jentene? 12,13,14… politiet tok dem med hjem og formante foreldrene om å passe bedre på.

    Skammen og stigmataen om pedofili, overgrep, misbruk mm. skaper gjerne MER problemer enn de faktiske overgrepene. Og det er i stor grad en kulturell og samfunnsmessig grensesetting – andre land og andre kulturer har andre lover og regler – f.eks. dette med seksuell lavalder, som varierer sterkt, til og med innen Europa. I Norge er det ulovlig å ha sex med en 15-åring, om du selv er over 18, i Danmark er det helt greit. I Spania er den seksuelle lavalderen 13 år. Og jevnt over ligger Europa lavere enn Norge. Så igjen, det er kulturellt og ikke nødvendigvis «harde fakta» som ligger til grunn for slike vurderinger.

    Ikke dermed sagt at ikke overgrep i seg selv er feil – selvsagt er det det, og slikt skal straffes. Men ikke alle seksuelle relasjoner mellom «barn» og voksne er overgrep.

  • Der er vi vel uenige tror jeg. Alle seksuelle relasjoner mellom mennesker under 12-14 og mennesker over 18-20 er for meg overgrep.

  • Ulrik F. Thyve skrev:

    Der er vi vel uenige tror jeg. Alle seksuelle relasjoner mellom mennesker under 12-14 og mennesker over 18-20 er for meg overgrep.

    Dette er for meg noe av kjernen i problemet. Man definerer offer ut fra et personlig moralsk ståsted uten å ta hensyn til om barna faktisk opplever seg selv som offer.

    Jeg kjenner faktisk en hel del voksne som opplevde denne type seksuelle relasjoner da de selv var 12-14 år og som på ingen måte mener de tok skade av det eller var ofre. Å kalle dette «teoretiske unntak» er å overse realitetene.

    Poenget er likevel ikke at slike relasjoner er greit, men ved å skjære alle over en kam skader vi flere enn vi beskytter.

    For øvrig synes jeg Staff i det store og hele har et fornuftig syn på disse tingene.

  • Mads

    Det er jo ikke deg dette handler om. Dette handler om de ungdommene som har oppdaget sin seksualitet og som ønsker å nyte denne. Hvis en ungdom mellom 12 og 14 år har det godt med en person over 18 år, hvilken rett har du da til å hjernevaske den unge til å tro at han eller hun har tatt skade? Skal du overtale den unge til å tro det?

    Ulrik F. Thyve skrev:

    Der er vi vel uenige tror jeg. Alle seksuelle relasjoner mellom mennesker under 12-14 og mennesker over 18-20 er for meg overgrep.
    Ulrik F. Thyves siste blog ..Dlloyd

  • Selektiv leseforståelse?

    Du sier ‘ungdom mellom 12 og 14 år’ som om du siterer, men det Ulrik faktisk sa var ‘mennesker under 12-14′ år.

    Først lese, så tenke, så skrive …

  • Mads

    @ Leisha Camden:

    Interessant hvordan du bruker så mange ord på å minne meg på at jeg leste én preposisjon feil. Jeg opprettholder poenget mitt også når det gjelder under 12–14.

  • @ Mads:

    Syntes du dét var mange ord?? Da lever vi på to forskjellige planeter. :-D

    Jeg synes du har et underlig syn på preposisjoner. De små ordene kan ofte være de viktigste. Poenget ditt er av underordnet betydning når det gjelder å sitere og/eller gjengi motdebattanter korrekt.

  • Mads

    Jeg er ikke uenig i at preposisjoner kan være viktige, til og med avgjørende. I dette tilfellet var det ikke det. Du er nå for lengst blitt gjort oppmerksom på at jeg mente under, og at svaret mitt til Ulrik er det samme.

    Mer tomprat fra deg om denne saken vil ikke bli besvart.

  • Pingback: Løgner i alternativland | unfiltered perception()

  • Pingback: Bør barneporno være tillatt for privat bruk? Noen mener ja….. | Kilden Nyheter()

  • Pingback: Bør barneporno være tillatt for privat bruk? Noen mener ja… | fripresse.com()

  • Pingback: Bør barneporno være tillatt for privat bruk? Noen mener ja.. | Garden of Serendipity()

  • Pingback: Vitenskapelig pro-pedofili fra Human-Etisk Forbund | Garden of Serendipity()

  • Pingback: Normaliseringen av pedofili i den sekulære bevegelse | Garden of Serendipity()

  • Pingback: Farvel til ekstremistene | Garden of Serendipity()

  • Pingback: Vitenskapelig pro-pedofili | Garden of Serendipity()

  • Pingback: Seksuelt misbruk av barn – no big deal? | Garden of Serendipity()