Saksynt - Gunnar Tjomlid

Barneporno er ikke hva det en gang var

Viktig melding!

En blogg er en kronologisk serie med tekster hvor holdninger og meninger naturlig endrer seg over tid. For noen år siden, i bloggens tidlige fase, tenkte jeg høyt om filosofiske ting knyttet til mye rart, blant annet seksualitet. På den tiden hadde jeg bare en håndfull lesere, og kommunikasjonsformen var mer uformell og basert på at leserne stor sett visste hvem jeg var og hva jeg stod for.

Disse bloggpostene var ment som løse tanker og refleksjoner, ikke vitenskapelige eller juridiske artikler. De bør heller ikke leses sånn. Selv om mange av poengene fortsatt kan sees som interessante problematiseringer rundt kompliserte samfunnstemaer, er det ikke alle formuleringene jeg fortsatt kan stå inne for.

Jeg kunne valgt å fjerne en del gamle bloggposter, men det er en liten gruppe mennesker som jevnlig siterer fra disse bloggpostene ut av sammenheng, og derfor vil jeg de fortsatt skal ligge synlige slik at lesere kan se konteksten til eventuelt sitatfusk eller misforståelser.

Denne bloggposten er altså ikke nødvendigvis representativ for hvordan jeg ville formulert ting i dag. Søk gjerne opp nyere bloggposter om tilsvarende tema for mer oppdaterte tanker og meninger.


Oppdatering januar 2014: Mine bloggposter om barneporno har skapt en del debatt i det siste. Når enkelte bloggposter leses isolert sett, eller man plukker løsrevne sitater fra bloggpostene, kan det være uklart hva jeg egentlig mener om barnepornografi. For å gjøre det helt klart: Jeg har aldri tatt til orde for legalisering av barneporno. Langt ifra.

Jeg har skrevet at i spesielle omstendigheter, der barn ikke er brukt i produksjonen (altså tegninger, voksne som fremstår som barn etc), eller hvis materialet ikke er oppsøkt og nedlastet bevisst, så er det kanskje ikke hensiktmessig å bruke ressurser på å oppspore og straffe slike individer. Hvis man leser flere av mine bloggposter om barneporno ser man at jeg har drøftet ressursbruk hos lovmyndighetene. Jeg har tatt til orde for at vi bør fokusere på å spore opp og straffe de som produserer, distribuerer eller anskaffer seg barneporno mot betaling, heller enn å ta de med manga-barneporno (tegninger) eller gråsonebilder i nettlesercachen. Det er noe helt annet enn legalisering av barneporno.

Bruk av mindreårige barn i fremstilling av «pornografisk» materiale er forkastelig og skal straffes. Individer som bevisst oppsøker slikt materiale, eller besitter det, skal også straffes for dette.

Dagbladet melder i dag at professor Susanne Knudsen ved Høgskolen i Vestfold har vurdert bilder av lettkledde ungdommer på nettstedet deiligst.no og konkluderer med at dette ikke kan kalles pornografi.

960x.jpg

- Dette er ikke «pornografisering». Bildene er seksualiserte, men ungdommene viser ikke frem kjønnsorganer og de opptrer alene på bildene. Derfor mener jeg man ikke kan kalle denne formen for selvrepresentasjon for pornografi, sier Knudsen.

Det hun faktisk sier er at dette ikke kan kalles barnepornografi. Barnepornografi er definert som seksualiserte fremstillinger av barn som er eller fremstår som under 18 år. Men hvis hun mener at bildene på deiligst.no, som i høyeste grad er seksualiserte fremstillinger av barn under 18 år, ikke er pornografi, underbygger hun mitt argument om at barnepornobegrepet må redefineres.

Litt bakgrunnsinformasjon. Barnepornografi finnes i flere ulike alvorlighetsgrader, og spørsmålet er i hvilken grad det mildeste materialet som i dag klassifiseres som barneporno faktisk burde legaliseres. COPINE laget mot slutten av nittitallet en klassifisering av barneporno delt i 10 alvorlighetsgrader:

1 Indicative Non-erotic and non-sexualised pictures showing children in their underwear, swimming costumes from either commercial sources or family albums. Pictures of children playing in normal settings, in which the context or organisation of pictures by the collector indicates inappropriateness.
2 Nudist Pictures of naked or semi-naked children in appropriate nudist settings, and from legitimate sources.
3 Erotica Surreptitiously taken photographs of children in play areas or other safe environments showing either underwear or varying degrees of nakedness.
4 Posing Deliberately posed pictures of children fully clothed, partially clothed or naked (where the amount,context and organisation suggests sexual interest).
5 Erotic Posing Deliberately posed pictures of fully, partially clothed or naked children in sexualised or provocative poses.
6 Explicit Erotic Posing Pictures emphasising genital areas, where the child is either naked, partially clothed or fully clothed.
7 Explicit Sexual Activity Pictures that depict touching, mutual and self-masturbation, oral sex and intercourse by a child, not involving an adult.
8 Assault Pictures of children being subject to a sexual assault, involving digital touching, involving an adult.
9 Gross Assault Grossly obscene pictures of sexual assault, involving penetrative sex, masturbation or oral sex, involving an adult.
10 Sadistic/Beastiality a. Pictures showing a child being tied, bound, beaten, whipped or otherwise subject to something that implies pain.

b. Pictures where an animal is involved in some form of sexual behaviour with a child.

I England ble skalaen forenklet i 2002 og dannet grunnlaget for straffeutmåling i barnepornosaker. De fjernet samtidig nivå en til tre fra skalaen slik at disse ikke var ulovlige. Bildene professor Knudsen har sett på faller inn under nivå 4-6 og kvalifiserer til det laveste straffenivået, men er altså fortsatt klassifisert som ulovlig barneporno.

Den nye forenklede skalaen, som i utstrakt grad brukes i de fleste land i dag, ser slik ut:

1. Images depicting nudity or erotic posing, with no sexual activity
Nudist (naked or semi-naked in legitimate settings / sources)
Erotica (surreptitious photographs showing underwear/nakedness)
Posing (deliberate posing suggesting sexual content)
Erotic posing (deliberate sexual or provocative poses)
Explicit erotic posing (emphasis on genital area)

2. Sexual activity between children, or solo masturbation by a child
Explicit sexual activity not involving an adult

3. Non-penetrative sexual activity between adult(s) and child(ren)
Assault (sexual assault involving adult)

4. Penetrative sexual activity between child(ren) and adult(s)
Gross assault (penetrative assault involving adult)

5. Sadism or bestiality
Sadistic / bestiality (sexual images involving pain or animal)

Her ser vi at de mest dristige bildene fra deiligst.no faller inn under nivå 1, som altså er straffbart barnepornografisk materiale. Men selv IWF har nylig sagt at de ikke lenger vil bruke mye ressurser på å forfølge materiale av nivå 1:

The head of the Internet Watch Foundation (IWF) has reiterated the organisation’s focus on the most serious images of child abuse, implying a recalibration of its efforts to police borderline material.

When El Reg spoke with Peter Robbins, Chief Executive of the IWF last month, he was at pains to re-assure us that the the IWF was not into the numbers game – blocking any and everything where there was the slightest hint of impropriety.

Rather, the main focus was on the worst excesses: identifying instances of real child abuse and, where possible, liaising with official bodies such as the Child Exploitation and Online Protection Centre (CEOP) to identify victims and protect them from further harm.

Robbins said: «We are not in the business of going into grey areas. We don’t want to be forever embroiled in controversy over pictures that are borderline. There is enough serious child sexual abuse material out there to keep us very busy.»

This implies a retreat from level one images – the least serious imagery in the eyes of the law. Robbins agrees.

Dette er et steg i riktig retning, og noe jeg har argumentert for helt siden jeg begynte å blogge. Skal vi kunne arbeide mot seksuelle overgrep mot barn myndighetene slutte å forfølge materiale som på ingen som helst måte dreier seg om dokumentasjon på overgrep. Loven må endres slik at den definerer barneporno mer presist. Det vil si at man faser ut nivå 1 helt og fokuserer på nivå 2-5. I tillegg må man endre definisjonen av barn til å være på linje med den seksuelle lavalder. Det blir nemlig helt absurd å kalle nivå 2 for «assault» (overgrep) når man kan ha sex med noen på 16 uten at det er overgrep, men hvis det avbildes så er det plutselig dokumentasjon av overgrep.

Men det er fortsatt en lang vei å gå, noe også Robbins påpeker:

However, he points out that prosecutions have succeeded in cases where the evidence fell short of even a level one standard of indecency. He cites a recent case where pictures were taken of children clothed and with parents present. Despite courts accepting that there was no paedophilic intent on the part of the photographer, a guilty verdict was still upheld.

Jeg har blogget om mange saker i Norge som er nesten like absurde. Tilfeller hvor det overhodet ikke finnes noe offer, men hvor menn havner i fengsel likevel. Det kanskje mest ekstreme tilfellet er fra i fjor da en mann i Trøndelag ble fengslet for besittelse av tre videoer hvor voksne profesjonelle pornoaktører var fremstilt som tenåringer.

Robbins ser ut til å være enig i at lovverket er modent for endring:

On the questions that have excited the anti-censor lobby, Robbins suggests that if anyone has an issue, it should be with the underlying legal position, as the IWF does not make the law.

Virgin_Killer.jpgFjerner man nivå 1 fra definisjonen av barneporno, vil så godt som alle kunne stå bak det arbeidet IWF og myndighetene i de fleste land gjør. Men så lenge vi ivaretar dagens lovverk får vi absurde saker som f.eks. tilfellet hvor det britiske barnepornofilteret blokkerte Wikipedia og relaterte nettsteder pga en Wikipedia-artikkel om albumet «Virgin Killer» av Scorpions som ble rammet av lovverket som nivå 1 barneporno.

En av IWFs skarpeste kritikere, Frank Fisher, er åpenbart helt på linje med meg og sier:

«Level one is essentially about skin – and the British have always equated skin with sex. The more skin you show, the more sexual is the content – when the issue became children’s skin the debate became, literally, hysterical and often anyone who questioned the automatic equation of nudity to indecency was shouted down as an apologist for paedophiles. That equation never sat happily with most parents.

«It was an over-cautious step too far. I’d say this is a victory for thoughtfulness, innocence, and for people who genuinely love children.«

Og det er nettopp kjernen i problemstillingen. Å ukritisk akseptere diffuse definisjoner av barneporno og ineffektive metoder for å motarbeide overgrep, er å spille på overgripernes premisser. Vi som virkelig bryr oss tør heve stemmen og kritisere en mislykket politikk i håp om å i større grad klare å rette fokus mot tiltak som faktisk virker uten å ramme uskyldige, og uten å tillate milevide gråsoner som skaper frykt, hysteri og ressurssløsing i en svært viktig kamp mot overgrep.

  • Koppa Dasao

    Kan man ikke bare forenkle det enda mer og definere barneporno som ethvert bilde, eller fremstilling av et barn som ikke er i foreldrenes, dets familie eller venners oppbevaring.

    Så kan man begynne med å demontere statuene i Vigelandsparken og legge ned BarneTV. Nix mer Linus i Svingen eller Skomagergate ettersom det nå klassifiseres som barneporno. Og fortsetter Norges største produsent av barneporno, Spar Kjøp, å sende ut sine kataloger med bilder av barn, så er det bare å sperre alle ansatte i kasjotten og legge ned hele sjappa. Og samtidig må Dagsrevyen og TV2 Nyhetene passe på å sladde alle nyhetsinnslag hvor barn eksisterer, hvis ikke kommer Onkel og legger dem i jern.

    Og, ja, bare for å gjøre verden litt sikrere innfører mann lisens for bruk og kjøp av kameraer, og så gir man kun lisens til journalister og foreldre med barn. Og da kun for ett år av gangen.

  • http://bjornnorsk.blogspot.com/ Bjørn Smestad

    Det er artig å se hva solid bakgrunnskunnskap gjør med blogginnlegg.

    Min magefølelse da jeg så nyhetsoppslaget gikk i samme retning: hvis man skal komme noen vei med den barnepornoen som har med overgrep mot barn å gjøre, må man ikke sause det sammen med relativt uskyldige bilder som ungdom tar av seg selv og frivillig legger ut på nett. Man kan godt være motstander av begge deler, men man får prøve å holde kategoriene fra hverandre.

    Men hvis jeg hadde blogget om det, ville det nærmest blitt bare det forrige avsnittet. Ditt innlegg, derimot, er fullt av bakgrunnsinformasjon – og dermed blir innlegget mye, mye bedre.
    .-= Bjørn Smestads siste blog ..Store saker – og små saker =-.

  • http://www.junkfoodjunkie.no PoPSiCLe

    *Applaus* :) Flott, velbegrunnet innlegg, og jeg er veldig enig både med dine konklusjoner om en presisering av lovverket og en ufarliggjøring av bilder som ikke viser noen form for overgrep. Hva bildene evt. blir brukt til bør ikke påvirke hvordan de blir ansett i en straffe-sammenheng.

    Med det mener jeg at selv om bilder tatt av barn på en badestrand i badetøy nok muligens kan være spennende for enkelte med visse tilbøyeligheter, så bør ikke på noen måte slike bilder ses på som ulovlige, uansett hvilken sammenheng de er satt inn i (dette siste er uansett så åpent for tolkning at det hele blir et sjansespill).
    .-= PoPSiCLes siste blog ..Feilaktig om emo-kulturen =-.

  • Pingback: Seksuelle overgrep mot en blyantstrek | unfiltered perception

  • Pingback: Bør barneporno være tillatt for privat bruk? Noen mener ja.. | Garden of Serendipity

  • Pingback: Bør barneporno være tillatt for privat bruk? Noen mener ja.. | fripresse.com

  • Pingback: Bør barneporno være tillatt for privat bruk? Noen mener ja… | fripresse.com

  • Pingback: Normaliseringen av pedofili i den sekulære bevegelse | Garden of Serendipity

  • Pingback: Farvel til ekstremistene | Garden of Serendipity