Nettavisen Asia One melder følgende rørende og tragiske historie:
The Chinese media has reported on an extraordinary account of a mother bear saving her cub from a life of torture by strangling it and then killing itself.
Dette er tragisk av to grunner. For det første er historien selvsagt fullstendig bullshit. Historien utspilte seg på en gård hvor bjørner blir holdt i fangenskap i knøttsmå bur hvor de nesten ikke kan bevege seg. Et vitne på gården meldte om grusomme forhold for bjørnene, og mens han var der skjedde dette:
The witness also claimed that a mother bear broke out its cage when it heard its cub howl in fear before a worker punctured its stomach to milk the bile.
The workers ran away in fear when they saw the mother bear rushing to its cub’s side.
Unable to free the cub from its restraints, the mother hugged the cub and eventually strangled it.
It then dropped the cub and ran head-first into a wall, killing itself.
Dette er en klassisk antropomorfisering av dyr, altså at man tillegger dyr menneskelige egenskaper som de slettes ikke har. Det er svært lite trolig at bjørnemamma ville ta livet av ungen sin for å spare den for fremtidig lidelse. Sannsynligvis reagerte den instinktivt på bjørneungens hyl og løp bort for å beskytte den, men i prosessen endte den opp med å kvele den lille bjørneungen. Deretter er den vel blitt skremt og har dermed løpt rett inn i en vegg. Neppe for å begå selvmord, men fordi den var vettskremt eller ekstremt stresset av situasjonen og dermed handlet i panikk.
Et tragisk uhell, selv om det tross alt kanskje sparte begge dyrene for massive lidelser i det lange løp. Det er likevel uhyre lite trolig at disse dyrene er i stand til å reflektere over sin egen eksistens på en måte hvor de kan projisere nåværende forhold inn i fremtiden og se for seg langvarig lidelse, for deretter å veie dette opp mot muligheten for å ta sitt eget liv og gjøre slutt på lidelsen med en gang.
Å konkludere med et slikt handlingsforløp er å tillegge dyrene langt større selvbevissthet og rasjonalitet enn deres hjerne er i stand til. Slik antropomorfisering er likevel en feil vi mennesker ofte gjør. Vi glemmer at dyr slettes ikke har en hjerne med disse egenskapene, og tolker dyrenes bevegelser, lyder og handlinger inn i vårt eget reaksjonsmønster og selvbevisste følelsesliv.
Det som likevel er enda verre med historien er nettopp det faktum at bjørner i Kina holdes i fangenskap på denne måten. Og hvorfor gjør de det? Jo, fordi man høster galle fra dyrene til bruk innen tradisjonell kinesisk medisin (TCM). Bjørnene holdes fanget i små bur som er så trange at dyrene ofte vokser inn i jernstengene og blir fullstendig deformerte. Musklene svinner bort i mangel på bevegelse, de lider enorme smerter, og opplever et ekstremt mentalt stress der de holdes fanget i slike bur ofte i 10-12 år før de dør eller blir slaktet.
For å tappe ut gallen føres et rør inn i galleblæren i et permanent åpent hull, noe som ofte medfører infeksjoner, svulster og bukhinnebetennelse – ofte med døden som følge. Selve tappeprosessen skal også være svært smertefull for dyrene, og de er observert å stange hodet i burene og tygge sine egne poter i desperasjon og stress.
Alternativ medisin blir ofte hyllet av tilhengerne fordi det er basert på naturlige preparater. Det de ikke sier er at høstingen av en del av disse preparatene har enormt triste konsekvenser for naturen, noe jeg kommer tilbake med en lengre artikkel om snart.
Pingback: Elefantungen Lola – og noen tanker omkring dyr og sorg | unfiltered perception