Saksynt - Gunnar Tjomlid

Når kreftsyke gjør dårlige valg – tie eller tale?

Jeg ble forleden dag tipset om bloggen til en 25 år gammel kvinne fra Stavanger som nylig har fått en kreftdiagnose av den uhelbredelige typen. Hun skriver i en bloggpost fra 18. januar følgende (utdrag):

Jeg må si jeg er glad for å ha funnet dr.burzynski(og selvfølgelig dr.Dan også!) de har gjort håpet mitt så mye større! I dag har jeg ligget å lest videre på det som er skrevet om dr.burzynski på Google. Der er det jo blanding av hummer og kanari, og jeg ser at alle de som er negative har ikke gjort leksen sin å funnet ut hva det egentlig går i. At han har kjempet i 50 år for å få sin metode legalisert sier sitt mener jeg,og om han hadde vært så «klovn» som alle skal ha det til,hvorfor er han da ikke satt i fengsel å stillt for retten?? Istedet har han drevet i årevis. Ja kansje noen har dødd av kreft etterpå, han kan jo ikke garantere helberedelse, men de har hvertfall vært hos han å prøvd, dette er pasienter som meg, som i sitt hjemland eller sitt «legaliserte» legekontor har fått med seg en spade for å dra hjem å begynne å grave! Da er det jo bare å gamble i vei da, dokumentert eller ikke, jeg selv stoler mer på udokumentert etter egne opplevelser, å det er kansje/høyst sannsynlig at det er det de andre pasientene hans også gjør. Jeg har hvertfall TROEN på Mr.burzynski.

Denne kvinnen skal altså samle inn penger til å kunne reise til Texas for å delta i Dr Stanislaw Burzynskis kliniske studier for å få en behandling hun synes å tro vil kurere henne for kreft. Og hvem kan klandre henne for å ville tro det? Hun er overbevist om at han kan hjelpe henne, blant annet fordi hun har sett nettsidene til The Hope for Laura Fund hvor en britisk ung kvinne har fått behandling for samme type kreft hos Burzynski og mener at det hjelper. Stine vil reise til USA, bli frisk, og så bruke sin tid på å forkynne for verden hvor fantastisk denne behandlingsmetoden til Burzynski er.

Det gir henne mening. Det gir henne noe å kjempe for, noe å jobbe mot. Og det er forståelig at det føles godt. Men jeg syntes det var så vondt å lese at hun er så hellig overbevist om at Burzynski er redningen, at jeg ikke klarte dy meg for å skrive en kommentar til henne. En annen Burzynksi-kritiker hadde allerede skrevet en kommentar hvor han henviste til noen kritiske kilder, og jeg fulgte opp med følgende:

Hei Stine!

Det er umulig å sette seg inn i den situasjon du er i. Den diagnosen du har fått må være veldig vanskelig å få, og det er forståelig at du vil forsøke alt.

Likevel kan jeg ikke la være å be deg tenke deg om to ganger hva gjelder Stanislaw Burzynski. Jeg researchet ham ganske grundig i fjor sommer, og skrev en lang bloggpost om dette:

Burzynski og antineoplaston-behandling

Jeg håper du tar deg tid til å lese dette. Fakta er at mens andre nye kreftbehandlinger som regel klarer å fremlegge interessante data som viser effekt etter bare å ha behandlet noen få pasienter, data som er gode nok til at «industrien» og f.eks. NCI spytter inn penger til videre forskning, så har Burzynski holdt på i over 30 år, behandlet tusenvis av pasienter, og ennå ikke klart å produsere noe som helst data som tyder på at antineoplastonene har en terapeutisk effekt på kreft.

Du skriver: «jeg ser at alle de som er negative har ikke gjort leksen sin å funnet ut hva det egentlig går i». Det er dessverre ikke korrekt. Svært dyktige kreftforskere, så vel som National Cancer Institute, har sett nøye på antineoplastoner og dataene Burzynski har lagt frem uten å kunne se at dette har noe for seg. Flere forskningslaboratorier har forsøkt å replikere hans studier, men med negativt resultat.

På internett finnes mye rart, så det er ekstremt viktig å være kritisk til kilder. Jeg vil anbefale noen artikler jeg håper du vil lese (så vel som at du finner mange lenker du kan følge i min bloggpost):

Cancer Research UK: Hope or false hope?

American Cancer Society: Antineoplaston Therapy

David Gorski (forsker/lege) har gått gjennom promo-filmen om Burzynski, og gir deg masse nyttig informasjon om «mirakelhistoriene» som presenteres der:

Science-Based Medicine: Dr. Stanislaw Burzynski, antineoplastons, and the selling of an orphan drug as a cancer cure

Science-Based Medicine: Dr. Stanislaw Burzynski’s “personalized gene-targeted cancer therapy”: Can he do what he claims for cancer?

Du skriver videre: «At han har kjempet i 50 år for å få sin metode legalisert sier sitt mener jeg,og om han hadde vært så «klovn» som alle skal ha det til,hvorfor er han da ikke satt i fengsel å stillt for retten??»

Han har ikke kjempet i 50 år. Han startet vel på 70-tallet, så det er snakk om maks 35 år eller deromkring. En bagatell, men hvis du mener å ha satt deg bedre inn i Burzynski enn kritikerne, så må du få fakta rett.

Burzynski er i fare for å havne i fengsel. Han er nå saksøkt fra flere hold, bl.a. tidligere pasienter:

Cancer Patient Says Doc Used Her as ATM

An elderly cancer patient claims a doctor used his clinics and pharmacy to bilk her of nearly $100,000 by persuading her to undergo a proprietary cancer treatment that «was actually a clinical trial,» and charging her $500 per pill for drugs she could buy elsewhere for a fraction of that price

Burzynski har IKKE lov til å drive behandling, kun ta inn terminale pasienter i fase 2 kliniske studier. Dette tar han merkelig nok betalt for. Det pleier være motsatt. Det pleier være slik at pasienter gjerne FÅR betalt for å delta i kliniske studier, men ettersom han retter seg mot en desperat pasientgruppe slipper han altså unna med å ta betalt for å tilby en behandling som han etter over 30 år ikke har klart å vise at virker. Se blant annet denne listen over folk som nå har etterlatt familiene i dyp gjeld etter at de oppsøkte Burzynski (uten at det hjalp dem):

Stanislaw Burzynski’s public record

Norske Espen Steen forsøkte også Burzynski, noe som kostet enorme summer, men døde likevel:

Kreftsyk firebarnsfar satser livet på omstridt behandling i USA

Ja, dette blir enkelthistorier, men foreløpig finnes det ikke et eneste dokumentert tilfelle av at Burzynski har helbredet noen for kreft, og det på tross av at han behandlet tusenvis.

Du sier han har kjempet for å få legalisert sin metode, men det er feil. Det eneste som kreves for å få legalisert metoden er å vise at den virker. Store antall nye kreftbehandlinger godkjennes hvert eneste år ved å følge vanlig prosedyre med kliniske studier og publisering av forskning. Burzynski har etter over 30 år ikke publisert en eneste forskningsrapport. Ikke en eneste. Hvorfor? Andre mennesker med begrensede ressurser klarer det. Hvorfor gjør ikke Burzynski det? Jo, fordi han tjener ufattelig mye bedre på å drive slik han gjør nå med å få dødssyke pasienter til å betale i dyre dommer for å delta i et eksperiment hvor han slipper å garantere noe som helst effekt eller utfall. Han tjener årlig millioner av dollar, og står fritatt for ansvar, for «det er jo bare en klinisk studie». Det er fryktelig kynisk og fryktelig kritikkverdig.

Vær så snill, ikke bidra til at denne kjeltringen får fortsette å lure andre syke mennesker. Det er lett å sympatisere med deg, og lett å forstå ditt behov for å prøve alt, men Burzynski er ikke redningen, og det vil koste deg og din familie fryktelig mye penger for ingenting.

Når det er sagt ønsker jeg alt det beste for deg, og håper inderlig du overvinner denne fryktelige sykdommen. Hvis du trenger mer informasjon må du gjerne ta kontakt med meg.

God bedring og stor klem fra meg!

Gunnar

Merknad 1: Kommentaren må godkjennes av henne før den dukker opp i bloggen, og i skrivende stund er den ennå ikke synlig.

Merknad 2: Da jeg skrev kommentaren tenkte jeg ikke den skulle publiseres her i bloggen, men jeg har gjengitt den slik jeg skrev den til henne, selv om den sikkert kunne vært mer forseggjort og tatt for seg flere poeng.

Det ble altså skrevet til henne i natt, men jeg får en vond følelse i magen av å ha skrevet en kommentar til henne, for hvem er vel jeg til å overprøve hennes valg i kampen for sitt eget liv? På den annen side, hadde Burzynskis behandling vært gratis eller i det minste rimelig, så hadde det kanskje vært forståelig at det var verdt et forsøk. Men behandlingen er så dyr, den koster gjerne flere hundre tusen, og man risikerer å etterlate familien med gjeld og unødvendige problemer. Derfor synes jeg en advarsel er på sin plass. Eller er det det? Burde man heller holde kjeft i respekt for kvinnens egne valg?

Jeg vet ikke. Jeg synes det er veldig vanskelig. Derfor spør jeg dere: Hva synes du? Bør man «blande seg inn» for å informere om noe man mener å kunne dokumentere er et dårlig valg? Et valg med negative konsekvenser utover bare den kreftsyke selv? Eller skal man sitte på hendene og la syke mennesker gjøre sine egne vurderinger uten at man sier noe?

Kom med innspill i kommentarfeltet!

  • Johnny Johnny

    Det eneste man kan gjøre i er å følge sin egen samvittighet. I ditt tilfelle forteller den deg at du bør gripe inn og dele av den kunnskapen du har tilegnet deg. Andre vil kanskje tenke at dette er en privatsak eller at det er bedre med et falskt håp enn intet håp når man er inne i en slik bunnløs, fortvilet situasjon. Jeg vet ikke hva som er rett, men jeg mener at du overhodet ikke har gjort noe galt i å svare henne slik du har gjort. Her må hver og en følge sin samvittighet.

  • http://tjomlid.com CiViX

    Hun skriver i en annen bloggpost:

    http://stineikamp.blogg.no/1326440048_nok_et_bevis_om_at_de.html

    Det er rett å slett ulovlig i hele verden å finne kur for kreft! Alle som gjør det blir bannlyst av legemiddelindustrien, dette er skummelt, når til og med dem begynner å tenke penger i dette i stedet for pasientens beste. Korrupte er de hele gjengen!skammes burde de! Kjenner jeg blir så forbanna!!!! Her er det bare å spre info folk finner om gode behandlinger! Eneste måten å redde liv på! Driter i om vi så må ta opp lån for å komme oss rundt! Det tror jeg de fleste hadde gjort! Men gi oss for Guds skyld sjangsen til å prøve!!!ikke bestem andres sjebner, man blir ikke Gud av å utdannes som lege, uansett hvilke tittel man ender opp med! Shame on YOU!!!!!!!!!!!

    Så det spørs vel om det er mulig å trenge gjennom… hun synes å være fanget i det konspiratoriske nettverk, og da er det vanskelig å se virkeligheten. Men man bø kanskje forsøke likevel?

    • Ellkjell

      Lost case antagelig. Men er det ikke slik at skeptisisme-diskusjoner er vel så mye et spill for galleriet som en reell diskusjon med den som er hellig overbevist? Klarer du å så et frø i en eller flere av tilskuerne/leserne hennes som kan føre til at andre ikke lar seg lure er vel det også en seier?

      • Anonym

        Ja. Men da er det best å ta det i en åpen arena hvor man er sikker på at diskusjonen synes. Å skrive lange kommentarer på selvmodererte blogger (som selvsagt aldri blir publisert) er ikke god tidsbruk om målet er å overbevise tilskuerne.

    • G_A

      necobump men anyways: Jeg kan skjønne denn konspirasjonsteorien i USA, der det private drivr skehusene og tjener fett på forlengende og kostbar løpene behandling. (Selv om det er vel naivt å tro at forsikkringsselskapene ikke leter med lys og lykter etter alternative behandlinger som virker, effektivt og smertefullt.) Men i Norge og Europa? Her er det staten som driver sykehusene, staten som bruker flere hundre millioner kroner på livsorlengende og kurerende behandling. Hvor blind, dum, hjernevasket eller fortapt i tåkeheimen må man være, om man ikke forstår at norske syehus hadde hoppet på en enkel, smertefri, kurerende behandling som ikke krever dyrt utstyr så fort det forelå et reelt alternativ?

  • Hogne B Pettersen

    Personlig hadde jeg latt være å kommentere. Jeg hadde antagelig kommet til å gjort det samme som du om dette hadde vært for et år siden, men jeg har sluttet med det (forklares i min bloggposting her hvorfor -> elfworld.org/vis_dag.php?id=688).

    Det er dermed ikke sagt at jeg mener det du gjorde er feil. Hun har selv gått offentlig ut med sin sykdom og lagt ut detaljer om den på nett. Det er hun selv som har valgt å fortelle hvilken behandling hun skal ta. I det øyeblikket mistet hun retten til å ikke bli kritisert eller imøtegått. Dette er samme fellen som religiøse ofte går i. De påberoper seg retten til å ikke bli «fornærmet,» samtidig som de vil ha rett til å ytre sine oppfatninger offentlig. I pose sekk? Nei, det går dessverre ikke.

    Så om hun nå blir sur eller såret, så er det seg selv hun må bli sint på. Ikke deg.

    Til slutt: Det er så mange feike krefthistorier på nettet, at det skulle ikke forandre meg om dette er en promoblogg for noen som tjener penger på svineriet.

    • GN

      Historien er reell. Er ei venninne av ei venninne. Er for øvrig enig med Gunnar.

  • Ann

    Hei, ny som følger av din blogg, men liker din måte å uttrykke deg på.
    Jeg har hatt kreft, ble operert og det har gått bare fint. Jeg hadde en alvorlig kreftform, men den ble tatt på alvor tidlig og derfor har jeg aldri vært i den situasjonen som denne bloggeren du er bekymret for. Men..om jeg hadde vært det, og begitt meg ut på den veien hun er, hadde jeg satt umåtelig pris på om personer som deg hadde tatt tak i meg og ristet litt i meg. Det å få kreft snur litt opp ned på ens prioriteringer,man har så mye å leve for. At man da leter etter en mulig positiv kur er ikke å undres på, men nettopp derfor må man være ekstra på vakt. Om den tiden man har er kostbar fordi det kanskje er lite av den burde det vært gitt en anledning til å ha de gode opplevelsene sammen med dem en er glad i, ikke måtte bruke tiden sin på å skille mellom svindlere og reelle hjelpere. Helsdirektoratet kunne i anstendighetens navn klare å lage et register over potensielle av begge kategorier, det skal bare en som deg til å få det til, 1-en full stilling og gode dataverktøy. Det hadde spart samfunnet og enkeltmennesker for store lidelser og ikke minst utgifter.
    Konklusjonen min er til deg…du gjorde rett, man har en medmenneskelig plikt til å si i fra. om du så noen som var på vei til å svinge utfor et stup, ville du ikke da også stoppe vedkommende?
    Mvh.
    Ann

  • Anonym

    Det er jo en vanskelig case, men jeg synes ikke du gjør noe galt i å kommentere. Du holder en ydmyk og rolig tone, og det må være lov å gi folk litt kritisk input. Om den ikke publiseres på bloggen, så har den forhåpentligvis blitt lest.

  • Anonym

    Hei Gunnar! Merkelig nok hadde jeg akkurat denne debatten med meg selv i går, etter at jeg kom over en plakat til støtte for denne aksjonen – http://teamhannah.com/ – på vaar lokale pub. Jeg kom aldri så langt som aa skrive noe på bloggen hennes, men etter å ha lest ditt ekstremt velformulerte  innlegg tenker jeg at det ikke bare er rett, men også en plikt, å ta ansvar paa den måten du har gjort (ser dog at kommentarfunksjonen er disabled på Burzynski- delen av nevnte blog, så mistenker at andre har vært der før meg).

    Jeg tror man kan annvende et slags ‘slipery slope’ argument; Er det mer eller mindre greit å fortelle noen at de kaster bortverdifull tid og penger på homeopati mot ørebetennelse, enn Burzynski mot kreft? Hvor går grensen? Invalidiserende sykdom? Manne-influensa? Ikke-terminal kreft?

    Er det mer eller mindre greit å fortelle noen at de kaster bort verdifull tid og penger om de er rike og har mye penger aa kaste bort? Hvor går grensen? Om du knapt merker et par hundre tusen kroners forskjell på saldoen? Om hele slekta gir deg all sparepengene sine? Om du må selge huset til familien din?

    Jeg har selv en svigersøster som døde av kreft i ung alder, og som brukte de siste månedene hun hadde på å spise vissen vegansk mat og knaske bittre aprikoskjerner fulle av cyanid. Skulle så ønske jeg hadde den kunnskapen jeg nå har om kynisk tullemedisin, og velger å tro at jeg hadde hatt baller nok til utfordre hennes valg de siste månedene, så hun kunne ha nytt den lille tiden hun hadde igjen på en helt annen måte. Jeg håper så inderlig at om jeg noen gang befinner meg i en situasjon hvor jeg mister mitt rasjonelle gangsyn i ren desperasjon, at jeg har noen som tør å knipse meg tilbake til virkeligheten.

    Nok en gang bra jobba, Gunnar.

    • Anonym

      paddedoe: Du må gjerne forsøke kommentere på teamhannah, men vær forberedt på å bli slettet. Etter Rhys Morgan/Burzynski-affæren kjører de en knallhard modereringslinje og alt som ikke smaker sommerfugler og honningkake fjernes kjapt.

  • http://tjomlid.com CiViX

    Takk for alle tilbakemeldinger. Stine har nå svart meg i den bloggposten jeg lenker til øverst i min bloggpost, og svaret er dessverre ikke så oppløftene.

    Jeg ser av andre bloggposter at hun tror brus er årsaken til hjernekreft, noe som bevises av den eksplosjon av hjernesvulster vi har sett i senere tid. Det er visst denne «Dr Dan» som har fortalt henne dette. Problemet er at noen slik økning i antallet hjernekrefttilfeller ikke er virkelighet, noe analyser gjort over de siste 20 år viser (i forbindelse med at man ville se om mobilstråling hadde ført til en økning). Men sannhet synes ikke å være så viktig for henne. Dette handler nok mer om at hun har et behov for å kjempe for noe, og kjempe mot noe. Det hun kjemper mot er åpenbart leger som hun ser på som kyniske og onde.

    På Facebook kommer det også frem at hun er på jakt etter B17 som hun også er overbevist om at vil kurere henne. Og når hun bare er blitt frisk ved hjelp av B17, Burzynksi og sikkert annen jalla, så skal hun bruke sin tid på å reklamere for disse behandlingsmetodene og kjempe mot den onde legemiddelindustrien.

    Det er trist å se at hun har mistet gangsynet så fullstendig. Ikke minst er det vondt å se hennes hat mot de som faktisk har holdt henne i live så langt, nemlig leger med sin cellegift, stråling og kirurgi.

    • jokkis

      Ikke bare har hun svart deg, hun har også slettet kommentaren din.
      Så hun har tydeligvis bestemt seg for at dette er ikke noe hun ønsker å diskutere.

      • http://tjomlid.com CiViX

        Ja, jeg så det.

        Det som er litt trist er når hun skriver sånt som dette:

        Ellers har jeg sett at jeg har blitt en diskusjon blandt andre med tanke på valgene jeg har tatt/tar. Mange er fokusert på det realistiske,at man må se på det. For å slutte denne diskusjonen vil jeg bare informere om at denne damen langt fra følger det som er realistisk i disse dager(å har vel heller sjeldent gjort det før heller) jeg skal gamble,å satser livet. Det er et valg jeg har tatt å er komfertabel med. Om noe synes noe annet så er det nok slik her i landet at hver å en får bestemme iver sin egen kropp å helse(heldigvis)

        http://stineikamp.blogg.no/1327356649_tanker_fr_natten.html

        Det er en litt typisk måte å møte informasjon som strider mot det man ønsker å tro på. Man fremstiller det som om andre forsøker å tvinge en til noe. Som om noen forsøker å frata henne retten til egne valg. Vi ser akkurat det samme hos alternativfolket når de møtes med kritisk informasjon. De fremstiller seg som tvunget og kneblet og vil kjempe i mot!

        Men ingen forsøker å tvinge Stine til noe som helst. Ingen vil kneble henne. Selvsagt skal hun få ta sine egne valg. Selvsagt skal hun få skrive og mene hva hun vil om sin egen helse og behandling. Men det burde være lov å komme med vennlig mente råd basert på gode vitenskapelige kilder likevel.

        Hun fremstiller det også som om det er «hennes sannhet mot min sannhet». Men dette handler ikke om hva jeg måtte tro. Det handler om hva objektiv vitenskap viser. Og den viser at Burzynksi sin behandling neppe virker. Det er irrelevant hva jeg personlig måtte mene om det.

        Hun skriver også at brus fører til kreft og at det har vært en eksplosjon i antall hjernesvulster de senere år, fordi det har «Dr Dan» fortalt henne. Men det er ikke sant. Analyser viser at de siste 20 år har det ikke vært noen økning i hyppigheten av hjernesvulster. (For ikke å snakke om at det selvsagt ikke finnes noen sammenheng mellom brus og hjernekreft.) Men her velger hun å stole på Dr Dan sin subjektive sannhet heller enn objektiv forskning, fordi det gir henne mening. Det gir henne ammunisjon til å kjempe for det som føles godt for henne å kjempe for. Hun velger sin egen virkelighet og sensurerer det som ikke passer, både i overført betydning og bokstavelig talt.

        Jeg synes det er trist at hun er så sint på leger fordi de ikke kan love å helbrede henne slik f.eks. Burzynski gjør (i bytte mot noen hundre tusen kroner). Hun takker nei til cellegift fordi hun heller vil ha alternativ behandling. Og de som ikke støtter henne i dette valget er fiender, mens de som støtter henne er hennes venner. Trist, men kanskje forståelig i den situasjon hun er? Når man ser døden i øynene er det kanskje viktigere å ha noe å kjempe for, sant eller usant, enn å være realist og måtte gjennomgå bivirkningene av cellegiften, selv om den skulle forlenge livet hennes noe? En umulig situasjon å sette seg inn i, men det er likevel synd at hun kaster all rasjonalitet på søppeldynga i en fase av livet hvor velinformerte valg kanskje er viktigere enn noensinne. Tror jeg.

  • Merete A

    Hei! En nær venninne av meg fikk diagnosen uhelbredelig kreft. For henne ble Homlegaarden i Danmark «redningen». Da hun døde noen måneder senere satt familien igjen med lån på en halv million for den  alternative behandlingen, For henne ble de siste levemånede en desperat jakt for å finne en kur  samme hva i stede for å forsone seg med at hun skulle dø . Som nær venn var det veldig vanskelig se denne fornektelsen. Hva det kostet henne av krefter, tid borte fra familien og penger. Jeg har i ettertid tenkt mye på om jeg ville reagert likedan?  Prøvd alt  uansett hvor usansynlig det var at det ville virke?  Det eneste hun tenkte på var å prøve finne et  halmstrå for å ikke å dø fra barna sine, da nyttet det  ikke nå fram med med logikk og fakta. Jeg skjønner du mener hjelpe. Men mitt svar til deg er at jeg tror kampen må taes et annet sted en på bloggen til dødsyke. Mvh

  • Anonym

    ser at hun nå har skrevet: 
    http://stineikamp.blogg.no/1327432167_til_gunnar.html 

    Da jeg ikke kunne kommentere under innlegget ditt om meg i din blogg, og jeg ser du er flittig leser her inne så skriver jeg det her:  blogg.no leverer teknologien bak stineikamp. Bloggen skrives av ©stineskamp og er underlagtLov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Henvendelser kan rettes [email protected].

    jeg er forøvrig enig med deg Gunnar. Jeg bare håper at jeg hadde klart å skrive en så «snill» kommentar uten snev av sarkasme. veldig bra.

    • http://tjomlid.com CiViX

      Ja, jeg ser hun har blogget til meg, og det er egentlig ekstra trist. For det første tar hun feil, og blogg.no sin «copyright»-erklæring er feil ihht norsk lov. Man har sitatrett så lenge man bare siterer det man absolutt trenger, oppgir kilde, og bruker sitatet i en kontekst av egne meninger/betraktninger. Hvis jeg bare kopierte hennes tekst inn i min blogg for å «stjele» ville det være ulovlig, men å sitere for å vise til noe konkret som jeg deretter vil kommentere, er selvsagt lov.

      For det andre er dette kjent taktikk fra folk som ikke ønsker kritikk. Jeg har opplevd dette svært mange ganger her i bloggen når jeg har omtalt andres offentlige uttalelser. Heller enn å svare på kritikk angriper de meg med påstander om «ulovlig kopiering». Hvis man ikke hadde sitatrett måtte man parafrasert den påstand man ønsket å kommentere, og da ville man straks møtt beskyldninger om at man gjenga dem feil eller forvrengte meningene deres. Derfor er sitatretten viktig, så lenge den brukes korrekt, noe jeg har gjort.

      • http://www.pappasblogg.no/ Hallgeir Gustavsen

        ja, jeg mente ikke at du hadde gjort noe galt, bare til opplysning.

  • Mari

    Det er riktig å si fra. For å si det sånn: Det er ikke du som plager og utnytter syke mennesker i denne saken. Jeg vil påstå at det er et stort problem at folk velger å ikke si fra i denne typen situasjoner, pga en misforstått snillisme; man vil ikke ta håpet fra syke folk eller si ting som kan gjøre dem lei seg. Jeg håper i det lengste at ingen behandler meg som en stakkarslig dust som ikke tåler å høre fornuft hvis jeg er uheldig og blir alvorlig syk noen gang. Sånn sett kan det hende jeg ringer deg hvis det skjer.

  • Per Erik

    Fikk beskjed om å slutte å plage syke folk, alt jeg gjorde var å poste en link til wikipedia om sitatrett. Triste saker, håper hun kommer til fornuft og heller bruker kronene på noen fine turer eller noe sånt. Istedenfor alternativet, som er å fylle lommene til Burszynski.

    Og JA, det er greit å si noe når folk tar dårlige valg. Spesielt når det blir lagt ut i full offentlighet.

    • Anette

      Hva vet du om at hun tar dårlige valg?Og hva er egentlig fornuft i denne saken?
      Det er en ting at du sier hva du mener,men for meg så fremstiller du det som om det er du som vet best i hennes liv.Den eneste personen som sitter på fasiten i denne saken må da være Stine selv.Det er hennes liv og hun gjør valg som føles rett for henne. Og er ikke det det viktigeste?

      • http://tjomlid.com CiViX

        Noen tanker om dette her:

        http://tjomlid.com/?p=5700

      • http://tjomlid.com CiViX

        Noen tanker om dette her:

        http://tjomlid.com/?p=5700

      • Per Erik

        Jeg skrev at jeg håper, ikke at hun gjøre det fordi jeg, eller noen andre sier det. Det er trist å sitte og se på noen som går med hud og hår rett inn i en svindlers armer. Og det er enda tristere med alle som sitter på sidelinjen og heier og sier: LØP; LØP; LØP, bruk mange hundre tusen kroner(kanskje millioner) på en som ikke kan dokumentere noe som helst.

        Når det er sagt; Det er ikke sånn at jeg ikke skjønner hvorfor Stine gjør dette her, det har tross alt gitt henne håp og det er en god ting. (finnes det studier på effekten av håp?) Det er en mildt sagt vanskelig situasjon, jeg har selv mistet to nære familiemedlemmer pga. kreft så jeg vet godt hvor desperat man kan bli i sin søken etter noe som kan kurere kreften. Også hvor viktig det er med støtte fa de rundt en, og hvor viktig det er at en selv har håp om bedring, håp gjør livet lysere for den syke, og det er en god ting. Men jeg ville aldri anbefalt, eller støttet, noen i å bruke masse penger på noe som ikke er dokumentert

  • http://tjomlid.com CiViX

    Skrev også denne bloggposten i dag for å sette hennes valg litt i perspektiv:

    http://tjomlid.com/?p=5690

  • Pingback: Å hoppe eller ikke hoppe? | unfiltered perception

  • http://www.facebook.com/people/Andreas-Lien-Røe/691100338 Andreas Lien Røe

    -En viktig og godt formulert bloggpost. Å bare «stryke med hårene» hele tiden:
    a) Er respektløst overfor dem det gjelder
    b) Bidrar til en total mangel på kritisk sans overfor «nye» behandlsingsformer.

    Og en annen ting. Leger, forskere, bloggere og andre folk som driver med «konvensjonell» medisin ønsker da virkelig ikke at kreftpasienter skal dø?!?  -Det virker nesten slik når en leser de konspiratoriske tankene som en del folk kommer med… Det er jo ingenting i verden som hadde gledet meg, deg og alle mere, at Byrszynskibehandlingen virker!

    Andreas Lien Røe

  • http://tjomlid.com CiViX

    FriTanke.no har omtalt denne saken/debatten. Anbefaler å lese!

    http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8740

  • Anonym denne gangen

    Til opplysning så døde den omtalte kvinnen i begynnelsen av september. Veldig trist.

    • http://tjomlid.com/ Gunnar R Tjomlid

      Ja, jeg vet. Trist.

  • valentin

    Hei, Gunnar jag kan inte se en enda forskingsrapport som bevisar ditt påstående att burzynski behandlingen inte fungerar!

    Jag synes det verkar vara en bra behandling om det er så att 27.% av patienterna han får øverlever mot 9% som genomgår (kemo og strål behandling) jag skulle vilja se nærmae på de olika de forskningsresultaterna som finnes inom kemo og strålebehandling og antiplaeston som viser statistikk på dette, Nær man har resultaterna från forskningsrapporterna så ær det enkelt att avgøra vilken behandling som ger bæst resultat.

    Att en behandling er dyr och att det kan kosta upp till miljon i USA er inget nytt, du kan ju bara tænka dig vad en lege, kostar med alle disse specialster som skall till.

    Inte all sjukvård støds av det allmænna. Vilken behandling som støds av det statliga i USA bestæms av de som sitter och bestemmer øver dette, En stor faktor har oxå att gøra vem som bestæmmer och vilka bedriftintressenter(lobbyister) som finnes i bland dom det er mycket pengar i cancerbehandling og det tar lång tid innan en ny metode blir erkænd.

    Av det jag har fått høra hær så tyder allt på att Burzynski behandlinge fungerar.
    0m det er så att 11 av 40 patienter øverlever som hade den obotliga och mest aggressiva formen for cancer og hade blitt sagt av lege att de inte kunde behandlas og genomgick denne behandlingen så tyder allt på sukksess, ingen annan metode kan påvisa sådana resultater !

    Mvh valentin

  • Pingback: John of Fraud | 4brooker