I høst skrev jeg en bloggpost ved navn «HPV-vaksinen: Svar til Charlotte Haug og alle usikre foreldre». Dette var en ganske omfattende bloggpost som tok for seg de fleste av Charlotte Haugs påstander og argumenter mot HPV-vaksinen i en artikkel hun hadde på trykk i New Scientist.
Charlotte Haug er redaktør i «Tidsskrift for Den norske legeforening», heretter forkortet Tidsskriftet, noe som gjorde hennes artikkel, som jeg og mange med meg mener var sterkt misvisende, ekstra oppsiktsvekkende. Men en ting er å blogge om saken, en helt annen ting er å få et motsvar på trykk i det samme tidsskrift som Haug selv er redaktør i. Jeg skrev derfor en svært forkortet versjon av bloggposten som jeg sendte inn som kommentar til Tidsskriftet, ihht deres strenge retningslinjer om lengde, form og kildehenvisninger.
Her er kommentaren i sin helhet:
Kommentaren gikk gjennom den vanlige prosessen med godkjenninger hos Tidsskriftet, og det du ser ovenfor var forfatterkorrekturen som jeg fikk tilsendt og som jeg godkjente. Alt var klart til trykking i neste utgave av Tidsskriftet som skulle utgis i november 2011, da jeg plutselig fikk en mail med refusjon:
Vedr. manuskriptet «Farlig desinformasjon om HPV-vaksine»
Etter at denne kommentaren ble akseptert for publisering, er vi blitt oppmerksomme på at et blogginnlegg med samme innhold allerede er publisert. I henhold til vår praksis for dobbeltpublisering, ønsker vi derfor ikke å publisere kommentaren.
Jeg klaget på dette vedtaket da den innsendte kommentaren er en helt annen tekst enn min opprinnelige bloggpost, bare en brøkdel av lengden, og uten noen sammenfallende setninger. Kommentaren er etter mitt syn en originaltekst, selv om dens argumenter også finnes i en tidligere publisert bloggpost formulert på andre måter. Men kommentaren kom ikke på trykk.
Fair enough. Retningslinjene om dobbeltpublisering kan leses her, og jeg antar de gjelder likt for alle.
Men så skjer noe rart. I siste utgave av Tidsskriftet trykker de en kommentar av Iver Mysterud som skriver om at «Fysisk kontakt med jorden er viktig for helsen». Teksten er oppsiktsvekkende alternativ i sin form, med merkelige påstander som at «Skinnet er en god halvleder», og kildehenvisninger stort sett til alternative tidsskrifter som «Journal of Alternative and Complimentary Medicine».
Det er en merkelig artikkel å sette på trykk i et vitenskapelig legetidsskrift med de dårlige kildene det henvises til. Mysterud ser nemlig ut til å bygge hele sin argumentasjon på én enkelt kilde. Han skriver:
Mangelen på jordkontakt kan påvirke oss negativt på en rekke måter. Pasienterfaringer og pilotstudier indikerer at jording kan motvirke mange kroniske helseplager.
Her henviser han til en review, igjen publisert i The Journal of Alternative and Complementary Medicine, ved navn «The Biologic Effects of Grounding the Human Body During Sleep as Measured by Cortisol Levels and Subjective Reporting of Sleep, Pain, and Stress», som viser til bare én publisert studie. Dette er en studie hvor man tok 12 personer med søvnproblemer og lot dem sove mens de var jordet via en spesiell matte de lå på. Dette mente forskerne gjorde utslag på stresshormonet kortisol. Problemet er at forsøket ikke hadde noen kontrollgruppe, og dermed selvsagt ingen randomisering eller blinding. Studien er heller ikke replisert. Ergo vet man ingenting om det faktisk bare var Hawthorne-effekten i praksis, altså at personer som er med i en studie vil oppleve en placeboeffekt av det faktum alene, eller en reell stressreduserende effekt av jordingen.
Resten av kildehenvisningene er til presentasjoner, foredrag, eller artikler som ikke er publisert i noe vitenskapelig tidsskrift. Det er også interessant at to av hans kildehenvisninger i praksis viser til samme artikkel, den ene gangen som eneste vitenskapelige studie i en review, og den andre gang som studien alene.
Men Mysterud forsøker likevel å gi inntrykk av at det ligger solid vitenskap bak dette, for han skriver også:
«Earthing» gir 22 treff i PubMed (3.12. 2011).
Imponerende. Helt til vi sjekker hva disse treffene er. Hvis man utfører et søk på «earthing» i PubMed, men begrenser søket til kliniske studier får man – tada – 0 treff. Hvis man begrenser til randomiserte kontrollerte studier får man også 0 treff. Det samme om man søker kun på reviews. Alle de 22 artiklene er bare «synsing» fra ulike hold, hvor de drøfter ideen om «earthing» og kommer med sine betraktninger omkring mulige helsemessige effekter.
Det finnes altså ingen god, publisert forskning som underbygger det Mysterud hevder. Likevel vurderer Tidsskriftet dette til å være godt nok til å publiseres. Jeg blir flau på deres vegne. Har de virkelig ikke strengere krav til publisering i Tidsskriftet?
Men det er ikke alt. Jeg googlet nemlig for moro skyld en setning fra teksten, og da oppdager jeg at en tilsvarende tekst av samme forfatter var på trykk i en over ett år gammel utgave av «Helsemagasinet VOF» (januar 2011). VOF står for «Vitenskap & Fornuft», noe som er rart da det synes å være en alternativblekke full av dårlig vitenskap og manglende fornuft, f.eks. antivaksinepropaganda og strålehysteri.
Hvor like er tekstene? Vel, la meg gi et kjapt eksempel. Ingressen fra teksten i Tidsskriftet lyder slik:
På jordoverflaten er det et overskudd av elektroner. Ved jordkontakt strømmer disse inn i kroppen, og kroppen får samme energinivå eller elektriske potensial som jorden. Mennesket hadde i tidligere tider kontakt med underlaget eller brukte sko av materialer som leder godt, slik som skinn. Skinn er en god halvleder og leder enda bedre hvis det impregneres med salter og svette.
I VOF finner vi:
På jordoverflaten er det et overskudd av elektroner, og ved jordkontakt strømmer de inn i kroppen. Samtidig får kroppen samme energinivå eller elektriske potensial som jorda.
og
Mennesket har i fortiden hatt direkte kontakt med underlaget eller brukt sko av materialer som leder godt, som skinn. Skinn er en god halvleder, og materialet leder enda bedre hvis det impregneres med salter og svette.
Så det er stort sett samme tekst i to ulike varianter. På en måte det samme som med min kommentar, bare at min ikke på langt nær var så lik i de to versjonene, samt at jeg anser det å være stor forskjell på et kommersielt magasin og en personlig blogg.
Det er også verdt å nevne at artikkelens forfatter, Iver Mysterud, er redaktør i VOF, og har skrevet mange artikler der før, såvel som i magasinet Mat & Helse og egne bøker. Burde man ikke sjekket dette bedre? Hvis man har en regel om dobbeltpublisering, tar ikke redaksjonen seg da tid til å i det minste google for å se om teksten er publisert tidligere? Jeg tipset selv Charlotte Haug om min bloggpost om HPV da den ble publisert. Er det derfor min kommentar i Tidsskriftet ble «oppdaget» å ha vært publisert tidligere?
Kommentaren om jording er en pinlig tekst for Tidsskriftet å publisere etter mitt syn, og jeg er spent på om de vil reagere på dobbeltpubliseringen i Mysterud sitt eget magasin og/eller beklage publiseringen av en så dårlig underbygget kommentar. Hvis ikke mister de mye troverdighet som vitenskapelig tidsskrift i mine øyne.
Pingback: Tidsskriftet stakk fingern i jorda | unfiltered perception
Pingback: Saltklypa #52 – Om hikkeslikkepinner og frosne hjerner | Saltklypa