Svineinfluensa – noen tanker om massevaksinasjonen

Svineinfluensavaksinen er i vinden igjen. Med oppdaterte tall for antall personer som har fått narkolepsi etter vaksinen, har kritikken mot massevaksinasjonen i 2009 fått nytt liv. Flere av de som valgte å ikke vaksinere seg i 2009 godter seg nå over dette. Som om de var smarte og foretok et fornuftig valg dengang.

Men slik er det ikke. Valget om å ikke vaksinere sine barn og seg selv var slettes ikke smart.

Jamen, se hva som skjedde med de 35 barna da? De fikk narkolepsi og er syke for livet!

Ja, og det er forferdelig synd. Men du visste ikke om dette da du tok valget om å ikke vaksinere. Da du valgte å ikke vaksinere deg var status den at det var gitt mange titalls millioner doser influensavaksine uten at alvorlige bivirkninger var avdekket. Da du valgte å ikke vaksinere deg så viste alle vitenskapelige studier og statistikk at disse vaksinene er trygge.

Jamen, denne vaksinen var jo ikke testet like godt som andre influensavaksiner?

Ja og nei. Pandemrix var basert på samme influensavaksine som er gitt i 20 år uten alvorlige bivirkninger, med to viktige forskjeller:

1) Den inneholdt et annet virus, eller rettere sagt døde virusfragmenter, nemlig fra svineinfluensaviruset A(H1N1).

2) Den ble distribuert i tidoseglass heller en enkeltdoser grunnet tidspresset, og måtte derfor tilsettes konserveringsmiddel, tiomersal, for å unngå bakterie- og soppvekst i vaksinen.

At vaksinen inneholdt et annet virus skal ikke ha noen risiko knyttet til seg. Og selv om tiomersal er forbudt å ha i vaksiner i Norge, så gjelder det kun ved mengde på over 0,001 vektprosent. Pandemrix inneholdt bare 0,0005 vektprosent. Omtrent halvparten av dette er kvikksølv, noe som da utgjør 2.5 mikrogram per dose. Gjennom kosten får vi i oss rundt 4 mikrogram kvikksølv hver eneste dag. Spiser man mye fisk kan man få i seg mange ganger denne mengden. Mengden kvikksølv i en slik vaksine er derfor marginal sammenlignet med de aller strengeste grenseverdier som er satt for ukentlig inntak.

Pandemrix inneholdt også skvalen, en adjuvans som tilsettes for å øke immunresponsen fra vaksinen. Gjennom kosten får vi normalt i oss rundt 30 mg skvalen per dag. Spiser man mye olivenolje kan inntaket være 10 ganger så høyt. I en dose Pandemrix er det 0,01 ml (ca 9 mg) skvalen, hvorav ca 60% tas opp i kroppen, altså en mye lavere mengde enn det vi får i oss gjennom maten. Skvalen er testet i mange kliniske studier med et samlet antall på over 50.000 deltagere, og gitt i mange titalls millioner av vaksinedoser siden 1997 da det ble tatt i bruk, og har vist seg å være trygt.

Men ble Pandemrix likevel testet godt tatt i betraktning den korte tiden produsentene hadde til rådighet? Tja, det var riktignok hastverk med å få laget vaksinen, og dermed ble den ikke testet like godt som andre vaksiner. Likevel var den altså basert på samme produksjonsmetode som andre influensavaksiner som vi vet er trygge, så det var lite som tilsa at denne skulle være annerledes. Det ble utført 6 forsøk på Pandemrix før den ble godkjent, men da basert på en ferdig vaksine med en annen virusvariant (H5N1) fordi man ennå ikke hadde identifisert H1N1-varianten. Straks H1N1 var identifisert ble denne tilsatt og vaksineproduksjonen kunne starte. Totalt tok dette rundt 4-6 måneder med testing.

Flere tiår med utvikling av ulike influensavaksiner har vist at denne metoden er trygg, og at det å bytte virustypen ikke har noen negativ effekt på sikkerheten til vaksinen. Det ble også utført kliniske studier på mer enn 6000 forsøkspersoner før vaksinen ble godkjent.

Det var altså all grunn til å anta at vaksinen var trygg, selv om også Folkehelseinstituttet informerte om at svært sjeldne bivirkninger uansett ikke kan fanges opp i kliniske studier. Mer testing hadde altså neppe avslørt narkolepsi-bivirkningen, fordi dette kan man først oppdage når vaksinen er tatt i bruk og gitt til et veldig stort antall mennesker.

Du som ikke vaksinerte dine barn kan derfor ikke komme i 2012 og si du gjorde et smart valg i 2009 fordi det i dag viser seg at Pandemrix hadde en ukjent bivirkning hos noen ytterst få utsatte individer. Tilbake i 2009 var dette faktum ukjent. Du visste det ikke. Ingen visste det. Det fantes ingen som helst rasjonell grunn til å anta at noe slikt skulle dukke opp. Da du valgte å ikke ta vaksinen så var det basert på at vi i 2009 hadde statistikk som viste at influensavaksinenen var helt trygg og helt uten alvorlige bivirkninger. Du valgte å ikke vaksinere selv om all fornuft og statistikk viste oss at det var det mest ansvarlige å gjøre. Det er ikke noe å være stolt av i 2012.

Det er lett å være etterpåklok. I dag vet vi det triste faktum om denne dengang ukjente bivirkning. Men når du later som om det faktum gjør ditt valg til et smart valg, så lurer du ditt publikum. Men mest av alt lurer du deg selv.

Det var dagens moralpreken. Nå over til noen andre momenter det er verdt å se litt på.

Risiko ved Pandemrix

I dag vet vi at rundt 35 norske barn i alderen 4 til 19 år med stor sannsynlighet har fått narkolepsi fra å bli vaksinert med Pandemrix. Barn. Det er derfor rart å se voksne som i dag skriker opp om at de synes det er skummelt å tenke på at de selv tok Pandemrix, eller som fryder seg over at de ikke tok den.

Hvorfor det? Det er ikke avdekket en eneste alvorlig bivirkning hos personer 20 år og eldre. Narkolepsi har kun rammet personer under 20 år. Pandemrix var altså helt trygg for de over 20 år. Jeg mener ikke å bagatellisere den alvorlige bivirkning som faktisk har vist seg å være der hos barn, men det er samtidig viktig å minne på at vaksinen har vist seg å være helt uten risiko for 80% av de som valgte å la seg vaksinere, altså rundt 1.75 millioner av 2.2 millioner vaksinerte.

Hos de 20% som er i gruppen som har vært utsatt for å kunne få narkolepsi fra Pandemrix, så viste risikoen seg å være 0,0078%. Tygg litt på det tallet. Kun 35 av ca 450.000 vaksinerte barn utviklet narkolepsi. Kanskje tallet vil stige litt, men husk at også 4 i uvaksinert befolkning har fått narkolepsi, så ikke alle tilfellene skyldes vaksinen.

Med en så alvorlig bivirkning som narkolepsi er, så er selvsagt selv en så liten andel som 0,0078% for mye. Men likevel tror jeg folk flest kan senke skuldrene litt og ta på seg perspektivbrillene.

Hvor alvorlig var svineinfluensaen?

Vi hører stadig vekk folk si at svineinfluensaen var helt ufarlig. Det dør jo mange tusen hvert år av vanlig sesonginfluensa, mens bare 32 personer døde av svineinfluensaen!

Vel, det er en sannhet med modifikasjoner. Ja, bare 32 døde av svineinfluensaen, heldigvis, men hvem var dette? I en vanlig sesonginfluensa dør det, ikke tusenvis, slik noen hevder, men fra rundt ti til et par-tre hundre på det meste. I snitt ligger det på rundt 100 dødsfall per år.

(Dette er riktignok dødsfall hvor influensa oppgis som dødsårsak. Mange flere dør grunnet komplikasjoner som influensaen medfører, selv om en annen underliggende dødsårsak registreres. Folkehelseinstituttet anslår denne «Overdødeligheten» fra influensa til i snitt 900 tilfeller per influensasesong.)

Men om vi ser på disse ca 100 dødsfallene direkte knyttet til influensa hvert år, så er så godt som alle disse menneskene over 70 år gamle. I perioden 1986 til 2007 ble det samlet sett registrert 2234 dødsfall grunnet influensa, og bare 3% av disse var personer under 70 år.

Hva med svineinfluensaen da? Og det er her det blir skummelt, fordi her var samtlige dødsfall, med unntak av ett, hos personer under 70 år. Halvparten var under 40 år. Det er ganske dramatisk. Bare 3% av de døde var over 70 år, helt reversert fra vanlig influensa.

Mens medianalder for dødsfall ved vanlig sesonginfluensa er 86 år, var den bare 38 år for svineinfluensaen. Det synes jeg er en tankevekker.

Noe av årsaken til dette kan være at personer over 65 år i større grad var immune mot H1N1 grunnet restimmunitet fra å ha blitt utsatt for et tilsvarende virus i første halvdel av 1900-tallet. Det betyr at om de ikke hadde denne immuniteten ville man kanskje kunne se at man også fikk en stor topp i antall døde blant de eldre som vanligvis dør av influensa. Heldigvis slapp vi det, men det har også gitt et feilaktig inntrykk av hvor «ufarlig» svineinfluensaen var. Misforstå meg rett, svineinfluensaen var ikke en spesielt farlig sykdom når alt kom til alt, men den rammet unge, risikoutsatte mennesker hardt nok til at det var god grunn til å forsøke å oppnå flokkimmunitet for å beskytte disse best mulig.

Svekkede individer

Et annet argument jeg ofte hører er at disse 32 dødsfallene ikke veier så tungt, fordi det stort sett var hos «svekkede individer», altså folk med andre sykdommer. Det var ikke vanlige, friske nordmenn som døde, så da teller det ikke.

Ja, så godt som alle de døde hadde en eller flere risikofaktorer som gjorde dem spesielt utsatt for komplikasjoner ved influensasmitte. Men disse risikofaktorene var hos noen bare det at de var gravide, hadde diabetes, eller var svært overvektige. Jeg vil kalle også dette for vanlig, friske nordmenn, tross alt…

Men hva med de som har fått narkolepsi? Mye tyder på at dette også er «svekkede individer», altså personer som er genetisk disponert for å få narkolepsi. Skal vi da på samme grunnlag avfeie dette som bivirkninger vi ikke skal ta så tungt fordi det uansett ikke kunne rammet hvem som helst under 20 år? Selvsagt ikke. Bivirkningen er like alvorlig selv om den rammer bare de mest utsatte blant oss. Akkurat som at de svineinfluensarelaterte dødsfallene er like alvorlige selv om de hovedsakelig rammet folk med svekket immunsystem, hjertesykdom, nevrologiske sykdommer eller luftveissykdommer.

Nettopp derfor er det så viktig å vaksinere, fordi selv om folk flest tåler en influensasykdom helt greit, finnes det mange blant oss som ikke gjør det, og de drar nytte av å ikke være omgitt av smittebærende personer.

Unødvendig innkjøp av vaksiner

Mange har reagert på det de kaller et vanvittig pengesløseri da Norge valgte å kjøpe inn to doser Pandemrix til hver nordmann. Her er det mange punkter å ta tak i. Professor i medisinsk etikk, Jan Helge Solbakk, er i dag igjen ute og kritiserer vaksineprogrammet i 2009. Han sier:

- Dette er en av de største medisinske skandalene i moderne tid. Den er også den mest vanvittige pengebruken i norsk helsevesens historie – og det samme slås fast i andre land, sier han til VG.

[…]

Så sørget Verdens helseorganisasjon for at definisjonen på pandemi ble endret og grunnlaget for å kalle det en pandemi ble kritisert. I etterkant er det kommet frem hvor tungt den farmasøytiske industrien var inne i de besluttende organene, sier Solbakk.

Solbakk sine påstander har jeg plukket fra hverandre tidligere i denne bloggposten, men la oss igjen se på hva han faktisk hevder.

Trengte vi virkelig så mange vaksinedoser? Vel, Folkehelseinstituttet inngikk allerede i 2008 en avtale med produsenten GlaxoSmithKline (GSK) om levering av vaksine ved en eventuell pandemisk influensa. Totalt bestilte Norge 9,4 millioner doser pandemivaksine (ikke spesifikt mot H1N1-varianten) slik at alle kunne få to doser om det viste seg nødvendig for å oppnå full beskyttelse. Denne forpliktelse ble altså gjort lenge før svineinfluensaen dukket opp på horisonten. At det ble erklært pandemi, noe som utløste denne forpliktelse til å kjøpe inn vaksinedosene, var rotfestet i retningslinjer og vurderinger basert på presist definerte virologiske og epidemiologiske kriterier. Den siste endringen av disse retningslinjene for pandemierklæring ble fullført i februar 2009, etter en to år lang høringsrunde, før noen visste om det nye H1N1-viruset.

Det er også viktig å være klar over at flere land, inkludert Norge, bestilte store mengder vaksinedoser allerede før WHO erklærte pandemi og vi dermed ble forpliktet til å kjøpe inn. Påstanden om at pandemierklæringen ble presset frem av vaksineprodusentene for at de endelig skulle kunne få selge vaksinen sin og bli rike er derfor beviselig feil, noe også granskingen av WHO i ettertid har slått fast.

Ekspertene som ble ble brukt av WHO har i det store og hele ikke hatt mer tilknytning til vaksineprodusentene enn at disse har fått betaling og dekket reisene sine i forbindelse med foredrag og konsulentvirksomhet, eller fått økonomiske midler til sin forskning. Det er ikke påvist at noen av disse hadde økonomisk utbytte av at WHO erklærte pandemi eller at de på noen som helst måte påvirket WHO sine vurderinger i konflikt med gjeldende retningslinjer.

Og hvor mange eksperter omfattes av kritikken? Tre personer av en gruppe på 22. Det er fullstendig naivt å tro at disse tre ekspertene skulle kunne kontrollere anbefalingene til WHO, og det finnes ikke et fnugg av bevis for at noen slik påvirkning heller har skjedd.

Norge skilte seg for øvrig ut fra andre land ved at vi fikk en del dødsfall veldig tidlig høsten 2009. Hadde vi fått vaksinen tidligere kunne kanskje noen av disse vært unngått. Likevel er det slik at vi fikk vaksinen fortere enn normalt nettopp fordi vi bestilte to doser per nordmann. Hvert land som hadde bestilt Pandemrix fikk nemlig sin kvote av ukesproduksjonen basert på hvor mye de hadde bestilt, så ved å bestille dobbelt opp med vaksiner fikk vi også vaksinen dobbelt så fort som vi ellers ville gjort. Det kan ha reddet liv.

Det må også nevnes at den norske vurderingen om å massevaksinere selvsagt var basert på grundige analyser av tilgjengelig forskning, i tillegg til at man lyttet til WHO sine anbefalinger og tilsvarende vurderinger gjort i andre land. Norge hadde også utarbeidet retningslinjer for håndtering av en pandemi lenge før svineinfluensaen dukket opp. Massevaksinasjonen var altså ikke presset frem av hverken legemiddelindustri eller hysteri, men derimot basert på den vitenskapelige kunnskap man hadde i 2009.

Vaksinen var unødvendig

TV2 har også fokusert på at vaksineringen synes å ha vært helt unødvendig. Ser vi på for eksempel Polen så valgte myndighetene der å ikke vaksinere befolkningen, og de har likevel tilsynelatende lavere dødstall enn Norge. Land som Danmark og Tyskland vaksinerte bare henholdsvis 10% og 8% mens vi i Norge vaksinerte 45% av befolkningen, og likevel var dødstallene ganske sammenlignbare.

Når det gjelder Polen skyldes dette mest sannsynlig en lavere grad av overvåking, testing og registrering av H1N1 som dødsårsak. I Norge ble dette prioritert veldig høyt og alle slike dødsfall var pliktige å meldes inn. Derfor blir det veldig misvisende å trekke frem Polen på den måten TV2 her gjør.

Når det gjelder andre europeiske land det er naturlig å sammenligne oss med, er bildet mer komplekst. Elling Ulvestad, professor i mikrobiologi og immunologi og avdelingssjef ved Mikrobiologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus, mener at massevaksinasjonen var unødvendig. Vel, til deg Ulvestad har jeg bare en ting å si: Gratulerer, du utnevnes herved til

Ulvestad sier til TV2:

Midt under massevaksineringen gikk Ulvestad ut og hevdet at norske myndigheter skapte et skrekkscenario av svineinfluensaen.

– De spredte et fryktbilde som var helt ute av takt i forhold til den situasjonen vi hadde, sier han.

Det synes å være inntrykket til den jevne nordmann. Men gjorde myndighetene virkelig det? 16. september 2009 var Folkehelseinstituttets anbefaling om å vaksinere begrunnet slik:

Gruppa anser at det viktigste formålet med vaksineringen er å beskytte den enkelte mot komplikasjoner og død. Visse grupper har økt risiko for slike utfall. Det er derfor rasjonelt å tilby disse vaksine først.

Gruppa anser at siden sykdommen overveiende er mild og den ikke er ventet å ramme mange samtidig, er det ikke aktuelt å prioritere såkalte nøkkelpersonell i samfunnsviktige funksjoner; med unntak av helsepersonell siden helsetjenesten både opplever økt belastning og økt risiko for smitte (se under).

Er dette Ulvestads skrekkscenario? Virkelig?

Vaksineringen startet ikke før i oktober, og den 23. oktober var mange kommuner ferdige med å vaksinere de mest utsatte gruppene. FHI kom da med nye anbefaler begrunnet slik:

Gruppen anser at det viktigste formålet med vaksineringen er å beskytte
den enkelte mot komplikasjoner og død. I tillegg vil personer som er vaksinert beskytte andre som enten ikke kan vaksineres eller som har dårlig effekt av vaksinen ved at de ikke utsetter dem for smitte. Hvis en tilstrekkelig del av befolkningen er vaksinert vil det også kunne bremse utbredelsen i befolkningen. Et siste formål med vaksinering er å
opprettholde en tilstrekkelig beredskap, særlig i helsetjenesten som er mest utsatt for smitte.

Målsetningen var her altså ikke å bremse eller stoppe epidemien, men først og fremst å beskytte svekkede individer ved at vi andre er vaksinert og dermed utgjør mindre smitterisiko, såkalt «flokkbeskyttelse». Ettersom FHI vurderte H1N1 til å ha liten smitteevne trengte man ikke så høy vaksinasjonsdekning for å få effektiv flokkbeskyttelse, men alle ble anbefalt å vaksinere seg for å beskytte flest mulig.

Det skal likevel sies at det ble ropt ulv fra høyt hold tidlig i pandemien. Allerede i april 2009 gikk helsedirektør Bjørn-Inge Larsen og daværende helseminister Bjarne Håkon-Hanssen ut og sa på en pressekonferanse at 1.2 millioner nordmenn kunne bli syke av svineinfluensaen, og i verste fall kunne 13.000 dø. Tallet på antall smittede var ikke så helt feil. FHI estimerer at rundt 900.000 ble smittet. Men dødstallet som ble presentert i myndighetenes «worst case scenario» var selvsagt helt hinsides all fornuft. Folkehelseinstituttet selv gikk derimot ut og sa allerede i april 2009 at svineinfluensaen antagelig ville være en mild sykdom med lav dødelighet.

Hvilke av disse påstandene slo media opp? Jo, selvsagt de drøyeste tallene basert på verst tenkelig scenario. Så myndighetene var her uforsiktige på pressekonferansen, helt klart, men blant annet FHI var hele tiden forsiktige i sine anbefalinger og estimater.

Virket vaksinen?

Var massevaksineringen effektiv? Beskyttet den det norske folk i noen betydelig grad? Dette er alltid vanskelig å beregne i ettertid, for man vet jo ikke hva som hadde skjedd om man ikke vaksinerte. Men det finnes noen tall å trekke frem. En av de mest utsatte grupper var gravide i andre og tredje trimester, og disse ble også prioritert i anbefalingene om vaksinering. FHI har gjort analyser som viser at dette var gunstig. De skriver i sin rapport:

Vaksinasjonsdekningen blant gravide kvinner var høy, ca 54%. Kvinner som var gravide under pandemiperioden hadde økt risiko for spontanabort/dødfødsel i andre og tredje trimester sammenliknet kvinner som var gravide utenfor pandemiperioden. Vaksinasjon mot influensa A(H1N1) 2009 reduserte denne risikoen for spontanabort og dødfødsel.

Beregninger viste også at beskyttelseseffekten til Pandemrix var ca 80% i de mest intense ukene av pandemiens hovedbølge høsten 2009. Andre internasjonale beregninger viser tall fra rundt 62-97% beskyttelse, litt avhengig av aldersgruppe og metode brukt for å beregne tallet.

Ingen av de som døde i Norge var vaksinert mot H1N1. Det var ett unntak, men dette var en person med alvorlig immunsvikt hvor man ikke kunne forvente fullgod beskyttelse før etter andre dose, men pasienten døde før dette kunne skje.

Analyser viser at for høsten 2009 reduserte vaksinering antall potensielle sykdomstilfeller med ca 10%. Det er ikke all verdens, men mye av årsaken til det lave tallet er at vaksinen kom noen uker senere enn det som hadde vært ideellt. Hadde man fått vaksinen tidligere kunne nok mange flere sykdomstilfeller vært unngått.

Men, og dette er et viktig poeng, svineinfluensaen må sees i et mye lenger perspektiv. Den går fortsatt sine runder rundt planeten, og grunnet relativt høy vaksinedekning i Norge i 2009 så unngikk vi en ny bølge vinteren 2010/2011, mens land med lavere vaksinedekning opplevde mange syke og en del dødsfall knyttet til H1N1 også i fjor.

Ser vi for eksempel på Storbritannina så hadde de en vaksinasjonsdekning på ca 11%, mens Norge altså lå på 45%. I influensaperioden 2009/2010 hadde Norge 35,1 pasienter per million innbyggere innlagt på intensivavdeling smittet med H1N1. Storbritannia hadde tilsvarende tall, 36 intensivinnleggelser per million innbyggere. Forskjellen var altså ikke veldig stor på tross av at mange færre ble vaksinert i Storbritannia. Dette er det samme vi har sett fra en del andre land med lav vaksinasjonsdekning.

Men hvis vi derimot ser på perioden 2010/2011 ser vi noe interessant. Da sank antall intensivinnleggelser til bare 8,8 per million i Norge, mens det i Storbritannia var hele 21,9!

Vi ser det samme med dødsfall. I 2009/2010 var dødsraten i Norge 6,5 per million, mens den i Storbritannia var 7,6. Ganske like tall altså. Men i influensasesongen 2010/2011 sank den til bare 0,4 per million i Norge, mens den i Storbritannia økte til 8,6.

Hadde Norge hatt samme lave vaksinesjonsrate som i Storbritannina (eller mer spesifikt Skottland som er brukt som grunnlag for disse tallene), kunne vi forvente å ha 21,9 per million innbyggere innlagt på intensivavdeling. Vi hadde bare 8,8. Og med en like lav vaksinasjonsrate som i Skottland kunne vi forventet 8,6 dødsfall per million. Vi slapp unna med 0,4.

Oversetter vi dette til faktiske tall så slapp vi altså unna med bare 2 dødsfall knyttet til H1N1 i 2010/2011-sesongen, mens vi kunne forventet hele 43 dødsfall om vi ikke hadde hatt så god immunitet som vi heldigvis fikk gjennom massevaksinasjon. Tilsvarende fikk vi 43 intensivinnleggelser mot forventet 107 om vi hadde hatt samme epidemi som Skottland i 2010/2011.

Dette er beregninger som er vanskelige å gjøre, og tallene er selvsagt noe usikre, men uansett ser vi en helt klar fordel her til lands ved at så mange lot seg vaksinere. Massevaksinasjonen har altså sannsynligvis spart oss for mange titalls intensivinnleggelser og liv fordi vi unngikk en ny bølge med svineinfluensa i 2010/2011.

Konklusjon

Narkolepsi-tilfellene som med stor sannsynlighet er knyttet til Pandemrix-vaksinen er svært trist, og alle involverte forsøker nå å trekke mest mulig lærdom ut av dette for å unngå tilsvarende problemer i fremtiden. Likevel var dette uunngåelig. Denne bivirkningen kunne man ikke oppdaget selv om Pandemrix var blitt testet mye lenger enn det den rakk å bli testet. De som nå hoverer og sier «Hva var det vi sa? Vaksinen var ikke godt nok testet!» tar feil. Man hadde neppe oppdaget dette gjennom vanlige kliniske studier.

Dermed føyer dette seg inn i den risikoen man tar ved å vaksinere seg. Men man må for all del ikke konkludere med at vaksiner er farlige basert på denne isolerte hendelsen. Husk også at bivirkningen kun er knyttet til Pandemrix. Andre vaksiner mot H1N1 er ikke blitt knyttet til noen alvorlige bivirkninger. Vaksinen som ble brukt i Kina ble eksempelvis gitt til over 90 millioner kinesere og nøye overvåket for å se om den hadde bivirkninger, men ingen slike ble oppdaget. Tvert i mot synes den å ha beskyttet også mot blant annet Guillain-Barré syndrom, som ofte blir trukket frem som en mulig bivirkning av influensavaksiner.

Vaksiner er trygge. Det er vaksinert milliarder av mennesker uten at alvorlige, uventede bivirkninger er oppdaget. Influensavaksinen er trygg, noe flere hundre millioner mennesker kan skrive under på. Men som FHI sa da massevaksinasjonen startet, så kan det alltid dukke opp ukjente bivirkninger når mange nok vaksineres. Det kan man aldri garantere seg helt mot, men så godt som alltid har vaksinene vist seg å være trygge, og ikke minst effektive.

Norges befolkning hadde klart seg også uten massevaksinasjon. Det vet vi i dag. Vi hadde kanskje hatt noen titalls flere dødsfall, og enda flere intensivinnleggelser både i 2009 og i årene etterpå. Men samfunnet hadde ikke gått til grunne. Til gjengjeld hadde rundt 35 barn i dag vært uten den tragiske sykdommen narkolepsi. Så må man da veie for og i mot. Hadde man visst om denne bivirkningen i 2009 hadde man selvsagt ikke valgt Pandemrix som vaksine. Men hadde man vaksinert med en annen vaksine? Det er vanskelig å si. Ut fra den kunnskap man hadde dengang tror jeg nok man hadde det. Vi visste ikke hvor alvorlig pandemien ville bli, og hvis et virus får herje fritt øker det også sjansen for at det muterer til farligere varianter. Det kan man ikke vite. Derfor valgte man en føre-var holdning.

Og hva hadde kritikerne sagt om Norge hadde valgt å ikke massevaksinere? Se for deg at vi er tilbake i sommeren 2009. WHO anbefaler vaksinering, de fleste andre europeiske land starter massevaksinasjon, men norske myndigheter sitter på sine hender og bestemmer seg for å ikke gjøre noe. Hva hadde folk sagt da? Hvordan hadde avisforsidene til VG sett ut når plutselig 50-100 unge mennesker døde av en «uskyldig influensa» fordi norske myndigheter ikke følte det var verdt å vaksinere? Nordmenn får nesten panikk når det bryter ut f.eks. E-coli som tar livet av et par personer. Men når over 30 unge mennesker dør av svineinfluensa er det plutselig ikke så farlig. Det forstår jeg ikke. Og jeg tror få av oss virkelig skulle ønske at Norge hadde valgt å være annerledeslandet og ikke vaksinert. En del av oss lever tross alt i dag fordi vi valgte å vaksinere.

I dag vet vi likevel at massevaksinasjonen også hadde sin pris. Men hva veier tyngst av å ha reddet noen titalls menneskeliv og spart mange fra alvorlige komplikasjoner fra svineinfluensa, og 35 uskyldige syke barn grunnet vaksinen? Det er et regnestykke ingen kan løse og et spørsmål ingen kan svare på. Det eneste vi kan gjøre er å ta lærdom, og stole på de vurderinger helsemyndighetene gjør også neste gang vi rammes av en tilsvarende trussel. Neste gang kan det være H5N1, fugleinfluensa, som muterer og plutselig sprer seg over hele verden. Vil du da la deg vaksinere? Jeg vet at jeg vil.

Relaterte bloggposter

1. Svineinfluensa: Redaktøren i Tidsskriftet forvrenger fakta
2. Svineinfluensa: Massive bivirkninger fra vaksinen?
3. Svineinfluensa: Handlet myndighetene korrekt?
4. Svineinfluensa: Skammelig journalistikk fra VG
5. Svineinfluensa: Myten om de 13000
6. Elefantungen Lola – og noen tanker omkring dyr og sorg
7. Noen tanker om ansvarliggjøring og seksuell lavalder
8. Noen tanker om dødsstraff
9. Noen tanker om det usynlige
10. Noen strøtanker om Snåsamannen