En av de mest utbredte påstander fra alternativtilhengere er at det finnes naturlige kurer for alle sykdommer, men at legemiddelindustrien («Big Pharma») undertrykker disse slik at de heller kan selge sine medisiner og tjene penger på det. Tett knyttet til denne påstand er den parallelle påstand om at naturlige kurer eller medikamenter ignoreres av legemiddeindustrien fordi de ikke kan patenteres. Uten patent, ingen penger.

Jeg har blogget om dette før og vist flere eksempler på naturlige kreftkurer og forskning på stoffer som er gått ut av patent men som likevel ikke ignoreres av forskningsmiljøene. Penger er naturligvis en viktig, og høyst nødvendig, drivkraft bak vitenskapens søken etter nye behandlingsmetoder og medisiner, men ønsket om anerkjennelse og ønsket om å rett og slett kunne gi et bidrag til verden gjennom å finne en kur mot en grusom sykdom er viktige motivasjonsfaktorer vi ikke skal undergrave.

At kreft ofte trekkes frem i denne sammenhengen, enten det er snakk om vidunderkurer som DCA, cannabis, vitamin C eller B17, er ganske ironisk all den tid mange kjente cellegifter kommer nettopp fra naturen selv. Og nå dukket det nettopp opp et nytt eksempel på dette: Løvetann.

Skjermbilde 2012 04 26 kl 16 51 46

Forskere ved Windsor Regional Cancer Centre i Ontario, Canada, har mottatt litt over 1.2 millioner kroner for å forske på et ekstrakt fra roten på løvetann som kan ha en effekt mot en spesielt aggressiv type blodkreft, kronisk myelogen leukemi, som ikke responderer godt på nåværende cellegifter.

Denne løvetannekstrakten har vært undersøkt tidligere, men mye av interessen er nå basert på en spesielt interessant pasienthistorie. Den 72 år gamle John DiCarlo fikk leukemi-diagnosen for tre år siden, men opplevde lite effekt av aggressiv cellegiftbehandling. Da han ble sendt hjem anbefalte sykehuset at han forsøkte å drikke te laget av dette løvetannrotekstraktet ettersom det fantes anekdotiske bevis for at det kunne ha en effekt. Når man ikke har andre muligheter kan man like gjerne forsøke så lenge det ikke er noen kjente alvorlige bivirkninger eller koster særlig med penger. Fire måneder senere var han kreftfri, og han har vært det siden.

Var det løvetann-teen som helbredet ham? Eller var dette et tilfeldig tilfelle av spontan remisjon? Det er selvsagt helt umulig å si basert på ett tilfelle, men DiCarlos leger tror at løvetannrotekstraktet kan være årsaken til hans bedring. Her har vi da et eksempel hvor et anekdotisk bevis, altså denne mirakuløse pasienthistorien, er observert og dokumentert av leger, og dermed danner grunnlag for å lage en hypotese som kan testes. Hypotesen «et stoff i roten på løvetann kan drepe kreftceller» lå til grunn for at forskeren og biokjemikeren Siyaram Pandey begynte å jobbe med den potensielle løvetann-kuren:

Pandey conducted a literature review and could only find one journal article suggesting dandelions may have cancer-killing properties. But he and his team of graduate students collected a bunch of the weeds anyway, ground them up with a mixture of water in a food processor and developed a simple formula they could experiment with.

They tested the formula on several lines of commercially available leukemia cells and much to their surprise, found that the formula caused those cells to kill themselves, a process called apoptosis.

“It was startling, but it was not that startling until we saw that it was non-toxic to the normal cells,” he said.

Forskerne har altså allerede vist at ekstraktet fra løvetannrot dreper kreftceller når det gis gjentatte ganger i lave doser, men dette er foreløpig bare i laboratoriet og ikke testet i kreftsyke mennesker. Nå har forskningssenteret fått midler til å gjennomføre en fase 1 klinisk studie, det vil si at de skal ta 21 pasienter med ulike kreftformer hvor konvensjonell behandling ikke har kunne hjelpe for å se hvordan dette løvetannrotekstraktet eventuelt påvirker dem. Denne studien vil ta 6-8 måneder, og deretter vil de gjennomføre en fase 2 klinisk studie hvor de undersøker videre de krefttypene ekstraktet viste best effekt på i den første studien.

Disse studiene, fra de første laboratorieforsøk på kreftceller i petriskåler, til større studier på mennesker, såkalte kliniske studier, må gjennomføres for å finne ut hva i ekstraktet som faktisk virker, på hvilke pasienter og krefttyper det virker, hvilke doseringer som er effektive og trygge, og hvilke bivirkninger stoffet gir. Det er kun når denne serien av studier er gjort, publisert, gjentatt og etablert som en effektiv og trygg behandling, at plantemedisinen har tatt spranget inn i «skolemedisinen». Og dette er det som skiller «naturmedisin» fra «skolemedisin».

Alternativfolket hyller selvsagt dette og bruker det som «bevis» på at naturlige kurer er best, «hah – løvetann kurerer kreft!», men glemmer da at mye av konvensjonell cellegift og størstedelen av våre farmasøytiske medisiner kommer nettopp fra naturen. Problemet er bare at i sin helt naturlige form består disse plantene av tusenvis av stoffer som kan virke på ulike måter i kroppen. Kanskje en plante har et stoff som virker positiv på en sykdom, men som hemmes av andre stoffer i samme plante og dermed ikke oppnår optimalt effekt i sin «blandede» form. Kanskje planten har effektive stoffer, men samtidig inneholder så mange andre uheldige stoffer som gir bivirkninger at planten ikke kan brukes som medisin i sin naturlige form. Kanskje mengden av det aktive stoffet i planten varierer så mye at man ikke kan kontrollere doseringen på en trygg måte ved å innta hele planten eller et ekstrakt av den. Kanskje planten inneholder et stoff som har litt effekt ved å angripe sykdommen på en ny og spennende måte, men hvor den med litt hjelp fra biokjemikere kan modifiseres til å bli mye mer effektiv.

Det er derfor vi gjør plantemedisin om til farmasøytisk medisin hvor de aktive stoffene isoleres for best mulig effekt og minst mulig bivirkninger, og hvor doseringene kan kontrolleres nøye. I blant lager man syntetiske varianter av de interessante molekylene som virker bedre eller har mindre bivirkninger, og både disse syntetiske variantene eller teknikken man bruker for å isolere et stoff fra en plante, kan patenteres, selv om det opprinnelige stoffet kommer fra naturen. Det er altså ikke noe hinder for økonomisk gevinst at et medikament kommer fra naturen, tvert i mot, legemiddelindustrien forsker intensivt på planter for å finne nye medisiner – og inntektskilder.

Skillet mellom «plantemedisin» og «farmasøytisk medisin» er bare to ulike stadier av en lengre prosess hvor den farmasøytiske medisin er en foredlet og tryggere variant av den «naturlige» plantemedisin. Bruken av løvetannrotekstrakt føyer seg inn i spennende forskning som kan resultere i en effektiv behandling mot enkelte typer kreft – med utgangspunkt i naturens rike apotek.

  • rokje

    Jeg har masse løvetann rundt huset mitt som jeg gjerne vil bli kvitt. Hadde satt stor pris på om noen alternativmedisinere kunne komme en tur. Dere skal få den svært billig. Meld interesse i kommentarfeltet!

  • Haakon

    Ny kreftmedisin er alltid bra. Håper at denne undersøkelsen gir gode resultater.

  • Skeptikeren

    Bruk det i salat. Smaker godt (unge planter). Videre så er det fint å bruke blomstene (bare det gule) til å lage en fin krydderdram. Det kurerer ingenting, men smaker faktisk veldig godt. 

  • Pingback: LDN – mirakelkur eller luftslott? | SAKSYNT()

  • Pingback: Nei, de fleste kreftspesialister velger ikke bort cellegift | SAKSYNT()