I avisen Varden kunne vi i går lese den fantastiske historien om den 10 måneder gamle hunden Ronja som forsvant fra sin eier på en jakttur i Seljord søndag 26. august. Etter massiv leting i 6 dager kom Ronja endelig til rette igjen. Og i følge eieren, og avisen Varden, kunne de takke en dyretolk for det positive utfallet.

Det er en fantastisk historie. Etter at hunden forsvant forrige søndag la eier André Kristensen ut flere meldinger på Facebook hvor han ba folk om hjelp til å lete, eller å melde fra hvis de hadde sett hunden hans. Flere av hans venner delte disse meldingene, og den hundeglade Tordis Elise Steinsrud kom over en slik melding og dro derfor til Seljord for å hjelpe til med letingen. Hun var bare en av flere frivillige som stilte opp selv om de ikke kjente Kristensen personlig.

Etterhvert kontaktet Steinsrud en dyretolk fra Enebakk som hun hadde brukt før. Avisartikkelen kaller dyretolken for synsk, noe som i følge Steinsrud er feil fordi dyretolken gjorde ikke annet enn å lytte til hva hunden beskrev til henne om området den var i, og så videreformidlet dyretolken dette til Steinsrud. Ehm, OK, ikke synsk da, men åpenbart med telepatiske evner i tillegg til å kunne forstå hundespråk. Jeg synes det er minst like imponerende som klarsynthet…

Så la oss se hva dyretolken hørte at hunden Ronja fortalte henne telepatisk. Det Steinsrud fikk høre imponerte henne, for i avisartikkelen sier hun til journalisten:

– Hun nevnte en bjelle og Ronja hadde en bjelle på. Hun nevnte at huset var større enn en hytte og mindre enn en låve. Hun nevnte en bekk, og det renner en bekk ved huset. Og hun nevnte en grop under en steinhelle der Ronja hadde søkt tilflukt. Alt stemte, forklarer Steinsrud.

Det er imponerende presist! Første opplysning er at Ronja hadde en bjelle på. Hvordan kunne dyretolken vite dette? Dette er vel en slik spesifikk opplysning som vi skeptikere alltid etterlyser i slike saker? Burde vi ikke gi oss over i beundring?

Vel, denne opplysningen mister litt av sin imponerende kraft når vi ser på en av meldingene som hundeeieren la ut på Facebook i dagene før hunden ble funnet:

Skjermbilde 2012 09 02 kl 14 55 32

Har på seg orange jaktdekken,langline og bjelle om den ikke har falt av.

Jupp, informasjonen om bjellen var kjent fra før. Man må ikke være synsk for å vite dette. Man må bare ha sett en av meldingene som ble spredt på Facebook. Og ved å google litt fant jeg fort en dyretolk i Enebakk som også er venn med Steinsrud på Facebook, så det er vel ikke urimelig å tro at hun var kjent med saken via dette sosiale mediet…

Videre hadde dyretolken sagt at huset var større enn en hytte og mindre enn en låve. Der beskrev hun vel stort sett alle hus i hele landet. Med andre ord, hvis hunden ble funnet i nærheten av et eller annet hus, så ville hun ha rett. Spesielt ettersom «hytte» er et så vidt begrep at det kan famne om nesten alle størrelser på bygg, så det er umulig å bomme.

Hun nevnte også en bekk, sier Steinsrud, og fullfører deretter med at det riktig nok renner en bekk ved det huset de mener Ronja ble funnet. Dette er så vidt jeg har skjønt litt opp i fjellet, og de fleste bygninger vil bygges ved en bekk av praktiske årsaker. Selv om man så vekk fra dette så må man lure på hvordan man skal tolke Steinsrud sin påstand om at «hun nevnte en bekk»? Sa dyretolken at bekken rant ved huset, eller brukte hun kjente «cold reading»-teknikker ved å nevne mange uspesifikke ting, blant annet en bekk, og lot så Steinsrud selv bekrefte dette etter at hunden var funnet. Det er svært effektivt. Man husker det som stemmer, men gudene må vite hvilke andre detaljer hun ga som ikke stemte. Disse vil neppe feste seg hos Steinsrud, og hvertfall ikke gjengis offentlig.

Kanskje vi ikke skal stole på journalistens gjengivelse? La oss derfor se hva Steinsrud selv sa om dyretolkens beskrivelser. Dette har hun skrevet mer presist om inne i en tråd på Facebook (åpen profil) etter at hunden var funnet:

Eier og Ronja ved huset som dyretoken beskrev slik: «rødt hus i skogen, større enn en hytte men mindre enn en låve»… Og dette er nok ikke noen hytte, men en gammel husmannsplass som er vedlikeholdt/pusset opp. Her har det nok vært fastboende i sin tid. Huset var på str. med et bolighus. Bak kan steinen som dyretolken beskrev ses, og bak den igjen var det en tydelig grop hvor jeg antar Ronja har hatt tilhold og ly for vær og vind.

Bildet som denne kommentaren hører til skal visstnok vise steinen. Jeg skal ikke reposte hele bildet, men her er et aktuelt utsnitt som viser alle steiner synlige på dette bildet:

Skjermbilde 2012 09 02 kl 15 22 01

De eneste steiner jeg ser der er steinene i fundamentet huset er bygget på. Gropen er en åpning mellom to steinheller under huset. Igjen vil nok dette gjelde så godt som all bebyggelse oppe i fjellet. Men steinhellen nevnes aldri før hunden ble funnet, kun til avisen i ettertid.

Det denne dyretolken gjør er å lire av seg en hel rekke selvfølgeligheter og vage påstander som vil passe de fleste gårdsbygg i fjellet, og når hunden finnes vil de troende selv bekrefte alle detaljer som stemmer, og forkaste resten. Et rødt hus, en bekk og en stenhelle med en grop. Det var det hun visstnok sa. Tenk på din egen hytte på fjellet, eller hvis du bor på en gård eller et hus litt uti fjell og daler selv, stemmer ikke dette også med ditt hus?

På toppen av det hele kan vi ikke en gang være sikre på at dyretolken sa for eksempel «rødt hus». Kanskje ga hun flere fargevalg, slik «synske» som regel pleier å gjøre. «Jeg ser et brunt hus, eller kanskje det er rødt. Det kan også være grålig.» Og når man finner hunden så husker man at hun nevnte det var et rødt hus.

Men nå dikter og spekulerer jeg vel bare? Nei, dessverre gjør jeg ikke det. Det vil si, jeg gjorde egentlig det i forrige avsnitt, men like etter at jeg skrev det så fant jeg en statusmelding fra Steinsrud hvor hun skriver på Facebook før hunden er funnet (åpen profil):

Iflg. dyretolk holder Ronja til ved et stort rødt el. brunt hus. Hun søker ly der, lever og er etter forholdene i god form. Det er i skogen og ikke nær mennesker. Huset er større enn en hytte men sannsynligvis mindre en en normalt stor låve. Noen som vet om noe slikt på Seljorsheia?

Rødt eller brunt hus altså. Gamle gårdsbygninger og hus oppi fjellet pleier så ofte være hvite, grønne eller blå… Før hunden ble funnet sier hun at dyretolken sa «rødt eller brunt», men etter at hunden er funnet sier hun at dyretolken spesifiserte et rødt hus. Hun utelater det faktum at hun også sa «eller brunt». Damn I’m good.

Oppdatering: En leser gjorde meg oppmerksom på at hunder faktisk ikke kan se rødtoner:

Neitz [forsker] confirmed that dogs actually do see color, but many fewer colors than normal humans do. Instead of seeing the rainbow as violet, blue, blue-green, green, yellow, orange and red, dogs would see it as dark blue, light blue, gray, light yellow, darker yellow (sort of brown), and very dark gray. In other words, dogs see the colors of the world as basically yellow, blue and gray. They see the colors green, yellow and orange as yellowish, and they see violet and blue as blue. Blue-green is seen as a gray.

Hunder har altså ingen «sensor» i øyet for rødfarger. De er dikromate. Ergo ville det være umulig for hunden selv å se at huset den oppholdt seg ved var rødt, og dermed kunne den ikke kommunisere dette til dyretolken om slik telepati var aldri så sann.

Jeg lurer og på om dyretolken egentlig sa noe om en steinhelle, for før hunden ble funnet sier altså bare Steinsrud at hunden «søker ly der». En slik påstand kan lett generere et bilde av å søke ly under huset, noe de da fikk bekreftet da huset ble «identifisert», og så husker man at dyretolken sa noe om en steinhelle, selv om det aldri ble sagt.

Dette er et kjent psykologisk fenomen kalt Deese–Roediger–McDermott paradigmet. I studier kan man lese opp for eksempel ti ord av typen «seng», «rom», «pute», «trøtt», «natt» osv, og så gir man kandidatene en liste med flere ord som de da skal plukke ut de ti ordene som ble lest opp basert på sin hukommelse. I denne listen vil ordet «sove» stå, men uten at det noen gang ble lest opp i starten av testen. De fleste vil markere ordet «sove» og hevde at det ble lest opp, og til og med hevde at de kan huske spesifikt at det ble lest opp og hvor i listen det ble nevnt, selv om det altså aldri skjedde.

Vi assosierer og danner bilder. Det samme kan gjerne ha skjedd her. Dyretolken sa at hunden søker ly under huset, og så finner man huset og ser en steinhelle, og plutselig husker man at dyretolken nevner steinhelle spesifikt, selv om det aldri skjedde. Det ordet kom tross alt først frem etter at hunden var funnet.

Men selv det er ikke alt, for ble hunden funnet faktisk ved dette røde huset? Nei, i følge historien virker det ikke slik. Varden skriver:

Kristensen dro til huset han antok måtte være det riktige etter dyretolkens beskrivelse lørdag i 11-tiden. Han lokket på Ronja, men måtte dra ganske raskt for å møte noen fra letegruppen.

I 12-tiden var Ronja funnet av en familie i nærheten av det nevnte huset. Kristensen tror hun må ha hørt lokkingen hans og begitt seg etter ham.

Eieren gikk altså til dette huset, men fant ingen hund der. Enda en gang høres det ut som man «retrofitter» historien, altså i ettertid tolker de faktiske hendelser til å passe den historien man vil fortelle. Hunden ble ikke funnet ved huset denne dyretolken «så», men man konstruerer en historie om at hunden nok egentlig var der, bare at den ble funnet et annet sted. Jadda.

Dette bekreftes utilsiktet av Steinsrud på Facebook (åpen profil) hvor hun skriver om hunden etter at den er funnet:

Hun kom ned til bebyggelse i Kviteseid. Kanskje noen husker huset som ikke var hytte og heller ikke låve som dyretolken fortalte om og som eier skjekket ut tidligerei dag. Det er sannnynligvis der Ronja har hatt tilhold. Hun har nok fulgt eiers spor fra i formiddag nedover lia fordi hun ikke lenge etter eier hadde dratt ble tatt hånd om av snille mennesker på nedsiden av dette stedet. Bilder og mer tekst kommer i albumet.

Ser man litt på tidsaspektet her kan man også lure. Lørdag kl 11:18 la Steinsrud ut denne statusmeldingen:

Tips! En hund som lignet VELDIG på Ronja er observert ved Akkerhaugen. Har noen mulighet til å ta en titt rundt og ved bensinstasjonen på Jonsås? Vedkommende mente det at hun er ganske sikker på at det henne så dette må følges opp. Fint om flere tar en tur ut, og jeg kommer så fort jeg kan!

Hunden ble altså funnet lenger nede i lia i et bebygget område, og ikke ved det omtalte huset. Og den ble funnet omtrent samtidig, eller noe før, eieren faktisk dro av gårde for å undersøke huset han mistenkte. Merk igjen at dyretolken aldri sier hvilket hus det er. Hun bare gir noen vage beskrivelser, og så er det eieren selv som peker ut huset. Klassisk cold reading.

Jeg stusser også over at Steinsrud selv aldri har nevnt noen bekk inne i sine statusoppdateringer på Facebook. Dette dukket først opp da hun snakket med journalisten. Enda et eksempel på retrofitting? Dyretolken nevnte en bekk blant mange andre detaljer, og når man peker ut huset og ser at det er en bekk i nærheten, så blir plutselig denne detaljen viktig, mens de andre forkastes. Før hunden er funnet nevnes altså aldri noen bekk (eller steinhelle), men etter at hunden er funnet blir disse trukket frem som treff. Merkelig.

La oss da oppsummere. I følge all tilgjengelig informasjon ga dyretolken følgende opplysninger:

1) Hunden har en bjelle. Dette fremkom av informasjon på Facebook helt fra starten.
2) Et rødt eller brunt hus. Dette er ikke særlig spesifikt, og da Ronja ble funnet nevner ingen fargen brun lenger. Da fremstilles det som om dyretolket spesifiserte at huset var rødt.
3) En bekk. Dyretolken skal ha nevnt en bekk, men dette vil nok også passe de fleste bygninger på fjellet, og nevnes ikke i de gjengivelsene av dyretolkens syn som Steinsrud gir et par ganger på Facebook før og etter hunden er funnet.
4) En steinhelle med en grop under. Dette vil vel også gjelde de fleste hus på fjellet, og den nevnes ikke før etter at hunden er funnet.

Ikke en eneste påstand som identifiserer det aktuelle huset (som hunden ikke ble funnet ved). Kun påstander som vil kunne gjelde flere hus i området. Det er eieren selv som velger seg et hus, ikke dyretolken som peker det ut med noen som helst spesifikke beskrivende detaljer unikt for dette huset. Likevel blir historien i ettertid hørendes ut som om dyretolken sa hvor hunden befant seg, noe som altså aldri skjedde.

Vi står altså igjen med en historie hvor en dyretolk gir en rekke diffuse påstander som vil matche svært mange bygninger i området. Disse beskrivelsene trigger ideen om et spesifikt hus i hodet til eieren, og han går dit for å lete. Hunden er da allerede funnet et annet sted, men så konstruerer man en historie om at den nok egentlig var ved den nevnte huset hele tiden, og at dyretolken derfor hadde rett. I tillegg får dyretolken æren for at hunden ble funnet, selv om hunden ble funnet av noen fremmede som aldri hadde hørt disse opplysningene gitt av dyretolken!

Og slik oppstår disse mirakelhistoriene. Uten tilgang på offentlige opplysninger på Facebooksidene til de involverte parter ville man ikke kunne avkledd historien, og man ville bare fått avisens versjon som tross alt høres fantastisk ut. Så hvor var de kritiske spørsmålene fra journalist Marit Schulstok? I artikkelen finner vi ingen innvendinger. Hun bare referer blindt en påstand som vi vet ikke er korrekt. Ingen mennesker kan snakke med dyr, ingen mennesker har telepatisk forbindelse med dyr, og ingen mennesker er synske. Disse bagatellene synes visst journalisten at ikke må få ødelegge en ellers god historie. Det er lavmåls og det bidrar til å videreføre troen på slike absurde påstander.

Hver gang en slik historie gjengis uten mulighet til å sjekke fakta, høres de fantastiske ut. Men straks en slik historie gjengis på en måte hvor man faktisk kan grave i sakens detaljer, slik som her, så rakner hele historien. Det er ganske påfallende.


Som en liten fotnote vil jeg nevne at jeg har tenkt meg om nøye før jeg velger å publisere informasjon fra Facebookprofilene til de to involverte parter. Jeg mener det er riktig å gjøre fordi profilene er åpne, ergo er dette informasjon tilgjengelig for alle. Det er en aktuell nyhetssak med fantastiske påstander som de to involverte selv har aktivt bidratt til å promotere og konstruere med sine uttalelser til pressen, og må da tåle at de undersøkes kritisk. Ingen av statusmeldingene jeg har gjengitt inneholder noe informasjon av personlig/privat art, men er direkte knyttet opp til nyhetssakens innhold og faktaopplysninger.

  • Den siste linja i artikkelen er nesten den beste da. Eieren av hunden uttaler til avisa: «Dette viser at det nytter å gi opp. Det er mye vas på Facebook, men dette har vært fantastisk!»

    Så her har reporteren, som vi ser, gjort skikkelig nøye arbeid på alle fronter, ja.

  • Arvid Skaugen

    Så vidt jeg vet mangler hunder reseptorer for rødt lys, så hvordan den skulle kunne identifisere et rødt hus er også ganske fantastisk.

  • Ja, hunden dukket opp fordi den kom ned til folk selv, ikke fordi noen synsk dyretolk pekte ut hvor den befant seg :-)

  • Silje

    Hvis du skjønner hva jeg har prøvd å si oppafor her, så hadde du skjønt d, men du vil ikke tru på sånt, derfor vil du heller tenke at dette bare er vill gjetting:P Jeg vet ikke helt hvordan en hunds hjerne fungerer, men jeg vet at den er enkel, og de drives mye av forventninger i trening. Forventning til noe positivt, eller forventning til noe negativt, og det setter seg i hue demmes. si hvis jeg trener hunden min på plena uttafor huset,(Jeg trener mye på at han skal tilby å gjøre ting selv) så vil han neste gang jeg går ut på den plena, gjøre det som ligger sterkest i hans minne, som ofte var noe av d siste vi trenet på. samme som inne, hva har vi trent på inne? Hva trener vi på når det kommer hunder, en hund som kanskje har blitt angrepet av en svart hund, vil se på svarte hunder som noe negativt. De kan forbinde personer med ting og da ligger d sterkt i minnet demmes. Jethro elsker små rød bilder (mormor) og motorsykler(broren min) Hvis hunden gikk i skogen, var sulten og tørst, kanskje han fant mat, og d var vann der, ett greit sted å sove, så forbandt hunden dette stedet med noe positivt og hunden følte d var trygt å campe her, og stedet lå sterkt i minne på hunden fordi den valgte å sove her hver natt og fordi den forbant stedet med noe positivt. Selvom den kanskje ikke var på det stedet når eier kom opp, så kan det hende den var ute å letet etter eieren sin. Eieren sa selv at han ikke var der lenge. Hunden kunne ha vært litt unna, og da hunden kom tilbake så luktet han eieren, han kunne da ha fulgt sporet av eieren nedover, da ett spor er lettere å følge når det kun er ett spor og ikke over hele skogen som d fort blir når alle går rundt når d er jakt feks. OG dermed ble hunden funnet. Eier lette jo bare ved en hytte som han trudde var riktig, og det viste seg å være riktig. Og tydeligvis må jo dyretolken ha sagt noe mer som gjorde at de valgte å lete ved akkurat DEN hytta, og som du sier så er det veeldig mange hytter på fjellet. Og det at hunden dukker opp der, sier jo sitt syns jeg da.. Hunden kunne vært på helt andre sida. Men man må selvfølgelig velge selv hva man vil tru på.

  • silje

    Siden eier visste om hytta, kanskje de hadde gått forbi der på tur en gang, kanskje hunden husket at d skjedde noe positivt ved den hytta og derfor valgte hunden å bli i det området…

  • Ser du hva du nå gjør? Du starter med en konklusjon (hunden var ved huset dyretolken «identifiserte») og så konstruerer du en historie for å få alt til å passe rundt det. Du glemmer at det finnes svært mange flere naturlige forklaringer.

    I valget mellom en enkel naturlig forklaring (som jeg har skissert i bloggposten), og en overnaturlig som vil kreve at vi skriver om våre lærebøker om fysikk og biologi, så er det rasjonelt å velge den enkle og naturlige.

    Hvis bilmotoren din starter når du vrir om tenningsnøkkelen så kan du selvsagt hevde at det skyldes motorånder som våkner til live når deres åndemor i himmelen ser at du vrir om nøkkelen. Det vil forklare fenomenet fullt ut. Men det vil også kreve at vi skriver om våre lærebøker. Derfor er det mer rasjonelt å velge den naturlige forklaring som baserer seg på hvordan en forbernningsmotor og tenningssystemet virker rent elektrisk og mekanisk.

    Jeg skjønner at du har et sterkt behov for at dette skal være sant for deg, men ta gjerne et steg tilbake og se om ikke du kan forstå at du her konstruerer en historie som peker mot en ønsket konklusjon, heller en å ta utgangspunkt i hva vi vet sikkert, og så se hvilken konklusjon det faktisk leder til.

  • Hund fant mann som hadde snakka med noen som hadde snakka med dyretolk.

  • Quasi

    Dette må da være letteste sak i verden å teste. Ta en hund som er trent til å hente henholdsvis ball og en annen leke, med hver sin kommando. Legg begge lekene ut, og se i hvor mange tilfeller hunden henter rett leke dersom eier sier kommandoen. Om den er «perfekt» trent, vil den klare 100 %, men man kan kanskje forvente kanskje 85-90 % (Her gjetter jeg – derfor må man ha en slik kontrolltest…) Så tester man hvordan hunden reagerer dersom den ikke får kommando. Går den konsekvent for en leke, begge, eller sitter den og venter? Så lar man hundetolken prøve, med ord, og ser hvor ofte det går bra. Sannsynligvis tilnærmet like bra som første runde.

    Så setter man hundetolken i et annet rom. I motsetning til denne «nyhetssaken», der tolken ikke kjente hunden, men likevel klarte å kommunisere fra andre siden av landet, burde det være en enkel sak å kommunisere med en kjent hund i samme hus. En tester sier hvilke leker som skal hentes, mens en annen tester (som ikke vet hvilken leke det bes om) sjekker hva hunden gjør. Så sammenstiller man dataene. Min hypotese er at hunden da gjør det samme som i runden uten kommando. Uansett – ikke mer enn gjennomsnittlig ved «gjetting».

    Man trenger altså kun èn hund, to testere, og to leker, og et hus med min. to rom, samt et par timers testing på å bevise at man har evner utover det vanlige. Da vinner man lett bl.a. 1 mill. dollar fra James Randi. Godt timesbetalt, altså. Om jeg hadde hatt telepatisk kontakt med dyr hadde jeg hoppa på sjansen lett! Hvorfor er det ingen av de som «kan» det som gjør det?

  • silje

    Du prøver å motbevise fordi du ikke trur d finnes folk som har den evnen, jeg prøver å bevise fordi jeg vet og trur på at d er folk som har en evne som ikke vi andre forstår. Synske, tolkere, healere.. Dette har vært bevist flere ganger at slike evner finnes, ja er mange som faker og ikke har noe evne, men er noen som har denne evnen også. Du er en av dem som velger å ikke tru, og alle saker kan vendes og vries på. En bilmotor er vitenskap og teknologi, der er d åpenbart at d ikke er noe åndemotor for en bil har ikke sjel, eller en tenkende hjerne på samme måte som levende vesner. Nazistene trur heller ikke at d var mulig å drepe så mange jøder, men det var fakta. Nå var d slik at hunden ble funnet ved stedet som de trudde var stedet der hunden var.

    Jeg konstruerer ikke noen historie, men ser på hvordan en hund tenker. Og det er jo ganske vesentlig for er jo snakk om tankeoverføring. Sååå det er jo bare for å legge bevis for fakta for at dette kan være sant. Slik tenker en hund, en hund snakker jo ikke norsk. Den tenker og forbinder farger, ting, lyder, lukter osv med positivitet, negativitet, en forventning til noe. Du vet jo ikke sikkert hva som har skjedd selvom man kan tenke at dette bare er tilfeldigheter fordi hunden ikke sto rett oppå huset og sa halleluja her er jeg. Men da kan man jo begynne å spekulere på alt, for man finner alltid to eller flere sider av en sak, så lenge man ikke har vitenskapelige eller teknologiske fakta. Noenganger må man velge hva man vil tru på, men hvis ikke du kan komme med vitenskapelige beviser på at det er INGEN i denne verden som har disse evnene, kan du ikke påstå at d ikke fins. Snåsamannen hadde bare helt sinnsykt flaks med at alle de hundrevis av menneskene som ringte han fikk hjelp og ble friske? Jeg er egentlig en ganske jordnær person, det at folk har samtaler med dyra sine, trur jeg lite på, men at de kan sanse tanker, dvs bilder av hva dyra/menneskene kan se, eller tenker på, det trur jeg på. Når du tenker på noe, så ser du vel ikke det som en tekst i hue ditt? du ser d vel mer som bilder, akkurat som du drømmer? Du kan høre stemmer i hodet ditt, eller diskutere med deg selv i hodet ditt. At noen har en evne til å plukke opp de aktivitenene som hjernen jobber med da, det trur jeg er mulig. og det er jo bevist og prøvd på så mange ganger. Hypnose er jo ett bevis på at mennesker kan trenge inn i hjernen din og flytte på diverse skuffer og gjøre ting. Men jeg skjønner jo at du har låst deg fast på at dette er bare oppspinn, og du vil ikke tru på det, og da gidder heller ikke jeg å diskutere noe mer. Vil du være trangsynt og sta, jaaaveel, men d er du som snakker om beviser.

  • silje

    Og jeg trur at vi faktisk etterhvert må forrandre våre bøker, for det har skjedd gjennom hele veien fram til nå. Hvis du trur 2012 er året der menneskene på jorda vet ALT og kan ALT så må jeg dessverre skuffe deg og si at det er masse igjen å forske på og teorier forrandres, og nye beviser dukker opp hele tia. Når man ikke klarer å bestemme seg og klargjøre med beviser om noe så enkelt som Ketchup er farlig eller ikke.. Ja da kan man ikke være så påståelig som du er å si at personer som er synske og greier ikke eksisterer. Og du vet heller ikke hvordan tolkere ser sine bilder i hue sitt og hvordan d fungerer, for du har ikke den evnen og ingen har finni opp en maskin enda som man kan koble til slik at man ser hva som foregår.

  • Det finnes ikke et eneste dokumentert tilfelle av at Snåsamannen eller noen andre har helbredet mennesker eller vist synske evner. Noen av verdens fremste har vært testet, og straks man innfører kontroller så feiler de.

    Det er faktum. Alt annet er ønsketenkning.

    (PS: Julenissen finnes heller ikke.)

  • silje

    Hva med alle folk han har helbredet da, er det bare historier, påfunn fra random ppl som er psykisk skada og har schizofreni? Selvom vi ikke har teknologien idag for å klargjøre hvordan dette fungerer, så betyr d ikke at d ikke fins. Hva med der synske har funnet ting som ikke politi eller andre folk har funnet ting? Som i orderudsaken feks? Der en synsk fant en pistol..? Men du tar feil, det har blitt gjennomført tester, der synske ikke har feilet. Selvom man ikke den dag idag kan forklare hvorfor noen har slik evne, behøver det ikke bety at det ikke fins.. Man trur ikke aliens fins, men trur man virkelig at vi på jorda er de eneste levende organismene i verden? Vi har ikke funnet mange beviser unntatt noen bittesmå bakteriegreier, eller hva d var for noe, MEN selvom vi ikke har funnet noe mer enda, betyr d ikke at d ikke er noe mer liv der ute. For det er noe VI IKKE VET ENDA!

    At Moses skilte den elva, det har blitt vitenskapelig bevist at det kan være en tilfeldighet ved en forbindelse mellom månen og en vulkan og noe magnetismegreie. DET er bevis, men du har INGEN bevis på at synskhet ikke finnes. Når noen finner opp en maskin som kan gå inn i hue demmes, og bekrefte at synskhet er bare tull og at alt er basert på flaks og ville gjetninger, DEN dagen skal jeg slutte å tru på d. Når man har faste beviser, eller blir bare slike påstander som du kommer med, ville gjetninger basert på at du ikke trur. Skal man bevise noe må man se ting fra flere perspektiv og prøve å bevise også at det er en mulighet, ellers blir det ikke noe håndfast. Det er også menneskelig å feile, når leger klarer å legge igjen en stor saks i magen på en pasient, klarer sikkert de synske å se feil noen ganger og.

    ååånei.. gjør han ikke..:( nå er hele livet mitt ødelagt..:(

  • silje

    Og en kommentar til den hytteanalysen din: De fleste hytter oppi seljordshei er ikke større enn hytter, de er hyttestrl eller gjerne mindre jakthytter.. SÅ… den er ikke serlig håndfast. Ja kan beskrive de fleste bygg her i landet, men nå var det snakk om seljordshei…

  • Doremus

    «En bilmotor er vitenskap og teknologi, der er d åpenbart at d ikke er
    noe åndemotor for en bil har ikke sjel, eller en tenkende hjerne på
    samme måte som levende vesner»

    Trangsynt materialisme. Jeg fortalte dette til Toyotaen min, og den ble så lei seg at vi måtte meditere sammen i to timer før den ville starte igjen.

  • Hans Torvaldsen

    @c87656c5e2aabecd7eb3f692a1cd6677:disqus Du skriver
    «Synske, tolkere, healere.. Dette har vært bevist flere ganger at slike evner finnes,»

    Hvor har du funnet dokumentasjon på at slike evner finnes? Ikke bare skriv at det finnes bevis, men skriv hvor disse bevisene finnes.

    Det er nemlig slik at ingen i kontrollerte forsøk kan vise til slike evner. Og hvis de kunne bevist det, hadde det nok vært nokså godt kjent.

  • KaffeGlad

    Det er jo nesten litt søtt da, med disse tolkene som forstår hva dyrene våre SIER (bokstavlig talt). I tillegg til telepati (?), så viser det seg at denne personen deler dyrenes begrepsapparat… noe som selvsagt er praktisk når man skal tolke tankene man mottar.

    Om man velger å overse ting som klarsynthet, telepati osv…. så må man ta seg litt tid til å tenke igjennom hvordan vårt språk og våre tanker går hånd i hånd – man tenker i ORD og bilder…. og beskriver bildene med ORD. Språket, tanken og hukommelsen knyttes tett sammen. Dette er blandt annet en forklaringsvariabel for at man ikke (uten videre) kan huske tilbake fra før man lærte å snakke. Minnebildene er der, men du klarer ikke lenger å få tilgang til dem.

    Å tro at det skal la seg gjøre å «lese» og ikke minst forstå en annen ARTs tankebilder, en ART hvis oppfattelse av verden er formet av andre sanser… og gis andre utrykk enn de verbale (tross alt… hunder prater skjelden utenfor tegnefilmene)… vel… på sitt beste er det naivt.

    Trekker man inn klarysnthet og telepati igjen, så består hele greia dermed av en lang rekke av usannsynligheter (og nå er jeg snill) som selv under de mest optimale omstendigheter ikke ville kunne inntre samtidig, ogg i alle fall ikke så ofte som dyretolkene er fremme og formiddler budskap.

    Støtter utsagnet «en fantastisk historie»… og lar meg underholde av den :-)

  • anne marie hovgaard

    Det er ikke nødvendig å være schizofren for å feiltolke hendelsesforløp, det gjør vi alle. Særlig når vi er motivert for å tolke ting i en bestemt retning – og det vil de aller fleste være, når de har reist milevis for å møte noen de håper kan hjelpe dem med et helseproblem. Når man undersøker litt nærmere, er ikke resultatene hans (eller andre healeres) spesielt imponerende.
    Jada, hvis man leter kan man finne forsøk der det ser ut til at forsøkspersonene (enten det er påstått synske eller mer eller mindre tilfeldig utvalgte personer) kan lese tanker f. eks. Men i noen av forsøkene vet man at det har skjedd juks (f. eks. ved at svar ble rettet på i etterkant), i andre tilfeller kan man se av hvordan forsøket er beskrevet at det ville være ganske lett å jukse eller lure seg selv – og i resten av tilfellene er effektene veldig små og knapt mer enn det man ville vente ved ren tilfeldighet. Og når man gjør samme forsøk om igjen (selv med samme forsøkspersoner) er effekten borte. Dessverre er det mange av de som tror på denslags som ikke skjønner at dette betyr at effekten ikke var reell…
    Nei, vi har ikke funnet noen utenomjordiske bakterier.
    Nei, det var ikke noen elv Moses – i følge Bibelen – skilte. Og nei, ingenting i den historien (bortsett fra selvsagte ting som at det finnes både sjøer/hav og mennesker i det området) er vitenskapelig bevist.
    Tror du virkelig på alt som det ikke er «bevist» at ikke finnes? Innen vitenskapen driver man stort sett ikke med å bevise slike ting, man bare finner grunnlag for å si at det er så usannsynlig at man (inntil videre) kan gå ut fra at det ikke er tilfelle. Ingen har bevist at det ikke vokser blåklokker på baksiden av månen, bare påvist (bl. a.) at miljøforholdene der nok ikke er slik at planter vil kunne trives. Jeg kan fint klare å dikte opp en historie om hvordan det kanskje kunne være mulig likevel. Det betyr ikke at påstanden «det vokser ikke blåklokker på baksiden av månen» er basert på vill gjetning.

  • silje

    Jeg prøver bare å skape litt diskusjon, og er litt vrang fordi man kan ikke være så påståelig med ting man ikke vet. men blir samme utfall andre veien. Men er mange hendelser der folk har fått hjelp. Ei venninne av stefaren min fødte barn og det ble komplikasjoner, hun fikk beskjed om at hun kom til å blø ihel, legene kunne ikke gjøre noe. Mannen hennes ringte snåsamannen.. Når de hadde pratet med han noen minutter slutte hun å blø. Man kan selvfølgelig tenke at ja det var bare flaks at hun slutta å blø akkurat da, og man kan sikkert tenke seg andre grunner hvis man leter grundig, eller så kan man bare se dette som en fakta at noen har disse evnene. Jeg trur på det til en viss grad. Jeg trur ikke på alt. kan godt hende denne hundesaken bare er tilfeldigheter, mye tilsier jo det. Men å påstå alt er tull og fake, det kan man ikke påstå for d fins ikke beviser for det. Ett annet tilfelle er en av hyttenaboene våre som mista elghunden sin på jakt. Ringte til synsk person som sa hvilket vann hunden befant seg på og hvilken klippe i forhold til vannet den sto på, de gikk til det vannet og på klippen som beskrevet satt hunden. Det er ubeskrivlig stort der de var, og det er mange vann, flere vann etter hverandre. Med tanke på at den synske personen aldri i verden kunne ane hvordan det ser ut der oppe ved å se på bilder eller noe sånt, pluss at dette er rundt en 7-8 år siden, så var det heller ikke den mediagreia med facebook og heiameg rundt.. Så det velger jeg å tru på. Jeg har også hørt om folk som ikke trur på dyretolkning eller noe *overnaturlig* i det hele tatt, som har hatt dyr som er så syke, og dyrleger, akkupunkturer og greier ikke klarer å finne tak i hva som er galt, som siste løsning før de har tenkt å la dyre slippe har vært å bruke dyretolk, der dyretolken da har fått lokalisert hva som er galt. MAn velger selvfølgelig selv hva man anser som fakta, men når kjentfolk forteller om hva som har skjedd, og at det har fungert, da kan jeg ikke annet å tru at noen har evner vi ikke kan forstå.. =)
    Hvis hunder og katter kan merke sykdom som ikke leger snapper opp, vite at nå skal den personen dø, osvosv, så hvorfor ikke.. Hvorfor har det eksistert *vise* folk fra langt tilbake hvis d ikke er noe i d..? Hekser har man jo fått slått ned som overtro for lengesiden, hvorfor har ikke synskhet blitt d når vi lever med all den vitenskapen vi gjør idag? D er jo netopp fordi d er så mange tilfeller som viser seg å stemme, og fordi man har ikke noe beviser på at ingen har den evnen.

    OG jo, det har blitt funnet tegn til liv på en eller annen planet ett sted utti der. :)

  • anne marie hovgaard

    «Siden eier visste om hytta, kanskje de hadde gått forbi der på tur en gang, kanskje hunden husket at d skjedde noe positivt ved den hytta og derfor valgte hunden å bli i det området…»
    Hvis denne historien stemte, ville det at hunden ble funnet der ikke ha noe med synske dyretolker å gjøre, men bare med det faktum at dette var et sted som var kjent for både hund og eier, og som de derfor begge oppsøkte. Jeg klarer virkelig ikke å forstå hvorfor i all verden du absolutt skal blande inn denne «dyretolken» når du selv fint klarer å finne en helt naturlig forklaring.

  • anne marie hovgaard

    » Ei venninne av stefaren min fødte barn og det ble komplikasjoner, hun fikk beskjed om at hun kom til å blø ihel, legene kunne ikke gjøre noe»
    Bullshit. Ingen noenlunde normale leger sier noe sånt annet enn i alternativisters historier, selv når det gjelder 90-årige kreftpasienter med lungebetennelse uttrykker de seg mer forsiktig. Bastante uttalelser om at «du vil dø innen x antall dager» er fryktelig uprofesjonelt og en grei måte å havne på førstesiden av VG på. Som resten av anekdotene dine, er dette en historie som har blitt omtolket og forandret på – bevisst eller ubevisst – av de som har fortalt den, for at den skal bli mer interessant og dessuten bekrefte deres tanker om at overnaturlige fenomener er noe reelt.
    «Hvis hunder og katter kan merke sykdom som ikke leger snapper opp, vite at nå skal den personen dø, osvosv, så hvorfor ikke.. »
    Ja, at hunder sannsynligvis til en viss grad kan lukte noen sykdommer, er vist i naturvitenskapelige forsøk. Det er ikke fordi de er synske. Hunder har veldig god luktesans, og mange sykdommer fører med seg bestemte lukter.
    «Hekser har man jo fått slått ned som overtro for lengesiden, hvorfor har ikke synskhet blitt d når vi lever med all den vitenskapen vi gjør idag? D er jo netopp fordi d er så mange tilfeller som viser seg å stemme, og fordi man har ikke noe beviser på at ingen har den evnen. »
    Nei, det er fordi det er veldig lett å lure seg selv, fordi mennesker liker gode historier og har en sterk tendens til å se sammenhenger selv når de ikke er der (og stort sett ingen intuitiv forståelse for statistikk og tilfeldig variasjon), og fordi hukommelsen vår ikke er til å stole på. Store deler av det vi tror vi husker er basert på ting andre har fortalt oss, ting vi har sett på bilder i etterkant osv., eller rett og slett noe vi har diktet opp uten å være klar over det selv.
    Vitenskapen har «slått ned (synske) som overtro» for en god stund siden. Det hjelper så lite, når så mange mennesker ikke bryr seg om det.
    At man ikke har bevis for at ingen mennesker er synske, er ingen grunn til å tro at noen er det når alle som har blitt testet under forhold der det var vanskelig å jukse eller lure seg selv, har vist seg å IKKE klare det de påsto. Den eneste grunnen til at du forlanger denne typen umulige bevis (det blir født nye mennesker kjappere enn noen kan klare å teste alle på hele planeten) er at du skulle ønske det fantes synske. Ingen, verken du eller andre, krever slike bevis for alt annet. OK, ingen som ikke er alvorlig psykotiske. Ingen har bevist at det ikke er mulig for mennesker å fly fra Bergen til Oslo ved å flakse med armene (kanskje akkurat du er den eneste?), eller at kanarifugler ikke kan skrive romaner ved å taste med nebbet. Men av en eller annen grunn er det veldig få som bruker tid på å argumentere for at det kanskje er mulig og at de som sier det er tøv er trangsynte og dogmatiske…
    «OG jo, det har blitt funnet tegn til liv på en eller annen planet ett sted utti der. :)»
    «Tegn til liv» er ikke det samme som bakterier. Det man har funnet, er mikroskopiske mineralformasjoner som kanskje muligens kunne tolkes som spor etter noe bakterielignende, ikke virkelige, levende bakterier. Det ville du visst hvis du hadde undersøkt saken i stedet for å uttale deg skråsikkert basert på noe du har hørt et sted og husker sånn halvveis.

  • En rekke anekdoter gir ingen ny kunnskap om dette. Skal vi stole på anekdoter må også Elvis leve og tusenvis av folk er blitt voldtatt av aliens, Jesus går blant oss, Jomfru Maria dukker stadig vekk opp, predikanter vekker folk opp fra de døde, og vi har både Bigfoot, avskyelige snømenn, dinosaurer og chupakabra. Skal man først basere sitt verdensbilde på at hvis noen sier de har sett eller opplevd noe, så må det være sant, må man jammen meg tro på mye rart!

    Det eneste vi kan stole på er om disse synske eller healere kan gjøre det de sier de kan gjøre når de testes under kontrollerte forhold. Dessverre feiler dette alltid. Hvorfor tror du det er slik? Hvorfor forsvinner evnene straks vi tar vekk muligheten for juks, ubevisste signaler de kan plukke opp, cold reading, tilfeldigheter etc? Det enkle svaret er at det er summen av alt dette som gir en illusjon av at det finnes en reell effekt. Tar man bort dette, så forsvinner derfor også effekten.

    Og nei, det har ikke blitt funnet liv andre steder enn på Jorden. Men de fleste vitenskapsmenn er nok ganske sikre på at slikt liv finnes. Kanskje (sannsynligvis) ikke i vårt solsystem, men at det er liv andre steder i universet er nok svært sannsynlig. Skjønner dog ikke helt hvorfor det er relevant.

  • Øyvind W.

    «Hekser har man jo fått slått ned som overtro for lengesiden»
    Har man? Em, hvordan da?
    Følger man logikken til de alternative var jo heksebrenning vel så effektivt som homøopati. «Barna våre blir syke av en sykdom ingen har sett før, vi fanger og brenner heksa, og vips, barna blir friske og får aldri sykdommen igjen. Ergo, det hjalp å brenne heksa:)».

    Det er nettopp slike anekdoter som danner grunnmuren for alle de alternative behandlingene vi ser rundt oss i dag. Du sier det jo selv, «det er så mange tilfeller» og «du kan ikke bevise at det *ikke* er slik». Bytt ut «synske» med «hekser» inni hodet ditt og se hvor langt du kommer.

    Og en liten kommentar til noe annet du skrev lenger oppe: nei, vi kan *ikke* velge selv hva vi skal anse som fakta. Fakta er noe som er sant, noe som er bevist, som at Amerika landet på månen eller at 2+2=4. Vi kan ikke bare bestemme oss for at Russland var først på månen eller at 2+5=1.

  • Dette var meget interessant lesing, fortsett å grave i slike mirakelhistorier som slett ikke er mirakler…

  • Det er veldig vanskelig å bevise at noe ikke finnes eller ikke er mulig, derfor legges i alle andre saker bevisbyrden på de som påstår at noe finnes eller er mulig.
    Som nevnt kan du ikke bevise at det ikke vokser blåveis på månen, men du er enig i at det ikke er sannsynlig? Ja?
    Du kan heller ikke bevise at jeg ikke har sangtimer med Elvis hver torsdag, men jeg mistenker at du ville mene at jeg trengte psykiatri hvis jeg kom med den påstanden i fullt alvor.
    Hvis det er mennesker som faktisk har disse evnene synes jeg det er VELDIG rart at ikke en eneste av dem har tatt utfordringen til James Randy og vunnet en million dollar.
    Ingen med slike evner har lyst på en million dollar, altså?

  • Jeg tenker med en gang på Wittgenstein her; Hvis en løve kunne snakke, ville vi ikke kunnet forstå den. Tror nok det gjelder hunder og, om ikke i like stor grad.

  • Jan Erik

    Silje, silje, silje. Hva skal jeg si. Det enkleste beviset på at f.eks synske ikke eksisterer er at de aldri, aldri, aldri leverer under press. Hvor var alle de tusener av synske som tar 29kr minuttet for sine evner når Sigrid forsvant?? Det lå en million og ventet på dem, og alt de trengte å gjøre var å stå frem og si at «Hei, Sigrid ligger rett bak ett verksted merket med ditt eller datt». Men absolutt INGEN kunne se hvor hun var. Men hunder «finner» de og kolikk «kurerer» de. Og særlig stor er evnene deres når historien omskriver dem. Hørt om uttrykket «en fjær kan fort bli til fem høns»? Det er det som skjer når tanta di har ei venninne som kjenner noen…. Har du ikke bedre dokumentasjon enn det, så har det aldri skjedd. Punktum. Og mener du at det har skjedd, så ta for pokker å reproduser det. Gjerne med troverdige vitner til stede.

  • ErlendB

    Hei Silje. Jeg synes du stiller mange gode og undrende spørsmål. Det er bra! Nysgjerrighet er bra! Og jeg er helt sikker på at du kunne blitt en god vitenskapskvinne med en slik holdning. Deres jobb er å være nysgjerrige. De spør seg ofte: Hvorfor det? Hvordan kan det ha seg slik? Hvis jeg gjør ditt, hvorfor skjer datt? Akkurat som deg.

    Men det vitenskapsfolk IKKE gjør, er å hoppe rett til en konklusjon uten å undersøke alle underliggende faktorer. Det er her forskjellen ligger. Har man et observasjon, eller en hypotese som det så fint heter i vitenskapen, må man underbygge denne med et logisk gyldig og dokumentert hendelsesforløp. Stemmer hypotesen med alt det vi vet fra før? Flott! Da har du nettopp funnet ut noe nytt! Stemmer ikke hendelsesforløpet med det vi vet fra før? Nei da stemmer ikke hypotesen din.
    I dette tilfellet kan vi bruke som eksempel: Snåsamannen sin umiddelbare helbredelsesevne på din venninne. Altså, konklusjonen din var: «Min venninne ble helbredet av snåsamannen». Ok, så tar vi neste steg: Stemmer dette med de opplysningene vi sitter med til nå? Nei, det gjør nok ikke det. INGEN har noen gang i hele menneskehetens verdenshistorie kunne bevise at de har helbredende evner slik snåsamannen hevder han har. Heller ikke snåsamannen selv har noengang bevist en slik evne. Dette kan bare bety at det er overveiende sannsynlig at det IKKE er snåsamannen som har gjort henne frisk.
    Så kan det finnes andre årsaker? Ja, selvfølgelig kan det det! Det finnes et hav av andre mulige årsaker til at din venninne kan ha blitt frisk. Som vitenskapskvinne synes jo selvfølgelig du det er kjempespennende! Et mysterium som står uløst. En gåte som venter på å bli utfoldet! Så da spør du spørsmålet: «hvis ikke det var snåsammen som helbredet, hva var det da?». Kanskje du finner svaret, kanskje ikke. Men du har i alle fall vært åpen for alle muligheter. Og nettopp slik fungerer vitenskapen. Man observere, så undersøker man det man har observert og så forkaster eller beholder man sin hypotese basert på om observasjonen stemmer overens med virkeligheten. :)

    Vitenskap er kjempespennende og hvis du vil lære mer kan du f.eks lese denne forskningsrapporten (slapp av, den er veldig lettlest) om hvorfor det blir snerk i kakaoen: http://www.nysgjerrigpermetoden.no/pdf/2011_1679_2011.04.28.pdf

  • Sukk, det er en kjennsgjerning at noen mennesker er så kørka at de ikke forstår hva andre mennesker sier en gang, en litt større andel er så kørka at de ikke skjønner hva noen dyr «sier» (språk er mangt), men å dra det at man har lært seg kroppsspråket og følelseslydene og noe syntaks til noen eller mange andre arter til det telepatiske blir patetisk igjen.

  • akademiker

    Å tale med dyr fremstår ikke som en umulighet. Innenfor den vestlige metafysikken med røtter i både hylozoismen til Thales, og den indo-europeiske språkgrenen, fremstår det riktignok som noe som vanskelig kan bli en mulighet, og denne vestlige metafysikken er det også som ligger til grunn for den moderne vestlige vitenskapen, samt kristendommen. Andre metafysiske grunnlag og språkgrener derimot muliggjør en form for tale med dyr, og også andre fenomener som vanskelig kan både forklares og bevises med en vestlig moderne vitenskap. Begrensningene ligger først og fremst i språket; i ordenes etymologi så vel som grammatikken. Den eneste muligheten meg bekjent for å forklare fenomenet ligger således i filosofien.

    Når det er sagt så er det absolutt mange alternativbehandlere som er blitt det for pengenes skyld, og selv om mange av de benytter seg av standard pedagogiske metoder som forsåvidt er en legitim inntekt, ser jeg fortsatt ikke noe mer hensikt i å oppsøke slike for å teste noe annet enn deres coldreading ferdigheter på en autist. Det jeg likevel er kritisk til, og det følger av mitt filosofisk standpunkt, er denne enten/eller tenkningen fra Aristoteles som proklamerer en sann vei til tross for at det hverken eksisterer en universellt språkgren eller et universellt metafysisk fundament.

    Ikke at jeg regner med at denne debatten vil legge seg; den har for stor historisk forankring at jeg vil forvente det, men jeg håper at man en dag kan bli enige om å ha forskjellig filosofisk utgangspunkt isteden for å jobbe mot hverandre i håp om å oppnå noe universellt.

  • Sokal?

  • akademiker

    Jeg hadde ikke hørt om Sokal tidligere og måtte sjekke det ut, men jeg kan ikke se at det direkte ville støttet opp om mitt filosofiske standpunkt da det ser ut til å være mer enn harselering med postmoderne syn i en Derridansk stil enn å stille seg metafysiske spørsmål. Mitt filosofiske ståsted er ikke av en postmodernistisk art; jeg tror på en natur som eksisterer uavhengig av sosiale og språklige konstruksjoner i motsetning til hva de fleste postmodernister fokuserer på; deriblant Derrida, Wittgenstein, Habermas etc. Men jeg annser at måten en kommer denne naturen i møte varierer med bakgrunn i ens metafysikk om den, og det er i denne settingen jeg finner både min kritikk av eurosentrismen og min forståelse av språkets relevans.

    Min bakgrunn for min akademiske søken stammer fra mitt møte med verden som autistisk er distinktivt forskjellig fra mine ikke-autistiske frenders møte med verden. Autistenes avvikende møte med verden er noe det er en vitenskapelig konsensus om, og det er heller ikke gitt termer som hverken vrangforestillinger eller hallusinasjoner da dette ville flyttet det over i den mer schizofrene sfæren for diagnostiske vurdering. Dette skaper et forskningsmessig behov for å forstå hva autisme egentlig innebærer, da det enten kan være snakk om flere ulike virkeligheter i verden (noe postmodernismen glatt ville annerkjent) eller mer sannsynlig kun en virkelighet men forskjellig inngangsport til denne som av en eller annen grunn har noe evolusjonsmessig; arvelig, bærende ved seg.

  • Pingback: Dyretolker feiler spektakulært atter en gang | SAKSYNT()

  • «Hekser har man jo fått slått ned som overtro for lengesiden, hvorfor har ikke synskhet blitt d når vi lever med all den vitenskapen vi gjør idag? »

    Nei kjære deg, hekseforfølgelser skjer i stort omfang fortsatt, spesielt i Afrika, men også andre steder i verden.
    Her er ett eksempel på en kampanje ledet av en pinsemenighet i Calabar i Nigeria, hvor hekser blir ilagt skyld for all mulig elendighet.

    http://www.facebook.com/photo.php?fbid=10150745047405142&set=a.10150745047245142.718999.812695141&type=3&theater

    Det tragiske er at svært mange av de som blir anklaget for heksekunst er barn. Barn får kastet syre i ansiktet, blir utstøtt av sine familier, brent og forfulgt. Human-etisk Forbund driver igjennom sin veldedige organisasjon HAMU ett barnehjem for slike barn.

    Om vi skal bruke din argumentasjon, så burde det jo være slik at det finnes hekser, siden mennesker har trodd på dem så lenge, og fortsatt tror på dem. Hvorfor tror folk på dem, når det ikke er noe i det?

    Svaret er enkelt, fordi vi i mangel på kunnskap trekker slutninger basert på overtro, ønsketenkning og trangen til å forstå verden rundt oss. Svært få mennesker evner å innrømme at det finnes ting de ikke kan forklare, og velger derfor å finne en forklaring de er fortrolige med. Når de først har slått seg til ro med en forklaring, skal det mye til for at de skal forlate den.

    Det er nettopp dette vitenskapen forsøker å ta ett oppgjør med. Vitenskap er utformet slik at alle påstander utsettes for kritikk, og ideer forkastes når det dukker opp forklaringer som stemmer bedre overens med det vi kan observere. Vi vet svært mye om hvordan dyr fungerer, og derfor er det ganske enkelt å forkaste forklaringer av typen du presenterer. De er tungvindte, og gir oss ikke større forståelse for hvordan verden henger sammen. Alle oppfatninger, uansett hvor sikre de fremstår, må utfordres. Det gjør de også i vitenskapen. Om vi hadde godtatt alt slik det var, og aldri stilte spørsmål, hadde vi kanskje stoppet ved Newton. Newtons forsøk og hypoteser forklarte mye ved naturen vi tidligere ikke hadde gode forklaringer på, men de var fortsatt ikke fullverdige. Heldigvis har vi utfordret dem, noe som har gitt oss, i bredere forstand, kunnskap til å lage all den teknologien jeg og du daglig nyter godt av.

    Det samme gjelder også biologien. Vår forståelse av naturen rundt oss og det som lever i den, har gitt oss kunnskap til å forlenge våre liv betraktelig ved hjelp av medisiner, smittekontroll og vaksiner. Vi skal ikke mer en 100 år tilbake før vår gjennomsnittslige levealder i Norge og Europa var mange tiår kortere.

    Å bagatellisere vitenskapen fordi vi synes våre egne forklaringer er mer spennende, interessante eller komfortable er derfor svært skummelt. Undergraver man vitenskapens kredibilitet, undergraver man samtidig vårt beste verktøy til videre overlevelse og fremgang. Vi har rett og slett ikke råd til å relativisere kunnskap i stort omfang. Det er ikke riktig at hver enkelt kan finne sin egen sannhet.

    Det er mye vi ikke vet, som vi fortsatt kan finne ut av. Men for å kunne oppnå det, er vi avhengige av at vitenskapen fortsatt får besitte den posisjonen den gjør. Vår komfort, fremgang og våre liv er avhengige av den.

  • Saape

    Artig historie, men er det bare jeg som syntes forfatteren tar i litt? Ikke i selve saken for de fleste av oss er vel enig i at dette er noe tull, men det at han bruker noe som tilsvarer 6 A4 sider på dette. Overkill…. nei da, bare ivrig hater :)

  • ThinkBio

    «man kan ikke være så påståelig med ting man ikke vet. »

    Du er det mest påståelige mennesket her, Silje. Du påstår at det er bevist at synsket eksisterer. Jeg utfordrer deg til å gi en peer-reviewed replikert studie der man har funnet ut at synskhet eksisterer. Det skal du se langt og lenge etter.

    Du slenger rundt påstander i den ene og den andre retningen i forhold til hjernen og hvordan dette nødvendigvis må fungere, og prater som om dette ikke er noen vitenskap slik en bilmotor er. Jeg lurer nå litt på, på hvilket faglig grunnlag kommer du med slike påståelser? Det er ganske krasse påståelser du har her. Uten et fnugg av evidens annet enn at du personlig tror og mener at dette er bevist.

  • Øyvind W.

    Doremus ang. bilmotor: Enig, dette var en veldig reduksjonistisk påstand. Det er mer mellom himmel og jord enn vi kan ane!

  • Øyvind W.

    «»Du prøver å motbevise fordi du ikke trur d finnes folk som har den evnen»»

    Ingen «prøver å motbevise» noe som helst. Vi undersøker verden for å finne ut hvordan den henger sammen. Greit nok at du har bestemt deg på forhånd for at dette funker og nå bare leter etter ting som beviser din side av saken, men det betyr faktisk ikke at alle vi andre også gjør det.

  • Gretha

    Hunden som ble observert på akkerhaugen kan ikke være ronja, det er ganske mange mil fra akkerhaugen til kvitseid. Bortsett fra det er jeg helt enig i dine betraktninger.

  • Pingback: Sim Sala Alternativ Bim | TJ - Land()

  • Pingback: PPS: Multi-bloggdasking gir overfylt skammekrok | SAKSYNT()

  • Pingback: PPS: «Synsk» kvinne tar æren for uunngåelig funn | SAKSYNT()