Skjermbilde 2012 12 23 kl 14 07 18

Denne kronikken har plutselig blitt vekket opp fra de døde igjen og jeg har sett den delt noen ganger på Facebook og Twitter i dag. Kronikken er skrevet av Jan Arild Snoen, journalist i Minerva, men ble opprinnelig publisert i 2006, altså for hele 6 år siden.

Kronikken er likevel viktig den dag i dag, og har et innhold i tråd med det jeg liker: Mediekritikk og kritisk analyse. Snoen tar her for seg påstanden om at 300 000 barn gruer seg til jul, en påstand også jeg har gjengitt i en tidligere bloggpost om alkohol og foreldreansvar, selv om jeg allerede da uttrykte skepsis til tallet.

Jeg skrev:

Norske tall peker i retning av at så mange som 300 000 norske barn lider under foreldrefyll. Tre hundre tusen. Selv om det tallet skulle være feil med en faktor på 10, så snakker vi likevel om flere titalls tusen norske barn som lider under foreldrenes alkoholinntak.

Selv om tallet altså «bare» er 30 000 mener jeg dette er et problem vi i aller høyeste grad bør forsøke å gjøre noe med. Mye tyder likevel på at tallet er vesentlig høyere.

SIRUS gikk nylig ut og avkreftet at de stod bak forskning som sa noe om hvor mange barn som gruer seg til jul:

Skjermbilde 2012 12 23 kl 14 13 11

Her viser de til en studie de gjorde i 2009 som jeg har sitert fra tidligere. Denne studien, gjort 3 år etter at Snoen skrev sin kronikk, la frem følgende konklusjoner:

Mellom 50 000 og 150 000 barn og mellom 50 000 og 100 000 ektefeller/partnere bor sammen med personer med et risikofylt alkoholkonsum i Norge. Mer enn 130 000 har i løpet av livet opplevd ulike negative konsekvenser av foreldres eller partners alkoholproblemer.

Det er derfor ikke gitt at alle disse gruer seg til jul. Som SIRUS påpeker i sin rapport er det mange som ikke rapporterer å ha opplevd noe negativt knyttet til foreldrenes alkoholmisbruk. Samtidig har SIRUS bare spurt om visse typer negative konsekvenser (sjikane/utskjelling, trusler om vold og vold, uønsket seksuell tilnærming, hærverk og seksuelt overgrep), og her kan det finnes store mørketall:

Som det kommer frem av sitatene i innledningen, vil barn og ektefeller/partnere av personer med et risikofylt alkoholkonsum oppleve mye skam, redsel, bekymring, uforutsigbarhet og omsorgsvikt. Disse typene av konsekvenser er trolig mer omfattende enn de konsekvensene vi har belyst i denne studien, og kan også i noen henseender være mer belastende eller problematiske.

Jeg synes SIRUS-rapporten er viktig lesning. Den viser sammenhengen mellom foreldrenes drikkevaner og barnas mentale helse, foreldrerelasjoner, hvor ofte de har vært utsatt for trusler og fysisk vold, for ikke å snakke om hvordan det påvirker barnas egne drikkevaner.

SIRUS skriver følgende i rapportens konklusjon:

Ved å ta utgangspunkt i henholdsvis de 10 % og de 5 % av utvalget som oppga å drikke mest eller være oftest beruset, fant vi at det var 50 000 – 150 000 barn og 50 000 – 100 000 ektefeller/partnere som bodde sammen med høykonsumenter/hyppig berusete. Vi fant at det var 100 000–250 000 andre husstandsmedlemmer som bodde sammen med høykonsumenter/hyppig berusete, men som nevnt er det vanskelig å vite hvilke relasjoner det her er snakk om (kan f.eks. være studenter i bokollektiv), og følgelig er det også større usikkerhet knyttet til konsekvensene av alkoholbruk for denne gruppen. Som nevnt innledningsvis, er det grunn til å anta at netto-utvalget i denne undersøkelsen er underrepresentert med henhold til risikofylt alkoholkonsum. En systematisk utvalgsskjevhet med hensyn til alkoholkonsum samt underrapportering av alkoholbruk (Nordlund, 1992), vil nødvendigvis også ha påvirket vår beregning av antall pårørende, og intervallet som er angitt her er derfor trolig et nøkternt anslag av antall pårørende. Uansett hvilket antall man kommer frem til, vil det imidlertid variere i hvilken grad og på hvilken måte disse barna og ektefellene/partnerne berøres av alkoholbruken til de nære pårørende.

Jan Arild Snoen har et godt poeng i at tallet på 300 000 barn som gruer seg til jul sannsynligvis er for høyt, eller hvertfall ikke er basert på solide data. Akkurat hva dette tallet faktisk er kan vi vanskelig vite helt sikkert, men summen av barn og ektefeller/partnere som vil oppleve en vanskelig jul, samt all familie rundt som også berøres negativt av dette, er uten tvil høyt. Det betyr kanskje ikke at de gruer seg til jul, men julefeiringen rammes negativt av alkohol i større eller mindre grad.

Noen foreldre med rusproblemer tar seg kanskje sammen i julen, nettopp av hensyn til barna. Andre er kanskje på sitt verste i julen. Men problemet er kanskje ikke de som normalt drikker mest året rundt. Vi vet at alkoholsalget er på sitt høyeste i desember, og det er nok nærliggende å anta at andelen mennesker som har et ellers greit forhold til alkohol resten av året kan risikere å drikke mer og dermed gi barna negative opplevelser nettopp i julen.

I rapporten påpekes dette:

Og selv om forekomsten av fyll og beruselse øker med økende alkoholinntak, forekommer størstedelen av alle fylleepisoder i befolkningen blant det store flertallet som ikke har et svært høyt konsum eller alkoholproblem (Skog, 1999).

Dette samme fenomenet finner vi igjen når det gjelder rus og vold. Selv om de som drikker mest kanskje har størst risiko for å utøve vold, så er disse totalt sett i mindretall. Det er den vanlige, berusede nordmann som utgjør den aller største andelen av voldstilfeller knyttet til alkohol, ikke de få med alkoholproblemer.

Jeg synes også denne setningen fra rapporten er verdt å ta med seg i debatten videre:

Til slutt vet vi at det er en systematisk underrapportering av alkoholkonsum i spørreundersøkelser, og at det faktiske konsumet i gjennomsnitt er omkring 2,5 ganger høyere enn det rapporterte konsumet (Nordlund, 1992).

La det synke inn litt…

Snoen konkluderer slik i sin kronikk:

For meg er det opplagt at omfanget av et problem er viktig. Problemer som angår en marginal gruppe, må møtes med andre tiltak enn dersom problemet angår hvert fjerde eller femte barn. God politikk bygges ikke på en feilaktig, men alarmerende oppfatning av virkeligheten, men på god forskning og nøktern tolkning av denne. Dessuten er det skadelig i seg selv dersom folk via mediene lures til å tro at det står mye verre til i landet enn det faktisk gjør. Det er nok elendighet i verden om vi ikke skal blåse opp problemene.

Det er litt over en million barn i Norge. Hvis vi legger oss midt i estimatet til SIRUS og sier at kanskje 100 000 barn lever i hjem hvor en eller begge foreldre har et risikofylt alkoholkonsum, så omfatter dette fortsatt 10% av alle norske barn. Alle disse opplever kanskje ikke julen som vanskelig på tross av foreldenes alkoholvaner, men samtidig påpeker SIRUS-rapporten at det er de uten et risikofylt alkoholkonsum som utgjør størstedelen av problemet.

Vi har tidligere sett at så mange som 60% av foreldre sier de drikker med barna til stede, og hele 15% drikker så mye at de mest sannsynlig er synlig beruset. Hvis vi da tar innover oss at denne rapporteringen kan være 2,5 ganger lavere enn virkeligheten, så er det nok et ganske stort antall foreldre som er beruset sammen med sine barn. Og ettersom tall også viser at flere er bekymret for andre foreldres drikking enn sin egen, så tyder det på at mange undervurderer sin egen grad av beruselse sammen med barn.

Snoen har rett i at det er viktig å ikke blåse opp problemer. Gode data bør ligge til grunn for de tiltak som gjøres, og å ukritisk gjengi et tall som ikke er basert på gode nok analyser er uheldig. Samtidig er jeg usikker på om tallet er så fryktelig oppblåst. SIRUS-rapporten forsøker å gjøre noen estimater gjennom å angripe saken fra flere ulike vinklinger og med ulike datasett, både nasjonale og internasjonale. De presiserer at mer forskning er nødvendig, og at estimatene deres er usikre. Samtidig presiserer de hele veien at det nok er stor mørketall, at folk underrapporterer sitt alkoholkonsum, at det som i størst grad er utsatt for ubehageligheter knyttet til foreldres/families alkoholmisbruk i mindre grad velger å svare i slike undersøkelser, og at det tross alt ikke er de med høyest alkoholkonsum som utgjør størstedelen av problemet ettersom de er i et mindretall.

Så vi vet ikke. Men om en av ti norske barn har en utrivelig jul fordi foreldrene drikke for mye alkohol, så er det et problem. Et problem vi må ta på alvor. Et problem som tilsier at det glasset med vin eller det glasset med øl du insisterer på å drikke til julematen kanskje bør droppes. For å være på den sikre siden. Det kan hende du er en del av problemet uten at du vet om det selv, enten fordi du selv blir beruset før du vet det, eller fordi du bidrar til å legitimere andre familiemedlemmers alkoholkonsum i julen, et konsum som kanskje er mye mer uheldig enn ditt eget. En alkoholfri jul når barna er til stede burde være overkommelig for de fleste.

  • Håvard M

    Er venligvis enig med deg i det du skriver, men sliter litt mer å være enig her. Du skriver bl.a «Vi har tidligere sett at så mange som 60% av foreldre sier de drikker med barna til stede, og
    hele 15% drikker så mye at de mest sannsynlig er synlig beruset. Hvis
    vi da tar innover oss at denne rapporteringen kan være 2,5 ganger lavere
    enn virkeligheten, så er det nok et ganske stort antall foreldre som er
    beruset sammen med sine barn.»

    At alkoholkonsumet i antall liter underrapporteres med 2,5 ganger kan gjerne være riktig. Det er vanskelig å anslå ca konsum på slikt. Hadde jeg fått det spørmålet hadde jeg ikke hatt peiling på hva jeg skulle svare, og hadde sannsynligvis anslått for lite. Men om jeg ble spurt om jeg hadde drukket i nærheten av mine barn, eller vært synlig beruset i nærheten av dem, så hadde jeg neppe hatt noe problem med å svare korrekt. 2,5 ganger 60% er dessuten latterlig matematikk, og at nærmere 40% av alle foreldre har vært synlig beruset foran egne barn er også alt for høyt.

    Et annet spørsmål jeg lurer på er hva som regnes som barn. Når man snakker til foreldre om barna sine er det veldig viktig å aldersbestemme barna. Spør man mine foreldre vil de helt klart kalle meg barnet sitt, og si at de drikker alkohol foran egne barn, selv om vi alle nå er godt over myndighetsalder. Jeg har aldri gruet meg til jul, selv ikke om begge mine foreldre har drukket øl/vin/hjemmebrygget øl til julematen, selv når jeg var 12 år eller yngre. En slik anekdote om mine opplevelser beviser selvfølgelig ingenting, men jeg føler at det trengs litt mer kritikk av forskning når det ikke sier noe om alder på barna.

    Og til slutt: 1 av 10 barn i Norge gruer seg IKKE til jul. Kansje er det 1%, og jeg er enig med deg i at det fortsatt er for mye. Ingen barn bør grue seg til jul. Men man bør ikke overdrive omganget.

  • Jeg mener ikke å antyde at man kan ta antall foreldre som har drukket foran sine barn og multiplisere dette med 2,5. Jeg forsøker bare å si at tallet kanskje er noe høyere enn hva undersøkelsene viser nettopp fordi folk underrapporterer sitt alkoholkonsum. Dette, kombinert med at folk synes å undervurdere når de selv er synlig/hørbart beruset, betyr at man kanskje skal være noe mer ydmyk ovenfor i hvilken grad enn faktisk er i stand til å svare korrekt på om man har vært beruset sammen med sine barn eller ikke.

    I undersøkelsene er barn definert til å være «under 18 år».

    Hvor mange barn som gruer seg til jul, vet jeg ikke. Men basert på de tall vi har tilgjengelig er det rimelig å anta at kanskje 100 000 barn opplever negative konsekvenser av foreldres alkoholkonsum i julen? Det trenger ikke bety at de gruer seg, fordi disse hendelsene kan være til dels bagatellmessige, eller noe de bare har lært seg å leve med uten at det påvirker dem noe særlig, men det burde likevel være enkelt å unngå for de aller fleste av oss. Ut fra det jeg har lest virker det som om tallet må være høyere enn 1%, fordi hvis i underkant av 10% av befolkningen har et alkoholproblem, og selv de uten rusproblemer drikker vesentlig mer i julen enn normalt, så må det være en stor gruppe barn som rammes av dette. Men det nøyaktige tallet er selvsagt vanskelig å feste.

  • Harry Hurt

    Løgn og forbannet statistikk.

    Hvis kun en av ti voldtekter anmeldes og vi ANTAR at kvinner er ti ganger mindre tilbøyelige til å komme med en falsk voldtektsanmeldelse enn menn er til å voldta, da er halvparten av alle voldtektsanmeldelser falske og med en frikjennelsesprosent på 50% i Norge vil (kan) det da si at samtlige faktiske begåtte voldtekter blir oppklart og dømt.

    Antar vi derimot at kvinner er like jævlige som menn og har like lett for å juge og bedrive skuespill som en mann har til å bruke fysisk makt, holde nede et offer, og tvinge seg inn i en skjede, ja da er 90% av alle voldtektsanmeldelser falske.

    Og konklusjonen blir at voldtekt burde ikke etterforskes engang med mindre kvinnen har lett synlige skader.

    Og nå tilbake til at Tjomlid har konkludert med at det er skadelig for barn når voksne drikker og pusler seg et lite fyrstikk-slott rundt det, med akrobatikk som «…tallet på 300 000 barn som gruer seg til jul sannsynligvis er for høyt…men summen … er uten tvil høyt. »

    Javel Gunnar.

    Det er jo utrolig bra, men foreldre som har et avslappet forhold til alkohol drikker seg ikke for fulle til jul, og barna blir heller ikke negativt påvirket av å se mamma eller pappa litt pussa for tiende gang av i år, av årets tre hundre og sekstifem komma tjuetre dager.

    Jeg forstår at dette har blitt en kampsak for deg, men jeg håper du er klar over at det finnes massevis av samfunn hvor de voksne drikker seg dritings til utvalgte høytider, uten at barn blir skada for livet av det.

    Barn blir heller ikke skada av at voksne ler og snakker litt høylydt isammen.

    Vet ikke helt hva som er uklart her, og forstår ikke hva du egentlig vil frem til angående koblingen mellom jul og alkoholiserte foreldre.
    Det er ikke akkurat slik at alkoholismen kun kommer frem om julen, så hva er greia? Drit i alle de andre dagene i året hvor mamma eller pappa drikker, eller er greia ikke drikk om julen fordi da er du sammen med andre mennesker og noen av disse kan da bli oppmuntret til å ta seg et glass for mye?
    Skal man gå rundt å leke avholdsmann om julen fordi… ja, hvorfor, egentlig? Hva er det som er så spesielt og særlig skadelig med julen, i forhold til alkoholiserte foreldre?

  • Hva gjelder voldtekter, hva nå enn du mener med å blande det inn i denne debatten, så er det gjort en del forskning på hvor stor andel anmeldte voldtekter som er falske. Tallene spriker veldig, men det er nok under 10% (om jeg husker forskningen riktig i farten).

    Når det gjelder alkohol så ligger problemet i resonnementet ditt i denne delsetningen: «uten at barn blir skada for livet av det»

    Det er ikke poenget. Jeg sier ikke at barn blir skadet for livet. Nå raserer du bare stråmenn, og hele argumentasjonen din blir meningsløs.

    Det jeg sier er at det er en sannsynlig sammenheng mellom at barn ser sine foreldre drikke, og at de selv begynner å drikke tidligere og mer enn andre barn. Når vi også vet at berusede ungdommer er vesentlig mer utsatt for vold, seksuelle overgrep etc, og at alkohol (totalkonsum over tid) medfører ganske store pg betydelige helseproblemer, så er det vanskelig for meg å forstå at foreldre ikke ønsker at barna skal drikke minst mulig og starte senest mulig.

    Argumentasjonen din lider også av synsing. Du skriver: «og barna blir heller ikke negativt påvirket av å se mamma eller pappa litt pussa for tiende gang av i år». Vel, det er jo nettopp dette spørsmålet jeg har drøftet i flere bloggposter, og forskningen tyder på at du tar feil. Barna _blir_ negativt påvirket av å se foreldrene drikke, selv bare få ganger. Dette har jeg utdypet i tidligere bloggposter, og hvis du har lest dem, noe det synes som om du har, er det rart at du bare kan avfeie all forskning med din egen synsing som om det er sannhet. Er du uenig må du vise forskningen som klart tyder på at det å se foreldrene drikke ikke påvirker barnas alkoholvaner i det hele tatt.

    Det er også bemerkelsesverdig at du ikke forstår hvorfor julen er spesiell i denne sammenheng. Det er to årsaker til det:

    1) Julen er, etter mitt syn, først og fremst en høytid for barna. Da bør vi kunne sette dem i sentrum og sørge for at de har det best mulig.

    2) Vi drikker mye mer i jula enn ellers, så problemene blir ekstra synlige da.

    Jeg kjenner mange som ikke liker jul fordi foreldrene deres alltid var fulle i deres oppvekst. Jeg tror de fleste kjenner noen som har hatt det slik. Dermed er det ansvarsløst å flåse det vekk som et ikke-problem fordi «vi voksne må jo ha lov til å ha det litt morro i blant!»

  • Harry Hurt

    «Jeg synes at du synser. Nei, jeg synes at DU synser. Neihei for jeg sa det først så det så.»

    Tilbake til hva som skader barn.

    Jeg skulle likt å sett forskning som viser med hvilken sannsynlighet dessertgenerasjonen oppstår gitt at barna alltid blir satt i høysetet. Og hvilken korrelasjon det er mellom å alltid bli satt i høysetet og dyrket frem ens eget lille selvsentrerte ego, og hvordan man senere i livet forholder seg til skuffelser og det å måtte ofre noe for andre.

    Kontra at barna får oppleve at ting ikke alltid handler KUN om dem.

    Men det gidder jeg ikke finne tall på, for i denne sammenhengen snakker vi om hvilken ekstra skadelig effekt som kommer av at et barn ser sine foreldre pussa FOR TIENDE GANG I LØPET AV ÅRET.

    Drit i om det er jul eller sabbat eller kwanza eller bare første helg etter månedslønna, alkoholiserte foreldre skader ungene like mye samma hva høytiden heter.

    Punkt to utelukker ikke punkt en grunnet julebord.

    At du kjenner mange som ikke liker jul fordi foreldrene alltid var fulle da, er ikke noe problem i mine øyne. Selvsagt skal du få lov til å kjenne folk. Det at disse folka ikke liker noe burde ikke være et problem for deg, eller andre. Personlig kjenner jeg mange som ikke liker skolen fordi lærerne alltid var teite, mange som ikke liker politiet fordi de bedriver arrogant maktmisbruk, mange som ikke liker politikere fordi de er noen psykopatiske løgnere, mange som ikke liker arbeidsgiveren fordi han forsøker å holde dem nede i lønn og driter i hva som skaper mistrivsel på arbeidsplassen, mange som ikke liker partneren sin fordi han oppfører seg som en drittsekk eller selvsentrert jentunge, mange som ikke liker barna sine fordi de oppfører seg egoistisk, kjeklete, og grinete.

    Osv.

    Det er HELT GREIT å ikke like enkelte ting Gunnar, og kanskje er det også en bra sak. Nemlig at man erfarer at ikke alt er like kjekt, og det er ikke alltid at man selv får alt man vil eller ønsker seg. Men at man kan etter forholdene ha det kjekt isammen allikevel, bare man senker litt forventningene til at ting skal handle om en selv.

    Forøvrig tror jeg barn blir sendt iseng noen timer før de voksne begynner å drikke for alvor.

    Og at det helt sikkert er en sammenheng mellom å se sine egne foreldre drikke, og å begynne å drikke selv, men om det nødvendigvis medfører de negative konsekvenser som du skal ha det til, er jeg ikke så sikker på.

    Uansett blir det to forskjellige argumenter du forsøker deg på å smøre isammen til et:

    1) Drikking medfører at barna drikker som kanskje medfører fæle ting og det er leit

    2) Ikke drikke om julen fordi da er det jul

    Konklusjon: Ikke drikk fordi det kan være leit.

    Javel Gunnar.

    Tar du sammenhengen mellom ferdigmat i oppveksten og helseproblemer senere i livet i samme slengen?

    Eventuelt korrelasjonen mellom traktorkjøring på gård og fartsbøter / trafikkulykker?

    Du pleier vanligvis å være skarp på å skille mellom skjegget og snåtten, men i denne sammenhengen har du havnet uti det uskyldsvite snølandskapet hvor alt skal være så fint og rent. Slik er ikke verden, ferdig med det.