colic.jpgSom noen kanskje har fått med seg skriver jeg på en bok om alternativ behandling og kritisk tenking, eller rettere sagt: «Hvorfor oppleves behandling som ikke virker å virke?» I boken tar jeg for meg tre alternative behandlingsformer som er spredt utover spekteret av «plausibilitet»: Homeopati, akupunktur og kiropraktikk.

At jeg nevner kiropraktikk som en alternativ behandlingform vil kanskje overraske noen, men i så fall vil jeg oppfordre deg til å kjøpe boken min når den kommer ut til høsten, fordi da vil du kanskje få deg en aha-opplevelse eller sju.

Jeg skal ikke si så mye om kiropraktikk her og nå, godbitene sparer jeg til boken, men jeg ble i dag tipset om en relativt ny studie på kiropraktikk mot spedbarnskolikk som ble publisert i 2012. Studien Efficacy of chiropractic manual therapy on infant colic: a pragmatic single-blind, randomized controlled trial undersøkte 104 ellers friske spedbarn med kolikk, og randomiserte dem til tre ulike grupper.

Gruppe 1 fikk kiropraktisk behandling og foreldrene visste dette. Gruppe 2 fikk kiropraktisk behandling uten at foreldrene visste om barnet fikk det eller ikke, altså var foreldrene blindet. Gruppe 3 fikk ingen behandling, og også her var foreldrene blindet. Resultatet viste kort fortalt at de barna som fikk kiropraktisk behandling gråt mindre i dagene etterpå enn barna som ikke fikk behandling.

Barna som fikk behandling var som nevnt delt i to, en blindet og en ublindet gruppe, men studien fant ingen statistisk signifikant forskjell mellom disse to gruppene. Dette tolker forskerne dithen at blindingen, altså om foreldrene visste at barna fikk kiropraktisk behandling eller ei, ikke påvirket resultatet og foreldrenes påfølgende registrering av barnets gråt de neste dagene.

Det høres umiddelbart ut som en grei studie, og kiropraktorer bruker den selvsagt som støtte for at kiropraktikk mot spedbarnskolikk kan være effektivt. Men hvorfor behandler kiropraktorer spedbarnskolikk i det hele tatt? Skal ikke de fokusere på smerter og funksjonelle problemer knyttet til skjelett og muskler? Man skulle tro det, og kiropraktorer liker å fremstille seg selv som evidensbaserte, men likevel ser vi at norske kiropraktorer tilbyr behandling for alt fra ADHD og sengevæting, til menstruasjonsproblemer og spedbarnskolikk, helt uten noen form for dokumentasjon på at så skulle være effektivt.

Selv Norsk Kiropraktorforening anbefaler kiropraktikk mot spedbarnskolikk og skriver:

Mange barn med kolikksmerter har god effekt av kiropraktor­behandling. Dette støttes av flere forskningsrapporter fra bl a Danmark, Norge og Syd-Afrika, som viser at barn med kolikksymptomer blir betydelig bedre eller helt asymptomatisk av kiropraktorbehandling. I Norge refereres det ofte til en undersøkelse hos en kiropraktor i Bergen hvor den manuelle delen av behandlingen hadde like stor effekt (3 av 4 ble bra) som en kognitiv intervensjon d.v.s. råd og veiledning.

Her må de nok basere seg på ublindede/ukontrollerte studier med resultater stikk i strid med hva systematiske analyser av forskningen har konkludert med. Den nyeste Cochrane-analysen fra slutten av 2012 sier:

Although five of the six trials suggested crying is reduced by treatment with manipulative therapies, there was no evidence of manipulative therapies improving infant colic when we only included studies where the parents did not know if their child had received the treatment or not.

Dette ignorerer Norsk Kiropraktorforening og villeder sine kunder med «cherry picking» av dårlige studier som viser det resultatet de ønsker. Fy!

Denne kolikkstudien har også noen vesentlige problemer. En kiropraktor som har satt tydelige spor på internett er kiropraktor Unhammer. Når jeg har researchet kiropraktikk dukker hans nettsider opp overalt. Så også her. Unhammer vokste for øvrig opp i et nabohus av meg på Tonstad, så vi er barndomsvenner fra vi var helt små, men jeg har ikke hatt kontakt med ham siden åttitallet. Han har skrevet en grundig og stort sett god analyse av studien på sine nettsider. Her peker han på både styrker og svakheter ved studien, men jeg mener han overser to av de aller største svakhetene.

Problem 1 – manglende kontrollgruppe

Det første problemet som slår meg er at det virker unaturlig å sammenligne en gruppe spedbarn som får kiropraktisk behandling med en gruppe som ikke får noen behandling. Leser vi fra studien står det:

Patients in the no-treatment group were not touched by the intern and/or clinician.

Dette er et problem fordi vi da ikke vet hva som faktisk hjalp for barnet. Var det kiropraktisk behandling, eller bare generell fysisk kontakt. For at studien skal kunne si oss noe som helst burde det vært en kontrollgruppe som fikk f.eks. massasje eller i det minste ble holdt i armene.

Misforstå meg ikke. En gruppe uten behandling er nyttig og viktig fordi vi da kan se om gråtingen ville gått over av seg selv uansett, noe man forventer med kolikk etter en viss tid. Men man burde altså hatt en kontrollgruppe som fikk en eller annen form for fysisk behandling eller berøring i tillegg.

Dette har vært pekt ut som et moment i tidligere studier. Jeg blogget i 2011 om alternativ behandling av spedbarnskolikk, og en av metodene jeg da så på var nettopp kiropraktikk. Forskningen så langt viser at kiropraktikk ikke har noen dokumentert effekt på spedbarnskolikk, og en systematisk gjennomgang av forskningen som jeg dengang henviste til fant at kiropraktisk behandling ikke hadde større effekt enn at en sykepleier holdt barnet i armene sine!

The RCT found no significant difference between spinal palpation and holding for crying reduction (mean reduction in crying by day 8: 3.1 hours for both groups; P = 0.98).

Forskerne i denne nye 2012-studien anerkjenner dette i diskusjonsdelen av studien, noe kiropraktor Unhammer merkelig nok ikke nevner:

The only other study in which parents were blinded reported no differences in effect between groups. Possible explanations for differences in the findings from this study and the one reported here include differences in treatment and control groups (their participants underwent motion palpation and holding/soothing, whereas our control group did not receive any clinical handling) and in the primary outcome measure.

Eh, ja, og det er ikke et så rent lite problem heller. Tvert i mot kan det være hele forklaringen til den positive effekten studien viste, en effekt som altså ikke kan tilskrives kiropraktikk, men den lindrende og beroligende effekt av fysisk nærhet og berøring.

Problem 2 – dårlig blinding

Forskerne gjør et stort nummer ut av at denne studien viser at blinding ikke påvirker resultatet. Det er interessant, men for å trekke den konklusjon må blindingen være tilstrekkelig god. Jeg stiller meg tvlende til at den var det. La oss se hva studien sier:

Infants in the blinded groups were placed by the parent on the examination table. Thereafter, parents sat in the examination room but behind a screen so they were unable to observe the interaction between the practitioner and their child. Patients in the no-treatment group were not touched by the intern and/or clinician. The same scripted words were spoken by the practitioner for infants in all 3 groups and consisted of “We will begin treatment now; it will be just one more minute; that is the end of treatment; we will stop now.” Thus, although parents were informed of the treatment protocols in each of the 3 groups before randomization, the implication to all parents was that their child was being treated.

Foreldrene var altså bare adskilt fra barnet med en lett skillevegg eller skjermvegg. De kunne høre alt som skjedde på andre siden av skjermveggen. Det er ikke da urimelig å anta at man ganske enkelt burde kunne høre om barnet blir behandlet eller om det bare ligger der uten å motta berøring.

Heldigvis forsøkte forskerne å analysere også dette. Etter behandlingen ble foreldrene spurt om de trodde barnet fikk behandling eller ikke. Disse dataene viser at i gruppen hvor barna fikk behandling trodde 22,9% av foreldrene at barnet fikk det, mens 48,6% trodde at barnet ikke fikk behandling, eller de visste ikke. I gruppen med barn som ikke fikk behandling trodde 14,7% at barnet ikke fikk behandlijng, mens 58,8% trodde at barnet fikk behandling, eller de visste ikke. Rundt 1/3 av foreldrene i hver gruppe svarte ikke eller krysset av for mer enn ett alternativ. Forskerne selv mener at de basert på dette kan si at blindingen var «reasonably successful», ikke helt overbevisende altså, og usikkerhet nok til at det burde kunne påvirke utfallet.

Barna fikk for øvrig også behandling flere ganger, og spørsmålet om blinding ble bare stilt på slutten av studien, altså etter inntil 10 dager med behandling. Dette er også et problem, noe forskerne anerkjenner:

Although we paid particular attention to blinding the parents, it was not possible to exclude the parent from the treatment room altogether because of regulations governing chiropractic treatment for minors in the United Kingdom. Moreover, we only checked parents for blinding at the end of the study. By asking parents to state whether or not they thought their child was being treated, it was inevitable that any change in their child’s condition by the end of the treatment period would have influenced their decision. Thus, we did not know the parents’ “beliefs” day by day throughout the study period at times when they were completing the crying diary.

Studien har også den begrensning at den er enkeltblindet, ikke dobbeltblindet. Det er selvsagt vanskelig, eller umulig, å blinde kiropraktoren selv, men dermed kan man heller ikke vite om noe ved kiropraktorens oppførsel påvirker barnet, selv uten berøring. Kanskje de smiler mer til barnet for å unngå at det blir nervøst eller begynner å gråte når det ligger på behandlingsbordet? Kanskje de har et annet tonefall i stemmen når de prater? Det er mange faktorer, ofte nesten umerkelige, som kan påvirke hvordan mennesker opplever en behandlingssituasjon, noe selv små barn kan plukke opp.

Konklusjon

Studien har mange andre begrensninger som gjør at resultatet må tolkes med stor varsomhet, og etter mitt syn gjør det at den egentlig ikke kan si noe som helst om noe som helst. Kanskje unntatt at fysisk berøring virker beroligende, noe som ikke er en nyhet. Kiropraktor Unhammer peker på flere mindre problemer som også er verdt å merke seg, og forskerne selv trekker frem svært mange momenter i diskusjonsdelen av studien. Likevel er deres konklusjon, som er det de aller fleste leser:

In this study, chiropractic manual therapy improved crying behavior in infants with colic. The findings showed that knowledge of treatment by the parent did not appear to contribute to the observed treatment effects in this study. Thus, it is unlikely that observed treatment effect is due to bias on the part of the reporting parent.

En ganske så positiv konklusjon i favør av kiropraktisk behandling, men en konklusjon det neppe er hold i. Denne studien endrer altså ikke gjeldende status for kiropraktisk behandling av spedbarnskolikk hvor det som finnes av forskning frem til nå ikke kan vise til noen effekt av dette. Har du et gråtende kolikbarn er det mest sannsynlig å kaste penger ut av vinduet å ta barnet med til kiropraktor.

  • De som tar barn til kiropraktor er noen svin, en skam mot fornuft, og skulle miste all mulighet til å noensinne ha et barn, de burde miste rettigheter over seg selv, og burde innlegges for fare for seg selv og andre.

    http://m.youtube.com/watch?v=lyxaGk75Mjo se fra 18:00, eller gjerne hele.

  • P

    Hvor lenge varte behandlingen?

  • «All treatments were administered by a chiropractic intern
    with an experienced chiropractic clinician in attendance.
    Treatments were pragmatic, individualized to examination
    findings of the individual infant, and consisted of
    chiropractic manual therapy of the spine. Specifically, this
    involved low force tactile pressure to spinal joints and
    paraspinal muscles where dysfunction was noted on
    palpation. The manual therapy, estimated at 2 N of force,
    was given at the area of involvement without rotation of the
    spine. The treatment period was up to 10 days, and the
    number of treatments during this period was informed by
    the examination findings and parent reports. Treatment was
    terminated if parents reported complete resolution of
    symptoms.»

  • det finnes ikke en behandlingsteknikk som heter kiropraktikk , men studien er utførd av kiropraktor som benyttet seg av manuelle teknikker (noe som også andre yrkesgrupper bruker seg av). Det er av verdi om du/dere spesifiserer hva behandlingen bestått av slik at mann/kvinne på gata skjønner hva dere mener virker/ikke virker. Men det er bra at alle kritisk gransker alle typer av behandlinger. Det er også viktig å forstå at det ikke betyr at en behandling ikke virker før den enkelte. Før å kunne si at den virker må 90-95% blitt bedre/bra av behandlingen i sammenligning med kontrollegrupp. Om 50 % blitt bra av behandlingen så blir resultatet av en slik studie at det inte virker. Men i virkelige livet gjør ved dette tilfelle behandlingen utført av kiropraktor 50% av foreldrene glade og fornøyde At kiropraktorene behandler f eks kolikk kan forklares med behandling av symptomer som kolikk gir som kan gi effekt på selve kolikken. Dette skal selvsagt informeres om. Men er du kritisk til dette, håper jeg at du har samme krav på evidens innen ordinær medisinsk behandling, da dette, i t o m større grad grunner seg på be prøvd erfaring heller enn evidens. I farmakologisk behandling vurderer man gevinsten enn medisin kan gi mot bevirkingen. Oftest vet man ikke hva i den enkelte medisinen gjør personen bra, men vurderer at det positive vinner over det negative.

  • Jeg tror du roter grundig med din forståelse av statistisk signifikans og en p-verdi på 0.05 :-)

    Man kan fint lage en studie hvor hypotesen er at 50% blir bedre, og hvis dette slår til med en statistisk signifikans på <0.05 så er hypotesen bekreftet i den studien. Man må ikke kreve at 95% blir bedre, det er misforstått. Man kan teste om 10% blir bedre, og si at en behandling virker for nettopp rundt 10%.

    Det som en kiropraktor gjør som virker har de til felles med manuellterapeuter. Alt det andre er bare meningsløse ritualer og markedsføringstriks.

  • Foreldre

    Guttungen skrek i flere uker.. Etter to besøk hoss kiropraktor var gråtinga borte…

  • Fascinerende ettersom kolikk pleier å gå over etter noen uker, og man normalt søker alternativ hjelp når ting er på sitt verste og bare kan bli bedre… :-) Det ville være betydelig mer overraskende om gutten ikke ble frisk innen kort tid etter enhver type behandling, uansett hva.

  • Takk for at du kaller meg et svin. Så det er bedre at ungen griner og skriker hver kveld i 3 timer i flere uker enn å gå til kiropraktoren??? Etter vår unge var der, så sluttet han å skrike og han sov med en gang vi la han. Både han og vi har fått det mye bedre etter en besøk hos kiropraktoren. Merkelig at helsestasjonen ikke anbefalte det.

  • hekk yeas

    å se verden gjennom forsker resultater kan hvis man ikke har flaks resultere i et ganske snevert bildet. De ulike behandlingformene fungerer forskjellig på ulike pasienter/klienter. Men la for all det forskningen være en del av regnestykket(men ikke utelukkende). En nær beslekning av meg hadde en vorte på hånda i åresvis(skar den vekk gjentatte ganger), helt til ei gammal kjerring kom og bant et kattehår forskjiktig rundt vorta(neste dag var den vekk).
    MEN FYSH OG FYSH: men klinisk forsking sier jo at kattehår INGEN virkning på vorter. nei og nei.. og huff a mei å hå jeg er så glad i dag(revenka)… hehe

  • Håvard S.

    Akkurat dette er et ganske interessant poeng. I og med at slike undersøkelser har sin egen treghet – det tar en stund å få samlet sammen forsøkspersoner, gjort unna papirarbeidet etc. — så vil jeg tro at mange av de som i utgangspunktet ville vært potensielle forsøkspersoner falt ut av utvalget fordi de ble friske. Dermed sitter man igjen med et spesielt og delvis selv-selektert utvalg. I min uvitenskaplige erfaring så er ikke kolikk en enhetlig diagnose, men mer av typen ‘ungen skriker uten av vi vet hvorfor’.

    Jeg har også hatt den opplevelsen som er beskrevet over. Guttungen sprellet bare med høyre bein, og fastlegen foreslo at vi skulle ta han med over på andre siden av gangen, til kiropraktoren. Denne knakk litt på hoftene og samme kveld sprellet begge beina på en fornøyd gutt. Dette beviser selvsagt ingenting.

    Med neste barn hadde vi andre utfordringer, men siden vi hadde gode erfaringer med kiropraktor gikk vi dit en gang til. Han ville ikke behandle denne gangen, fordi han ikke trodde problemet var innen hans domene, og at han ikke ville paralellbehandle, ut fra en logikk om at det da ville være vanskelig å si hva som hjalp. Det viste seg til slutt at vår datter hadde litt besvær i magen som en spesialist fikk has på, noe som forøvrig gledet vår venn kiropraktoren. Dette beviser heller ingen verdens ting.

    Poenget mitt er at det er grunn til å tro at dersom en av våre barn skulle blitt med i et utvalg som nevnt i innlegget, så ville det sannsynligvis vært vår datter.

  • Fordi du knekker og tøyer på knokler og bein til en baby som ikke har solide bein enda engang, dit svin. Og unger gir opp kolikk etter noen uker uanset, så du betalte noen for å knekke og tøye på ryggsøylen til din baby som bare er mykt skjelet for noe som går over av seg selv. Se linken jeg la med, og legg idiotien på hylla.

  • Bare for nysgjerrighetens skyld.. Hvor mye vet du om kiropraktikk? Nå sier jeg ikke at det han i videoen driver med ikke er kritikkverdig, men det er ikke store kreftene man snakker om her. Man kan rette den samme strenge pekefingeren mot folk som tar med barna sine på turn, da kreftene som virker på ledd og ligament er enormt mye større

  • bamse

    Har du vært hos kiropraktor med spedbarn? Tviler på det. At du finner en film på internett som viser en idiot. Betyr ikke at det er slik behandlingen foregår i norge. Når vi var hos kiropraktor var det hovedsaklig masering av magen og et lite trykk på hofta med en finger. Guttungen satt og pludret og smilte hele tiden. Hadde han vondt under behandlingen, det tviler jeg på. Ble barnets hverdag bedre etter behandlingen? Ja jeg er helt klart av den oppfatningen.

  • Yngve B

    Det er sterke indikasjoner på at kiropraktikk fører til skader på barn. Se f.eks her http://pediatrics.aappublications.org/content/119/1/e275.full.pdf+html .

    Når dette kobles med at studiene som er gjort på kiropraktikkbehandling av spedbarnskolikk viser at det ikke virker bedre enn placebo, så har man negativ nytte av denne behandlingsformen; Ingen hjelpes, noen skades.

  • Frode Hansen

    Patetisk innlegg Michael!

    At du gjenntatte ganger kaller noen du vet minimalt om for svin, sier vel egentlig mer om deg, din manglende oppdragelse og totale fravær av normal folkeskikk, enn barneforeldre som velger å benytte seg av kiroprakor og/eller andre fysiske behandlingsformer.

    Tror kanskje du bør lese deg opp litt om kolikk, hva som kan forårsake kolikk og de forskjellige behandlingsformene, FØR du slenger pølsefingrene på tastaturet og uttaler deg om ting du ikke har peiling på.

    Uttalelser som «Og unger gir opp kolikk etter noen uker uanset…» sier meg at du overhodet ikke vet hva du prater om.
    Hva med langvarig kolikk da? Jeg kjenner til barn som har hatt kolikk i opp til 3 år. Skal man virkelig, som foreldre, måtte se på at barnet plages og har store smerter i 2-3 år før det «går over av seg selv»?
    Det kaller jeg å påføre et barn potensielle senskader og traumer.

    Hva med barn som har KISS? Skal man la dette forbli ubehandlet, og risikere at barnet utvikler skjevhet i kroppen, underutviklede motorikkegenskaper, talevansker og evt. ADHD?

    Ta av skylappene Michael. Verden blir straks større uten trangsyn.

  • Frode Hansen

    «Fascinerende ettersom kolikk pleier å gå over etter noen uker,»
    Og de magiske ordene er….ta-da-dum! Pleier og noen.

    Har du selv hatt barn med kolikk? Vet du overhodet hvor lenge det er «normalt» et barn har kolikk?
    Til opplysning kan jeg fortelle deg at det «normale» er at det starter fra barnet er 2-3 uker og varer til det er rundt 3 måneder.

    Noen uker sier du? Jaja! De som husker okkupasjonen av Norge er jo også NOEN år.

  • Quasi

    En dag det var litt kaldt ute, bestemte jeg meg for å fly, og så fløy jeg.

    I det denne personen klarer å fjerne en besværlig vorte med et kattehår under kontrollerte omstendigheter, og ikke som en del av en anekdote, skal jeg gjøre det samme med flygingen.

  • KISS er en fiktiv diagnose konstruert for å gi kiropraktorer noe å selge sine kunder. De symptomer som omfattes av KISS bør diagnostiseres og behandles av helt andre enn kiropraktorer, og ofte er dette ting barnet vokser av seg helt uten noen behandling. Det bidrar til overdreven sykeliggjøring av barn, og utsetter dem for kostbar behandling de overhodet ikke trenger. Det er å spille på foreldrenes ønske om «barnas best», og redsel for å ikke ha gjort noe. Det er kynisk og ekkelt. KISS/KIDD er atter et bevis på kiropraktorenes useriøsitet.

    http://tidsskriftet.no/article/2075994

    http://tidsskriftet.no/article/2138449/

  • Hvordan kan det da ha seg at i kontrollerte studier har ikke kiropraktikk noen effekt mot spedbarnskolikk? Har det falt deg inn at du kan være et offer for ulike former for kognitive biaser? At en eventuell effekt handler om fysisk nærhet (ettersom det å bli holdt av en sykepleier ga samme resultat)? Det at foreldre oppfører seg annerledes ovenfor barnet når det får behandling? Det at foreldre oppfatter barnet annerledes når de tror det vil bli bedre?

    Alt dette gir illusjonen av effekt, men straks man kontrollerer for slike variabler forsvinner effekten.

    Et barn vil normalt bli kvitt kolikken etter noen uker (maks 8-10 uker, som regel mindre). Man oppsøker neppe kiropraktor/alternativ behandling før det er gått en stund og man begynner å bli desperat. Da vil man normal være på en «bølgetopp» i utviklingskurven av symptomene, og ting vil bli bedre i løpet av dager eller 1-2 uker. Hvis da barnet også får behandling i noen dager så er man på det punktet hvor kolikken uansett ville blitt borte hos de aller fleste. Det er enkel matematikk og psykologi, men mange ser det ikke slik, og kiropraktorer utnytter dette til sin økonomiske fordel.

  • kingvald

    KISS, altså «Keep It Simple, Stupid»? Er det farlig for unga, det og nå?
    (Ok, jeg vet at det ikke er den KISS-en, men…) Les Tjomlids lenker nedenfor, og tenk KISS, min versjon!
    Kjell Ingvaldsen

  • Frode Hansen

    «KISS er en fiktiv diagnose konstruert for å gi kiropraktorer noe å selge sine kunder.»

    Merkelig _påstand_ av deg Gunnar, da ingen kiropraktor jeg kjenner (personlig) eller som jeg har snakket med er villige til å «behandle» KISS.
    De som derimot behandler KISS er som oftest manuellterapauter.

    Vennligst sett deg inn i ting før du strør rundt deg med beskyldninger og useriøse påstander.

    Jeg får nesten lyst til å dra frem tinnfoliehatt-kommentaren, men føler den har mistet litt av glansen, da enkelte har misbrukt den til det kjedsommelige.

  • Jeg har researchet dette en del da jeg skriver bok om temaet, og svært mange norske kirporaktorer tilbyr behandling for KISS. Gjør et googlesøk og du vil få mange treff på nettsider til norske kiropraktorer.

    Selv Norsk Kiropraktorforening skriver at kiropraktorer behandler KISS:

    http://www.kiropraktikk.no/?pageID=4030&itemID=3466

    Jeg tror du er den som må sette deg inn i dagens tilstand :-)

  • Frode Hansen

    Da dette er nytt for meg, beklager jeg siste kommenter.
    De kiropraktorer jeg kjenner begynner nå å dra på årene. De har sansynligvis ikke kastet seg på KISS/KIDD-bølgen, å tilbyr derfor ikke slik behandlig.

  • Frode Hansen

    Har det falt deg inn at jeg kun kommenterte én enkelt påstand i ditt forrige innlegg?
    Jeg kommenterte overhodet ikke virkning og bruken av kiropraktikk mot spedbarneskolikk?
    Vær så snill å forhold deg til det som blir skrevet, fremfor å sette opp stråmenn.

    Du skriver: «Et barn vil normalt bli kvitt kolikken etter noen uker (maks 8-10 uker, som regel mindre).»
    Samtlige
    nettsider, deriblant Wiki og kolikk.no, samt leksikonet i min bokhylle
    oppgir at kolikk _som oftest_ går over ved 3 måneders alder. Noe jeg mener er mer rett enn å si «noen uker». Å kalle 8-10 uker for «noen uker» er ihverfall helt feil. Du har i så fall en helt annen tidsoppfattning enn småbarnsforeldre flest.

    Av
    egen erfaring kan jeg nevne at min datter hadde kolikk fra rundt 3 uker
    og at det ikke gikk over før hun var 4 og en halv måned. Hun ble ikke
    behandlet på noen måte.
    Naboens ene sønn hadde kolikk frem til et par uker før 3-årsdagen. Også han ubehandlet.

    Det jeg reagerer på er bagatellisering og fremstilling av at dette er noe som går over i løpet av «noen uker», når sannheten for ganske mange er en helt annen. Hverken mer eller mindre. Ingen underliggende mening.

  • Det du synes å overse er at man ikke vet i forkant hvor lenge kolikken vil vare. Den kan i få tilfeller kanskje vare i flere år (må være svært sjeldent), men normalt vil den gå over etter 2-4 mndr. Den starter ofte først etter et par uker, og det tar tid før man søker hjelp. Når da kolikken går over etter en stund vil man ikke kunne vite om det var behandlingen som hjalp, selv om det ofte vil oppleves slik fordi det sammenfaller i tid. Dette er den klassiske «regresjon mot gjennomsnittet»-tendensen og «post hoc ergo propter hoc»-feilslutningen.

    Det vi derimot vet er at de kontrollerte studier som er gjort ikke finner noen forskjell på kiropraktisk behandling og annen fysisk kontakt med barnet. Det kan hende det hjelper å gå til kiropraktor, men det validerer ikke kiropraktisk metode.

  • Frode Hansen

    Jeg har fremdeles IKKE kommentert bruk av kiropraktor i forbindelse med kolikk. Hvorfor fortsetter du å argumentere mot dine egne stråmenn?

    Først skriver du at kolikk normalt går over etter «noen uker», så er det maks 8-10 uker, nå er det pluttselig 2-4 måneder som er normalt. Hva er egentlig din definisjon av «noen uker» Gunnar?

  • kuli

    det står ikke noe om at kattehår funker..

    vorta var der helt til kattehåret ble knytt rundt.
    dette betyr da ikke at kattehåret gjorde noe som helst(dette vil forbli et mysterium)

    noe som funker for enkelte vil ikke funke for andre.

    regel: hvis noe ikke funker, SÅ GJØR NOE ANNET :-)
    Dette er ikke tilfellet(hvis en medisin ikke fungerer, så pøser vi bare på litt mer, cellegift etc).

    en mann ble sendt hjem fra legen med en dødsdom.
    han «kurerte» kreften sin med å se på komedie filmer :-)
    dette betyr ikke at filmene trigget immunforsvaret hans.

    men det vi veit er at kreften var der og ble mindre etter gjentakende kinoturer.

    klinisk forskning må med i regnestykket.
    men rare historier må også det.
    hvis ikke betyr det at det «konvensjonelle» er dypt usikkert under armene.

    la oss sikte mot et integralt syn på medisin(ikke skyve noe under teppet).

  • Jeg trenger ikke å vite en ting om en person for å vite at en gjerning er idiotisk. Og jeg trenger heller ikke å vite noe om kolik, for å si at en person som knekker og strekker på uformede bein til en baby er noen svin. Det er en GOD grund til at kiropraktor ikke blir anbefalt av helsevesenet, selv om noe ikke er ulovlig så er det lov å bruke litt av hode.

  • Det kommer an på om jeg snakker om median-tiden, eller ytterpunktene. Jeg trodde først det var opp til 3 mndr, og da vil mediantiden nok være på noen uker. Men så leste jeg senere at det kan vare fra 2 uker til 4 mndr, så da endret jeg til 2-4 mndr. Det er for øvrig ikke så viktig. Poenget mitt er at vi har et spekter, og at man derfor ikke kan vite på forhånd når det vil gå over. Så lenge kolikken går over innenfor normaltiden, og man starter først en stund etter at kolikken har begynt, og behandlingen gjerne varer 1-2 uker, så sier det seg selv at det vil være umulig å basere seg på anekdoter. Da kan man kun finne ut om det er en effekt ved å sammenligne med kontrollgrupper, og her har altså kiropraktikken ikke klart å vise noen fordel så langt.

  • Michael, du er idioten her. Har du noen ganger opplevd en fødsel? Nei, det har du ikke. fordi der blir ungen strekt mye mer enn hos kiropraktoren. DU har absolut ikke peiling hva du snakker om. få deg et liv! Og det er du som er svinen, dersom du lar ungen din hyle natt etter natt. noen har kolikk til de er 6 år gammel. Og i mitt tilfelle var det ikke kolikk, men ungen fikk ryggen låst under fødselen!

    Og at helsevesenet ikke anbefaler det, er fordi de ikke har peiling! Bare se en gang hvor de fleste tar sin utdannelse! Det sier jo alt. Ikke rart at mange blir feilbehandlet.

  • Hva skjedde her? Innrømmet du en feil og beklaget deg i samme slengen? Du må være ny på nett:-p

  • Helsevesenet har ikke peiling? Og du kaller meg idiot? Prøver du å si at du og en gjeng hekksedoktorer har mer peiling en resten av det vestlige legevitensakaplige samfunn? En sammensetning av smarte mennesker som har doctor og professor grader. Regner ikke med at du har ide om hva som kreves for å få det til? Det er mye di ikke vet ja, men en ting gjør de veldig riktig, som vitenskap kan du ALDRI stole på subjektive uttalelser, til motsetning som er hele salgsgrulaget til kiropraktik. Kun det som dokumentert kan bevises vil bli akseptert av legevitenskapen, og dokumentasjonen til kiropraktik er at, det ikke gjør mer nytte enn en masasje, men kan gi seriøse skader som; nærveskader, benbrud, ledd ut av ledd og anfall. Men du for hive deg på bølgen med andre foreldre som driver å kaster rundt på unger som en ball som er en ny trend, de sier jo det er så bra for ungen selv om legevitenskapen sier det er farlig, men hva vet vel de.

  • Du sier du selv opplevde å se hvor sart skjelettet til en baby er, da ungen din fikk låst ryggen under fødsel, og så tar du ungen din til noen som knekker videre på ryggen? Ja du må føle deg som et virkelig geni

  • Frode Hansen

    Selvfølgelig! Er ikke det normal debattskikk da?

  • Frode Hansen

    Påstanden «…ettersom kolikk pleier å gå over etter noen uker…» blir ikke mer rett av fin retorikk.

    Sannheten for de fleste er at kolikk varer lenger enn «noen uker».

  • anne marie hovgaard

    Det høres mistenkelig ut som om de gned ungene litt på ryggen… er det en «behandling» man skal ha timesbetaling for, altså?

  • Jeanette Hansen

    Har 2 sønner, begge hadde kolikk. 7-åringen ble merkbart bedre etter første behandling, 4-åringen ble noe bedre etter første behandling, men merka ikke stor bedring før andre beh (3 dgr etter). Begge startet når de var 3 uker gamle og de måtte ha 4 behandlinger hver før vi kunne slå oss til ro med at de var kurert. Så jo, jeg vil påstå at kiropraktikk fungerer mot spebsrnskolikk. Men det spørs kanskje på pasienten? Fikk forklart sammenheng mellom symptomer og behandling av kiropraktor: kolikk er luftsmerter i magen. Dette kan henge sammem med spenninger i ryggen. Dette løsner kiro opp v massasje, så «knekker» de ryggen og spenningene utløses. Er det noen som har studert virkningen av andre behandlinger mot kolikk? Feks manuellterapi, fotsoneterapi, akupunktur osv?

  • Ikke på nettet dessverre. Men kudos.

  • oyvindur

    Hva ønsker du å oppnå med å kalle folk for svin?

    Akkurat som deg er jeg motstander av kiropraktikk. Dette fordi den beste forskningen vi har viser at det (med noen få unntak) ikke virker og at det kan oppstå (alvorlige) skader. Samtidig er det dessverre slik at mange tror kiropraktikk virker. Ja, man får faktisk støtte fra myndighetene for å gå til kiropraktor om man har muskel- eller skjelettplager. Dette framstår som en legitimering av kiropraktorer som fagfolk som vet hva de gjør. Slike ønsker man jo å stole på.

    Derfor synes jeg det er fryktelig dårlig gjort å kalle mennesker med et sykt barn for svin fordi de oppsøker behandling de genuint tror er til det beste for barnet. Men ikke nok med det: Du risikerer å gjøre dem sterkere i troen, fordi de føler seg personlig angrepet, og dermed må forsvare seg. Så du bidrar kanskje til å «radikalisere» folk som i utgangspunktet ikke hadde noen sterk mening.

    Dersom du ønsker å få folk til å forstå at kiropraktikk kanskje ikke er så smart, bør du muligens velge en taktikk som ikke jager dem i skyttergraven?

  • Vilde

    Hei Gunnar. Er ofte inne og leser på bloggen din og har fulgt med i flere år. Jeg synes du skriver veldig godt, er ekstremt analytisk og grundig. Det at du også er åpen for å innrømme feil dersom folk kommer med velbegrunna påstander gjør at jeg også stoler på det du skriver (ikke helt ukritisk dog).

    Jeg er enig i at dette studiet du nå snakker om ikke er perfekt med tanke på blinding, men jeg synes i grunn det er et av de bedre som går på behandlingsopplegg. Spørsmålet mitt til deg er: hvordan går det ann å teste en behandlingsform og kunne stole på resultatene? I og med at det er vanskelig å blinde utøveren, så vil det jo alltid være noe som kan kritiseres. Gjør ikke dette at en egentlig aldri kan bevise at behandling som krever fysisk kontakt virker? Dersom de i dette studiet hadde tatt med en kontrollgruppe med barn som fikk fysisk berøring, og at foreldrene ble sendt i et annet rom ville du stolt på resultatene da? Hvordan ville du satt opp et tilsvarende studie for at det skulle være godt nok til å si noe som helst?

  • Dette er ikke egentlig så vanskelig. Poenget er å sammenligne kiropraktikk med annen fysisk kontakt, f.eks. massasje. Eller som i kolikkstudien jeg nevner, bare holde barnet. Hvis barna i begge gruppene gråter mindre enn en kontrollgruppe som ikke får behanling/berøring, så betyr ikke det at kiropraktikk virker, men derimot at berøring virker. Det er det samme vi gjerne ser med akupunktur. Man har tre grupper, en som får ekte akupunktur, en får falsk, og en får ingen behandling. Da ser man som regel at de to akupunkturgruppene får et bedre resultat enn gruppen uten behandling. Betyr det at akupunktur virker? Nei, fordi ekte akupunktur ikke virker bedre enn falsk. Det forteller oss at det å få behandling virker, altså en placeboeffekt.

    Akupunktur er testet mot falsk akupunktur av mange former. Stikke med tannpirkere, stikke nåler i feil punkter, stikke nåler for grunt (ikke dypt nok), stikked med falske nåler som ikek penetrerer huden etc. Alle disse gir samme effekt som å utføre ekte akupunktur.

    Det samme kan gjøres med kiropraktikk. Man kan sammenligne med å f.eks. gi generell massasje, eller å utføre kiropraktikken feil, altså trykke på feil steder eller med feil kraft (så lenge man gjør det trygt). Man kan altså fullt ut være i fysisk kontakt med pasienten, og for en pasient som ikke har mye erfaring med kiropraktikk vil disse kunne blindes for om de får ekte kiropraktisk behandling eller «tullebehandling».

    Å dobbeltblinde er vanskeligere, men en måte å gjøre det på er ved å la én kiropraktor utføre diagnosen, og en annen behandlingen. Den som utfører behandlingen vil da få beskjed om feil diagnose via en mellommann. På den måten vil de utføre feil behandling for pasientens faktiske tilstand. Her må det selvsagt velges noe som er trygt og som er i samme kroppslige område som den faktiske diagnose. Hvis pasientene i en gruppe som får slik feilbehandling blir like friske som de som får korrekt behandling (og som også deler behandlingen i to med en diagnostisør og en behandler, men som behandler riktig diagnose), så vil det peke i retning av at kiropraktisk «lære» ikke er korrekt.

    Det finnes altså finurlige måter å konstruere slike blindede/dobbeltblindede eksperimenter på.

    Og til ditt spørsmål, ja, hvis foreldrene var bedre blindet (i et annet rom) og det var en tredje kontrollgruppe som fikk massasje, så ville denne studien ha mye sterkere resultater. Men slike studier er jo utført, og da er resultatet negativt. Det er riktignok ikke utført mange gode studier, så foreløpig er det mest korrekt å si at god dokumentasjon på effekt mangler, ikke at det er dokumentert ineffektivt, men sett i et større bilde av andre studier på kiropraktikk (for lower back pain, nakke etc), så danner det seg et bilde av at kiropraktisk metode neppe er særlig effektivt – utover annen manuellterapi.

  • Thorbjørn Unhammer

    Hei, i denne studien så ønsket de at kontrollgruppen ikke skulle ha noe som helst manuell behandling/fysisk kontakt. De mente tidligere studier allerede hadde vist at manuell terapi kunne redusere gråting og gikk ut fra hypotesen om at kolikk kan være en muskel-skjelettplage. Hvis jeg ikke har poengtert at ren kontrollgruppe uten kroppskontakt/ fysisk stimulering er en svakhet, så kan jeg legge inn det under svakhetene ved studiet. Jeg ser svakheten med at de ikke har kontrollert for andre tiltak som foreldrene kanskje har benyttet seg av under behandlingsperioden som minst like stor, og dette hadde ikke vært vanskelig å gjøre noe med ved å legge til i spørreskjema. En ekstra kontrollgruppe hadde blitt vanskelig pga økonomi og tar lang tid å rekruttere nok folk, men kunne selvsagt istedenfor ren kontroll hatt en som holdt barnet, som i den norske studien, da den fysiske kontakten og ikke nødvendigvis spesifikke behandlingen kan være den avgjørende stimuleringen. Personlig så stiller jeg meg tvilende til sekkebetegnelsen spedbarnskolikk som et muskel-skjelettproblem og jeg kan tenke meg flere andre elementer i et pragmatisk studie som er viktigere enn den manuelle behandlingen: man får en grundig undersøkelse med måling og veiing for å se at barnet følger vekstkurven og ikke har noen alvorlige problem, god tid for samtale og informasjon og avdramatisering. Det er en viktig oppgave for primærkontakt/helsepersonell å rette oppmerksomhet mot familieinteraksjonen og hvordan foreldre responderer til spedbarnsgråtingen. Dette anbefales i generelle retningslinjer når det gjelder å ta vare på foreldre med barn med spedbarnskolikk, uavhengig av profesjon.

  • Pingback: Nei, kiropraktikk kan fortsatt ikke kurere kolikk « 4brooker()

  • Petter Blytt

    Har selv hatt 2 unger med kolikk. Første ungen ble vi tipset om kiropraktor etter 2 mnd med intens smertefull gråt. Vi tok ungen med da vi nok var blitt desperate etter søvn og ønske om å få hjelpt ungen. Hadde selv brukt kiropraktor i mange år til forskjellig behandling for ryggproblemer med godt resultat/hjelp så var ikke engstelig for å prøve dette for kolikken og. Jeg ble med inn for å se hva han gjorde med ungen og så han løfte ungen forsiktig og studerende og at han endret grepet på ungen noen ganger som for å få et bedre grep. Så fikk vi ungen tilbake og jeg sto der som et stort spørsmålstegn. Skulle han ikke behandle ungen. Jo han hadde gjort det. Uansett etter 2 timer sluttet ungen å grine av kolikk og sovnet lenge før normalt. Vi hadde fått en ny unge.Vi gikk til 2 behandlinger til før kiropraktor var fornøyd. Unge nr 2 begynte også med samme type kolikk grining og da gikk det ikke mange dager før ungen var hos kiropraktor. Samme varsomme behandling og stor forandring etter første behandling og symtomfri etter 2. Jeg personlig er ikke i tvil at det kiropraktoren gjorde hadde invirkning på mine unger. Om det derimot kan kalles kiropraktikk eller manuell terapi eller noe annet den teknikken han brukte kan diskuteres, men at det virker er jeg ikke i tvil om. Kanskje ikke på alle typer kolikk men i allefall for den type mine unger hadde. Så for meg er rådet til foreldre med kolikk. Ta ungen med til Kiropraktor. Påstanden om at ungen tar skade av dette er for meg helt ubegripelig. Så varsom og forsiktig håndtering av ungen har jeg ikke opplevd av andre helsepersoner som har løftet og målt og veiet mine unger . Selv vi som foreldre var nok mye «hardhendt» i vår behandling av ungene.

  • Pingback: PPS: Bloggdask for ukritisk artikkel om KISS/KIDD | SAKSYNT()