Professor sprer unødvendig frykt om aspartam

Skjermbilde 2013 03 10 kl 11 20 59

Denne Dagbladet-artikkelen har blitt trukket frem av flere de siste par dagene, så jeg føler for å kommentere den her i bloggen. Saken handler atter en gang om det kunstige søtningsstoffet aspartam.

Som jeg skrev i en bloggpost for ikke så lenge siden, så ga det europeiske organet for matsikkerhet, EFSA, ut en foreløpig pressemelding om at de ikke så noen grunn til å endre retningslinjene for bruk av aspartam etter at de nylig har gått gjennom all tilgjengelig forskning på stoffet. De mener fortsatt det er trygt i de anbefalte doser, og man skal innta urealistiske store mengder kunstig søtede produkter før man er i nærheten av å nå den dose som teoretisk sett kan gi milde og forbigående bivirkninger.

Likevel er ikke alle fornøyde med dette:

Nå går den britiske professoren Erik Millstone ved Sussex-universitetet til kraftig angrep på EFSA-panelet med krav om at nye funn om aspertam og helserisiko blir nøye gjennomgått, skriver Mail online.

I sin gjennomgang av vitenskapelig litteratur om aspertam kaster EFSA over bord mer enn 20 studier som har pekt på ulike negative helseeffekter av aspertam, som for tidlige fødsler og ulike typer kreft.

Han nevner 20 studier, men trekker frem spesielt to, og disse to er svært godt kjent og brukes alltid av folk som frykter aspartam:

Millstone viser til flere studier som stiller spørsmål om hvor trygt aspartam egentlig er og som understreker behovet for mer forskning på søtstoffet.

Et EU-finansiert prosjekt publisert i 2010 fant at gravide kvinner som drakk kunstig søtet brus har større risiko for å føde for tidlig.

Millstone trekker også fram en uavhengig studie fra Italia, hvor rotter utviklet flere typer kreft etter å ha blitt gitt doser med aspartam som ikke skiller seg veldig fra gjeldende retningslinjer for daglig inntak hos mennesker.

Professoren fremstiller det som om EFSA nesten på ren automatikk har forkastet studier som viser negativ helseeffekt, men har han egentlig rett i det? Nei, selvsagt har han ikke det. Tvert i mot har EFSA redegjort grundig for hvorfor de har «forkastet» de to nevnte studiene.

Rottestudien

I denne artikkelen, publisert i februar 2011, forklarer EFSA hva de mener om de to studiene. Om rottestudien skriver de:

The study by Soffritti et al. (2010) is a long-term carcinogenicity study in mice with transplacental exposure to the artificial sweetener aspartame. The authors concluded that, based on their results, aspartame induces cancer in the livers and lungs of male Swiss mice. EFSA has evaluated this carcinogenicity study and has concluded that, on the basis of the information available in the publication, the validity of the study and its statistical approach cannot be assessed and that its results cannot be interpreted. Furthermore, in view of the generally recognised lack of relevance for human risk assessment of the type of tumours observed in Swiss mice when they are induced by non-genotoxic compounds, EFSA concluded that the results presented in Soffritti et al. (2010) do not provide a sufficient basis to reconsider the previous evaluations by EFSA on aspartame.

En artikkel på Matportalen (som nå er borte men som er gjengitt på politikkavisen.no) forklarer dette på forståelig norsk:

The Europaen Ramazzini Foundation har gjennomført en langtidsstudie på effekten av aspartam i rotter. Studiet konkluderte med at resultatene indikerte at aspartam kan forårsake kreft og at dagens bruksbetingelser og inntak bør revurderes. I studiet ble det brukt flere dyr per dose aspartam, og flere dosegrupper enn det som er vanlig ved dyreforsøk. Studiet hadde derfor potensial til å avdekke effekter som opptrer sjeldent.

EFSA vurderte gjennomføringen av studiet. Det viste seg at et stort antall av dyrene som ble brukt hadde kroniske sykdommer i lunger og andre organer, både i kontrollgruppen og de som fikk aspartam. Disse sykdommene påvirket resultatene.

EFSA konkluderte med at dataene viste at økning i antall krefttilfeller var ikke relatert til aspartam, men sannsynligvis en effekt av lungesykdommen. I tillegg kunne ikke økningen i antall krefttilfeller relateres til større menger aspartam. Andre funn som ble gjort er vanlig i rotter som får høye doser av stoffer, og er ikke relevant for mennesker.

Ser vi på hva Vitenskapskomiteen for mattrygghet skrev tilbake i 2005, så er det lite som tyder på at EFSA bare har avvist Soffritti-studien sånn helt uten videre. Tvert i mot har de ivret etter å granske resultatene fra denne studien, og dette har de gjort grundig:

De første resultatene fra en italiensk undersøkelse utført på rotter for å vurdere om aspartam kan ha kreftfremkallende effekt, ble offentliggjort på en pressekonferanse i Bologna i sommer. EFSA gikk da ut med en pressemelding om at de nye resultatene på aspartam vil bli nærmere vurdert av EFSAs vitenskapelige eksperter. EFSA har signalisert at de er klare til å starte dette arbeidet, og at det vil bli gitt høy prioritet, men så lenge de ikke mottar det nødvendige datamaterialet fra de italienske forskerne har de ikke mulighet til å komme i gang med arbeidet. Dette understrekes i et brev fra EFSAs fungerende direktør som ble oversendt til forskningsinstituttet Ramazzini den 29. november. EFSA anslår at de vil trenge fra 3-5 måneder til å gjennomføre en ny risikovurdering av aspartam når de nødvendige dataene er oversendt.

Direktør for sekretariatet i VKM, Kirstin Færden, som er Norges representant i EFSAs Advisory Forum, var tilstede da problemstillingen ble diskutert i London fredag 25. november. Verken EFSA eller representantene fra EU-landenes risikovurderingsorganer ser på det nåværende tidspunkt grunn til å anbefale endringer med tanke på forbrukeres inntak av aspartam, men mener det er viktig å få vurdert de nye resultatene så fort som mulig.

Etter at EFSA hadde gjennomgått Soffritti-studien, konkluderte de allerede i 2006 med at denne ikke ga grunnlag for å endre på anbefalingene om aspartam. Forskning.no skrev dengang:

Krefttilfellene i Ramazzini-rapporten kan ikke ha vært forårsaket av aspartam, og det er ingen grunn til å forandre anbefalingene om daglig inntak av stoffet.

Ekspertgruppa mener det er flere aspekter ved rapporten fra 2005 som ikke stemmer. Rottene i undersøkelsen hadde fått ulike doser aspartam, men det var ingen forskjell i hvor utsatt de var for kreft.

Derimot er det relativt sannsynlig av en organsykdom som herjet blant forsøksdyra kan ha stått bak mange av krefttilfellene.

Det er også stor usikkerhet rundt diagnosene av visse kreftformer, som ikke kunne bekreftes av andre laboratorier.

Disse og andre funn gjør at ekspertgruppa konkluderer med at vi ikke har noen vitenskapelig grunn til å tro at aspartam er helseskadelig.

– På bakgrunn av resultatene er det ikke nødvendig å revidere det tidligere etablerte akseptable daglige inntaket, eller å se nærmere på den helsemessige tryggheten ved inntak av aspartam, sier forsker Iona Pratt til BBC.

Men det er ikke bare EFSA som har kritisert denne studien:

The Soffritti et al findings were reviewed in July 2005 by the expert UK Committee on Carcinogenicity of Chemicals in Food, Consumer Products and the Environment. Members of that Committee characterized aspects of study findings as “implausible,” with other aspects “cast(ing) doubt” on the entire study. The members of the Committee were “critical” of the study design and the statistical approach used. Following a more in-depth review, the expert UK Committee noted, “Overall, members concluded that, in view of the problems in the design of the study and some concerns about the microbiological status of the colony, it was not possible to draw conclusions about the potential carcinogenicity of aspartame from the results.”

Amerikanske næringsmyndigheter, FDA, har også gjennomgått mer enn 100 studier på aspartam og kreft uten å finne noen sammenheng. Det samme har altså EFSA gjort, og flere andre ekspertgrupper, blant annet franske myndigheter. Det er derfor merkelig at denne professoren mener at resultatene fra én enkelt forsker, hvis aspartamstudier de fleste eksperter mener er full av svakheter og feil, skal velte lasset av alle de andre studiene som ikke har funnet noen sammenheng mellom kreft og aspartam.

FDA skriver:

Upon first learning of the ERF study results, FDA requested the data from ERF to evaluate the findings. On February 28, 2006, the agency received only a portion of the study data requested. In June 2006, FDA asked ERF to provide the remainder of the study data initially requested and also offered to review pathology slides from the study. ERF did not submit additional data to FDA and did not agree to FDA’s review of the pathology slides.

FDA could not conduct a complete and definitive review of the study because ERF did not provide the full study data. Based on the available data, however, we have identified significant shortcomings in the design, conduct, reporting, and interpretation of this study. FDA finds that the reliability and interpretation of the study outcome is compromised by these shortcomings and uncontrolled variables, such as the presence of infection in the test animals.

Additionally, the data that were provided to FDA do not appear to support the aspartame-related findings reported by ERF. Based on our review, pathological changes were incidental and appeared spontaneously in the study animals, and none of the histopathological changes reported appear to be related to treatment with aspartame. FDA believes that additional insight on the study findings could be provided by an internationally-sponsored pathology working group examination of appropriate tissue slides from the study.

Considering results from the large number of studies on aspartame’s safety, including five previously conducted negative chronic carcinogenicity studies, a recently reported large epidemiology study with negative associations between the use of aspartame and the occurrence of tumors, and negative findings from a series of three transgenic mouse assays, FDA finds no reason to alter its previous conclusion that aspartame is safe as a general purpose sweetener in food.

Gravide og lettbrus

Hva så med den andre studien på gravide? EFSA har også uttalt seg om denne, og de skriver:

Halldorsson et al. (2010) investigated preterm delivery in a cohort of 59 334 pregnant women. The authors concluded that their results show an association between intake of artificially sweetened soft drinks and preterm delivery in the cohort. EFSA assessed this study and concluded that there is no evidence available to support a causal relationship between the consumption of artificially sweetened soft drinks and preterm delivery and that additional studies are required to reject or confirm an association.

Igjen, denne studien avvises ikke bare uten videre, slik professor Millstone synes å antyde. Følger du lenken så finner du en grundig og lang redegjørelse fra EFSA om hvorfor de mener denne studien ikke kan si at aspartam fører til for tidlige fødsler.

I en artikkel på videnskab.dk kan man også lese hva studiens forfatter, Halldorsson, selv sier:

Thorhallur Halldorsson understreger dog, at hans studie stadig mangler at blive be- eller afkræftet af andre forskere. Noget, som kan blive en lang proces, eftersom aspartam og andre sødestoffer bliver brugt i mere end 6.000 produkter – heriblandt i mere end 600 medicinalprodukter til børn.

Med så mange faktorer at tage højde for, er det svært at måle det samlede indtag og på den måde påvise mulige skadelige langtidseffekter i mennesker. Derfor vil aspartam-studier altid være behæftet med en vis usikkerhed, forklarer Thorhallur Halldorsson.

»Det at studere effekten af et individs indtag af et helt bestemt stof er i det hele taget meget svært. Det kræver rigtig mange informationer om kostindtag.«

Dette er kjernen av problemet. I denne type studier er det så mange variabler å kontrollere for at det er tilnærmet umulig å si noe sikkert om årsakssammenheng. Det kan være at de som drakk mer lettbrus pekte seg ut fra resten av befolkningen på andre måter, kanskje at de var mindre fysisk aktive, hadde en noe annerledes diett, eller kanskje det var et annet stoff enn aspartam som var årsaken til problemet. Forskerne så nemlig ikke på aspartam isolert sett, men bare på «lettbrus», som kan være søtet med ulike stoffer eller kombinasjoner av disse.

Aspartaminntak kan altså bare være et «symptom» på en annen livsstilsfaktor som er den egentlige årsak til de for tidlige fødslene. Dette problemet ser vi i alle studier på lettbrus, enten de forsøker å se på sammenheng mellom lettbrus og vekt, eller lettbrus og nyreproblemer, noe jeg har skrevet en del om i denne bloggposten.

Denne ene studien gir grunnlag for videre forskning på fenomenet, men er ikke i seg solid nok til å kunne si noe om en årsakssammenheng. Effekten er også relativt liten. En kvinne vil normalt ha 13% sjanse for en for tidlig fødsel. Denne øker til 17% om hun drikker en lettbrus om dagen, og 22% om hun drikker fire eller flere flasker lettbrus hver dag, skal man tro Halldorsson sine resultater. Men igjen, disse resultatene må bekreftes av andre studier, og gir ikke alene grunn til å spre frykt om aspartam slik den britiske professoren nå gjør, med god hjelp fra Dagbladet.

Industrifinansierte studier

Har han likevel poeng i at «industrifinansierte studier» ikke kan stoles på? Det er et argument vi hører svært ofte fra alt fra vaksinekritikere til homeopater, og nå også fra aspartamkritikerne. Det høres jo ut som et fornuftig argument, men det er nok ikke så enkelt.

Ja, industrifinansierte studier innen medisin har en vesentlig høyere sjanse for å vise positivt resultat for medikamentet enn det uavhengige studier har. Samtidig er ofte industrifinansierte studier av høyere kvalitet enn de uavhengige. Ekspertgruppene som vurderer slike studier tar også med seg dette i vurderingene sine, men kvaliteten på studiene veier mye tyngre enn eventuelle økonomiske bindinger.

Så ja, man skal være obs på denne type økonomiske koblinger, men det som likevel veier tyngst er at vurderingsprosessene er åpne slik at andre kan granske deres arbeid med et kritisk blikk. Og EFSA synes å spille med svært åpne kort. Etter pressemeldingen om aspartam i januar åpnet de for kommentarer og kritikk som de vil publisere åpent og svare på. Den 9. april holdes et møte hvor de vil gjennomgå sine vurderinger og ta i mot innspill og ha en faglig diskusjon rundt dette. Etter at alle innspill fra fagpersoner er mottatt og gjennomgått, vil de til slutt avgi sin endelige vurdring i mai 2013.

Det er derfor vanskelig å se at professoren og andre som kritiserer EFSA for bindinger til industrien eller andre konspiratoriske anklager har så mye å komme med. Her har EFSA virkelig åpnet for at alle kan komme med innspill og kritikk på en fullstendig gjennomsiktig og etterrettelig måte, uansett hvem de er og hva de mener. EFSA publiserer også rapporter og artikler fortløpende hvor de svarer på innspill og kritikk, og vurderingene som ligger til grunn for å inkludere og ekskludere studier er basert på grundige analyser.

Halldorson, forskeren bak graviditetsstudien, har også vært kritisk til EFSA, men denne kritikken avvises blant annet av den danske seniorforsker Alicja Mortensen fra DTU Fødevareinstituttet, Afdeling for Toksikologi og Risikovurdering som sier:

«Aspartam er ikke sundhedsskadeligt i de tilladte mængder. Aspartam har gennemgået meget omfattende undersøgelser på både forsøgsdyr og mennesker og er blevet sikkerhedsvurderet efter nogle helt bestemte regler for evaluering af sikkerhed af tilsætningsstoffer til brug i fødevarer,» forklarer Alicja Mortensen.

Om EFSA’s bedømmelse af Halldorssons studie fortæller Alicja Mortensen, at studier af den type ikke er i stand til at afsløre specifikke årsagssammenhænge, men kun kan antyde en såkaldt ’association’, dvs. forbindelse. I dette tilfælde til indtagelse af kunstigt sødede drikkevarer.

«Men det er ikke muligt at afgøre, om effekten skyldes et specifikt sødestof, blandinger af sådanne eller helt andre faktorer, som knytter sig til en speciel – ukendt – livsstil med stort forbrug af disse produkter,» siger Alicja Mortensen.

«Halldorssons målte effekter er svage, selv om han selv rapporterer dem som statistisk signifikante, især for kuldioxidholdige kunstigt sødede drikkevarer. Men EFSA vurderer altså ikke, at resultatet giver grund til at lave konkrete tiltag over for et specifikt sødestof som aspartam.»

Heller ikke Soffrittis studier var ifølge EFSA’s videnskabelige bedømmelse så stærke, som forskeren selv vurderede.

Hun uttaler seg også om påstandene om at industrifinaniserte studier er upålitelige:

Alicja Mortensen afviser kritikken af, at EFSA baserer sine vurderinger på studier betalt af industrien. Hun understreger, at samme strenge krav til sikkerhedsvurderingen gælder, uanset om de studier, firmaet bruger som dokumentation, er udført af forskere, der er betalt af firmaet, eller af uafhængige forskere.

«Man kan derfor ikke sige, at undersøgelser, der er udført af industrien selv, er mere utroværdige end studier, der er lavet af uafhængige forskere. Det er ikke rimeligt,» siger hun.

«Men det er selvfølgelig godt, at der er uafhængige forskere, der undersøger sikkerhedsaspektet. Hvis disse forskere fremkommer med resultater, der stiller spørgsmålstegn omkring sikkerheden af et godkendt tilsætningsstof, vil myndighederne straks gå ind og undersøge sagen – og om nødvendigt trække stoffet tilbage.»

[…]

Hun understreger, at hun ligesom alle andre medlemmer af EFSA har underskrevet en erklæring om, at hun ikke ligger under for interessekonflikter.

«Der er ingen hemmeligheder. Vi er åbne om vores arbejde, hvilket også fremgår af EFSA’s hjemmeside,» siger hun.

Vurderingene EFSA gjør av studiene er basert på en felles standard som gjelder enten studiene er gjort av uavhengige forskere eller av industrien selv. Dermed kan man ikke hevde at enkelte studier vektlegges mer enn andre bare basert på deres finanisering.

Metanol, formaldehyd og fenylalanin

Studiene på aspartam synes å fokusere på det faktum at aspartam fordøyes og brytes ned til metanol, og senere til formaldehyd i kroppen. Mange synes det høres svært skummelt ut, fordi disse stoffene er jo giftige, må vite. Det de da som regel glemmer er at dette handler om doser, som vanlig. Og man får i seg vesentlig mer metanol av å spise en banan, drikke fruktjuice, eller knaske i seg et eple. Hvis man virkelig fryktet den ørlille mengden metanol som aspartam brytes ned til, så burde man også fraråde folk å spise frukt eller drikke appelsinjuice, fordi man får i seg i snitt 1,5 ganger mer metanol fra fruktjuice som fra samme mengde aspartamsøtet lettbrus.

I tillegg er det slik at aspartam brytes ned så fort at så godt som ingenting av denne metanolen eller nedbrytningsproduktene havner i blodet. Det går rett ut av kroppen igjen. Man må opp i aspartamdoser på over 50 mg/kg/dag, altså høyere enn den anbefalte maksgrensen på 40 mg/kg/dag, for å i det hele tatt klare å måle en økning i metanolnivå i blodet. Til sammenligning ligger gjennomsnittlig inntak av aspartam for nordmenn på 0,8 mg/kg/dag.

Aspartam brytes også ned til blant annet fenylalanin, men også dette er fullstendig uproblematisk for mennesker, med mindre man lider av sykdommen fenylketonuri, PKU. Man får i seg mye mer fenylalanin ved å drikke melk, spise kjøtt eller frukt, så å frykte dette identiske molekylet fra aspartam er rett og slett kunnskapsløst.

Et annet nedbrytningsprodukt er formaldehyd, men ettersom dette igjen kommer fra metanol vil mengden være mye mindre enn det man får i seg av å spise frukt eller drikke fruktjuice, øl eller vin.

Dyreforsøk har vist at doser helt opp til 4000 mg/kg/dag er trygt, så gjeldende anbefalte maksinntak (ADI) er altså satt 100 ganger lavere enn det man har vist er trygt i dyrestudier. Og for å nå ADI må man altså drikke mange titalls liter lettbrus på en time. Ergo er denne risiko bare av hypotetisk art. Det er teknisk sett umulig å få i seg nok aspartam gjennom inntak av lettbrus til at man når opp i mengder som kan være farlige, fordi mengden væske ville være større enn volumet av kroppen vår.

Konklusjon

Professor Millstone sin frykt synes altså å være uberettighet. EFSA sin vurderingsprosess er åpen og gjennomsiktig, og hvis noen mener de virkelig tar feil vil dette komme frem. De to studiene han peker på er grundig analysert av EFSA, men også av flere andre uavhengige ekspertgrupper, og det er med god grunn at EFSA ikke legger vekt på dem i sin vurdering. Uansett om EFSA ikke var uavhengig nok, så er det et problem for Millstone at flere andre uavhengige ekspertgrupper har konkludert likt som EFSA.

Til slutt kommer det faktum at det i bunn og grunn mangler noe godt teoretisk grunnlag for at aspartam skulle kunne være farlig all den tid nebrytningsproduktene er stoffer vi uansett får i oss mye mer av via annen mat, som ikke akkumuleres i kroppen, og som nesten ikke går inn i blodbanen i det hele tatt.

Nei, jeg tror jeg atter en gang må konkludere med at aspartam er trygt, uansett hva Millstone og Dagbladet vil ha oss til å frykte.

  • «Dyreforsøk har vist at doser helt opp til 4000 mg/kg/dag er trygt, så gjeldende anbefalte maksinntak (ADI) er altså satt 100 ganger høyere enn det man har vist er trygt i dyrestudier.»

    Skal ikke det være 100 ganger lavere?

    Ellers flott post, som vanlig. Kan ikke si hvor mye den artikkelen irriterte meg. Det virker som om Dagbladet har blitt en norsk Daily Star – de bare kopierer og spyr ut piss Daily Mail har funnet på dagen før. At de mangler såpass grunnleggende kunnskap om kildekritikk (1. bud: dersom det står i Daily Fail, anta inntil videre det motsatte) er skremmende mtp. «impact»-faktoren deres.

  • Korrigerte slurvefeilen høyere -> lavere :-)

  • Til info ser jeg fremdeles «100 ganger høyere», ikke lavere.

  • Er det ikke godt at det er ditt valg å fortsette inntaket ditt av f.eks da asprtame, mens mitt valg er å prøve å unngå det så godt man kan…..

    Men det er ikke lett, er det vel?

  • Unødvendig frykt? hæ? nei, han ber folk være forsiktige med hva de putter i seg. Matvare industiren er gjennomsyret korrupt som alt annet der det er penger å tjene. Det burde ikke være noen overraskelse.

  • Så greit da. Det du egentlig sier er at du stoler på EFSA, FDA osv. Det gjör ikke alle. EFSA bruker ILSI (International Life Sciences Institute) som «vitenskaplig» autoritet i flere sammenheng, for kostanbefalninger i EU f eks. Bland medlemmene til ILSI finner vi Coca-Cola, Pepsi, Monsanto, Krafts, Kellogs, og alle de andre Big Food and Big Pharma selskapene. Go figure :-)

  • Ser ut til at oppdateringer ikke purger cachen slik at de blir synlige før cachen timer ut. Men ser ut til å være i orden nå… hvertfall hos meg.

  • Jeg drikker elle rspiser sjelden lettprodukter. Holder meg til sukkerholdige produkter som Coca Cola. Det smaker jo godt i motsetning til aspartam som smaker dritt.

    Dessverre er nok de sukkerholdige produktene mye farligere for helsen da… men jeg velger likevel den gode smaken… ;-)

  • Arne_And

    Uavhengig om kunstig søtning er farlig eller ikke så synes jeg det er en uting. Om man inntar mat tilsatt mye sukker eller kunstig søtning så er resultatet at en reduserer evnen til å kjenne virkelige naturlige smaker og nyansene fra ulike råvarer. For mye sukker er ikke bra i så måte, men kunstig søtning er ofte verre da det er mange ganger søtere og da man ikke har de samme begrensningene mhp kalorier som for sukker blir det ofte tilsatt for mye.

    Nå er jeg en tilhenger av at folk skal få putte i kjeften det de vil. Problemet er at om man som barn venner seg til at noe skal smake intenst søtt, så er det vanskelig å ta et valg når man er kommet dit at man selv kan gjøre det. Prøv å ta en slurk Cola og så en bit eple som du vet ikke er spesielt surt…

    Så ja, jeg synes det bør begrenses hvor mye sukker og søtningsstoffer en putter i mat og drikke, spesielt det som er i et segment for barn/ungdom.

    Om aspartam eller andre kunstige søtningsstoffer er farlig fra et medisinsk sysnpunkt vet jeg ikke, men om det bidrar til at vi mister evnen til å nyte naturlige smaker vil det vel indirekte kunne bidra negativt til folkehelsen ?

  • PolitiskUkorrekt

    Egentlig så driter jeg i om folk ønsker å innta aspartam da de selv er ansvarlige for hva de putter i sin egen kropp. Det eneste jeg ber om, er respekt for at jeg ikke ønsker å innta dette stoffet, og i tillegg ville jeg vært takknemlig hvis aspartamforkjemperne kunne gi f*** i å rakke ned på og håne oss som vil unngå dette.

  • kulegutt

    det var lettelse å høre at aspartam og lettbrus ikke er skadelig. takk for det. er nå i ferd med å helde litt cola light på tåteflaska til ungen,,, da blir han glad.. igjen tusen takk..

  • Hva legger du i at matvareindustrien er gjennomsyret korrupt? Mer enn noen annen stor industri forøvrig? Om du hadde hatt makten, ville du brukt den til å tjene penger på å forverre andres helse om mulig? Det er veldig ofte konspirasjonsteorier som er grunnlaget for sånne meninger du har, spesielt utsatt er legemiddelfirmaer og coca cola ol. Har du sjekket referansene dine?

    «Unødvendig frykt? hæ? nei, han ber folk være forsiktige med hva de putter i seg.»
    Vel, mulig, men på hvilket grunnlag? Basert på to studier som gang på gang dras frem til tross for at dem er stemplet «uten hold» av flere kilder. For å bruke din taktikk: En professor burde absolutt vise bedre kildekritikk enn dette, og det er derfor tydelig at han bruker sin tittel og sitt yrke til å spre unødig frykt om aspartam. Kjøpt og betalt, altså.

  • Arne_Ball

    ikke alle som er konspirasjonsteoretikere, og ser man man på mengden av stuider som sier at stoffet ikke er farlig, mot de som sier det, så er saken (som du sier) grei..

  • Big Food og Big Pharma er kjente konspirasjonsteorier. I alle diskusjoner hvor det går an å knytte til et stort firma, så er det bare å nevne «coca cola» eller «Big Pharma» så har man et drøss med tilhengere.

    Hvorfor er det blitt så populært å tro på disse teoriene? Er dem virkelig så overbevisende, eller er ikke sannheten (den mest sannsynlige, sådan) spennende nok? En teori jeg har er at mange søker følelsen av å kunne utrette noe stort i felleskap, mulig det er noe i instinktene våre. Folkemassen bestående av mange ubetydelige enkeltindivider som raste sammen og beviste for hele verden at vi har blitt herset med og lurt trill rundt, hvilken seier! Konspirasjonsteoretikere UNITE!

  • minner meg mest av alt om ett forsvarsinnlegg fra en asbest produsent på 70 tallet….. Men tenkte jeg skulle komme med en skjult oppfordring til folk om å tenke, og informere seg selv. Men hyggelig ay du velger sukker som du mener er mere skadelig. Og selvfølgelig siden du skriver i Norge, på norsk, så er jo dette sannhet, la oss glemme endel forskere som er uavhengige, Harvard studier som ikke utelukker, men heller ikke bekrefter (og der har du asbest referansen min tidligere), samt en hel del andre rapporter som nok i dine øyne virker lette og uten substans. Men vi vil vel egentlig ikke vite med sikkerhet før om en 15-30 år vil vi? For da vil eventuelle komplikasjoner sannsynligvis komme, om de da finnes…. Jeg tar ikke sjansen, men godt at du gjør det. Riktig, du valgte det farligere sukkeret, det var slik det var……. Men jeg er enig, sukker er heller ikke en fantastisk erstatning for å dekke vår alles latente avhengighet av kicket det gir oss.

  • Jeg må jo le litt når man da sitter så fastlåst i sitt eget syn at man ikke kan ha fantasi til å se hvorfor andre mener, og er forsiktige med noe uten at de er konspirasjons teoretikere. Dessuten, vil du at jeg skal ramse opp referanser (i nær og fjerne historie) til saker der øvrighet, regjeringer, selskaper har holdt unna viten, eller/og har forsikret om sikkerheten til produktet. Slike som deg blir ofte tatt på sengen, og så sier man faen, slutter å bruke det og gå videre. Om du er over 40 år har du opplevd dette nok ganger, og bør vite at dette faktisk er en realitet, og ingen teori! Om aspargame er farlig? Jeg vet ikke, men jeg velger å høre på kritikerne for sikkerhets skyld! Det er ditt valg å stole på de offisielle stemmene som har alt å tape.

  • Du mener det tar 45-60 år før vi ser skadevirkningene? Skadevirkninger fra stoffer som vi fra aspartam får i oss minimale mengder av sammenlignet med annen mat vi spiser? Hva i all verden er logikken i dette?

    Aspartam har vært i bruk i over 30 år og forsket på like lenge. Har vi ikke sett skadevirkninger nå, så ser vi dem neppe noengang, spesielt ikke siden det mangler noen teoretisk grunn til å anta at det kan skade, i motsetning til asbest, tobakk og andre stoffer man ofte sammenligner med på helt urimelig grunnlag.

  • Hvorfor brukes asparatam?

  • Han har rett til å komme med sine meninger, men samtidig så har du rett til å imøtegå dem.. :D så gjør det du.. gjør det med fakta, ikke med forbud..

  • Ole Kr. Vangsnes

    For mange år siden så jeg et Puls progam om Aspartam. Der var det ei dame som »levde» på lettprodukter med aspartam. Hadde migrene og dårlig syn. kuttet ut og migrenen forsvant og synet ble bedre. Migrenen min forsvant også når jeg kuttet ut lettprodukter med Aspartam og jeg har fått et mye bedre liv. Noe å tenke på for andre?

  • 3fnork

    Hva er det jeg ikke forstår her.
    4000 mg er det samme som 4 kg.
    En dose på 4 kg aspartam pr kg person høres ut som en ekstrem vill historie om det så var pølser som var dosen.

  • 3fnork

    Uff, neida, det er naturligvis 4 gram det er snakk om…..min feil…

  • Steffan13

    Har prøvd å avvenne meg fra kunstig søtning pga. jeg tror det gir kroppen din en falsk oppfattelse av søthet. Etter å ha unngått kunstig snop, brus m/søtning, lettprodukter en god stund tenkte jeg at d må testes med litt syltetøy. Dette smakte helt forferdelig og jeg ble også dårlig etter å ha drukket lettbrus. Husker før når jeg ikke helt brydde meg om hva jeg spiste og tok gjerne en brus etter en lang dag på jobb at denne forferdelige smaken har jeg aldri lagt merke til. Jeg må bare tro at dette gjelder akkurat som røyk m/nikotin, at når tilsetningsstoffene har bedøvd smaken din så får du en basal avhengighet. Når 2 vitenskaplige partier (i dette tilfelle en professor & EFSA) går imot hverandre trekker begge parter «bevis» i håp om å diskvalifisere motparten. Dette igjen viser mangel på kunskap iom. at de ikke kombinerer den aktuelle dataen fra hele verdens database.

  • Rawger

    Respekt? For meg er det du ber om, det samme som at du vil ha respekt for å tørke deg i ræva med armen mellom bena, fremfor å strekke armen bak ryggen. Det er faktisk knatrende likegyldig! Nei, du skal få et lett skuldertrekk og et høflig ok, med tilhørende lett undrende mine, Thats it! Det betyr vel ikke noe for noen andre enn deg hvilke produkter du velger å konsumere i hverdagen.

    Om du føler at du blir rakket ned på og hånet kun pga ditt standpunkt er jo det leit. Det er ikke greit å ta mannen istedet for ball. Men er du sikker på at det er det som har skjedd?

    Er du sikker på at du ikke blir angrepet på måten det argumenteres?

    Du har vel ikke gått inn på en skeptisk blogg og lagt igjen kommentarer med logiske brister, og fremvist manglende forståelse for den vitenskapelige metode samt aversjon og manglende vilje til å la bevisene lede veien før du når din konklusjon?

    Iså fall tror jeg vi har funnet kilden til at du møter motstand for dine synspunkter.

    Du bruker et ord som aspartamforkjemper, hva er det? Finnes det?
    Jeg ser en gruppe mennesker som mener aspartam er skadelig, og som fortsatt mener dette selv om de samlede studier av stoffet generelt viser at det er helt trygt.

    På den andre siden har du de som virkelig driter i om aspartam er trygt eller ikke, men som er mer interessert i hva bevisene (les:gode vitenskapelige studier) har og si om saken. Fram til bevisene forteller noe annet vil denne gjengen regne aspartam som trygt. Forkjempere er derfor å ta i vel mye.
    Det handler vel heller om å sikre en ryddig debatt basert på logikk og god vitenskap.

    Lykke til!

  • Andy

    Beklager å si det, men etter å ha lest ‘Om meg’ på denne bloggen angrer jeg på at jeg i det hele tatt gadd å lese dette innlegget. Er det året på Norsk Lydskole eller vaskehjelperfaringen din som kvalifiserer deg til å slå fast hvem som har rett og hvem som tar feil? Du må gjerne mene, men ikke lat som om du vet…

  • PolitiskUkorrekt

    Ja, her var det jo et godt bidrag til en ryddig debatt basert på logikk og god vitenskap

  • Hvis du leser bloggposten som at du skal tro på min mening fordi jeg sier det, så har du misforstått noe. Jeg synser overhodet ikkei bloggposten. Jeg viser gjennomgående til forskning og kilder slik at du som leser kan gjøre opp din egen mening basert på dette. Bloggposten har til hensikt å gjøre jobben din enklere ved at jeg graver frem det jeg kan finne av relevant informasjon og setter dette opp mot professorens påstander. Så er det din jobb å alltid være kritisk til det du leser og vurdere om du synes mine kilder, sammen med det du selv eventuelt klarer å finne, virker korrekt.

    Hvis du ikke synes det så bør du selv kunne vise til bedre kilder som motstrider min konklusjon og argumentsjonsrekke.

  • Kanskje det kan skyldes at hun/du kuttet ut høyt koffeininntak?

    Det er mange stoffer i lettbrus, fargestoffer, smaksstoffer etc som enkelte individer kan ha ulike allergiske reaksjoner på. Hvorfor antar folk automatisk at det er aspartam som er synderen?

    Som regel endrer folk også andre ting i diett og livsstil når de kutter ut f.eks. lettbrus, men så er det aspartam/lettbrusen man tenker på fordi den kanskje er mest bevisst eller synlig, og fordi man «har hørt» at aspartam kan gi slike bivirkninger. (Confirmation bias og/eller noceboeffekt.)

  • Steffan13

    Fordi folk vil drikke brus uten å måtte få i seg kalorier.

  • Well, here we are again with this debate…

    So, if I wait another month, will the tabloids try to convince me that carrots and potatos give cancer? To only come with the «broccoli will give you super-cancer» headline next month?

    Most of the arguments against arteficial sweetners and similar taste/smell/concistency altering ingrediants are based on the «It’s not natural, and therefore it must be something wrong with it! I only eat natural foods, nothing altered in my diet»-type of «logic». Often spouted out by those with no real knowledge on the food industry and how our food and ingridiants have evolved and changed.

    My favourite example to mention when the «no altered food» argument comes up, are the humble carrots.
    For most people, the natural carrot is orange. But wait, if you’ve eaten an orange carrot, you have eaten an altered, geneticly enginered carrot.
    Fo you see, the carrot is acctually purple. But it was altered to orange and exclusevly grown as orange in Europe during the middle-ages.

    This example may not be directly tied to the arteficial sugar issue, but it is an example of why we should do some research before talking about things being «un-natural» or talking about how it was better in «the Old Days»

    I’m just really sick of this debate and supposed «consperacy»

  • Rawger

    Takk skal du ha! Jeg prøver.
    Men du tar jo ikke for deg noen av mine argumenter.

    Greit, jeg var krass, krassere enn jeg kanskje trenkte å være.
    Men jeg prøvde å få frem et poeng:
    Du er selvfølgelig i din fulle rett til å velge selv hva du ønsker å putte i kroppen din, og ingen må få ta fra deg den retten.

    Men når du offentlig har ytret et standpunkt, som faktisk går imot det som er en vitenskapelig konsensus, så er jeg spent på hvordan du tenker for å komme til en slik konklusjon.
    Nå klarte jeg ikke i første forsøk å få det ut av deg.

    Jeg ønsket bare å poengtere at du samtidig ikke argumenterer mot noen forkjempere av aspartam. Stort sett tror jeg du argumenterer mot forkjempere av vitenskap, og det som per dags dato er det de vitenskapelige studiene forteller oss. Når noen tar et standpunk mot dette, må det være lov å stille spørsmål…

  • yoki

    Det er ikke alle som er enige at «gode vitenskaplige studier» er bra nok. Trenger vi å ta fram tidligere uttalelser fra vitenskapen som senere har vist seg å være fatalt feilaktige? Vitenskap finnes i diverse former og avarter (og med forskjellige motiver), og at de selv hevder å ha sitt på det tørre er for meg i alle fall ikke nok.

  • Feilen med dette resonnementet er likevel at du av den grunn ikke kan si at aspartam er farlig basert på andre vitenskapelige studier. Det vil i så fall være selvmotsigende. Fakta her er at svært mange ekspertgrupper har vurdert mengden av studier fra de siste 30-40 år, og alle har konkludert med at aspartam er trygt i de doser vi får i oss (og sannsynligvis minst 100x høyere også). Fakta er også at det mangler noe teoretisk grunnlag for å tro at stoffer som aspartam tilfører oss i mikroskopiske mengder sammenlignet med det vi allerede får fra annen mat, eller har sirkulerende i blodet til enhver tid, skulle være farlig.

    Den største feilen er likevel å gå fra å være mistroisk til vitenskapelige studier til å bare anta at man selv kan vite best basert på magefølelse. Og hvor kommer enne magefølelsen fra? Jo, netopp andre vitenskapelige studier som er «cherry picked» fra mengden av forskning for å vise at aspartam er farlig. Magefølelsen springer altså ut av det samme som man mener å være kritisk til, nemlig vitenskapelige studier. Men i motsetning til hva ekspertgruppene gjør, så ser ikke magefølelsen på summen av all forskning, den ser bare på et par tabloide overskrifter og skrekkhistorier fra kunnskapsløse og sensasjonshungrige kilder. Det hele blir ganske meningsløst.

  • Så det handler i grunn om å kunne konsumere enda mer da, skjønner jeg. For om asparatam er aldri så LITE kreftfremkallende, er det vel såvidt jeg har forstått bevist at det er det. Veldig, veldig, veldig liten fare – men den er der i større grad enn mer naturlige stoffer.

    Jeg tar kanskje feil, men det er slik jeg forstår det. Ikke helt ufarlig altså, bare veldig lite farlig.

    Så da foretrekker man det, når målet er å konsumere enda mer. Det blir ikke en erstatning rent 1:1 – det blir som 10:1 ?

  • Nei, du misforstår. Det er ikke farlig i det hele tatt i de doser vi får i oss. Naturlige stoffer som sukker er nok mer kreftfremkallende da det fører til overvekt som igjen er en kreftrisiko. Aspartam er derimot aldri vist å kunne gi mennesker kreft. Og nedbrytningsstoffene fra aspartam er de samme som du får i deg av å spise annen mat, bare at da får du dem i mye større mengder.

    Ditt skille mellom «naturlige» og «unaturlige» stoffer er fundamentalt feil. Det er ingenting som tilsier at «naturlig» er bedre enn «syntetisk», eller at det ene er mer kreftfremkallende enn det andre. Molekylene som aspartam ender opp som i fordøyelsen er nøyaktig de samme molekyler som du får i deg fra å drikke fruktjuice og melk.

  • Ida

    Kan aspartam lagres i kroppen?

  • Pondulinus

    Hva faen vet du om hva som er vitenskaplig konsensus.

  • Rawger

    Har du lest bloggposten? Gunnar har opptil flere ganger redegjort for hva som er den vitenskapelige konsensusen, senest i denne bloggposten over. Du må jo ikke ta mitt ord for noe som helst.

    Du må se på hva studier og beviser forteller oss. Jeg har ikke tid eller brennende vilje til å gjøre denne researchen, men heldigvis er det mange rundt om i verden som har det, som feks. Gunnar.

    Hva jeg synes betyr ingen ting, det er jo hele poenget. Jeg er bare en kar som lurer på hvordan vi vet det vi vet. Følger man bevisene, eller følger man magefølelsen?

  • Rawger

    «Gode vitenskapelige studier» er jo det beste vi har. At det ikke er godt nok, kan så være, men man bør jo ikke av den grunn nå sin konklusjon basert på noe som er dårligere, som feks. magefølelsen, eller din mors erfaringer for den saks skyld. Det er faktisk, i mange tilfeller, bedre enn dine egne erfaringer også, og DEN er ikke så enkel for alle å akseptere.

    Men god vitenskap gir faktisk det, til enhver tids, beste estimat vi har av virkeligheten.

    En av vitenskapens viktigste egenskaper er at den endrer seg med bevisene.

    Den vitenskapelige metode er et ganske bra verktøy ser du. Og når det brukes riktig, så får du resultater man normalt kan stole på. Om det brukes mindre riktig får du kanskje ikke det. Det finnes som du nevner både dårlig og god vitenskap.

    En god vitenskapelig studie har gjerne:
    -et tilstrekkelig stort utvalg,
    -en god og relevant kontrollgruppe,
    -blinding (aller helst dobbel)
    -osv.
    Man gjør det som må til for å kontrollere for potensielle feilkilder som kan påvirke resultatet. Jo mer av disse virkemidlene som er i bruk, jo bedre vitenskap er det, og jo mer kan du stole på at resultatet gjenspeiler virkeligheten.

    De som gjennomfører slike studier har sitt på det tørre, spør du meg.

    Kanskje det ikke er godt nok? Jeg vet ikke.
    Det er uansett det beste vi har!

  • Ah, men du antar for mye. Jeg «bruker» mye asparatam. Jeg drikker pepsi max, og jeg spiser Stimorol Senses tyggegummi. Jeg liker til og med dobbel 0% yoghurt. Alt med asparatam.

    Jeg bare lurer på hvorfor man bruker asparatam om det ikke handler om å konsumere mer. De i blant oss som holder seg i form, har et «normalt» forhold til mat, og er ellers innenfor det man kanskje normalvekt – de har en tendens til å konsumere de «vanlige» versjonene av produkter som er tilgjengelig, i stedet for alle disse «light» produktene som da inneholder asparatam.

    Jeg er ikke personlig i mot asparatam. Min observasjon har bare vært at i mange tilfeller (kanskje til og med de fleste) så tar man til disse produktene fordi de er «light,» og da rasjonaliserer man for seg selv at man kan innta større mengder av produktet og fremdeles være «safe.»

    Asparatam, med alt annet, så er en fin regel å bruke gode gamle «alt med måte» ordtaket, men det er altså her jeg føler samfunnet feiler.

    De aller fleste tenker nok ikke på at det er asparatam, men heller de at det er et «light» produkt, og så – igjen – innbiller man seg at man kan innta større mengder.

    Så asparatam ser ut for meg til å ha den hensikt å få folk til å konsumere mer, ikke være tryggere som det virker som mange her tror.

  • Det er et greit nok resonnement, men jeg jeg kommenterte var din påstand om at det var en liten kreftrisiko knyttet tll aspartam. Det er det ingen forskning som tyder på per i dag, og grenseverdi for maks anbefalt daglig inntakt ligger nesten 50 ganger høyere enn det nordmenn i snitt får i seg. i tillegg er grenseverdien satt 100 ganger lavere enn en dose vi vet er trygg. Ergo vil nordmenn flest få i seg rundt 5000 ganger lavere daglig dose aspartam enn det vi vet er trygt. Man skal altså være temmelig ekstrem i inntaket før man kommer opp i doser hvor man kan begynne å stille spørsmål ved tryggheten, og dette er rett og slett ikke et realistisk scenario selv for de med ekstreme inntak av lettprodukter.

    At lettprodukter derimot får oss til å konsumere mer kan hende, uten at jeg har sett noe statistikk på akkurat det.

  • Nei, det har ikke jeg heller. Bare egen observasjon. Jeg hadde en livsstil tidligere som ikke var særlig god, og da gikk det mye lightprodukter, for å si det sånn. Ser også venner som er i samme situasjon gjøre det samme. Man inntar så mye annet «bad» at man skal liksom iallefall ta igjen med å holde seg til lightprodukter. Det er selvsagt en illusjon, men som jeg tror hjelpes på av lightproduktene, og da følgelig asparatam.

    Ett eksmpel er en person som inntok to stk 1.5l pepsimax daglig (og det utenom alt annet) – det er jo et forferdelig forbruk, men ikke helt urealistisk for mange dessverre. Samtidig så lever man altså i denne illusjonen at siden flaskelappen sier 0% ditt og 0% datt, så har man det bra.

    Jeg ser videre for meg at forskningen rundt asparataminntaket antakeligvis gjelder «moderat» inntak? Man hører jo gjerne at det ikke blir farlig før man får i seg særdeles store mengder, og det er jo gjerne nettopp det mange får om man lever slikt som beskrevet ovenfor – eller hur?

    Man kan jo da selvsagt argumentere at det er mange andre ting man bør se på helsemessig, og ikke nødvendigvis la asparatam få fremstå som den store stygge ulven i en slik sammenheng.

  • Forskningen på aspartam gjelder som nevnt doser opp til 4g/kg/dag, altså 100 ganger høyere enn ADI som er 40 mg/kg/dag. Snittinntak for nordmenn er 0,8 mg/kg/dag. Som jeg sier er altså forskningen gjort på doser rundt 5000 ganger høyere enn det nordmenn flest får i seg, og selv her fant man ingen skadevirkninger. Som jeg har blogget om tidligere, og som jeg skrev i denne bloggposten, så er det eksempelvis umulig å få i seg nok lettbrus til at aspartamnivået nærmer seg ADI. Det ville kreve at man drakk mange titalls liter lettbrus om dagen. Og da ville man fortsatt ligge rundt 100 ganger under trygt nivå.

    Hva gjelder lettprodukter og inntak så har du nok rett i at mange ser på lettbrus som en «quick fix» for å gå ned i vekt, mens de i praksis inntar like mye kalorier som før fordi de bare spiser mer av andre ting. Dette har jeg også skrevet om i en bloggpost. Les gjerne den:

    http://tjomlid.com/2013/01/08/er-lettbrus-farlig-a-drikke/

  • Tja.Hvem sier at vi ikke ser resultat av aspartambruk etter 30 år?.
    Hva er vår tids «folkesykdommer»?
    Depresjoner, hjerte-og karsykdommer hos unge, KOLS, diabetes, overvekt, ADHD etc. Listen er lang over «nye» sykdommer som befolkninger over hele verden plages av.
    Aspartam-historien er vesentlig. Aspartam er billigere enn sukker. Den danner kjemiske reaksjoner i kroppen som er helt unaturlig for oss. Jeg tar ikke sjangsen når det finnes så mange gode alternativ. Selv raffinert hvitt sukker er bedre enn Aspartam, spør du meg.

  • Hans J

    Meget interessant lesning! Drikker masse lettbrus selv, og er helt enig i at det etter all sannsynlighet er fullstendig ufarlig (bortsett fra for tennene). Men Aspartam er jo et patent som har vært eid av bl.a. det multinasjonale selskapet Monsanto, som er kjent for å være usedvanlig grådige og hensynlsøse i sin framferd (innen genmodifisert mat, i hvert fall). Om det er denne typen firmaer som har stått bak disse hundrevis av studier på aspartam, er det vel all grunn til å betvile eller til og med avfeie denne forskningen fullstendig. At bloggforfatter bare er «obs» på denne type økonomiske koblinger i avsnittet om industrifinansierte studier, framstår jo som ukritisk, i forhold til den sunne skepsis som preger resten av artikkelen.

  • Killerkane

    «if you’ve eaten an orange carrot, you have eaten an altered, geneticly enginered carrot.»

    No, you haven’t. You have eaten a carrot formed by cross breeding.

  • And cross breeding is probably much more unsafe than GM, which is a very precise and controlled kind of alteration, while cross breeding is mainly just randomness and pure luck ;-)

  • kulegutt

    skeptiker=tror ikke på pseudoscience
    det gjør ikke jeg heller, men jeg utelukker ikke muligheter. Hvilken kategori er jeg i da?

    at noe ikke kan bevises har ingenting med dets troverdighet å gjøre.
    «skeptikere» vil kalle meg DUM.
    jeg sier det samme som James Randi:
    «det er ikke det at jeg tror akkupunktur er søppel, alt jeg sier er: bevis til meg at det er søppel» :-)
    og ja jeg har lest gjennom bloggene som ikke beviser noenting.
    bare tonnevis av evidens vs. tonnevil av evidens. ingen bevis.

  • Aspartam akkumuleres ikke i kroppen, bare sånn for ryddigheten i debatten sin skyld. En diskusjon om senvirkninger osv er dermed ikke spesielt interessant.

    Du må gjerne også referere til publikasjonene til disse uavhengige forskerne, Harvard studier osv, i stedet for å bare skrive helt løst om det.

  • 1. Aspartam akkumuleres ikke i kroppen
    2. Bestanddelene av aspartam akkumuleres ikke i kroppen
    3. Hvilke mekanismer setter aspartam i forbindelse med de sykdommene du nevner
    4. Hvilke kjemiske reaksjoner setter aspartam i gang som er unaturlig for oss?

  • Nei, det brytes ned i tarmen og absorberes som fenylalanin, aspartat og metanol.

  • Ikke engang høykonsumentene får i seg mer enn grenseverdiene for aspartam. Dersom man hadde byttet ut aspartam og begynt å bruke stevia i stedet, hadde høykonsumentene overskredet grenseverdiene for stevia med soleklar margin. Naturlig vs ikke-naturlig, i toksikologisk sammenheng har det ingenting som helst å si.

  • Big Food og Big Pharma ER konspirasjonsteorier, det er ikke noe du har kommet frem til fordi du er forsiktig. Sånne som meg… Slike personer vet du vel alt om. Å følge føre-var-prinsippet overalt hvor noen har sagt varsko kan vise seg å bli litt strevsomt, i praksis tror jeg det er vanligere å være føre-var til de mest kjente konspirasjonsteoriene.

    Interessant for BigXXX-tilhengere er det at knytningen til miljøskepsis ofte er veldig sterk, hvor man tar den sterkeste avstand fra føre-var prinsippet. Det er jo bare jorda som kan gå under, liksom…

  • anne marie hovgaard

    Jeg tror nok det tar omtrent 60 år ja. Etter at folk har drukket aspartamsøtet brus i 60 år, kommer de gradvis til å begynne å utvikle alle mulige slags sykdommer, kreft og hjerteproblemer og det ene med det andre… 30 år senere er de nok døde alle sammen.

  • anne marie hovgaard

    En av de medisinske bloggene jeg leser jevnlig, tilhører en pleksiglassboks med blinkende lys ;) Det som er korrekt, er korrekt; det har ingen betydning hvem som sier det så lenge man har mulighet til å gå opplysningene etter i sømmene. Det er derfor man skal vise til forskning.

  • anne marie hovgaard

    Du hører til i kategorien «har ikke helt skjønt dette med forskning». Spørsmålet er ikke «Kan du bevise at x ikke gjør y?» men «Er det grunnlag for å si at det er sannsynlig at x gjør y?» Når det finnes mye forskning innen et område, må man dessuten se på helheten – ikke velge ut den studien man selv er enig med, uansett kvalitet.

  • anne marie hovgaard

    Det har ikke noe med avhengighet å gjøre; man venner seg til smaken på ting man spiser/drikker ofte. Når man så slutter med det, begynner det å smake «merkelig» igjen (mange synes kunstige søtstoffer smaker rart, beskt el. l.).

  • Jeg tror at om noen er interessert i p finne ut av tingene så ligger det nok informasjon i mine kommentarer til å kunne google og finne det….. Og er man ikke interessert nok til å gjøre det tror jeg at linker osv hadde gjort liten nytte.

  • Når eksploderte bruken av kunstige søtningsmidler sa du? For 30 år siden? Akkurat…..

  • Om din kildekritikk stopper ved «fant det på google», så tenker jeg diskusjonen har nådd sitt endepunkt ja.

  • Dette som ett spørsmål, vil etthvert stoff som ikke akkumuleres være risikofritt for vår kropp over lang tids bruk? Jeg mener da f.eks ett stoff som alkohol.

  • Thorfeil

    Patentet er da gått ut for lengst?

  • Thorfeil

    Jeg tror jeg skjønner problemet ditt, Andy: Du liker ikke å tenke selv. Du må ha autoriteter for å fortelle deg alt du skal tenke og mene. Og da passer jo ikke Gunnar inn siden han tydeligvis ikke er nok av en autoritet for deg.

    Så du får stikke av til sjefene dine og spørre hva du skal mene i dag.

  • Thorfeil

    Jeg hørte om noen som fikk allergiske reaksjoner på appelsin her om dagen.

    Jeg fant derfor ut at appelsin umulig kan være godt for meg selv om jeg personlig aldri har opplevd noen negative reaksjoner når jeg har spist det.

  • Thorfeil

    Man bruker aspartam for å kunne konsumere det man ellers ville konsumert, bare at man ikke får i seg like mye sukker.

  • Thorfeil

    Jeg kan ikke vise respekt for noen som ikke har evne til rasjonell tenkning.

  • Thorfeil

    Han rakker ikke ned på folk som bare unngår aspartam personlig. Han avslører løgnere som bruker media som propagandakanal for å lyve om aspartam.

  • Patentet gikk ut i 1992, men ikke ødelegg hans verdensbilde med faktaopplysninger!

  • anne marie hovgaard

    Ingen av disse sykdommene/problemene er nye, og det finnes ikke noe holdbart grunnlag for å skylde på aspartam. Mye av det har nok sammenheng med reduksjon i fysisk aktivitet.

  • anne marie hovgaard

    Alkohol har skadevirkninger på kort sikt. Hvis det viste seg at aspartam hadde slike virkninger, ville dette være en relevant sammenligning, ellers ikke.

  • LiViro

    Jeg synes å ha lagt merke til at gravide som drikker masse pepsi max også ofte er de som røyker under svangerskapet… Kanskje det kan være en anekdotisk sammenheng:-)

  • Så lever og nyre problemer ved lengre alkohol forbruk har ingen relevans? Skrumplever? Man snakker da om at leveren har blitt eksponert av for store doser av alkohol over lengre tid. Jeg ser i grunnen en grei relevans…..

  • Øystein Guneriussen

    Eh, ironi? Hvis ikke sitter jeg klar med et arsenal av linker og det som verre er…

  • kulegutt

    All national institutions of churches, whether Jewish, Christian or Turkish, appear to me no other than human inventions, set up to terrify and enslave mankind, and monopolize power and profit. — Thomas Paine
    jeg synes ikke du skal spre slike konpirasjonsteorier Gunnar. jeg blir redd :-)

  • fornuften22

    Utestengt på A.
    Noen misliker min kristne tro slik jeg ser det.

  • Tobb86

    Så du mener altså at folk som inntar aspartam alle vil dø i løpet av de neste 90 årene? Enormt sjokk..

  • Tobb86

    Lever og nyreproblemer ved alkoholbruk er akutte skader, de oppstår altså i forbindelse med enkeltinntak. Dersom man inntar alkohol ofte blir disse skadene større, men det er altså ikke fordi alkoholen har bygget seg opp i kroppen (slik som er tilfelle for f.eks tungmetaller)

  • fornuften22

    For mange vil valget stå mellom helseskader på grunn av fedme eller en risiko med kunstige søtingsmidler.
    Jeg bruker bare vanlig sukker nå, men det hender at jeg kjøper brus med kunstig søtstoff eller bruker kusntig søting i te.
    For tiden er jeg ikke så overvektig eller tjukk at det er grunn til å bruke kunstig søting.
    Barn og unge bør ikke bli ekstremt sugne på ekstremt søte drikker eller mat eller slikkerier slik at det blir problematisk for barna å godta naturlig smak på matvarer og drikke.
    Jeg tolker deg slik at vi er enige om det.

  • LiViro

    Det høres veldig rart ut… Nesten så jeg ikke tror deg!

  • fornuften22

    Fint at du er skeptisk og kritisk.
    Fint at du er positiv til ytringsfrihet og trosfrihet og frihet til å ha et livssyn.
    Det er mulig at A jobber med saken.
    Jeg kan dokumentere med mail til meg, men det passer ikke nå.
    Klart jeg klaget.
    Dess verre er det jeg skriver sant, men jeg håper at det retter seg.
    Og jeg kan ytre meg her og andre steder uten å få stygge ord og trusler.
    Jeg fikk mail som tyder på at A vil rette opp det som skjedde.
    Det fikk jeg mer enn en gang uten positivt resultat.

  • Steffan13

    Men er det ikke logisk å tenke at siden aspartam er 200 ganger søtere enn vanlig sukker så vil kroppen reagere om ikke 200 ganger sterkere men mer til stoffet enn til vanlig sukker?

    Har du også tatt med i betraktning hvordan aspartam blir laget og om dette kan være et tilfelle at aminosyrene aspartam er laget opp av har en uheldig kiralitet?

  • Pingback: Skepchick.no | Kjappiser 11/3()

  • Spelaren
  • Pingback: Søte løgner om aspartam | SAKSYNT()

  • Tok den for meg i denne bloggposten (som nå etter knapt 3 dager er lest 80.000 ganger og delt ca 10000 ganger på Facebook):

    http://tjomlid.com/2013/05/09/sote-logner-om-aspartam/

  • Spelaren

    Jepp, gratulerer med enorm respons!

  • hønemor

    Hei! Jeg er av de som er motstander av kunstige tilsetningsstoffer i mat. I mitt logiske hode (meget mulig jeg tar feil) vil kroppen produsere insulin når man inntar søte saker, men når det ikke finnes noe å bryte ned får man en overproduksjon som igjen kan føre til diabetes. ..finnes det noe forskning rundt denne problemstillingen også??

  • Det er en hypotese som høres plausibel ut, og derfor er det viktig å forske på det. Det er alltid vanskelig å forske på kosthold, fordi det så ofte må basere seg på selvrapportering av næringsinntak, og det vet vi er ganske upålitelig. Men det har vært gjort kontrollerte studier også, og disse viser ingen slik sammenheng som du beskriver.

    Du kan lese mer om den forskningen i Erik Arnesen sin blogg:

    http://sunnskepsis.wordpress.com/2013/02/03/spiser-du-mer-hvis-du-drikker-lettbrus/

  • hønemor

    Takk for svaret:)

  • Pingback: Hvad betyder aspartam for mig | Torbens tanker()

  • Pingback: Aspartam – ok selv når du er gravid | Amalies online verden()

  • Pingback: Aspartam – hjælp til at holde vægten | Charlotte i Charlottenlund()

  • Pingback: Aspartam er ikke farligt | Dittes verden()

  • Pingback: Tænk over hvad du spiser | Rene i Odense()

  • Pingback: At finde ind til sandheden | Finn funderer()

  • Pingback: Aspartam er ganske ufarligt | Gittes skriverier()

  • Pingback: Aspartam-astroturfing? | SAKSYNT()