Skjermbilde 2013 06 09 kl 11 31 45

Jeg liker podcaster, men jeg har ikke all verdens tid til å høre på dem. Det blir stort sett når jeg går frem og tilbake til jobb, og på en og annen togtur. Derfor begrenser det seg hvor mange jeg kan følge med på. I praksis er det egentlig bare The Skeptics Guide to the Universe som har episoder på ofte litt over en time, og den kortere Skeptoid som har 10-minutters episoder om spesifikke tema. Innimellom hører jeg på de lange og fantastiske intervjuene i Point of Inquiry, men det er egentlig alt jeg rekker.

(I et par år var jeg selv med i en podcast som heter Saltklypa. Den ligger nå død, men du kan fortsatt lytte til alle episodene her.)

Jeg har i lang tid blitt tipset om en amerikansk podcast som heter Radiolab, og for ikke så veldig lenge siden fikk jeg endelig summet meg til å sjekke den ut. Og jammen meg var det verdt det. Jeg har foreløpig ikke rukket å høre så mye, men det jeg har hørt har vært ren magi.

Denne podcasten har en ekstremt høy produksjonskvalitet. Hver sending er redigert og klippet så presist og intenst sammen at man blir dratt rett inn i hver episode. En setning kan starte med at en person snakker, før neste person fyller inn ordene i midten, og så avsluttes den av en tredje person. Det er lydeffekter og stemningsmusikk, og lydkvaliteten er svært høy. Hører man på den med headset er det som om de snakker rett inn i hjernen din.

I dag er det søndag, og mange har litt tid til å gjøre noe de ellers ikke ville gjort. Jeg vil derfor oppfordre deg til å sette av en time til å lytte til den kanskje mest fantastiske podcast-episoden jeg noensinne har hørt. Det er ren magi, det er kunst, det er historiefortelling på sitt ypperste, det er emosjonelt gripende, det er spennende, det er intellektuelt stimulerende, og det får deg virkelig til å tenke.

Denne Radiolab-episoden heter «Are you sure?» og tar for seg tre fantastiske historier:

1) Rocked by Doubt

In 2010, Lulu Miller was biking across the country, taking some time to clear her head for a new phase of life. And somewhere in Nevada, she ran into a guy named Jeff Viniard who was on a similar journey. They shared the road for two weeks, pedaling hundreds of miles together until Utah. Along the way, they got to be pretty close, and Jeff, a geologist by training, rekindled Lulu’s long-lost love of rocks. But it turns out the ground beneath his own feet was shifting that summer… and he found himself desperately searching for some rock-solid evidence to help him figure out his future.

2) Dealing with Doubt

World Series of Poker Champion Annie Duke has made millions playing poker. Her trick? She’s found a way to put a number on what she can and cannot know. She tells us how we might take her math-minded ways away from the card table, and put them to use in the everyday gambles that steer life outside the casino.

3) Reasonable Doubt

On July 29th, 1985, a 36-year-old woman named Penny Beerntsen went for a jog on the beach near her home. About a mile into her run, she passed a man in a leather jacket, said hello and kept running. On her way back, he re-appeared. What happened next would cause Penny to question everything she thought she knew about judging people — and, in the end, her ability to be certain of anything.

Sett av litt tid i dag til å høre gjennom denne episoden. Du vil virkelig ikke angre.

  • Ida

    Den må jeg høre ferdig! Hørte deler av programmet i bilen (NPR er alltid på!) og ble veldig fascinert.

  • Jeg hørte på radiolab helt til fadesen rundt episoden «The fact of the matter» og deres håndtering av kritikken de fikk av den episoden. Episoden handlet om sannhetssøking om et kontroversielt tema, men de ser ikke ut til å faktisk ha lett etter sannheten i det hele tatt. Etter den hendelsen mista jeg tillitten til Radiolab.

    Anbefaler å lese om denne saken her, skrevet av oversetteren som Radiolab brukte: http://www.hyphenmagazine.com/blog/archive/2012/10/science-racism-radiolabs-treatment-hmong-experience

  • kulegutt

    takk for tips om gode kilder til god skeptic underholdninging.

    Steven Novella
    «The thing that i think separate skeptics from non-skeptics, more than anything else, is a thorough knowledge of the meccanisms of self deception. One of the key things to being a skeptic is a the humility to know that we can’t rely upon anything that we think that we know, or that we have experienced, or that we remember. Its all a constructed fiction that is imitable to many many many flaws and meccanisms of deception. And you have to rely upon some kind of systematic or external process to come to valid conclusions.»

    Alt dette er helt sant og bør være en vital holdning til økologiske, kulturelle, fysiske, sosiale og samfunnsrelaterte spørsmål. Det er dette Peter Joseph promoterer, «creating a society based on the scientific method». Her er en kort og grei introduksjon til Peter Joseph av Peter Joseph.
    http://www.youtube.com/watch?v=XRI8QSpD3_s

    Noen skeptikere debunker barnemat som homeopati, akkupunktur, kosttillskudd, lavmål-spirituelle-veiledere og opplagte sjarlataner. Dette er selvsakt viktig arbeid. Men det er den litterære krigføringen og personangrepene som setter skeptikere i et dårlig lys. Det er en overhengende tone av negativitet, konservatisme og ekskluderende lavmål debunkerarbeid.

    Richard Dawkins er vel egentlig den mest håpløse maskotten for skeptiker bevegelsen. Og får trenden til se ut som et hardnesa, ignorant og reduksjonistisk felt.
    Richard seemed uneasy and said, “I don’t want to discuss evidence”. “Why not?” I asked. “There isn’t time. It’s too complicated. And that’s not what this programme is about.” The camera stopped.
    Lese hele intervjuet:
    http://www.sheldrake.org/D&C/controversies/Dawkins.html

    Gunn Hild Lem har rett da hun sier «skeptikere trenger litt zumba».

    Skeptikere promoterer et verdensbildet utelukkende basert på ekstern data. Dette betyr i praksis å fjerne gud ifra den menneskelige erfaring.
    NOTE: Jeg er ikke knyttet til noen etablert ideologisk trosbekjennelse.
    Gud er det som opplever, sanser og undrer. Det ligger utenfor/bakenfor/innenfor fysisk instinktiv nevrologi og kan derfor heve seg over primitive atferder. Det menneskelige instrument kanaliserer mer gud inn i virkeligheten enn resten av dyrene. Hvaler, defliner og elefanter er også veldig avanserte. En tiger handler på bakgrunn av det respektive nevrologiske nettverket tilgjengelig i en gitt situasjone. Mennesket er kapabel for ettertanke og analyse av egen atferd. Dette er visdom i praksis og kjærlighet manifestert. At mennesket i stor grad oppererer fra et lavt bevisthetsnivå er opplagt. Roten til dette ligger i stor grad i vårt monetære system som belønner økologisk destruksjon, hierarki og egosentrisme. Når skeptikere fronter spørsmål om det eldste og mest fundamentale eksistensielle spørsmål sier det bare, «we will figure it out».

    «It seems that I know that I know. What I would like to see is the ‘I’ that knows me when I know that I know that I know.»

  • Hm, jeg hadde glemt vekk den saken, ja.

  • Kruseknall

    Er egentlig overrasket over at nettopp du promoterer denne podcasten. Hørte på den første delen, men orket ikke høre mer «usikker vitenskapsmann vil likevel tro på Gud, eller noe lignende».

  • Radiolab er grei underholdning. Som podcaster er jeg temmelig imponert over produksjonen, og det er fin inspirasjon.

    Du burde også prøve This American Life, litt roligere, men mye bra innhold.

  • En annen fin en for skeptikere er http://dissonancepod.com/ – noen folk vil sikkert karakterisere det som forferdelig humor, men jeg synes det er balsam for sjela.

  • Pernille Nylehn

    Jeg var også tvilende i begynnelsen, men da jeg hadde hørt hele episoden var jeg både imponert og rystet.

    Men sekvensen om han kristne/ikkekristne geologen var for lang.

  • Pernille Nylehn

    Hm. Den var ganske stygg.

  • Pernille Nylehn

    Det ser ut som de har tatt den ut av iTunes