På lille julaften skrev jeg en liten bloggpost om hva jeg ville gjøre på julaften. Som beskrevet der gikk jeg til innkjøp av 10 «overlevelsespakker» bestående av:

Gavepose1

  • Fleeceteppe
  • Termos
  • Sitteunderlag
  • Julemarsipan
  • Klementiner
  • Mandler
  • Kanelbolle

På selve dagen fylte jeg alle termosene med kokende vann, og la et par teposer og pulverpakke for ulike kaffetyper i posene.

En venninne, Jeanette, sa hun kunne stille med bil og kjøre meg rundt, og et par unge søstre fra Nordstrand, Maja og Susanna, meldte seg frivillig til å være med. Jeanette hadde også med seg Louiza og sin søte lille hund, Nico, i bilen.

Da Jeanette ankom Tøyen, stuet jeg de ti posene inn i bilen, og så kjørte vi ned mot sentrum. Slike litt spontane ideer er ofte enklere i teorien enn i praksis, for nå meldte spørsmålene seg. Hvordan skulle vi gå frem? Hvor skulle vi se etter folk? Hvem skulle egentlig få disse gaveposene? Hvordan gir man gaven rent praktisk, uten at det virker nedlatende eller feil på noe vis? Jeg er jo selvsagt overanalytisk på slike ting, men jeg tenkte at det var bare en måte å finne det ut på, og det var å kaste seg ut i det.

Søstrene skulle vente ved Trafikanten, så vi kjørte til parkeringsplassen ved Østbanehallen. Der tok jeg med meg fire poser og ruslet bort til Trafikanten hvor Maja og Susanna, og hennes halvannet år gamle baby, ventet på oss. Det var første gang jeg møtte dem, så vi hilste på hverandre, og så fikk de med seg fire poser og instruksjon om å gå oppover Karl Johans gate og se om de kunne finne noen som så ut til å trenge en slik oppmuntringsgave.

Jeg gikk tilbake til bilen. Været var skikkelig kjipt. Det regnet og blåste kraftig, og jeg tok meg selv i å angre litt på at jeg ikke hadde kjøpt de regnponchoene som jeg hadde sett de hadde på Clas Ohlson og lagt en av dem oppi hver gavepose, men det var for sent nå.

Vi kjørte litt rundt for å finne gavemottakere. Det var lettere sagt enn gjort. Gatene var ganske tomme, og de fleste narkomane og tiggere hadde nok dratt til Oslo Kongressenter for å delta på Alternativ Jul. Likevel, ingenting er bedre enn «konkurranse» når det gjelder det å hjelpe andre, og tanken min var at de som satt igjen i gatene kanskje er noen av de som trengte det aller mest. De som ikke en gang orket å gå for å delta i den alternative julefeiringen.

Oppe ved Nationaltheatret hoppet jeg ut av bilen med fire poser og tenkte at der måtte det vel sitte noen. Innenfor inngangen til T-banestasjonen satt det en narkoman, så han ble min første gavemottaker. Jeg sa ikke så mye, bare at jeg hadde lyst å gi ham en liten gave, og så fikk han et smil og en «God jul!» fra meg. Han smilte tilbake, og ønsket meg «God jul!» også.

Tre poser igjen. Jeg kikket inn den andre inngangen til T-banestasjonen, men der satt ingen. Så gikk jeg rundt teaterbygningen for å se om det satt noen nær Spikersuppa, men der var det tomt. Da jeg kom rundt bygningen gikk jeg ned mot Saga kino, og der satt en skjeggete mann med teppe over seg. Han snakket ikke norsk, men lyste opp da han fikk posen fra meg. Jeg gikk videre ned gaten, men så ingen, så jeg snudde og gikk tilbake til jentene i bilen. Der ringte jeg Maja for å høre hvordan det gikk med dem, og de hadde gitt bort alle fire posene sine ganske raskt. Hurra!

Etter å ha kjørte litt rundt i sentrum uten å se noen, bestemte vi oss for å kjøre ned mot Jernbanetorget for å møte Maja og Susanna. Jeg tok med meg de fire siste posene og hoppet ut av bilen. Jeanette og Louiza ville kjøre til Youngstorget og vente der mens jeg gikk for å møte Susanna ved Oslo City. Maja måtte dra hjem med sin lille niese, så Susanna og jeg begynte turen for å finne de siste fire gavemottakerne.

Endelig fikk vi anledning til å prate litt sammen, og hun fortalte meg at en av de som hadde fått gavepose av dem hatt begynt å grine av glede. Det var godt å høre at min lille juleidé faktisk betydde noe for de jeg ønsket å hjelpe. Man lurer jo fort på om de bare synes det er fjas å få en slik gave. Om det egentlig utgjør noen forskjell, men reaksjonene til de som fikk mine gaveposer viste at det absolutt ble verdsatt.

Ved Brugata trikkestopp fant vi to tiggere til som satt ute og frøs, og de fikk hver sin gavepose. Å se et stort, hullete smil utbryte «God bless you!» føles ikke så verst å få servert på julaften, selv for en ateist som meg.

Vi fortsatte opp til Youngstorget, men der var det ingen å se annet enn den lange køen av folk som ventet på å komme inn til Alternativ Jul. Vi fortsatt opp Torggata, forbi Stortorvet, og oppover Karl Johans gate igjen. Der satt også en skjeggete mann under et teppe. Han ga ingen reaksjon da han fikk posen, men da vi litt senere gikk nedover gaten igjen satt han og skrelte en klementin. Jeg håper det ga ham litt jul i munnen og magen.

Én pose igjen. Ingen folk å se. Vi gikk ned igjen til Jernbanetorget, og der satt en ensom romkvinne og kikket ned i bakken. Vi gikk bort til henne og ga henne den siste gaveposen vår, og gleden i ansiktet hennes lyste opp den mørke og forblåste vinterettermiddagen. «God bless you! Thank you! God bless you!»

Screenshot 2013 12 26 17 14 34

Så var vi ferdige. Det tok oss nesten halvannen time, og det ble mange tilbakelagte skritt, men det var definitivt verdt det. Julaften er ikke den beste dagen å finne de som har mest nytte av slik hjelp, men for meg var det viktig også med det symbolske. Julaften er gavedagen. Jeg ville at også disse fattige skulle få en gave den dagen alle andre får gaver. Og jeg ville at mine gaver skulle gå til noen som virkelig trengte det, heller enn å gi overflodsgaver til folk jeg vet ikke egentlig trenger det.

Så hvorfor skriver jeg egentlig om dette? Hvorfor ikke bare gjøre det i stillhet uten å rope det ut til alle? Fordi jeg tror det er viktig å vise at det går an. Inspirere andre til å gjøre det samme. Jeg er ikke den flinkeste til å gi og hjelpe fattige. Jeg kjenner folk som gjør slikt som dette mye oftere. Som hjelper fattige året rundt. Som virkelig gir av seg selv mye, mye mer enn jeg selv gjør. Poenget er ikke å fremstå som prektig, som en god samaritan. Poenget er å gjøre det jeg føler er riktig, og å inspirere andre til å gjøre det samme. Derfor skriver jeg om det i blogg og på Facebook og Twitter.

Det vet jeg at virker. Grunnen til at jeg gjorde dette er nemlig fordi jeg selv er blitt inspirert av andre. Da jeg hjalp til med å arrangere alternativ jul for ungdommer i fjor, var det mye fordi en jeg kjenner hadde vært med på noe slikt tidligere år, og det ga meg lysten til å gjøre det samme. Det er viktig å vise at det er mulig, og så henger kanskje andre seg på ideen og gjør noe tilsvarende. Jeg vet allerede om flere som har bestemt seg for å følge mitt eksempel og gi slike gaver til fattige neste år. Det gjør meg glad!

1521722 10152081645640861 355276640 nNeste år blir nok en mer tradisjonell jul for min del, fordi da skal jeg ha min datter og være med familie. Men de julaftener jeg er i Oslo vil jeg forsøke å gjøre noe sånt. Det trenger ikke koste så mye hverken i kroner eller tid, så dette kan de fleste gjøre. Det er også mulig å lage eller kjøpe gaver og gi til Alternativ Jul, som da deler dem ut til sine festdeltakere. Det finnes sikkert mange andre organisasjoner og arrangementer å gi til også. Søk og du vil finne. Og blir julaften for travel, så kan man ta turen ut både 1. og 2. juledag også. Gavene kommer like godt med også da.

Så det var min julaften, totusenogtretten. På kvelden ble jeg invitert hjem til Jeanette og fikk feire julaften sammen med hennes samboer Janne, og med Louiza. Det ble en fantastisk julefeiring sammen med tre andre ganske så ujulete mennesker, men med god mat, pianoimprovisasjon, gitarspill, sang, lek og fjas helt til morgenkvisten. Det ble for min del en perfekt kombinasjon av å kunne gjøre noe godt for andre, og samtidig oppleve godt vennskap og glede sammen med fantastiske folk med samme syn på verden som meg selv.

  • Alt godt

    Bra jobba, og fortsatt god jul til deg! :)

  • Bjørn T. Dahl

    Jeg vedder på du lever som du lærer bare for å gjøre et poeng :P

  • Elisabeth Lunestad

    Dette gjorde godt å lese. Et eksempel til etterfølgelse!

  • Gammel brigadesoldat

    Det hadde vært forbanna kjekt å blitt blitt kjent med deg. Vi skulle nok fått det ganske allright sammen vil jeg tro. God jul !

  • Aud Mari Tróndheim Gunnes

    Ett tilfeldig møte på lillejuleaften:
    Jeg møtte deg med ett unnvikende blikk,
    jeg så bort da du så på meg.
    Det var ikke fordi jeg ikke ville se deg,
    men jeg ville ikke se min egen utilstrekkelighet.

    Du møtte meg med ett unnvikende blikk,
    du så bort da jeg så på deg.
    Det var ikke fordi du ikke ville se meg,
    men du ville ikke se din egen utilstrekkelighet.

    Du trengte penger til mat,
    jeg hadde ingen i lommeboken.
    Jeg turte ikke se deg i øynene,
    selv ikke gi deg ett smil.

    Jeg hadde mer enn nok med mitt,
    så ikke min neste som tilfeldig gikk forbi.
    Kanskje hadde jeg ved å gi ett smil,
    klart å gi rom for litt mer enn mitt?

    Du så på meg med ett smil.
    Du møtte meg en gang til.
    Du ble glad for mitt forsiktige smil,
    kanskje mer glad for det enn den femmeren du fikk.

  • <3 mer er det vel ikke å si…

  • Din «røde-kors-pakke» var velkomponert. Og ideen med regnponcho vil definitivt gjøre nytte neste gang. Det hele kunne deles ut i en gjenbrukbar handlepose (fortrinnsvis vanntett), og kanskje også inneholde disse håndvarmergreiene (de koster en slikk og ingenting); muligens et folie-varmeteppe… bare en tanke.

  • Per Ingar Skogen

    Snakk om falsk fyr. Skammelig at folk kjøper seg god samvittighet på en slik billig måte, kunne du ikke heller kjøpt en prostituert som vanlig slik at disse jentene tjener ekstra med penger?

    Ooohhh, du politisk korrekte gode mann – er det noen mer falsk enn du?

  • thetruth

    Make the homeless smile:

  • Mr Olsen

    Helt sykt at du forer tiggerbandene med mere ammo. Patetisk!

  • sizzyspeak

    Men litt trist er det at dette bare skjer i jula………

  • S10an

    Saksynt eller svaksynt?
    Skulle begynt å straffe de som gir penger til tiggere på lik linje med horekunder.
    Rom folk er et problem og er forhatt alle steder de har etablert seg, Norge skulle satt krav til EU for å betale kontingenten vår til at et direktiv som setter like strenge krav til alle lands myndigheter som vi gjør til vårt eget barnevern slik at dette røverpakket blir fratatt barna og de kan bli adoptert bort eller få komme i fosterhjem slik at denne fantpakk skikken kan bli brutt en gang for alle.

  • Sunniva Soleil Noir

    Hva gjør DU for andre? Still deg heller det spørsmålet og spar oss for de latterlige PK-bemerkningene.

  • Linda

    Hvor mange poser sa du? Jeg gikk iallefall i surr med tellinga.. _Flott ide altså, men antall poser kan vel ikke ha vært ti stk i forhold til det som ble fortalt ang utdelinga??

  • Søstrene fikk 4 poser som de ga bort ganske fort. Jeg ga bort 2 poser oppe ved Nationaltheatret. Da var det 4 igjen av de 10. Disse tok jeg med meg og møtte Susanna. Vi ga to til tiggere ved Brugata/Storgata, én til tigger i Karl Johan, og den siste til en romkvinne ved Jernbanetorget. Totalt 10 stykker.

  • Om ein gjer noko godt for andre, då kan ein vel ha godt samvit? Korleis menier du at ein på ufalsk vis skal få seg godt samvit?

  • jurist

    Skam deg. Å gi gaver til folk som er mindre heldig stilt er en hederlig ting å gjøre, uavhengig om det er «politisk korrekt» eller ikke.

    Å kjøpe sex er forbudt. Dersom du faktisk tror at det «hjelper» jentene kan du jo få deg en realitetsorientering ved å lese dagens innlegg fra en tidligere prostituert:
    http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Til-deg-som-kjoper-sex-7424877.html