Screenshot 2014 04 30 12 11 24

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) slapp i dag en ny rapport hvor de på oppdrag fra Mattilsynet har sett på om det faktisk er noen vesentlige fordeler med økologisk fremfor konvensjonell mat og matproduksjon.

Deres resultater er nedslående for tilhengere av økologisk dyrket mat. En gjennomgang av forskningen viser ingen klare fordeler med tanke på hverken næringsinnhold, helsefordeler eller trygghet med økologisk dyrket mat. Forskjellene i for eksempel næringsinnhold handler ofte mer om hvordan og hvor maten dyrkes, enn om den dyrkes konvensjonelt eller økologisk.

Dette er i tråd med hva større metaanalyser har vist tidligere. Det finnes små forskjeller på næringsinnhold og rester av sprøytemidler, men det er ikke noe som tyder på at dette har reelle helsemessige fordeler for forbrukerne. Erik Arnesen har også skrevet om dette tidligere i sin bloggpost «Overdreven tro på ‘økologisk’ og ‘etisk’ mat».

To argumenter for økologisk matproduksjon

Jeg har i mange år sagt at det kan finnes gode argumenter for økologisk matproduksjon, men næringsinnhold og helsefordeler er ikke to av dem – selv om det dessverre synes å være det fremste salgsargumentet for tilhengere av økologisk mat. Derimot finnes det to andre faktorer som kan veie tungt i favør av økologisk landbruk, nemlig dyrevelferd og miljøfaktoren.

Dessverre – eller heldigvis (for dyrene) – viser VKM sin gjennomgang av forskningen at det ikke er noen tydelige fordeler med tanke på dyrevelferd her i Norge. De skriver:

– Med unntak av mindre jurbetennelse og mer melkefeber i økologiske storfebesetninger, er det ikke funnet forskjeller i sykdomsforekomst mellom dyr i økologiske og konvensjonelle besetninger, sier Næss.

– Forskningen viser at det generelt er liten forskjell i velferden til husdyr i økologiske og konvensjonelle besetninger i Norge. Forskjellene i velferd er størst i fjørfeproduksjon, sier Næss.

Lite forskjell på sykdomsforekomst altså, men kanskje dyrene, spesielt fjørfe, er noe bedre stilt når det gjelder frihet og leveforhold i økologisk landbruk. Det er i så fall positivt, men heller ikke det er bare fordeler:

Forskning viser at mer plass og tilgang på utearealer er positivt for dyrenes velferd, men at økologisk drift samtidig gir større utfordringer med parasitter, sykdom og risiko for rovdyrangrep.

Større frihet for dyrene påfører dem også større risiko. Heller ikke her synes det altså å være klare fordeler med økologisk landbruk, selv om de finnes ulikheter som kan være både positive og negative.

Klima og miljø

Hva så med miljøaspektet? Dette sier ikke VKM sin nye rapport noe om, men det er kanskje en av de viktigste årsakene til å velge økologisk – hvis det faktisk er bedre i et miljøperspektiv. Hva viser forskningen?

Vel, heller ikke her er det sort/hvitt. Jeg har kikket på noen metaanalyser, og konsensus synes å være at mens økologisk landbruk er miljømessig mer gunstig per dyrkningsareal, er arealkravet for økologisk landbruk så pass mye større at vinningen går opp i spinningen.

En britisk metaanalyse konkluderte slik:

From the paper’s meta-analysis it can conclude that soils in organic farming systems have on average a higher content of organic matter. It can also conclude that organic farming contributes positively to agro-biodiversity (breeds used by the farmers) and natural biodiversity (wild life). Concerning the impact of the organic farming system on nitrate and phosphorous leaching and greenhouse gas emissions the result of the analysis is not that straightforward. When expressed per production area organic farming scores better than conventional farming for these items. However, given the lower land use efficiency of organic farming in developed countries, this positive effect expressed per unit product is less pronounced or not present at all.

En annen metaanalyse sier omtrent det samme:

The results show that organic farming practices generally have positive impacts on the environment per unit of area, but not necessarily per product unit.

Hvor mye mer arealkrevende økologisk dyrket mat er, kommer litt an på maten som dyrkes. En metaanalyse publisert i Nature konkluderte slik:

Our analysis of available data shows that, overall, organic yields are typically lower than conventional yields. But these yield differences are highly contextual, depending on system and site characteristics, and range from 5% lower organic yields (rain-fed legumes and perennials on weak-acidic to weak-alkaline soils), 13% lower yields (when best organic practices are used), to 34% lower yields (when the conventional and organic systems are most comparable). Under certain conditions—that is, with good management practices, particular crop types and growing conditions—organic systems can thus nearly match conventional yields, whereas under others it at present cannot.

Forskere ved Bioforsk har også flere ganger gått ut og påpekt at mye av «hypen» rundt økologisk mat i stor grad er myter. (Det er de heller ikke alene om.) Når det gjelder påstanden om at økologisk dyrket mat er mer klimavennlig, skriver de:

Økologisk produksjon kan føre til mindre klimagasser per arealenhet. Men målt per produsert enhet mat er ikke utslippene signifikant mindre. Dersom en tar hensyn at økologisk landbruk har større arealbehov, og dermed fører til redusert CO2-binding i skog eller økt utslipp av CO2 og lystgass som følge av dyrking av myr, er det liten tvil om at økologisk mat gir større klimagassutslipp.

Ideen om større biologisk mangfold ved bruk av økologisk landbruk, bestrides også:

Innenfor jordbruksarealet kan økologiske gårder ha større biologisk mangfold på grunn av mer ugras og insekter og et rikere fugleliv. Men lavere avlinger fører til større arealbehov og dermed ødeleggelse av naturlige biotoper hvor det biologiske mangfoldet er større enn i et jordbrukslandskap.

Screenshot 2014 04 30 12 52 07Krumspring fra Oikos

Fascinerende nok var Oikos på banen allerede i går, altså før rapporten fra VKM var offentliggjort, for å være prinsipielt uenige!

Her ser det ut til at de bedriver ganske alvorlig cherry picking av data, bruker resultater fra andre land og forhold som ikke er relevante for norske forbrukere, trekker frem positive måleresultater innen ernæring uten noen kjent klinisk kjent effekt for mennesker, og generelt sett virker ganske uinteresserte i hva VKM og Mattilsynet faktisk kommer frem til. Jeg har mer tiltro til en systematisk gjennomgang av forskningen, slik VKM har gjort, enn å plukke studier som bekrefter det Oikos ønsker å promotere som sannhet.

Det er som om de roper at «uansett hva den nye VKM-rapporten viser så er vi uenige fordi vi allerede har bestemt oss!» Hvorfor ellers skulle de være på banen med en mot-artikkel allerede før de har sett VKM-rapporten? Det hele er et litt pinlig og suspekt skue…

Konklusjon

Rapport etter rapport ser altså ut til å knuse mytene rundt økologisk landbruk. Det er hverken tryggere, sunnere eller bedre for dyr, planter eller miljø å velge økologisk.

Men det er viktig å understreke at det som gjelder dyrevelferd og dyrehelse handler om Norge. Her har vi heldigvis strenge regler for dyrehold, bruk av antibiotika og andre forhold som ofte trekkes frem som fordeler ved økologisk landbruk. I andre land er nok fordelene ved økologisk landbruk vesentlig mer markant på disse feltene, men heller enn å jobbe for mer økologisk landbruk globalt sett, burde man heller stramme inn regelverket på disse områdene i EU og USA.

Et annet aspekt er at det kanskje kan bli mer gunstig med økologisk landbruk i tiden fremover hvis man blir flinkere til å utnytte dyrkningsarealene bedre. Kanskje arealeffektiviteten til økologisk landbruk en dag vil komme på linje med konvensjonelt landbruk? Da kan det hende at klimaregnestykket endrer seg.

Per i dag finnes det likevel ingen vektige og entydige argumenter for å velge økologisk.

  • koskrr

    Fin gjennomgang, men som rapporten påpeker er det høyere innhold av organisk materiale i økologisk dyrket jordsmonn. Jeg tror derfor fortsatt at økologisk jordbruk er veien å gå, om ikke annet så for å unngå utarming av jordsmonnet.

  • Gunnar Olai Dahle Sivertsen

    Meget interessant lesning. En ting som bekymrer meg, og som for meg er et argument for å fortsatt kjøpe økologisk, er at manglende lønnsomhet kan komme til å drepe utviklingen av økologiske produkter og metoder. Hvis vi skal gjøre økologisk landbruk effektivt nok til å konkurrere med konvensjonelt landbruk er jeg redd det ikke vil holde med statsstøtte. Hvis private aktører skal finansiere forskning må de vite at det vil lønne seg, og de av oss som har tro på at økologisk landbruk på sikt kan være en bedre løsning må være forberedt på å dele den økonomiske byrden i mellomtiden.

    Jeg vil ikke klandre noen for å lese dette og sporenstreks gå tilbake til konvensjonelle produkter, men hvis du har tro på at dyrevelferd, miljøhensyn og produktkvalitet en gang vil forsvare investeringen bør du tenke deg om. Ikke stol på at regjeringer og ideelle organisasjoner vil klare det alene, og ikke stol på at kommersielle aktører vil være villige til å bære hele risikobyrden. Husk også at utvikling som finansieres av norske forbrukere kan bidra til forbedringer i de landene der det virkelig vil monne, spesielt når det gjelder dyrevelferd.

  • Balder Vonbrot

    Thumbs up, Gunnar!
    Det er helt utrolig hvordan en del «øko-fantaster» stadig nekter å se fakta i øynene.

    Men for øvrig sliter jeg med å se hvordan «fordelene ved økologisk landbruk skulle være vesentlig mer markant på disse feltene utenlands».
    Den samme problemstilling gjelder uansett – og kanskje i enda sterkere grad i for eksempel utviklingsland; Der man ikke har den samme luksusen som norske økobønder tross alt har, der man sulter ihjel om produksjonen faller med få prosent, der er det desto viktigere å utnytte den arbeidskraften og det jordsmonnet man faktisk har til rådighet. «Fordelene» ved økologisk jordbruk blir ikke mere markante. Det er alle ulempene som blir desto mere markante!

  • Balder Vonbrot

    For det første blir ingen ting «lønnsomt» av å motta statsstøtte / subsidier.

    For det andre driver du en litt underlig form for sirkelargumentasjon:
    -> Du tror økologisk landbruk er best. Derfor vil du støtte utvikling av økologisk landbruk. Og glatt se bort ifra alle undersøkelser som allerede nå (for lengst) viser det stikk motsatte. Slik at du (kanskje en gang) kan få bekreftet at økologisk landbruk «er best».
    Det blir litt religion og Snåsamann utav det hele, synes jeg. «Han har blitt avslørt så mange ganger at jeg burde ha lært, men det driter jeg i. Bare jeg fortsetter å høre på ham så må han da vel statistisk sett treffe rett (eller i hvert fall ikke helt feil) en gang innimellom.»

  • Gunnar Olai Dahle Sivertsen

    Jeg mener ikke at økologisk landbruk for øyeblikket er bedre, men at det potensielt kan bli det – jeg refererer spesielt til punktet om klimaavtrykk og arealutnyttelse. Det bør være mulig å bedre denne balansen, men det avhenger av forsking som koster penger; penger vi ikke kan forvente at andre skal hoste opp bare fordi vi syns det er fint.

  • Paulius_Leptonius

    Takk for en fin gjennomgang av noen aspekter ved økologisk vs konvensjonell matproduksjon. En ting som ikke er sett på i rapporten såvidt jeg kan se er fosforbruk og gjenbruk, lokal forurensning av vassdrag osv. Noe som kanskje bør tas med i betraktning i en helhetsvurdering av øko vs konvensjonell?

  • Odd Egil Frimand Sjølseth

    Jeg tar utgangspunkt i at du sikter til norske forhold.
    Hva er «høyere innhold av organisk materiale» et argument for, når utgangspunktet er at økologisk dyrking ikke greier å konkurrere med konvensjonell dyrking?
    Jeg tviler på at jordsmonnet står i fare for å bli utarmet ved konvensjonelt jordbruk. Jeg mener agronomene har rimelig god oversikt, likeså at mulighetene for å justere eventuelle ubalanser er gode.
    Hvis utgangspunktet ditt er globalt vil jeg legge til at økologisk jordbruk kan føre til en utarming av en voksende folkemengde i fremtiden.

  • Rolf Ralfsen

    Vi vet jo allerede at mange av universets egenskaper ikke kan studeres ved hjelp av vitenskap. Gevinstene ved økologisk mat er nok på samme nivå som mekanismene i homeopatisk medisin og spøkelsene på tvnorge. Å hele tiden snakke om denne vitenskapen er så trangsynt!

  • Lars Christensen

    Jeg tror økologisk landbruk er viktig som korreksjon til det konvensjonelle landbruket. Det er ikke sikkert dyrevelferden hadde vært like bra i landbruket om det ikke hadde vært for økologisk landbruk. Vi ser at med dagens regjering er landbruket under press for å bli mer effektivt og mindre kostnadskrevende. Det tilsier større enheter og mer fabrikkmessig produksjon, mer likt det vi ser i utlandet. Da er økologisk landbruk et viktig alternativ.

  • Balder Vonbrot

    Yeah. Right.
    Og eksakt hvordan forestiller du deg at denne «balansen» skal bli «bedre» så lenge hele fundamentet for «teorien» er at man ikke skal tillate «å klusse med» naturen?

    Devine magic?

  • Ole Lundgren

    Blogger skriver: «…det finnes små forskjeller på … rester av sprøytemidler…».

    VKM skriver: «Overvåkingsdata fra EU-land og Norge viser at økologisk mat inneholder mye mindre plantevernmiddelrester enn konvensjonell mat, men at også mengdene som finnes i konvensjonell mat ligger under nivåene som gir økt helserisiko.»

    I gjengivelsen til blogger blir plutselig «mye mindre plantevernsmiddelrester» i økologisk mat til «små forskjeller».

    Blogger skriver: «Dessverre – eller heldigvis (for dyrene) – viser VKM sin gjennomgang av forskningen at det ikke er noen tydelige fordeler med tanke på dyrevelferd her i Norge.»

    VKM skriver: «Forskning viser at mer plass og tilgang på utearealer er positivt for dyrenes velferd, men at økologisk drift samtidig gir større utfordringer med parasitter, sykdom og risiko for rovdyrangrep.»

    Her overser blogger totalt at rapporten fant at mer plass og tilgang på uteareal er positivt for dyrenes velferd, som jo også høres ganske logisk ut for folk flest. At en får større utfordringer på andre områder betyr ikke at dette er problemer som ikke kan forebygges mot.

    Man kan jo lure på blogger sin agenda når han blir tatt i disse små unøyaktighetene.

  • Ole Lundgren

    Blogger skriver også at vinning går opp i spinningen i forhold til GHG og fosfor-utslipp pga. økt arealbehov.

    Vel, en kan jo tolke det siterte avsnittet på det på en annen måte: GHG- og fosfor-utslipp er tilnærmet likt mellom økologisk og konvensjonelt jordbruk, mens «soils in organic farming systems have on average a higher content of organic matter. It can also conclude that organic farming contributes positively to agro-biodiversity (breeds used by the farmers) and natural biodiversity (wild life).»

    Igjen et eksempel på blogger sin ubalanserte fremstilling av forskning.

  • Bortsett fra at du her ser bort fra de presiseringer gjort av Bioforsk som jeg siterer i bloggposten og som ser ut til å motvirke også økt biodiversitet totalt sett.

    Det er også noe rart å kale det «ubalansert» når jeg faktisk siterer den teksten du selv henviser til…

  • Gunnar Olai Dahle Sivertsen

    Jeg aner ikke; jeg er ikke biolog. Jeg mener heller ikke at «økologisk» betyr «uberørt av vitenskap». Så vidt jeg kan se er Tjomlid enig med meg i at forholdet utbytte/utslipp i økologisk jordbruk potensielt kan forbedres, slik at klimaavtrykket til økologiske produkter kan ende opp med å være merkbart lavere enn for konvensjonelle produkter. Kanskje det viser seg å ikke være tilfelle, men hvis ingen forsker på det vil vi aldri finne det ut, og hvis ingen betaler for forskingen skjer den ikke.

  • Osloianer

    Så, det er det i sum ingen klar ulempe eller fordel med å dyrke økologisk med hensyn til produksjon per kvadratkilometer? Godt.

    Da har vi en faktor som vi har glemt, og det er at vi stadig vekk oppdager at diverse stoffer er mer skadelige enn vi var klar over. Det er ikke så rart, dyreforsøkene foregår sjelden gjennom livsløp – og det fører til at langtidsvirkninger tar oss litt på senga av og til.

    Det er vil derfor påstå at det er større risiko koblet til «industrielt landbruk» enn det er koblet til «økologisk landbruk». Økologisk landbruk tilfører ikke noen ekstra risikoer i forhold til tradisjonelt industrielt landbruk, mens det altså er ekstra risikoer i industrielt landbruk.

    Merk at jeg ikke hevder at «naturlig er bedre», det er jo bare bullshit. Jeg påstår at stadige justeringer av grenseverdier indikerer at vi ikke har skikkelig kontroll på langtidsvirkningene av alle de forskjellige kjemikaliene. Det er positivt at grenseverdiene blir endret, for det viser at myndighetene følger med på ny forskning, men samtidig er det også tankevekkende fordi alle kjemikalier altså ikke er undersøkt like godt – og fordi metodene våre blir stadig bedre, og når de gjør det så avdekker de feil vi har gjort.

    Kan noen overbevise meg om at det er større grad av «ukjente trusler» koblet til økologisk produsert mat enn for industrielt produsert mat?

  • Ole Lundgren

    Så nå er plutselig meninger og avvisartikler og egen blogg gode referanser? Du skriver selv i bloggposten du linker til at alle ikke deler disse meningene.

    Se min første kommentar der der jeg viser at du tar den frihet i å omformulere «mye mindre» til «små forskjeller», og «positivt for dyrenes velferd» til «ingen fordeler med tanke på dyrevelferd».

    Det kan jo virke som du av en eller annen grunn har noe i mot økologisk produsert mat, og gjør små endringer i din videreformidling av budskapet for å passe ditt syn. Derfor synes jeg du her fremstår som ubalansert.

  • Leif Egil Reve

    Det er vel med tanke på at for eksempel dyrevelferden kan være svært forskjellig fra en økologisk bonde i utviklingsland og en vanlig bonde. Dette mer med tanke på at standarden for dyrevelferden i Norge er langt høyere enn i mange andre land. Så da vil økologiske bønder mer reise seg til «norsk standard», istedetfor den dårligere standarden til resten av landet.

  • Derullandei

    Vi vet at mange av universets egenskaper ikke kan studeres ved hjelp av vitenskap – ennå.

    Disse egenskapene finnes det heller ikke noen andre fruktbare metoder for å studere, så vi har i praksis ikke noe annet valg enn å vente på vitenskapen, også her.

    Gevinstene ved økologisk mat er i likhet med ulempene, virkelige. De befinner seg dermed på et helt annet nivå enn mekanismene i homøopatisk «medisin» og spøkelser.

    Hva du legger i ordet «verdenssjelen» kan man bare gjette på, hvis man da ønsker bruke tiden sin på denslags.

  • Det du ser på som «små unøyaktigheter» er veloverveide formuleringer basert på at jeg prøver å se hele bildet. Hvis jeg bare pekte på fordeler, ville man kunne trekke frem enkelte ting. Så jeg bare på ulemper, ville man også kunne trekke frem ting. Det er dette du gjør. Det jeg derimot har gjort i mine formuleringer er å se på summen, og veier man fordeler og ulemper opp mot hverandre er det ingen klar og tydelig fordel ved økologisk matproduksjon. Det er popenget mitt. Men at det er forskjeller på noen områder, og at noen av disse kan utnyttes til å gjøre økologisk matproduksjon enda bedre, presiserer jeg både i teksten og i konklusjonen.

    Her ser du ut til å forsøke å finne feil ved å tolke ting ensidig og på en annen måte enn hva jeg gir klart uttrykk for i teksten.

    For øvrig:

    Organic farming is generally good for wildlife but does not necessarily have lower overall environmental impacts than conventional farming, a new analysis led by Oxford University scientists has shown.

    The researchers analysed data from 71 studies published in peer-reviewed journals that compared organic and conventional farms in Europe.

    This literature revealed that whilst organic farming almost always supports more biodiversity and generally has a positive wider environmental impact per unit of land, it does not necessarily have a positive impact per unit of production.

    http://www.ox.ac.uk/media/news_stories/2012/120904.html

  • torbjornendal

    Det synes som om deler av befolkningen er kategoriske motstandere av økologisk mat. Kan det skyldes et snev av dårlig samvittighet eller et irrasjonelt behov for å forsvare «billig» konvensjonell mat? Før ca 1950 var økologisk mat nesten enerådende. I tillegg skulle hesten ha mat. Med billig drivstoff (bensin/diesel) kom traktoren og transport av kraftfór, kunstgjødsel, sprøytemidler og matvarer. Takket være også kunstgjødsel og nydyrking av arealer økte produksjonen og matprisene sank merkbart. I dag og kommende tiår kan trenden snu når oljeprisen går opp og fosfatgruvene (til kunstgjødsel-ikke liv uten fosfor) tømmes samtidig som matjord bygges ned og eroderer fortere enn den nydannes. Da blir det godt å støtte seg til noen som kan økologisk landbruk. Økologisk landbruk for meg er i hovedsak dyreetikk og fravær av sprøytemidler. Så lenge rene økonomiske interesser har førsteprioritet er jeg skeptisk til konvensjonell mat. Mat skal vi alle ha. Men til hvilken pris?

  • Fravær av sprøytemidler? Atter en myte om økologisk matproduksjon:

    http://www.mattilsynet.no/plantevernmidler/oko.asp

    http://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/okologisk/landbruk/hvor_finner_jeg_lister_over_plantevernmidler_gjodselvarer_mv_som_kan_brukes_i_okologisk_produksjon.-1

    Mat skal vi alle ha.

    Ja, men kan vi produsere mat til alle gjennom fullstendig økologisk matproduksjon? Neppe. Men økologiske produksjonsmetoder kan nok integreres i konvensjonell matproduksjon. Målet her må nok være en slags hybridløsning.

    http://www.scientificamerican.com/article/organic-farming-yields-and-feeding-the-world-under-climate-change/

  • Vi kan jo også se hva Dyrevern-alliansen skriver under tittelen «Liten forskjell for dyr i økologisk landbruk»:

    Rapporten slår fast at driften i økologisk produksjon er mer krevende, og innebærer større risiko for en del problemer. For eksempel utgjør kravet om å la kalven suge moren i tre dager en utfordring i det å kontrollere at kalvene får tilstrekkelig mengde med råmelk. Et annet eksempel er fjørfe, der tilgang til luftegård er positivt for dyrevelferden men samtidig innebærer økt risiko for rovdyr, parasittangrep og utbrudd av smittsomme sykdommer.

    – Slike utfordringene kan i stor grad løses ved godt stell og en kompetent bonde. Økologisk regelverk stiller imidlertid ikke kompetansekrav, og hvem som helst kan i dag bli økologisk bonde, sier Marianne Kulø, sivilagronom og fagleder i Dyrevernalliansen.

    http://www.dyrevern.no/landbruk/annet_om_landbruk/liten-forskjell-for-dyr-i-okologisk-landbruk

    Så altså, ja, det finnes forskjeller, men totalt sett kan man ikke fremheve økologisk matproduksjon som vesentlig bedre enn konvensjonell matproduksjon med tanke på dyrevelferd.

    Dette skyldes blant annet at Norge har strenge regler for dyrehold sammenlignet med EU, men Dyrevernalliansen påpeker også at det kan virke litt motsatt vei fordi det finnes Eu-krav til økologisk landbruk hvor Norge henger noe etter. Så den lille forskjellen skyldes både at Norge har strenge regler for konvensjonelt matproduksjon, såvel som litt slappe regler for økologisk matproduksjon.

  • Sunniva

    Jeg tror «Rolf Ralfsen» forsøker seg med en spøk, her altså. I alle fall leste jeg det sånn.

  • Derullandei

    Huffda. Poe’s lov igjen, altså. Jeg syns folk godt kunne lære seg å bruke /ironi-taggen e.l. når de lager satire, spesielt når satiren er nærmest identisk med det som blir satirisert.

    I hvert fall de av oss som ikke tror på telepati. :P

  • Martin Brekke

    Hva en legger i sprøytemidler er jo litt forskjellig, men mange vil tenke på kjemiske forbindelser en ikke finner naturlig i naturen. Å tro at en ikke har midler en sprøyter når en driver økologisk jordbruk er jo rimelig absurd, så her må en nok legge godviljen til å tolke sprøytemidler som det det på dagligtalen ofte omtales som, nemlig kjemisk fremstillte «ikke naturlige» plantegifter (er i alle fall slik jeg ofte opplever det brukt). Når jeg gjorde et raskt søk på de forskjellige preparatene i listen du linket til ser de i alle fall ut til å enten være enten bakterier, sopp eller mineraler og dermed ikke innenfor den «populære» bruken av sprøytemidler.

  • Ole Lundgren

    Veloverveide vurderinger? Her er det snakk om uriktige gjengivelser av en rapport. Slik jeg ser det er det like alvorlig og uetisk som sitatfusk.

  • Ole Lundgren

    Her står det jo ingenting nytt. Det er klart at økologisk drift er mer krevende, det er jo det som står i rapporten om utfordringer. Men dette er utfordringer forårsaket av positive endringer i forhold til dyrevelferd.

  • Veronika H. Drageid

    Man sammenligner ikke med landbruk i uland, men derimot med fabrikklandbrukene i EU og USA. Der dyrevelferd er så og si ikke-eksisterende. Og helt enig i konklusjonen – det er bedre å endre dyrevelferdsreglene i konvensjonelt landbruk, heller enn å øke økologisk produksjon, spesielt siden økologisk landbruk overhodet ikke er i stand til å brødfø klodens 7 milliarder mennesker.

  • Uriktige gjengivelser? Jeg siterer jo presist det rapportens forfattere selv sier, og så skriver jeg min tolkning av det sett i sammenheng med også andre tilsvarende utspill og rapporter. Det ville vært utikrig om jeg siterte feil, eller forvrengte det rapporten sa, men det har jeg på ingen som helst måte gjort. Jeg bare ser de positive og negative sider veid opp mot hverandre, heller enn å bare plukke ensidige resultater slik du ser ut til å ønske.

    Sett i lys av Oxford-rapporten ser man at min tolkning er rett.

  • Richard Bell

    Jeg vil ikke kjøpe økologisk produserte varer til overpris.

  • Richard Bell

    Du har ikke vært mye i EU og USA skjønner jeg, for det du skriver stemmer ikke med virkeligheten.

  • Richard Bell

    Økologisk er dyrt og dårlig, og ikke noe å satse på.

  • Ole Lundgren

    Jeg prøver igjen:

    Blogger skriver: «…det finnes små forskjeller på … rester av sprøytemidler…».

    VKM skriver: «Overvåkingsdata fra EU-land og Norge viser at økologisk mat inneholder mye mindre plantevernmiddelrester enn konvensjonell mat, men at også mengdene som finnes i konvensjonell mat ligger under nivåene som gir økt helserisiko.»

    I gjengivelsen til blogger blir plutselig «mye mindre plantevernsmiddelrester» i økologisk mat til «små forskjeller».

    Dette er en feilaktig gjengivelse av hva rapporten sier. Om en rapport sier en ting, kan ikke du si at rapporten viste det stikk motsatte fordi du tolker det sånn!

  • Ole Lundgren

    Selvsagt bruker økologisk jordbruk også sprøytemiddel, men som du ser av dine egne linker så er det bare visse som er lov å bruke.

    http://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/okologisk/okologisk_eller_konvensjonell__hva_er_forskjellen.14007

    «Den økologiske maten inneholder mye mindre plantevernmiddelrester enn konvensjonell mat.»

    Så selv om det også brukes sprøytemiddel i økologisk mat kan man si basert på denne rapporten at den inneholder «mye mindre» plantevernmiddelrester enn konvensjonell mat. Dette tolker du fritt til «ingen store forskjeller» dog, noe som jo er en fantastisk prestasjon.

  • Veronika H. Drageid

    Stemmer ikke? Foreldrene mine er bønder med mye insideinfo, og som alltid: Google is your friend. Særlig Google Scholar.

  • HaakonKL

    Denne interessante tankegangen med industriell jordbruk skulle jeg ønske noen tok et oppgjør med en eller annen gang. Helst noen som ikke er medlem av Senterpartiet.

    Har vi noen beviser for at industrielt jordbruk er mer lønnsomt?

  • HaakonKL

    Uberørt av vitenskap?
    Sjekk ut biodynamisk jordbruk, og se hvordan det hele fungerer.
    http://wn.rsarchive.org/Lectures/GA327/English/BDA1958/Ag1958_index.html

  • Janette Kvanvik

    Økologiske bananer, Kiwi, gulrøtter, tomater og mye annet smaker mye bedre enn ikke-økologisk. Og bruk av økologisk mel gir bedre brød syns jeg. Det at maten smaker bedre er god nok grunn og bevis for meg. De som vil ha mer gift og mer industriell innblanding i matproduksjonen kan komme med så mange rapporter de bare vil, jeg kjøper det ikke. Jeg stemmer for kvalitet fremfor kvantitet, og det at jeg spiser mindre men bedre mat, er viktigst for meg. I tillegg mener jeg at større frihet og velferd for dyrene og bedre miljø, er like viktig som min egen velferd. Vi deler tross alt denne jordkloden alle sammen.

  • Janette Kvanvik

    Helt enig! Men det å tenke helhetlig er kanskje ikke så viktig for disse økologiske og alternative skeptikerne?

  • I følge Bioforsk har ikke omlegging til økologisk landbruk så mye å si for fosforbalansen og fosfor-forurensning av vassdrag:

    http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_document_id=70818

    Nitrogenbalansen påvirkes i større grad.

    http://www.miljostatus.no/Tema/Hav-og-kyst/Overgjodsling/Tilforsel-fra-landbruk/

    En ny studie peker dog i retning av at økologisk landbruk ikke nødvendigvis er noe bedre med tanke på lokal forurensing av vassdrag…

    http://www.sciencedaily.com/releases/2014/02/140218114311.htm

    En del andre lokale studier, inklusiv det Bioforsk skriver, tyder også på at skillet ikke hovedsakelig går mellom konvensjonelt landbruk og økologisk landbruk, men at man kan oppnå store forbedringer også innen konvensjonelt landbruk ved å innføre ulike tiltak.

    http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/91575/9%20Korsaeth%202008%20Agr%20Eco%20%26%20Envir%20127%20177%20188.pdf

    http://www.uvm.edu/~vlrs/Environment/organic%20farming%20and%20lake%20pollution.pdf

    Her er en annen metaanalyse som peker i retning av at økologisk ikke har noen klar fordel med tanke på lokal forurensning og C=2-utslipp:

    http://www.emeraldinsight.com/journals.htm?articleid=1816956

    Det fremgår altsåikke entydig at økologisk landbruk er bedre heller med tanke på forurensing av lokale vassdrag.

  • Enig! Og jeg vil helst leve etter føre var-prinsippet. Jeg vet f.eks heller ikke om Aspartam er farlig, men jeg vet at det ikke er en ulempe om jeg IKKE får det i meg, så derfor lar jeg være.

  • Problemet med denne holdningen er at man velger å fokusere bare på de stoffene man har hørt noe om. Hvis de fleste matvarer var underlagt samme krav til trygghetsdata som det tilsetningsstoffer er, ville det meste av det vi spiser være forbudt. Så hvis du virkelig skal følge eget føre-var-prinsipp, er det ikke mye du egentlig kan spise. Det fine med f.eks. aspartam er nettopp at det er så ekstremt godt testet at vi vet veldig sikkert hvor trygt det er. Men nettopp fordi det er så godt testet får det også mye medieomtale og motstand, og dermed tror folk det er potensielt utrygt. Alt det som derimot ikke testes noe særlig, og som vi derfor ikke vet om egentlig er virkelig trygt, hører man ikke noe om, og derfor frykter ikke folk det.

    Dermed er man ved kjernen av den moderne ironi hva gjelder mat: Vi frykter det som er tryggest, fordi mye testing betyr mye mediomtale og skepsis, og dytter ukritisk i oss alt som er lite undersøkt, fordi det har vi aldri hørt noe om.

  • Det er klart, man går glipp av veldig mye om man velger å spise kun det man vet med 99% sikkerhet er trygt (hva er vel egentlig helt trygt i disse dager?)
    Men det er helt greit for meg. Jeg har et veldig enkelt kosthold, men er veldig bevisst på å få i meg matvarer som inneholder mye næringsstoffer, vitaminer, mineraler osv. Jeg spiser eller drikker ikke «tom» mat lenger, fordi jeg har kommet inn i gode matvaner. Aspartam f.eks er tom mat som ikke gir meg noe positivt.
    Jeg spiser heller epler og rips fra egen hage og drikker vann fra egen kran ;-)

  • Paulius_Leptonius

    Hva mener du? Er man skeptiker er man selvsagt alltid skeptisk til om alle fakta er på bordet, så jeg vil tro det er motsatt.

  • Paulius_Leptonius

    Takk :)

  • Janette Kvanvik

    Det beste er vel egentlig å holde seg unna alle typer stoffer og spise mest mulig ren mat og rene produkter, feks spise appelsiner fremfor appelsin juice. Spiser man økologiske appelsiner slipper en tillegg unna sprøytingen av skallet for å gjøre appelsinene butikk klare, og man får i seg mer smak og vitaminer.

  • Janette Kvanvik

    Du har rett. Jeg formulerte meg litt feil, skeptisker er ikke rett ord i denne sammenhengen. Jeg mente de som er prøver å vinkle fakta rundt naturlig (økologisk) matproduksjon, slik at det kan virke som om det ikke er bedre enn konvensjonell matproduksjon, kanskje ikke er så opptatt av å tenke helhetlig. Jeg er enig i at man skal være kritisk til informasjon, men det å være ute etter økologisk mat, mener jeg er å starte i feil retning om man skal kritisere matproduksjon. Det er bare å smake selv, økologisk mat smaker mer og bedre. Siden forfatteren av bloggen i tillegg kritiserer alternativ behandling, som også tenker mer helhetlig sammenliknet med skolemedisin, antar jeg at et helhetsyn ikke står øverst på hans prioriteringer, men jeg kan ta feil her også.

  • Men blindtester utført viser at folk ikke smaker forskjell på økologisk dyrket mat og konvensjonelt dyrket mat. I tillegg er det for enkelt å skille på smak uavhengig av lagringstid. En smaksforskjell på dagsfersk mat er kanskje ikke så relevant hvis produktene ikke holder seg friske like lenge. Dette er heller ikke sort/hvitt. Men det viktige er at du her argumenterer ut fra en myte som altså ikke viser seg å holde vann når folk blir testet under blindede omstendigheter.

    http://www.telegraph.co.uk/foodanddrink/8340585/Organic-food-less-tasty-than-normal-watchdog-says.html

    http://www.sciencedaily.com/releases/2011/04/110410130831.htm

    Det kan godt hende at noe økologisk dyrket mat smaker bedre enn konvensjonelt dyrket mat under gitte omstendigheter, men resultatene av slike studier spriker i alle retninger, og ofte handler det om andre faktorer enn økologisk vs ikke-økologisk som gjør at smaken/næringsinnhold er ulikt.

    Å si at alternativ behandling tenker med helhetlig enn skolemedisin, er også en myte. Det er rett og slett vås, og sannheten er nok gjerne det motsatte. En stor del av alternativ behandling handler om å identifisere symptomer og jobbe for å lindre disse. En god lege vil derimot starte med å se på kosthold, livsstil, stress osv, for å ta alt dette med i betraktningen for den behandling som må gis. Det er ekte «holistisk» tankegang.

  • Pingback: Mat-bullshit på Øyafestivalen | SAKSYNT()

  • Sara

    «Større
    frihet for dyrene påfører dem også større risiko. Heller ikke her synes
    det altså å være klare fordeler med økologisk landbruk» unnskyld meg,
    men tror fortsatt dyrene foretrekker å være utendørs og ha plass om de
    kan? jeg ville i alle fall foretrukket det framfor å være sturet inne
    med massevis av andre høner eller vært stuck i en liten bås…

  • Liv Langberg

    «However, conventional farmers can adopt best organic practices, but that isn’t true in the reverse.» Marc Brazeau.

  • Pingback: Geelmuydens 8 myter om mat: Et koldtbord av løgner | SAKSYNT()

  • bendon17

    Det er jo interessant å lese posten din, selvom jeg ikke ser den «øko»-hypen du omtaler, eller hvorfor den skulle måtte settes på plass.
    Egentlig synes jeg perspektivet dit er meget snevert og helt feil, for det egentlige problemet er jo ikke om økologisk matproduksjon kan leve opp til de forestillingene folk har om det, men at det er store problemer knyttet til vårt konvensjonelle industrielle landbruk og at det ikke er bærekraftig overhodet, noe som tilsier at vi kommer til et punkt hvor vi ikke kan bedrive det lengre.
    Industrielt landbruk er nemlig en meget belastende aktivitet vi mennesker driver med, for jordas del. Det forutsetter store mengder fosilt brensel, vann, kunstgjødsel, kapital og sprøytemidler og fører til ensidige monokulturer med lite avlingsrotasjon og er lite energieffektivt.
    Det siste er kanskje det verste, for i 1940 tilsvarte 1 mengde fossilenergi ca. 2.3 mengder ferdig matenergi på middagsbordet til i dag hvor det kreves 10 mengder ikkefornybar fossilenergi for å få 1 mengde ferdig matenergi på det samme middagsbordet. Det har jo selfvølgelig mye med at maten vi spiser reiser lengre og lengre, og prosseseres mye mer enn før, men det beskriver en stor tilbakegang i effektiviteten i matproduksjonen og et stort problem for det industrielle landbruket.
    I forhold til energi må det sies at økologisk landbruk bruker opptil 28-32% mindre energi per avling enn konventionelt landbruk, et godt argument i seg selv ettersom energi heller ikke er en ressurs vi har uendelig av.
    Videre er både fossilt brennsel, vann og kunsgjødsel begrensede ressurser som allerede er under stort press fra mange hold globalt og matindustrien må, som alle andre, minske bruken av disse innsatsfaktorene i framtiden enten vi vil eller ikke.
    Jordsmonnet vårt er også en begrensett ressurs som blant annet det industrielle landbruket i stor grad er med å utarme og forringe. Dette skjer igjennom erosjon, tap av fruktbarhet, forsaltnig, ørkenspredning, forsuring og jordpakking. Så da kan man spørre seg om arealbruken i et langtidsperspektiv faktisk er større med øko-landbruk ettersom forringelsen av jordsmonnet her er betydelig lavere.
    Vann, som det brukes ekstreme mengder av i jordbruket allerede (70% av vårt totale vannforbruk, hvor 60% av dette igjen aldri når plantene det var ment for), blir også forrurenset av avrenning av kunstgjødsel og en mengde sprøytemidler som fører til algeoppblomstring i vann og hav med en rekke negative konsekvenser for marine økosystemer, tap av biologisk mangfold, forurensing i sedimentene osv.
    Videre er det masse problematiske effekter av industrielt landbruk, knyttet til tap av biodiversitet, helseskader hos folk, luftforrurensing osv., men jeg kan stoppe her for denne gang. Poenget mitt er bare at industrielt landbruk ikke er en logisk god måte å dyrke mat på, ettersom vi ødelegger vårt eget livsgrunnlag gjennom å ødelegge landbrukets eget produksjonsgrunnlag igjenom slik drift.
    Om økologisk landbruk er så bra om noen vil ha det til på alle områder er helt klart diskuterbart, men alle alternativer til det konvensjonelle landbruke må løftes opp og utvikles ettersom det for jordas del, og framtidas del sikkert hadde vært bedre om vi gikk tilbake til mer tradisjonelt jordbruk.
    Så skal det sies at økologisk jordbruk øker jordas fruktbarhet, reduserer erosjon, holder mer vann i jorda i tørkeperioder, reduserer vannforurensing, eliminerer sprøytemidelforurensing, øker biodiversitet både over og under bakken og kommer vilt liv til gode, som insekter, fugler og flagermus, konkluderer en 22 år lang studie ved Rodale Institute i Kutztown, Pennsylvania (USA) i forhold til konvensjonelt landbruk.
    Videre har jeg hentet tall og fakta stort sett fra boka; Living in the Environment, G. Tyler Miller og Scott E. Spoolman, Cengage Learning, 17th edition 2012.

    Det må også sies at vi her i Norge importerer over halvparten av all mat vi spiser blant annet store deler av frukt og grønt og enorme mengder proteiner til kraftfôr osv. Så det hjelper ikke å sette på seg skyggelapper og late som vi bare må forholde oss til et romatisert norsk landbruk og ikke trenger å ta hensyn til globale forhold.

  • Derullandei

    En gang jeg sto og fisket på en molo, fikk jeg en fisk som var litt for liten. Jeg ønsket å sette den ut igjen, og lirket ut kroken, men da sprellet fisken seg ut av hendene mine og forsvant i en sprekk mellom to store steinblokker hvor jeg ikke fikk tak i den igjen. Den foretrakk visst å tørke sakte ut mellom steinene, fremfor å bli kastet tilbake i sjøen.

  • magnus j.
  • Varm_kaffe

    Hvor vil du hen?

  • En 9 år gammel artikkel som er totalt irrelevant med tanke på de data Mattilsynet selv har gitt når de tester mat for sprøytemidler? Hvorfor lenker du til dette?

  • Ole J. Hansson

    «Den omfattende internasjonale landbruksrapporten IAASTD (2009) konkluderte med at dagens intensive energikrevende landbruk ikke er bærekraftig – ”Business as usual is not an option” – fordi det både skader miljøet og naturressursgrunnlaget for matproduksjon, samtidig som det ikke klarer å mette de rundt 1 milliard fattige og underernærte i verden. Rapporten peker i retning av agroøkologiske løsninger. Økologisk landbruk er nettopp moderne agroøkologi, som bruker vitenskapelige framskritt på en kritisk måte. Mer forskning og utvikling er selvsagt sårt tiltrengt for å videreutvikle den økologiske driftsformen. Et stikkord vil være biologisk intensivering som krever høy kompetanse om biologien og økologien til landbrukssystemene, slik at vi får bedre kretsløp og kan øke mangfoldet og helsa til matjord, planter og husdyr.»

    http://www.oikos.no/newsread/page.aspx?docid=13666

    «29 September 2014, Rome – Policy makers should support a broad array of approaches to overhauling global food systems, making them healthier and more sustainable while acknowledging that «we cannot rely on an input intensive model to increase production and that the solutions of the past have shown their limits,» FAO Director-General José Graziano da Silva said today in his opening remarks to the 24th session of the Committee on Agriculture (COAG).

    Calling for a «paradigm shift,» he said that today’s main challenges are to lower the use of agricultural inputs, especially water and chemicals, in order to put agriculture, forestry and fisheries on a more sustainable and productive long-term path.»

    http://www.fao.org/news/story/en/item/250148/icode/

    BÆREKRAFTIG jordbruk er målsetningen.

  • Ole J. Hansson

    Utdrag fra «Environmental Impact of Different Agricultural Management Practices: Conventional vs. Organic Agriculture» (2011)

    «under organic management soil loss is greatly reduced and soil organic
    matter (SOM)
    content increases. Soil biochemical and ecological
    characteristics appear also improved. Furthermore, organically managed
    soils have a much higher water holding capacity than conventionally
    managed soils, resulting in much larger yields compared to conventional
    farming, under conditions of water scarcity. Because of its higher
    ability to store carbon in the soil, organic agriculture could represent
    a means to improve CO2 abatement if adopted on a large
    scale. Next, the impact on biodiversity is highlighted: organic farming
    systems generally harbor a larger floral and faunal biodiversity than
    conventional systems, although when properly managed also the latter can
    improve biodiversity. Importantly, the landscape surrounding farmed
    land also appears to have the potential to enhance biodiversity in
    agricultural areas. The paper then outlines energy use in different
    agricultural settings: organic agriculture has higher energy efficiency
    (input/output) but, on average, exhibits lower yields and hence reduced
    productivity. Nevertheless, overall, organic agriculture appears to
    perform better than conventional farming, and provides also other
    important environmental advantages, such as halting the use of harmful
    chemicals and their spread in the environment and along the trophic
    chain, and reducing water use.»

    http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/07352689.2011.554355#/doi/abs/10.1080/07352689.2011.554355

    Utdrag fra «Does organic farming benefit farmland birds in winter?»
    «The generally
    higher biodiversity on organic farms may be influenced by management
    features such as no synthetic pesticide and fertilizer inputs and/or by
    differences in uncropped habitat at the site and landscape scale. We
    analysed bird and habitat data collected on 48 paired organic and
    conventional farms over two winters to determine the extent to which
    broad-scale habitat differences between systems could explain overall
    differences in farmland bird abundance. Density was significantly higher
    on organic farms for six out of 16 species, and none on conventional.
    Total abundance of all species combined was higher on organic farms in
    both years.»

    http://rsbl.royalsocietypublishing.org/content/6/1/82

    Absolutte alle spm du tar opp i denne bloggposten er åpenbart veldig kompliserte, og ikke minst vanskelige å forske på. Så uttalelser av denne typen

    «Rapport etter rapport ser altså ut til å knuse mytene rundt økologisk
    landbruk. Det er hverken tryggere, sunnere eller bedre for dyr, planter
    eller miljø å velge økologisk.»

    ser jeg primært som et skrik etter oppmerksomhet. Landskapet er langt mer uklart enn utsagnet ditt indikerer. Selv «forskere ved bioforsk» er en langt mer sammensatt gruppe enn det utsagnene dine indikerer, noen av forskerne der er faktisk overbeviste om at det nettopp er økologisk landbruk som er veien inn i en bærekraftig fremtid:

    «Vi har holdt på lenge nok å sammenlikne økologisk og konvensjonelt
    landbruk i kilo korn per dekar, eller utslipp av drivhusgasser per liter
    melk. Det er to ulike systemer, og det er ikke nok å skifte ut
    konvensjonelle poteter med økologiske og ellers fortsette som før. Vi må
    endre forbruksmønster, og gjøre hele samfunnet økologisk.»

    Anne-Kristin Løes
    Seniorforsker, Bioforsk Økologisk, Tingvoll.

    http://ipad.dagbladet.no/2014/11/18/kultur/meninger/okologisk/debatt/debattinnlegg/36284647/

    For mer utfyllende se her (signert bl.a to forskere ved bioforsk):

    http://www.oikos.no/newsread/page.aspx?docid=13666

    Når det gjelder spm om produktivitet er heller ikke det så enkelt som du virker å fremstille det som. En ny metastudie (den hittil største og mest omfattende) justerer ned forskjellene noe fra 2012 studien:

    «We find organic yields are only 19.2% (±3.7%) lower than conventional yields, a smaller yield gap than previous estimates.»

    og foreslår at:

    «appropriate investment in agroecological research to improve organic
    management systems could greatly reduce or eliminate the yield gap for
    some crops or regions»

    og, ikke minst viktig, konkluderer med at:

    «We found evidence of bias in the meta-dataset towards studies reporting
    higher conventional yields relative to organic (electronic supplementary
    material, Section S3). We also detected a trend towards larger yield
    gaps in more recent studies, though it is difficult to determine the
    causal mechanism for this trend (electronic supplementary material,
    Section S3). Our results should therefore be interpreted as presenting
    an estimate of the yield gap from the available literature that is
    likely favouring studies reporting higher conventional yields than
    organic.»

    http://rspb.royalsocietypublishing.org/content/282/1799/20141396

    De antyder altså at gapet mellom økologisk og konvensjonelt er lavere enn de har konkludert med i studien (Og dermed betydelig lavere enn du har konkludert med i denne bloggposten!).

    Et annet interessant poeng er dette med forskningens betydning. Så langt har 99/100 (dette tallet har jeg lest i en FN-rapport eller en studie, men er ikke i seg selv veldig viktig, så orker ikke finne tilbake til det for å kunne oppgi referanse) av landbruksforskningen vært rettet mot konvensjonelt landbruk. Noe som i seg selv skaper en form for bias i vurderingen av produksjonsnivåer mellom økologisk og konvensjonelt:

    «It is estimated that more than 95% of organic production is based on crop varieties that
    were bred for the conventional high-input sector. Recent studies have
    shown that such varieties lack important traits required under organic
    and low-input production conditions. This is primarily due to selection
    in conventional breeding programmes being carried out in the background
    of high inorganic fertilizer and crop protection inputs. Also, some of
    the traits (e.g., semi-dwarf genes) that were introduced to address
    problems like lodging in cereals in high-input systems were shown to
    have negative side-effects (reduced resistance to diseases such as
    Septoria, lower protein content and poorer nutrient-use efficiency) on
    the performance of varieties under organic and low-input agronomic
    conditions.»

    Jeg synes dermed du altfor fort trekker slutninger mellom produksjonsnivå og metode. (korrelasjon ikke kausalitet!). Gjennom å gi økologisk jordbruk mer forskningsmidler og tid vil kanskje forskjellene i produksjon utjevne seg helt? Samtidig som slik forskning også vil kunne brukes for å gjøre konvensjonelt landbruk grønnere:

    «Finally, the introgression of traits urgently needed by the farmers to optimize
    organic farming systems and improve yield stability will also have a
    positive influence on conventional production systems that aim to reduce
    agrochemical input use while improving environmental impacts and
    long-term agricultural sustainability»

    http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S157352141000014X

    Det finnes også andre vinklinger til spørsmålet om konvensjonell vs økologisk produktivitet som ikke nødvendigvis er opptatt av å minske gapet, men som mer tenker at det uansett «er verdt det», eller at det alt i alt ikke er der skoen trykker:

    «Our review suggests that it is possible to design many
    diversified farming systems that are equally productive and
    that maintain or enhance the provisioning of ecosystem
    services and thus agroecosystem resilience and sustainability.
    We found substantial evidence to support significant
    advantages of biologically diversified farming systems for
    biodiversity conservation, control of arthropod pests, weeds
    and diseases, pollination services, soil quality maintenance,
    energy-use efficiency and reduction of global-warming
    potential, resistance and resilience of farming systems to
    extreme weather events, and enhanced carbon sequestration
    and water-holding capacity in surface soils (see also Gomiero
    et al. 2011b). Additionally, diversified farming systems have
    been able to outperform conventional farming systems across
    a wide range of key ecological services despite receiving a
    small fraction of the research and development dollars
    allocated to conventional agriculture»»

    «Although some diversified farming systems may not currently
    be as productive per hectare as chemically based conventional
    agriculture (de Ponti et al. 2012), we note that lower
    productivity can be balanced by enhanced environmental
    benefits and reduced externalities of diversified farming
    systems. In addition, there are many other important
    mechanisms for ensuring the human food supply that do not
    require enhancing crop productivity per area—for example,
    reducing food wastage (currently at 40%), changing
    consumption patterns towards a vegetarian diet, reducing
    biofuels production, and regulating commodity speculation,
    among others (Crews and Peoples 2004, Foley et al. 2011,
    Food and Agriculture Organization 2011). Further, we argue
    that with significantly increased investment in research and
    development, the scientific and agricultural communities
    would realize both greater ecological performance and food
    production from diversified farming systems. Choosing to
    invest in diversified farming systems, as opposed to continued
    investment in biotechnology and other reductionist strategies,
    is the right choice for developing sustainable farming systems
    and livelihoods.»

    http://www.ecologyandsociety.org/vol17/iss4/art40/ES-2012-5035.pdf

    Så, bildet er langt mer sammensatt og komplisert enn du fremstiller det som. Ikke minst når det gjelder forskningen. Det er utrolig forskjell på hva de ulike meta-studiene finner. Som den aller nyeste studien uttaler det:

    «we find entirely different effects of crop types and management practices on the yield gap compared with previous studies.»

    http://rspb.royalsocietypublishing.org/content/282/1799/20141396

    Så litt mer ydmykhet rundt disse tingene er på sin plass. Og nei, det er slettes ikke sikkert at det er de store studiene som gir de beste indikasjonene rundt disse spørsmålene. Kanskje det rett og slett er denne studien som sier mest om øko-produksjonens potensialer:

    http://rodaleinstitute.org/assets/FSTbooklet.pdf

    Hvem vet? De fleste studier viser i hvertfall, som denne, at økologisk presterer bedre enn konvensjonelt under ekstreme værforhold, som tørke og tunge regnfall. Og det er jo slettes ikke noe uviktig poeng med tanke på fremtidsprognosene klimaforskerne gir oss.

    Det vi vet er at praksisene fra den grønne revolusjonen må endres, business as usual is no longer an option. Vi trenger landbruk med mindre behov for vann og sprøytemidler.

    http://www.fao.org/news/story/en/item/250148/icode/

    Hvilke typer landbruk som kan bidra i den retningne tenker jeg alt i alt er ganske uvesentlig. Det er ikke engang sikkert at slike benevnelser har noe innhold om 20/50/100 år, kanskje alt rett og slett er blitt «øko-logisk» da, i betydningen bærekraftig. Vi får håpe det.

  • Ole J. Hansson

    Mye tyder på at det er fullt mulig å mette verden med kun økologisk mat ja:

    http://www.huffingtonpost.com/eric-holt-gimenez/world-hunger_b_1463429.html

    http://www.worldwatch.org/node/4060

    Verden produserer allerede nok mat til å mette mellom 12 og 14 milliarder mennesker (se forordet): http://unctad.org/en/PublicationsLibrary/ditcted2012d3_en.pdf

    Fn rapport fra 2008 om økologisk jordbruk og matsikkerhet i Afrika (hvor majoriteten av den forventede befolkningsveksten i dette århundret skal komme)
    http://unctad.org/en/docs/ditcted200715_en.pdf

  • Ole J. Hansson

    Tjomlid: «Men økologiske produksjonsmetoder kan nok integreres i konvensjonell matproduksjon. Målet her må nok være en slags hybridløsning.»

    Jada, artikkelens aller siste utsagn støtter jo til en viss grad Tjomlids utspill (selv om det jo åpenbart i sin underordning av økologisk til konvensjonelt er biased*) men uten å ta med det som kommer før utsagnet faller likevel hovedbudskapet bort:

    Seufert i artikkelen: «Current conventional agriculture is one of the major threats to the
    environment and degrades the very natural resources it depends on. We
    thus need to change the way we produce our food»

    *Jeg tolker Tjomlid-budskapet slik:

    – Man kan fortsette å bruke sprøytemilder og vanne like mye som før. Tilgangen på vann er nemlig endeløs, i hele verden, og skadevirkningene av sprøytemidler er veldig overkommunisert, av FNs rapporter, av IAASTD-rapporten, og ikke egentlig noe å bry seg om (for lenker til disse rapportene se mine andre kommentarer her på sida). Den fremviste forskjellen i produksjonsnivåer under ekstreme værforhold (store regnfall/tørke) er ikke noe å bry seg med. Dessuten bruker de også sprøytemidler innen økologisk jordbruk, så ingen nevneverdige forskjeller der heller.

    – Men i tillegg til dette kan man også ta inn (i konvensjonelt landbruk) det som viser seg å virke i positiv retning, innen økologisk landbruk, og da primært i retning av økte avlinger. Fordi vi også i fremtiden vil fortsette å kaste like mye mat som vi gjør idag (også nevnt i artikkelen, men ikke i Tjomlids gjengivelse av den). Vi vil fortsette å øke vårt energibehov, og vår bruk av matjord/regnskog til å frembringe den (biodrivstoff). Og fordeliingen av maten vi faktisk produserer idag (nok til å mette mellom 12 og 14 milliarder mennesker, ifølge FN-rapporten «Wake up before it is to late» fra 2013, forordet) vil også i fremtiden være grunnleggende uretferdig. (Siden alle disse tre punktene vil forbli uendret, vil de miljømessige fordelene nærmest samtlige studier på økologisk vs konvensjonelt landbruk faktisk har fremvist, nemlig også i fremtiden bli oppslukt av økte arealbehov.)

    – Det er ingen grunn til å tenke at forskjellene i produksjonsnivå mellom økologisk og konvensjonelt skyldes noe annet enn jordbruks-metodene, i seg selv. De siste års (2008-2012) metastudier på tematikken fremviser nemlig den absolutte sannheten om faktiske forhold (trust the big numbers!). En skeiv fordeling av forskningsmidler til den ene formen for jordbruk i forhold til den andre har heller ingen betydning.

  • Ole J. Hansson

    En innvending til mot Tjomlids forslag om en hybridløsning bestående av konvensjonelt landbruk med innslag av økologiske metoder. Denne gangen fra Olivier De Schutter, som i 2008

    «was appointed the Special Rapporteur on the right to food … by the United Nations Human Rights Council. He is independent from any government or organization»

    Agroøkologi er ordet. Ikke konvensjonelt med innslag…

    «To feed 9 billion people in 2050, we urgently need to adopt the most efficient farming techniques available,” says Olivier De Schutter, UN Special Rapporteur on the right to food and author of the report. “Today’s scientific evidence demonstrates that agroecological methods outperform the use of chemical fertilizers in boosting food production where the hungry live — especially in unfavorable environments»

    bl.a fordi

    «Conventional farming relies on expensive inputs, fuels climate change and is not resilient to climatic shocks. It simply is not the best choice anymore today»

    http://www.srfood.org/images/stories/pdf/press_releases/20110308_agroecology-report-pr_en.pdf

    Så, step up your game Tjomlid (!), om du skal bruke det navnet du har opparbeidet deg som kritiker av alternativbransjen til å vise vei til fremtidens matforsyninger. Det er mange hensyn som må taes når verdensjordbruket skal bevege seg fra en green, til en evergreen, revolution.

  • Lisa

    Håper de slutter og forgifte maten vår med sprøytemidler og kjemisk gjødsel jeg da. Samt gmo mat. Og for ikke og snakke om antibiotika og genmanipulert for til dyra. Viste du at så og si alt av mais som ikke er øko er genmodifisert. At det i maisen er gen podet inn et bakterie gen fra en giftig bakterie, slik at maisen produserer insektsgift. GIFT! Og at for eksempel sprøytemiddelet glysofat (round up)som er påvist og ha skadelig effekt på både mennesker og foster og var opp til eurådet for å skulle forbys fra 1 juli i år, men fikk 18 mnd til før ny avgjørelse. Finnes som rester i hvert et brød du spiser som ikke er økologisk. Dette lekker også ut i vannet. Er det ikke bedre og heller lære nye måter og preservere, og lagre å bruke opp mat på, slik at vi heller kaster mindre og tar vare på maten som er sunn for oss, så det blir nok til alle. Slik at folk slipper og gå rundt syke av både intolleranse, autoimmune sykdommer og kreft som har oppstått etter alt dette? Jeg vet at etter jeg gikk over til økologisk har jeg følt meg mye bedre fra stoffskifte sykdommen jeg fikk. Og i tilegg blir jeg mye flinkere til og bruke opp maten i.o.m at den koster mere. At dyrene får være dyr. Altså hadde man hatt hundehold på lik linje med hvordan enkelte høns og fe blir behandlet ville dyrevernet stått på døra for lenge sia. Jeg synes det er rart at noen i det hele tatt kunne finne på og tenke tanken om at vi skulle bruke gift i matproduksjon. At dyr skal være pengemaskiner. Vi trenger og ta tilbake gamle verdier. Fullstendig endre de holdningene som har oppstått. Maten skal være vår medisin. Ikke bare noe vi spiser for og bli mett. Dette er da mine meninger. Ville bare gjerne dele de i håp om at flere vil forstå noe primært i dette.