Screenshot 2014 05 11 13 26 09

Jeg ble tipset om denne ferske artikkelen på nettstedet Norgesavisen.no. Og, vel, artikkelforfatter Cato Andre Berggrav Tansøy, som hevder å ha utdannelse innen journalistikk, bibliotekfag og informasjon fra Høgskolen i Oslo, bør nok ta sin utdannelse på nytt, for han må ha glemt de aller mest grunnleggende journalistiske arbeidsmåter i de 20 år som er gått siden han ble uteksaminert.

La oss starte med overskriften. Allerede der hyler alle alarmer mot leseren. «Kur mot kreft oppdaget,» hevdes det. Vel, la meg gi deg en grei huskeregel: Hvis du noensinne leser om en påstått «kur for kreft», kan du være ganske sikker på at artikkelen er virkelighetsfjern.

Kreft er nemlig ikke én sykdom. Det er over hundre ulike sykdommer, med flere ulike årsaker og dermed også flere ulike kurer. Vi vil aldri finne én enkelt kur mot kreft, rett og slett fordi kreft ikke er én enkelt sykdom.

Vi kan altså allerede fra overskriften slutte oss til at denne artikkelen neppe vil fortelle oss noe av medisinsk nyhetsverdi. Men vi går likevel videre.

Ingressen lyder slik:

Det ble i forrige måned publisert forskningsmateriale som beskriver en kur for kreft som fungerer! Men legemiddelindustrien virker ikke å være interessert i å utvikle medisinen da denne ikke kan patenteres, noe som betyr at legemiddelindustrien ikke kan tjene penger på annen kreftmedisin.

Spennende da! Hvor er dette forskingsmaterialet publisert? Det sier artikkelforfatter ingenting om. Ikke en eneste henvisning til publikasjon, forskerenes navn, eller lenke til kilde. Nada. Vi må altså bare ta Tansøy på ordet. Atter et rødt flagg som bør trigge vår indre skeptiker.

I det etterfølgende avsnitt får vi likevel vite at det er forskere ved University of Alberta, Canada, som har publisert disse revolusjonerende resultatene. I følge Tansøy slapp de i april 2014 nyheten om at de hadde «sluttført testingen av et middel for å kurere de mest vanlige kreftformene som lunge-, bryst- og hjernekreft».

Wow.

Og bare to uker etter at disse resultatene ble publisert, konkluderer Tansøy med følgende:

Problemet er bare det at legemiddelindustrien ikke vil produsere medisinen, da den ikke kan patenteres samtidig som industrien trolig vil tape store summer på eksisterende medisiner dersom dette svært enkle medikamentet blir tatt i bruk.

Jassåja. Så hvilken fantastisk medisin snakker vi egentlig om? Jo:

Medisinen, som har fått navnet dichloroacetate (DCA) har allerede vært i bruk i noen år mot andre sykdomstilstander, men tross tidligere forsøkt der medisinen er brukt mot kreft, har man først nå et godt grunnlag som viser den positive effekten. Det som gjør medisinen unik, er at den angriper kreftcellenes evne til å distribuere energi og ”overtaler” cellene til å tilintetgjøre seg selv. Dette gjelder kun kreftceller og forsøkene så langt viser at medisinen er helt fri for bivirkninger.

Medisinen er meget enkel å fremstille, og det koster lite å produsere denne.

Ah. DCA, ja. Dette er virkelig gammelt nytt, Tansøy. Denne studien han hevder ble publisert i april 2014, ble egentlig publisert i det prestisjetunge medisinske tidsskriftet Cancer Cell tilbake i 2006 og omtalt i New Scientist i 2007. Tansøy er altså bare 8 år på etterskudd…

DCA utnytter det som kalles Warburg-effekten, en hellig gral for alternativfolket, fordi de mener det betyr at kreft i praksis kan kureres relativt enkelt. Ettersom Warburg-effekten blant annet handler om at kreftceller bruker mer sukker i sin energiproduksjon enn hva friske celler gjør, tror en del Warburg-tilhengere at sukker derfor er årsaken til kreft, og ikke minst at kreft kan unngås ved å unngå raffinert sukker.

Enkle løsninger er ofte kjernen i et alternativt verdenssyn. Dessverre er virkeligheten sjelden så enkel. Warburg-effekten er spennende den. Problemet er bare at man etter mange tiår med forskning ikke har klart å finne ut hvordan den kan utnyttes i kampen mot kreft. Jeg skrev om Warburg-effekten i FriTanke.no allerede i 2010, og også i bloggen min samme året.

In-vitro vs in-vivo

CellsHva så med denne testingen som «kurerer de mest vanlige kreftformene» og som nå er fullført? Som vanlig så handler heller ikke dette om kliniske studier. Det er derimot snakk om in-vitro-studier, altså bruk av DCA på cellekulturer i laboratorier, og noen rottestudier.

Vi ser stadig vekk at alternativtilhengere gjerne hauser opp alle slags påståtte kreftkurer, som ved nærmere ettersyn alltid viser seg å bare være basert på positive resultater in-vitro. Problemet er at det er en fryktelig lang vei å gå fra å se at et stoff dreper kreftceller i en petriskål, til at det også virker i mennesker. Stoffet skal leveres til kreftcellene uten å ødelegge for mange andre friske celler. Det skal leveres i riktig dose, og uten å påvirkes av alle andre stoffer og forsvarsmekanismer i kroppen.

XKCD illustrerer dette poenget perfekt i tegningen til over til høyre.

Den omstendelige prosessen fra et stoff testes i laboratoriet, til dyreforsøk, og videre til flere faser av kliniske studier, kan du lese om her. Litt forenklet kan vi si at under én promille av alle lovende stoffer som testes ut mot kreft ender opp i bruk på kreftpasienter. Det er derfor svært villedende å peke på et stoff som har vist spennende resultater i in-vitro-studier som om vi nå står nær en «kur for kreft», når vi vet at mindre enn én av tusen av disse stoffene noensinne vil ende opp som godkjente legemidler. De aller, aller fleste vil vise seg å ikke virke likevel, eller å skade pasienten så mye at det ikke er nyttig.

Noen resultater fra DCA-forskningen er spennende, og i en oppdatering New Scientist skrev i 2011 kunne vi lese at de samme forskerne som i 2006-studien nå hadde testet ut DCA på fem pasienter med hjernekreft. Resultatene fra disse pasientene var derimot vanskelige å tolke, og uten en skikkelig kontrollert studie med flere pasienter vet vi derfor ennå ikke om DCA er spesielt nyttig mot kreft.

Det er også usikkert om DCA er trygt. Studier har vist at bruk av DCA både kan føre til skader på nervesystemet hos barn, såvel som å gi kreft til dyr. DCA er også svært skadelig for miljøet. Men alt dette gjør ikke at DCA nødvendigvis er verdiløst som behandlingsmetode mot kreft. De behandlingsmetoder som brukes mot kreft, blant annet cellegift, har tilsvarende bivirkninger, så hvis DCA på noen som helst måte viser bedre resultater eller lavere bivirkninger enn disse, kan det ha en verdi. Det er likevel ironisk at de samme som hyler om hvor farlig cellegift er promoterer DCA som et legemiddel som er 100% trygt. Da har de åpenbart ikke sjekket saken veldig grundig.

Legemiddelindustrien

La oss gå litt tilbake. Innledningsvis skriver Norgesavisen følgende:

Men legemiddelindustrien virker ikke å være interessert i å utvikle medisinen da denne ikke kan patenteres, noe som betyr at legemiddelindustrien ikke kan tjene penger på annen kreftmedisin.

Stemmer dette? Vi har hørt det samme om vidundermedisinen LDN som visstbok også skal kunne hjelpe mot alt fra kreft til MS til AIDS, men som legemiddelindustrien ikke vil finansiere forskning på fordi stoffet ikke kan patenteres. I teorien høres dette plausibelt ut. Kliniske studier er ekstremt dyre og ressurskrevende, og uten en sikkerhet for at man får igjen investeringen – pluss en solid fortjeneste – vil neppe noen legemiddelprodusent kaste bort penger på dette.

Problemet med denne form for argumentasjon er at den overser en annen viktig grunn til å ikke kaste bort penger på videre forskning: Stoffet har ingen klar og tydelig overbevisende effekt i de innledende studier. Det gjelder LDN, og det gjelder også DCA. Den ene kliniske studien som er gjennomført ga ingen klare resultater, og vi kjenner altså til alvorlige bivirkninger. Det er ikke urimelig å anta at dette er en god grunn til at legemiddelprodusenter ikke er spesielt ivrige etter å bruke noen milliarder på kliniske utprøvninger.

Uansvarlig oppfordring

Artikkelen i Norgesavisen avsluttes slik:

Ettersom det ikke ser ut til at dette er en kur som vil bli masseprodusert med det første, så burde det kanskje være noe den norske stat kunne gjøre for å bidra til at produksjonen kommer igang.

Nei, la oss for all del håpe at det ikke skjer. Det ville være en enormt uansvarlig sløsing med dyrebare midler, og et overgrep mot kreftpasienter. Å masseprodusere et stoff som ennå ikke er skikkelig utprøvd i mennesker for bruk i kreftbehandling, ville være den rene idioti.

Det som overrasker meg også her er den ekstreme selvmotsigelsen fra de som promoterer DCA. Dette er folk som gjerne er ekstremt kritiske til vaksiner som de mener ikke er godt nok utprøvd, selv om de har vært gjennom årevis med kliniske studier og godkjenninger. Men et stoff som aldri er testet skikkelig på mennesker i det hele tatt, skal vi bruke helt ukritisk. Og hvorfor? Jo, årsaken ser ut til å være utelukkende fordi legemiddelindustrien ikke kan patentere stoffet. Hvis stoffet ikke er patenterbart fordi det er et enkelt og «naturlig» molekyl, ja da må det automatisk virke og være trygt. Ikke sant?

Nei, selvsagt ikke. Det resonnementet kan man bare klare å svelge hvis man har en ekstrem slagside mot alt som heter vitenskap og skolemedisin, altså medisin som faktisk er testet og godkjent på en grundig og ansvarlig måte.

Konklusjon

Så hvorfor ser ingen ut til å bry seg om DCA, slik Tansøy hevder i overskriften på hans artikkel?. Vel, årsaken er rett og slett at på tross av en del forskning på DCA, så ser vi fortsatt ingen klare resultater på at det er en bedre behandling mot kreft enn det som allerede finnes i dag. Kanskje vil det endre seg med mer forskning, og pengene finnes, både fra offentlige instanser og private givere.

Vi får vente å se, men per i dag er det ingen grunn til å se på DCA som noen kur for kreft.


Kreftlegen og bloggeren Orac har en lang rekke grundige bloggposter om DCA for de som vil lese mer om stoffet.

  • Arne Arnesen

    Haha, like tåpelig som mye av tullet du kommer med Tjomlid. Masse vrøvl uten noe som helt substans. Eneste forskjellen er at du er så jævlig påståelig.

  • Eplebiten

    Akkurat som kommentaren din?

  • Roger Johansen

    Hva er det som er tåpelig av det Tjomlid redegjør for over? Noen eksempler er på sin plass.

  • Sylfest

    Positivt at det finnes journalister med åpen tilknytning til Frp, som kan dempe myten om den blodrøde norske pressen og se på samfunnet fra et annet ståsted. Negativt at han bruker tiden på slikt vrøvl.

  • Derullandei

    Skal ikke påstå at det er noen kausal sammenheng her, men en korrelasjon tror jeg at det er.

  • toppers

    Leser bare tomme påstander og masse vissvass. Ta deg ei pære og ro deg ned.
    Når du skal lange mot noe så burde du også ha fakta på bordet istede for synsing.
    Du er gjenokjørt korrupt uten skrupler som er garantert betalt for å spy ut dette gørret.
    Hvordan får du sove om natten.

  • Hans Torvaldsen

    Om du ikke forstår det du leser kan det være en god ide å holde seg borte fra tastaturet.

  • Slartibart

    Du la altså ikke merke til alle kildehenvisningene? Godt jobba.

  • Slartibart

    Likte denne tørrvittige kommentaren om bevisene for virkningen av DCA:
    «If my wife were a mouse, her multiple sclerosis would have been cured back in the 80s.»

  • Strp

    Synes det er rart at Norgesavisen sier de følger Vær Varsom-plakaten men ikke oppgir noen redaktør. Det eneste jeg ser er er at Raymond Furre eier domenet norgesavisen.no

  • TomEver

    Mer påståelig enn tullingen i Norgesavisen?

  • Flott at det rettes fokus mot den grunnleggende misforståelsen om at resultater in vitro ikke er det samme som resultater in vivo. Det jeg har problemer med å forstå er hvorfor alt som ikke kan påvises effekt av in vitro blir forkastet før det er testet in vivo. Det er f.eks. aldri påvist in vitro at hvitløk kan ødelegge parforhold, men det finnes massiv empiri for at det skjer in vivo.

  • Pingback: Norgesavisen har oppdaget DCA. Velkommen til 2006. | SAKSYNT | Jakten på kunnskap()

  • eirik

    Hehe, det er den beste selvbeskrivelsen jeg har sett denne uken..

  • Erland Rudolph Solberg

    lest et par av bloggpostene her nå, og det er nesten skremmende hvor vanskelig det er å være uenig med Tjomlid til tider. Nettopp fordi han som regel skriver svært reflektert med kildehenvisninger, sitater og forsknings henvisninger.

    og på den bakgrunn, er jeg forferdet over ymse folk i kommentarfeltet, som muligens har lest inleggene men som ikke har forstått en dritt. Det er skremmende at de faktisk representerer majoriteten av befolkningen i ethvert gitt samfunn. Begrensede leseferdigheter og refleksjonsevne, toppet med en bastant uttalelse om at andre folk er idioter.

    skremmende

  • Kent Oddvar Johansen
  • Pingback: Torkel Guttormsen: Pupper, den nye kreftkuren og bigfoot. –()

  • Pingback: Pupper, den nye kreftkuren og Bigfoot. » Genuine Connections()

  • Hmm… var inne og tittet på artikkelen til Norgesavisen for noen dager siden. Da var det kommet noen få kommentarer, inklusiv et par som var kritiske. Nå er hele kommentarfeltet til artikkelen fjernet. Fantastisk…

  • Balder Vonbrot

    ???

  • Lars Petter Arnesen

    Journalist?

    Høh..

  • Veronica Kleven

    Det sier seg jo selv at medisiner som ikke er testet ordentlig for ansvarlig bruk og produksjon kan brukes på alle med kreft. Men min personlige mening er: hvis forskere har funnet noe som kan hjelpe mot kreft. Så kunne noen (uhelbredelige) kreftpasienter fått muligheten til å få prøvd dette stoffet hvis det var siste sjanse for å overleve ved eget ønske. Og så klar hvis pasienten ikke så noen utvei.

  • Øyvind W.

    Jeg òg la nylig ut et blogginnlegg med referanser og fakta, og ble beskyldt for «synsing» av flere i kommentarfeltet. Kanskje ordet betyr forskjellige ting fra person til person, hva vet jeg.

  • erikmyrv

    Ser du henviser til LDN igjen, TNI Biotech har begynt ett fase 3 studie mot UC. Resultatene er dog ikke klare. Dette er meg bekjent det største selskapet i verden som jobber med immunmodulerende legemidler mot en rekke sykdommer. Dette nevnte jeg også sist LDN kom opp.

  • Finner dessverre lite info om dette på nett… Eneste jeg klarer søke opp er noen notiser om at de kanskje skal starte fase 3 studie på bruk av LDN mot Crohns tidlig i 2014, men utover det finner jeg ingen detaljer.

    Hadde vært interessant å lære mer om dette, så om du har noen lenker som sier noe mer konkret om studien, vil jeg gjerne lese.

  • erikmyrv

    Studien er bekreftet startet så vidt jeg vet, resultatene er jo børssensitive så de får vi nok ikke noe av før det er ferdig. Selskapet har i de siste to årene gått fra 2500 mill usd i verdi til 25 mill så ting kan tyde på at ting ikke går så veldig bra…..

  • Anki King

    Ikke helt sikker på om jeg leser dette riktig, men det ser ut som om de tester på mennesker, ikke i petri dish? http://clinicaltrials.gov/show/NCT01111097

  • Ja, dette er en fase 1-studie som har til hensikt å teste sikkerheten av DCA i bruk hos mennesker. Den tester altså ikke først og fremst effekt (på kreft), men bare om mennesker tåler stoffet i gitte doser.

  • Jonn Idar Snublefot

    At legemiddel-industrien ikke ønsker å teste dette hadde vært sant uansett hva den første «kliniske» testen sa, men at den testen ikke var entydig gjør det vanskeligere å få offentlige midler til testing. Men det er merkelig at det er så få svar siden 2006.

    Har selv prøvd LDN mot MS, ikke fordi jeg var optimistisk, men tenkte at jeg ikke tapte noe på å prøve. Det fungerte ikke på meg, men om det hadde fungert hadde ikke jeg brydd meg om det var Placebo. Når det er sagt, jeg har vanskelig for å se at Placebo tar livet av kreftceller.

  • Marius Nilsen

    Det kan likevel hende det er en god ide å faktisk prøve ut disse alternative medisinene litt skikkelig, om ikke av annen grunn en å motbevise at de fungerer.
    Nå vet ikke jeg hvorvidt DCA har blitt utprøvd I større skale eller ei, men gitt at man skulle finne ut at det faktisk hadde en effekt da, hva ville farmasøytindustrien da gjøre? Man skal ikke bli overaket hvis man finner ut at mulige kurer for sykdom har blitt oppdaget men lagt på is av den grunn av at det ikke er mulig å tjene penger på det. Logsik nok tjener ikke farmasøytindustrien særlig mye på å kurere og eliminere sykdom fordi det vil jo om ikke fjerne men alle fallredusere markedet betraktlig. Hadde jeg hatt to piller I handa….. en pille som kurerer en sykdom og en annen som holder sykdommen i sjakk ved hyppig bruk av den… Hvem av disse pillene ville jeg tjent mest på å masseproduserer og selge?

  • Øyvind W.

    «Farmasøytindustirne» er ikke én stor ting, den består av utallige selskaper med forskjellige visjoner, produktert og fremgangsmåter, og jo, det er definitivt motivasjon (og penger å tjene) på å kurere og forhindre sykdom. Det er en grunn til at vaksiner finnes, for eksempel, på tross av at de er en billig måte å forhindre sykdommer som det ville kostet store summer å behandle.

    En skulle trodd «farmasøytindustrien» ville lagt vaksiner på hylla rimelig fort, siden det er langt mer penger å tjene på å behandle for eksempel polio enn å utrydde den?

  • Sven Berglund

    Du Tjomlid, du Tjomlid… En nyttig idiot for eliten.

  • Per Einar Svendsen

    Norgesavisen gjør en kjempejobb. Man kan være enig eller uenig, men i en tid hvor de vanlige mediene i stadig større grad har en politisk agenda og alt for ofte fortier, forvrenger og manipulerer fakta for å skade noen og hjelpe andre. Den vestlige objektive jornalistikken er død. Ved hjelp av ny teknologi har aktører som vil tilbake til jornalistikkens røtter hvor ulike syn formidles og objektivitet er et krav som dermed overlater til lesere og seere og konkludere. Det har etterhvert blitt mange som mener det har utviklet seg til å bli en trussel mot demokratiet. Norgesavisen er bare en aktør i et nytt mediabilde ingen vet helt hvor er på vei. Det blir derfor helt feil når man kritiserer et medium som i stor grad er basert på frivillighet for ikke å gå dypt nok inn i sakene, eller sakt på en annen måte, være overfladiske. Hvor dypt går NRK inn i politiske saker. Vil bare minne om at alle deres eksperter tok feil om Brexit og Trump. Sistnevnte omtales kun i negative vendinger og det går i liten grad på sak, men mest på person. I Norge fremmes et bilde av en diktator. Amerikanerne opplever det motsatt, på tross av at media der har forsøkt det samme, men takket være små og idealistiske nyhetskilder, kommer sannheten ofte frem. Pga pressens uredelighet (ikke bare om Trump, men på mange områder) har MSM s tillit, seerantall og troverdighet sunket hele veien de siste årene. I løpet av et år har Foxnews blitt mest sette, og mest troverdige kanal. De er konsevative, men ærlige og lar ikke konservative politikere slippe unna de vannskelige spørsmålene slik CNN gjorde med Hillary gjennom valgkampen. Hadde VG, NRK og TV2 gjort jobben sin ville det ikke vært behov for noen Norgesavis eller andre alternative nyhetskanaler. Det ble gjort forsøk på å stenge en del av disse kanalene under valgkampen, og dette vernet av yttringsfrihet gav Trump enormt mange stemmer, fordi politisk korekthet som sensur begynner å bli gjennomskuet. I Sverige sensures politiet og sveriges statistisk sentralbyrå for å skjule tallene rundt invandring og kriminalitet. Tyskland går enda lengre. Anti EU holdninger sensureres som «hatespeetch» sammen med det meste annet som er ufordelaktig for Merkel. Stadig flere mener vesten er på feil spor. Det finnes politikere som støtter dette, men uttalelser i dette minefeltet er farlige. Noen mennesker med mye resurser er villige til å gå svert langt for å beholde tilgangen på billig arbeidskraft og fri fly. De bryr seg lite om å verne om norsk landbruk og industri. De vil ha åpne grenser og mulighet til å underbetale polske byggningsarbeidere og filipinske stuepiker. I løpet av 10 år er flere av disse ildsjelene på nett opplevd å vokse seg store nok til å konkurere i det komersielle markedet. Fordi det finnes et enormt behov der ute.