Header fear

Jeg har vært ekstremt laber på bloggefronten i det siste. Hva det skyldes, er jeg usikker på. Det har alltid gått opp og ned med bloggeaktiviteten, men nå føles det helt tomt.

Det handler kanskje delvis om travle dager på jobb hvor jeg ikke føler jeg har overskudd og tid til å bruke mange timer på å researche og skrive på kvelden. Jeg har mye jeg har lyst å skrive om, mange påbegynte bloggposter, men så ender det så ofte opp med å bare stirre i skjermen og tenke at dette orker jeg ikke.

Kanskje handler det om prestasjonsangst, om å stille for høye krav til seg selv. Redsel. Frykt for leserne. Den evige tvilen om at jeg egentlig har noe å si som folk gidder bry seg om. Tvilen til meg selv.

Det vil jeg forsøke å gjøre noe med.

Derfor skal jeg gjøre et eksperiment. I mars måned skal jeg legge ut én bloggpost hver eneste dag. Med så hyppig bloggefrekvens vil kvaliteten bli så som så og temaene vil være «all over the place». Men jeg må tvinge meg selv til å senke terskelen, kvitte meg med prestasjonsangst, og prøve å gå tilbake til en tid hvor jeg bare skrev det jeg følte og tenkte uten å bry meg så mye om publikum.

Det var enklere da jeg hadde 300 visninger enn når jeg har 30.000. Dessverre blir popularitet et kreativt hinder, publiseringsterskelen høynes, og jeg må rett og slett lære meg å gi litt mer f… igjen.

Så ta månedens bloggposter for hva de er. Et forsøk. Eksperimentell egenbehandling. Jeg håper det skal komme noen bra bloggposter ut av dette også, men først og fremst handler dette om å skrive og publisere uten for mange sperrer. Hvis jeg lykkes håper jeg det betyr at jeg i fremtiden klarer å finne tilbake til gløden med å skrive de mer solide, gode bloggposter i ny og ne.

Jeg vil også ha din hjelp. Hvis det går en dag i mars uten at jeg har blogget, og klokken begynner å bli sent på kvelden, så er det lov å gi meg et virtuelt spark i ræva. OK?

Let’s go!