Libertiniusen villeder om pensjonsordningen

LibertiniusGrunnpensjonBS

Libertiniusen prøver så hardt, men får det ikke helt til. Atter et meme å debunke. (Jeg må slutte nå, poenget begynner vel å bli tydelig nok.)

Først må man jo stille seg spørsmålet hvorfor Libertiniusen hele tiden bruker bilder hvor han setter en mørkhudet flyktning opp mot en hvit nordmann, selv om han inderlig påstår å ikke ha noen fremmedfiendtlig agenda med dette?

Særlig.

I begge de to foregående memene har jeg vist at ettersom de sosiale stønader baseres på behov og skjønn, vil det Libertiniusen kaller «urettferdighet» og «diskriminering» gjelde like mye mellom Tore og Jens, som mellom Tore og Aman. Merkelig nok er ikke dette noe tema for Libertiniusen. Det er visst fryktelig viktig for ham å angripe en minoritet når han først er i gang. Han synes det er fryktelig urettferdig at han skal måtte tvinges av staten til å hjelpe noen som flykter fra krig og undertrykkelse. Hjertet mitt blør for den lilla klovnen.

Litt om pensjon

Men la oss nå se på dette siste memet fra hans kant. Denne gangen har Libertiniusen fått teksten nesten riktig. Det er en stor feil, som jeg kommer tilbake til. Men selv om det han skrev var korrekt er problemet at de fleste ikke forstår hva teksten egentlig sier, og dermed oppnår Libertiniusen sitt mål. Han forsøker å fremstille det som at det her foregår en grov diskriminering av folk som er oppvokst i Norge, når saken slettes ikke er slik.

Memet handler primært om grunnpensjon. Ut fra reaksjonene på bildet virker det som om de færreste forstår hva dette er. Folk ser ut til å tro at flyktninger får utbetalt full alderspensjon uten videre, mens Tore Nordmann må jobbe og slite i 40 år for å få dette.

Slik er det ikke. Grunnpensjonen er noe alle får bare i kraft av å eksistere og ha bodd i landet. Man trenger ikke å ha jobbet en dag i sitt liv for å få grunnpensjon. Det er ikke en sosial stønad man får basert på yteevne, men er et grunnbeløp alle får, derav navnet. Størrelsen på grunnpensjonen er rundt 80 000 kroner, og altså ikke noe å leve av i seg selv.

Det eneste Tore må gjøre for å få grunnpensjon er altså å være så heldig å være født i dette landet og ikke flytte noe annet sted. Bor han mindre enn 40 år i Norge i alderen 16-66 år, reduseres grunnpensjonen prosentvis tilsvarende.

La meg banke dette inn så det blir helt tydelig: Det er lite forskjell på Tore og Aman i dette tilfellet. Begge får grunnpensjon. Den eneste forskjellen er at Aman vil kunne få særtillegg, et tillegg man kun har krav på hvis man har en veldig liten eller ingen tilleggspensjon (som er den pensjonen man opptjener seg gjennom arbeid). Tore får ikke et slikt særtillegg uten videre, fordi han normalt vil ha vært i arbeid og fått stor nok tilleggspensjon. Har han ikke det, vil også han få særtillegg.

Libertiniusen synes det er diskriminerende overfor Tore Nordmann at Aman får full grunnpensjon uansett om han har bodd i Norge i 10 år eller 50 år. Jeg er uenig. Hvis Aman kommer fra krigsherjede og fattige Eritrea til Norge, så skal man være ganske iskald for å mene at han skal straffes for dette når han blir pensjonist.

Eritrea

La oss snakke litt om fiktive Amans hjemland. Eritrea er et av landene i verden hvor menneskerettigheter ivaretas dårligst. Pressefriheten er på bunn, rangert lavere enn Nord-Korea, til og med. De fleste flyktninger fra Eritrea flykter fra «en tvungen militærtjeneste som er brutal og som varer på ubestemt tid», i følge NOAS. De skriver videre:

De flykter fra en gjennommilitarisert stat under det eneveldige styret til president Isaias Afewerki. Ungdommer helt ned i 14-15-årsalderen tvinges til militær trening og et liv som soldat eller statlig tvangsarbeider på ubestemt tid. De som unndrar seg militærtjenesten eller deserterer risikerer svært strenge straffer, fengsel på ubestemt tid eller henrettelse. Tortur og andre alvorlige overgrep er utbredt i eritreiske fengsler.

Flyktninghjelpen skriver:

Eritrea er rangert som et av verdens mest lukkede land og regimet som et av verdens mest repressive. Det er verken pressefrihet, organisasjonsfrihet eller uttrykksfrihet, og religionsfriheten er sterkt begrenset. Det er store begrensninger på informasjon fra landet, noe som gjør at Eritrea ikke er registrert på FNs Human Development Index (HDI). Tall som er tilgjengelige, tyder på at landet er et av de absolutt fattigste i verden, og BNP per innbygger anslås til USD 400. Verdens helseorganisasjon (WHO) rapporterer at satellittbilder viser at Eritrea har vært utsatt for de samme klimatiske forhold som har skapt mat- og vannmangel i store områder på Afrikas Horn.

Så mens Tore får grunnpensjon uansett og særtillegg hvis det trengs, får også Aman grunnpensjon og særtillegg – fordi det per definisjon trengs.

Det er heller ikke alle flyktninger som faller inn under denne ordningen. NAV skriver:

Mange av de som søker asyl i Norge får opphold på humanitært grunnlag. Disse kan ikke anses som flyktninger, og lovens særregler for flyktninger kan dermed ikke anvendes for denne gruppen.

Hva betyr dette? Jo, at Aman kun får disse økonomiske rettighetene hvis han faktisk er flyktning. For å få godkjent status som flyktning må kriteriene i flyktningkonvensjonen art. 1 A oppfylles:

…en flyktning en person som har en «velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, og er ute av stand til, eller, på grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemland beskyttelse…»

Folk som flykter fra naturkatastrofer, sult og vanskelige levevilkår, er ikke asylsøkere. En asylsøker må være i en situasjon hvor de flykter fordi liv og frihet, dvs alvorlige brudd på fundamentale menneskerettigheter, er truet. Får man opphold på humanitært grunnlag, får man altså ikke disse pensjonsrettighetene. Disse utgjør likevel bare en liten andel av flyktninger.

Irrelevant om overkompensasjon

Men så bommer Libertiniusen. Han skriver at Aman også får «tilleggspensjon med overkompensasjon». Hva mener han med det? Vel, i NAV-artikkelen han viser til som kilde, kan vi lese:

Den som har status som flyktning etter bestemmelsen her, har rett til full grunnpensjon og fullt særtillegg uten hensyn til opptjent trygdetid, se § § 3-2 og 3-3 sjuende ledd . Videre skal flyktningers tilleggspensjon beregnes med overkompensasjon, se § 3-9.

Hva sier §3.9? Jo, den handler om «Særregler om tilleggspensjon for personer født før 1937». Her kan vi lese:

Det er et vilkår for rett til tilleggspensjon etter denne paragrafen at vedkommende har minst 10 års trygdetid før 1967. Dette kravet reduseres med ett år for hvert år vedkommende er født etter 1927. Bestemmelsene i dette leddet gjelder ikke for flyktninger (§ 1-7) som er medlemmer i trygden.

Ikke særlig relevant for hverken Tore (32) eller Aman (32) og de fleste flyktninger i dag ettersom man må være født før 1937 for at dette i det hele tatt skal være relevant. Libertiniusen tar altså feil hva gjelder Aman.

Konklusjon

Atter en gang har Libertiniusen forsøkt seg på trikset om å ta ting ut av kontekst, spisse det, og dermed skape sinne hos folk som ikke egentlig forstår hva han skriver.

I dette tilfellet ser vi igjen at Tore og Aman i praksis vil ha samme rettigheter med tanke på pensjonsutbetaling. Det er ingen reell forskjell. Tore vil få de samme særtillegg som Aman har krav på, og så lenge ingen av dem er født før 1937 vil ikke overkompensasjon være relevant. Hele denne «diskrimineringen» som Libertiniusen forsøker å poengtere er oppkonstruert.

Så kan man selvsagt være politisk uenige. Jeg synes det er flott at en asylsøker som per definisjon flykter fra en tilstand hvor hans liv og frihet er direkte truet, ikke skal straffes for dette når han bosetter seg i Norge. Fordi det er hva det handler om. Det er ikke diskriminering i favør av flyktningen. Det er en rettferdiggjøring.

Aman kommer fra kanskje verdens fattigste land, det landet som har lavest pressefrihet i verden og som anses som det kanskje verste landet å vokse opp i, et land med konstante brudd på menneskerettighetene. At vi ikke straffer Aman for dette når han flykter til Norge, er en god ting i mine øyne. Libertiniusen synes det er dypt urettferdig, fordi skattebetalerne skal ikke plages med at Aman må flykte fra et grusomt land.

Vel, det får vi nok bare være enige om å være uenig i.


Les også:

Mer flau smålighet fra Libertiniusen
Libertinusen sprer faktafeil om sosiale stønader

  • Stein-Erik Dahle

    Glimrende artikkel, som vanlig! Libertinius er selvsagt ikke rasist, men…

  • Living McLife

    Da er det bare å vente på at alle skaprasistene skal komme med motargumenter som de desperat prøver å begrunne med urettferdighet og logikk.

    Smålige nordmenn som faktisk konstruerer slike meme’er, enten de er korrekt eller ikke, er en skam for landet vårt! Dette angår flyktninger, mennesker som har måttet flykte fra moderlandet sitt pga forhold som sult og krig. En situasjon vi bortskjemte nordmenn ikke kan fatte omfanget av.

    Jeg kommer ikke over hvor flaut det er at vi ikke skal unne dem litt mer, når de står på bar bakke, og vi etniske nordmenn er født helt på toppen.

  • Hayek

    Det mest ryddige nå er at Libertinus rett og slett beklager feilinformasjon, og heller kommer sterkere tilbake med mer presis informasjon. Han vil selvsagt aldri bli tilgitt av den mest rabiate kommentarfeltmafiaen, men det beste er uansett å holde sin sti så ren som mulig.

  • Tobb86

    Kommentarfeltrasistene liker seg ikke så godt her inne, for her er de ikke i flertall og de blir også motsagt med gode argumenter. Passer dem ikke så godt det..

  • Jon Hammer

    Har du blitt utestengt fra fb-sidene hans siden du ikke kommenterer der?

  • Lars Jøran Nordberg

    Det er ikke noe «men». Han er ikke rasist.

  • Thom Hansen

    Så Tjomlid innrømmer her at Libertinius har, i hvert fall til dels rett, Aman får mer enn Tore, men det er helt greit fordi det er så synd i de fra Eritrea… Emosjonell og normativ synsing. Dette er en direkte patetisk «debunk».

  • 4matic

    En flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden, får full grunnpensjon uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid.

    https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19/KAPITTEL_3-1-1#KAPITTEL_3-1-1

  • Arne Bakkebø

    Men…

  • Arne Bakkebø

    Jeg tror du må ha lest en annen artikkel enn meg.

  • Lars Jøran Nordberg

    …Viser til forskjellsbehandling

  • Arne Bakkebø

    Den er litt for enkel. Det er ikke temaet i seg selv som er problemet her, det er den gjennomført tendensiøse måten Libertinius legger det frem på, ikke bare i denne men i flere saker på rad, og hans beviselig lite korrekte forhold til faktaene han omtaler.

    Så ja, jeg ville selvsagt aldri finne på å kalle ham rasist, men…

  • Lars Jøran Nordberg

    Hvorfor er rasist egentlig et tema overhodet?
    Jeg syntes at dere dømmer på et meget tynt grunnlag. Om dette var en straffesak, så hadde det ikke holdt i retten, for å si det slik. :)

    Rasist betyr faktisk at man hater mennesker av annen hudfarge, eller etnisitet. Jeg kan ikke se at Libertinius hater noen. Og vi som støtter filosofien til Libertinius, og har Libertinius som maskott, er for fri innvandring, i motsetning til alle andre partier.

    Ditt parti, om du holder med noen av de andre partiene, har strengere innvandringspolitikk enn oss. Og i dag så er det jo vanlig at man dømmer folk som er rasister ut i fra hvor streng asyl og innvandringspolitikk man har… :)

    Dere er kanskje ikke rasister, men….

  • Arne Bakkebø

    Tror du må lese om igjen. Vi har jo så klart aldri kalt Libertinius rasist. :)

    Jeg kjenner ikke til hvilken politikk Libertinius står for (og ærlig talt er jeg lite interessert). Jeg dømmer ham kun på hans tendensiøse, ondskapsfulle og i høy grad feilaktige propaganda-plakater. Det har ingenting å gjøre med fornuft, og alt å gjøre med egoisme. Er dette eneste måten han makter å få frem sitt politiske budskap på så kan det kanskje være det samme?

  • Hayek

    Ser du selv hvor latterlig du fremstår nå? Du har påstått at han er rasist. At du ikke sier det direkte spiller ingen rolle; alle skjønner hva dine «men» betyr. Gir det en god følelse å kokettere for dine medmobbere?

  • Lars Jøran Nordberg

    Du skrev:

    Jeg kjenner ikke til hvilken politikk Libertinius står for (og ærlig talt er jeg lite interessert).

    Det er tydelig. Det er også grunnen til at du uttaler deg slik du gjør. Du kritiserer noe du ikke har kjennskap til. Noe du ikke vet hva er: Basert på et blogginnlegg skrevet av en person som heller ikke vet hva han kritiserer, og som ikke har noen innsikt i dette, eller har noen interesse av å vite noe om det han kritiserer annet enn å tillegge meningsmotstanderen en masse personlige tolkninger og stråmenn.

    Da vil man selvsagt bomme… Hvis du tar et blogginnlegg skrevet av en uvitende person, som et bevis på det du påstår.

    Jeg dømmer ham kun på hans tendensiøse,
    ondskapsfulle og i høy grad feilaktige propaganda-plakater

    Ja. Du dømmer, og er en dømmende person.
    Det har vi jo fått med oss. :) Når man dømmer noen uten å vite noe særlig om vedkommende, så er man vel ondskapsfull.

    Og man kjører jo da en feilaktig propaganda mot disse personene man ikke vet noe om, ikke sant? Det er et ordtak som sier at man skal feie sin egen dør før man begynner å feie andres. :)

    Du sitter der foran skjermen å later som om du er skinnhellig, og aldri gjør noe galt. Ser på deg selv som overmåtelig god, mens dine meningsmotstandere er onde mennesker som bare vil andre ondt osv. Det kalles ekstrem selvgodhet. Da har man svært høye tanker om seg selv og sin egen fortreffelighet.

    Det har ingenting å gjøre med fornuft, og alt å gjøre med egoisme.

    Du er jo egoist selv. Du mener at du er best, at du har riktige meninger og alt det der, mens Libertinius og de som måtte støtte han og hans politikk, har feil meninger osv. Du mener at du er fornuftig mens andre ikke. Da er du en selvsentrert egoist.

    Er dette eneste måten han makter å få frem sitt politiske budskap på så kan det kanskje være det samme?

    Det er ikke den eneste måten han får frem sitt politiske budskap på.
    Igjen tar du feil, og skriver missvisende og løgnaktige påstander om en «person» du knapt kjenner til, og som du har liten eller ingen interesse av å sette deg inn i politikken og filosofien til, og dermed bommer grovt hver gang du uttaler deg.

  • Arne Bakkebø

    Jeg velger å ignorere ditt forsøk på å gjøre dette personlig.

    Prøver du her å påstå at det ikke er mulig å bedømme denne serien med propagandakort for seg? På tross av at de er både misvisende og tildels direkte feilaktige, og spesielt når det er disse som deles på Facebook og andre sosiale medier? Jeg finner dette synet noe underlig altså.

  • Arne Bakkebø

    Åh, synes du det er skammelig å komme med misvisende hint for å sverte andre mennesker? Ja, det ville så klart aldri Libertinius finne på å gjøre.

    Å kalle kritikk for mobbing er misbruk av begrepet mobbing, og går bare ut over personer som faktisk blir mobbet. Når man begynner å blande mobbing inn i politiske diskusjoner så forsvinner meningen med ordet. Det er skammelig det.

  • Hayek

    Det er du som blander kortene her. Kritikken er korrekt og på sin plass. Det som dog er mobbing er å påstå at en person som tar feil ikke bare tar feil, men at han også er rasist. Samtidig er måten du gjør det på usmakelig, kombinert med at du nekter for å ha gjort det. Så den indignerte tonen kan du spare til en annen gang. Det er du som er mobberen her.

  • Arne Bakkebø

    Vel, det må vi tydeligvis bare være uenige om.

  • Lars Jøran Nordberg

    Jeg velger å ignorere ditt forsøk på å gjøre dette personlig.

    Selvsagt helt i orden. ;)

    Prøver du her å påstå at det ikke er mulig å bedømme denne serien med propagandakort for seg?

    Kan ikke huske å ha sagt noe slikt.
    Bare si det du føler for du, så sier jeg det jeg føler for.

    Nå er det jo slik at jeg oppfatter deg som en person som vet veldig lite om Libertinius, og de menneskene som står bak. Både ideologi og intensjoner bak det han sier. Jeg kjenner jo til dette, i motsetning til deg.

    Jeg kjenner også til personer i liberalistmiljøet som mener det han gjorde var feil. Blant annet var det en klassisk liberalist som støter hele den filosofien Libertinius står for, fra Sør-Trøndelag, tror jeg det var, som ble skikkelig forbanna på det, og tok avstand fra det.

    Dette har helt klart noe med forståelse å gjøre. Hvis du kjente til miljøet rundt Libertinius, så ville du visst at det var alt annet enn rasistisk motivert. Det er det ene. Det andre du ville visst er at vi tar svært sjelden feil i det vi påstår når vi påstår noe. Hvis du da hadde gått det i sømmene.

    At man hadde ørlitt lemfeldig omgang med fakta i akkurat denne saken, gjør det ikke rasjonelt av deg, eller noen andre å dømme slik dere har gjort. Dere feiltolker, og lager dere en drøss med stråmenn, som vi da må korrigere. Stråmenn betyr å dikte opp meninger som da vedkommende man kritiserer ikke har, for så å argumentere mot dem.

    Diskusjonen blir da forvansket, i og med at den som blir tillagt meningene vedkommende ikke har, hele tiden må korrigere å si at det ikke er det man mener osv. I stedet for at man faktisk fokuserer på det man faktisk mener.

    På tross av at de er både misvisende og tildels
    direkte feilaktige, og spesielt når det er disse som deles på Facebook
    og andre sosiale medier? Jeg finner dette synet noe underlig altså.

    Hvor mange av disse memene/plakatene er egentlig missvisende og direkte feilaktige? Du bruker selv et missvisende og feilaktig språk.

    Du snakker om alt det han skriver som missvisende, når det bare er snakk om ett, man kan påvise inneholder en liten faktafeil. Selv så holder du sannsynligvis med et venstreparti. Tør du å fortelle meg hva slags politisk ståsted du selv har? Så kan vi ta en liten titt på dette partiets plakater, og propaganda? Du sier vel ikke at du støtter et parti som aldri har ytret noe som kan inneholde faktafeil?

  • Kalle

    Lille venn,jeg tror du bør vente med å diskutere på nett til du lærer deg å lese lange ord og innlegg.. :)

  • Arne Bakkebø

    Altså, jeg skjønner hva du prøver å si her. Men det er ikke akkurat Libertinius sin politikk jeg reagerer på, at han sier andre ting som ikke er direkte feil har lite med saken å gjøre. Libertinius har laget minst tre slike bilder, hvor han spiller på fremmedfrykt og forskjellsbehandling, og hvor man påviselig kan si at han strekker strikken langt ut over redelighetens grenser. At han gjør dette kun for å få oppmerksomhet gjør virkelig ikke saken noe bedre, tvert i mot. Hensikten helliger ikke midlene.

    Hvorvidt andre partier har faktafeil er langt beside the point, her har han bevisst misbrukt fakta for å score billige politiske poenger, og vi skjønner begge to hvilke folkegrupper dette går ut over. Det hjelper ikke å peke på andres feil, jeg er helt klart med på å klandre andre som oppfører seg tilsvarende dårlig. Og om Libertinius hadde tatt til seg dette poenget, så hadde han trukket tilbake disse bildene og kommet med en unnskyldning. Det har han så vidt meg bekjent ikke gjort, du må gjerne korrigere meg her.

    Dette tror jeg egentlig du skjønner, om du legger litt godvilje til. Og om ikke så tror jeg ikke vi kommer så mye lenger, så jeg avslutter diskusjonen her. :)

  • Christian Torseth

    Det er et større regnestykke som kan virke relevant, nemlig hvilke utgifter staten har hatt på de to på bildet før fyllte 32. Tar man med foreldrepermisjon, barntrygd, barnehage, skole, tannhelse, legetimer osv. er nordmannen en langt større utgiftspost ved 32 års alder enn asylsøkeren. Riktignok koster det noe å gi asylsøkeren norskopplæring m.m. men det er fortsatt langt mindre enn prisen på en hel barndom.

  • Jan Vidar Skauen

    Klassisk tilfelle av TL;DR :P

  • Jan Vidar Skauen

    Det skipet har seilt for Libertinius for legne siden..
    Dette er det Libertinius sa om Tjomlid sine «motkommentarer»:
    —-
    Han må gjerne komme med pekefingeren igjen, og fortsette i sin kjente, uredelige debattstil:

    1. Lage sin egen tolkning av hva bildet kommuniserer
    2. Argumentere mot egne stråmenn
    3. Begrave sine egne logiske brister i meningsløst tåkeprat
    4.
    Bruke egne følelser som argumenter, og gjerne spe på med vilkårlige
    assosiasjoner til 22. juli i et desperat forsøk på å diskreditere
    liberalismen

    Ikke at jeg kan se noe av dettte i noen av artiklene til Tjomlid..

  • Frode Nakken

    Rasister er de nok ikke, siden de er for fri innvandring, men tullinger like fullt. Tror egentlig ikke de vet helt hva de skriver til tider.

  • Thomas Halvorsen

    «Libertiniusen synes det er diskriminerende overfor Tore Nordmann at Aman får full grunnpensjon uansett om han har bodd i Norge i 10 år eller 50 år. Jeg er uenig. Hvis Aman kommer fra krigsherjede og fattige Eritrea til Norge, så skal man være ganske iskald for å mene at han skal straffes for dette når han blir pensjonist.»

    Du glemmer det enorme antallet tidligere asylsøkere med uføretrygd. Og hvorfor ikke heve uføretrygd, når man får mer i stønad fra NAV enn man ville fått med 100% stilling på KIWI?

  • Swish41Dal

    Jeg kom over dette innlegget litt sent, men jeg tenkte jeg kunne bidra litt, om det skulle være av interesse.

    Det er egentlig ekstremtilfeller å diskutere pensjon og innvandring med flyktningerett etter folketrygdloven. Det er ytterst få det gjelder. Som eksempel så er de aller fleste som kom til Norge fra Bosnia i 1992 – 1995 gitt opphold på humanitært grunnlag, og altså ikke gitt flyktningstatus. Det samme gjelder kosovoalbanere, samt mange innvandrere fra Afrika. Jeg vil hevde at det er langt mer interessant å se på innvandrere uten flyktningstatus.

    Nå kommer vi til kjernen: Trygdetid. Trygdetid beregnes etter bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 2 (medlemskap) og folketrygdloven paragraf 3-5. Som hovedregel må man regnes som bosatt i Norge etter § 2-1. For hvert år opparbeider man seg 1 års trygdetid. Full trygdetid utgjør 40 år. Dette innebærer at bosnierne i eksempelet over kan maksimalt tjene opp trygdetid fra innvandring og frem til utgangen av det året vedkommende fyller 66 år (med mindre vedkommende jobber og opptjener pensjonspoeng etter fylte 67 år). For en som fyller 67 år i år (2015) innebærer det en maksimal trygdetid på 2014 – 1993 = 22 år. Vedkommende kan derfor innvilges 22/40 av full grunnpensjon:

    90 068 x 22/40 = 49 537,40

    Tilleggspensjon benytter antall år med pensjonspoeng som utgangspunkt for beregningen. Full tilleggspensjon ytes til den som har 40 poengår. La oss ta to personer, en som har arbeidet og opptjent 40 år med pensjonspoeng (PP), og bosnieren i eksempelet over. Begge har hatt samme inntekt, og har samme sluttpoengtall (SP) 5. Utregningen blir som følger:

    Folketrygdens grunnbeløp x SP x (prosentsats x PP-år /40 + prosentsats x PP-år / 40)

    Prosentsatsen er 0,45 for pensjonspoeng før 1992, og 0,42 for pensjonspoeng etter 1991. Bosnieren har ingen poeng før 1992 og får følgende beregning:

    90 068 x 5,00 x (0,42 x 22/40) = 104 028,54

    Nordmannen får følgende tilleggspensjon:

    90 068 x 5,00 x (0,42 x 22/40 + 0,45 x 18/40) = 195 222,39

    Nordmannen får 91 193,85 kroner mer per år i tilleggspensjon, og 40 530,60 mer i grunnpensjon per år, samlet 131 724,45 kroner mer i året. En relativt betydelig forskjell.

    Det er her den innvandringsfiendtlige kommer og sier «Jamen, bosniern får jo særtillegg!». Nei, han gjør ikke det! Minste pensjonsnivå høy sats utgjør per 01.05.2015 175 739 kroner. Dette justeres for trygdetid:

    175 739 x 22/40 = 96 656,45. Bosnierns alderspensjon er høyere enn dette, og han får ikke særtillegg.

    «jamen, da får han allikevel en ekstra stønad». Mest sannsynlig menes da «supplerende stønad». Dette er en stønad som skal sikre personer med kort trygdetid en alderspensjon som det går an å leve av. Denne skal heve alderspensjonen til en full norsk minstepensjon.

    Bosniern kan maksimalt få 175 739 – (49 537,40 + 104 028,54) = 22 173 kroner i året. Men dette behovsprøves. Dersom bosniern har spart opp littegrann i innskuddspensjon eller tjenestepensjon, avkortes den supplerende stønaden krone for krone. Formue gir også grunnlag for avkorting, det samme med ektefelles inntekt. Skulle personen få noe alderspensjon Bosnia (lite trolig, og uansett lav), vil denne også avkortes krone for krone. Supplerende stønad kan heller ikke eksporteres.

    Konklusjonen blir derfor at innvandrere ikke får bedre pensjon enn nordmenn, og dersom de har bodd kortere enn 40 år i Norge får de selvfølgelig en mindre pensjon.
    De samme reglene gjelder selvfølgelig uansett statsborgerskap, og en nordmann som har bodd 30 år i utlandet får også redusert alderspensjonen etter trygdetid i Norge.

    Det ble et langt innlegg, men kanskje noen bryr seg :)

  • Ray The man

    Dette er helt latterlig. Så fordi en flyktning kommer fra et annet land så skal han få full grunnpensjon med tillegg uten å ha vært her i 40 år? Hvorfor skal han/hun få denne fordelen? Det er et hån mot de som har levd og bodd i dette landet hele livet.

  • Varm_kaffe

    Ja, Ray, det er det eneste som definerer flyktninger, at de kommer fra andre land. Godt jobbet.

  • Liv Langberg

    «Enormt antall tidligere asylsøkere med uføretrygd»?

    1. Det er bare en bitteliten håndfull av asylsøkerne som får asyl (flyktningstatus)

    2. De som får opphold på humanitært grunnlag får ikke uføretrygd (mulig de «får» det i navnet, men ettersom de altså mangler opptjeningstid får de det ikke i penger)

    3. Hvordan kan den lille håndfullen bli til «et enormt antall»? Det hadde ikke blitt noe enormt antall selv om samtlige hadde gått på uføretrygd, faktisk.

  • Thomas Halvorsen

    Du har ikke lest folketrygdloven, og du burde innse den begrensningen før du kaster opp en slags mening her i feltet. Å gi gratis penger livet ut til titusenvis av mennesker er selve definisjonen på forskjellssamfunnet.

  • Thomas Halvorsen

    Jepp, det vil være veldig interessant å høre hvor mange som i dag kvalifiserer til flyktningestatus, og hvorfor du mener dette ikke er relevant.

  • Swish41Dal

    Jeg bygger det på erfaring fra Balkan på 90-tallet, og på Utlendingsloven paragraf 34 om masseflukt og paragraf 38 om opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn (humanitært grunnlag). De aller fleste «flyktninger» får opphold etter disse to paragrafene, og nesten ingen av de som flyktet fra Balkan fikk flyktningestatus. At man flykter innebærer ikke at man automatisk innvilges flyktningestatus etter utlendingsloven og dermed folketrygdloven.

    Imponerende passiv-aggressivt spørsmål. Har jeg irritert deg?

  • Thomas Halvorsen

    Det er isåfall en ubrukelig sammenligning. Det gies knapt oppholdstillatelse på annet grunnlag enn asylgrunnlag for flyktninger i dag. Oppdater empirien din, eller slutt å backe opp denne tåpelige artikkelen basert på ønsketenkning.

  • JW

    «Den som har status som flyktning etter bestemmelsen her, har rett til full grunnpensjon og fullt særtillegg uten hensyn til opptjent trygdetid, se § § 3-2 og 3-3 sjuende ledd . Videre skal flyktningers tilleggspensjon beregnes med overkompensasjon, se § 3-9.

    Etter § § 10-2, 11-2, 12-2, 17-3 og 18-2 har flyktninger også rett til stønad uten hensyn til forutgående trygdetid.»

  • Mirriam23

    Nei.

  • Per Hagenes

    Til dere som ikke bruker fullt navn når dere kommenterer…. Hold dere for god til å kommenter når dere ikke tør å stå for deres meninger.
    Her er noen fakta(kilde: lovdata):
    Lov om folketrygd (folketrygdloven).
    Del II. Beregningsregler. Pensjonsgivende inntekt.
    Kapittel 3. Visse beregningsregler, trygdetid, pensjonspoeng og pensjonsgivende inntekt

    I. Grunnpensjon og særtillegg

    § 3-2.Grunnpensjon
    Grunnpensjonen fastsettes på grunnlag av trygdetid (§§ 3-5 til 3-7), og er uavhengig av tidligere inntekt.
    Det er et vilkår for rett til grunnpensjon at vedkommende har minst tre års trygdetid. Full grunnpensjon ytes til den som har minst 40 års trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere, blir grunnpensjonen tilsvarende mindre.
    Full grunnpensjon utgjør 100 prosent av grunnbeløpet.
    Full grunnpensjon utgjør likevel 85 prosent av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle
    a) som får uføretrygd eller alderspensjon,
    b) som får avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19, eller
    c) som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.
    I tillegg til de personene som er likestilt med ektefeller etter § 1-5 skal bestemmelsene i fjerde ledd også gjelde for samboerpar som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene. Full grunnpensjon skal utgjøre 85 prosent av grunnbeløpet også når pensjonistens samboer får pensjon eller overgangsstønad etter kapitlene 16 eller 17.
    En flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden, får full grunnpensjon uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid.
    0 Endret ved lover 13 juni 1997 nr. 60 (ikr. 1 okt 1997), 19 juni 1997 nr. 86 (ikr. 1 okt 1997), 28 feb 1997 nr. 20 (ikr. 1 jan 1998), 27 nov 1998 nr. 69, 30 juni 2000 nr. 57 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 31 aug. 2001 nr. 1015), 20 juni 2003 nr. 54 (ikr. 1 mai 2003 med virkning for løpende tilfeller), 19 des 2003 nr. 135 (ikr. 1 mai 2004, se dens III), 17 des 2004 nr. 85 (ikr. 1 jan 2005, fjerde og femte ledd ikr. 1 mai 2005), 16 des 2011 nr. 58 (ikr. 1 jan 2012), 16 des 2011 nr. 59 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 797) som endret ved lov 14 juni 2013 nr. 33, 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799).
    ?Del paragraf
    § 3-3.Særtillegg
    Særtillegg ytes til pensjonister som ikke har rett til tilleggspensjon eller har tilleggspensjon som er mindre enn særtillegget. Særtillegget faller bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon. Det ytes ikke særtillegg til alderspensjon gitt med virkning etter 2010 for personer født fra og med 1943, se §§ 19-8 og 19-9.
    Det er et vilkår for rett til særtillegg at vedkommende har rett til grunnpensjon.
    Fullt særtillegg ytes til den som har minst 40 års trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere, blir særtillegget tilsvarende mindre.
    Stortinget fastsetter særtilleggets størrelse i prosent av grunnbeløpet. Det kan fastsettes en ordinær sats og en minstesats.
    Det ytes særtillegg etter minstesatsen når pensjonisten lever sammen med en ektefelle som mottar tilleggspensjon som overstiger særtillegget etter ordinær sats. Samlet tilleggspensjon og særtillegg for ektefellene skal likevel utgjøre minst to ganger særtillegget etter ordinær sats.
    For en pensjonist som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år, utgjør særtillegget to ganger ordinær sats.
    En flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden, får fullt særtillegg uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid.
    Departementet gir forskrifter om beregning av særtillegg.
    0 Endret ved lover 19 des 1997 nr. 99, 26 nov 2010 nr. 59 (ikr. 1 jan 2011), 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799).
    ?Del paragraf
    § 3-4.(Opphevet ved lov 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799).)
    ?Del paragraf
    § 3-5.Trygdetid ved beregning av ytelser etter kapitlene 16, 17, 18 og 19
    Som trygdetid etter kapitlene 16, 17, 18 og 19 regnes tidsrom etter 1. januar 1967 da en person fra fylte 16 år til og med det året han eller hun fylte 66 år, har vært medlem i trygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene. Også tidsrom mellom 1. januar 1937 og 1. januar 1967 regnes som trygdetid dersom vedkommende da ville ha fylt vilkårene for medlemskap som nevnt.
    I tillegg regnes som trygdetid kalenderår da medlemmet fyller 67 til og med 75 år og opptjener pensjonspoeng.
    Et kalenderår som medlemmet har opptjent pensjonspoeng i, regnes som et helt års trygdetid.
    Som trygdetid regnes også
    a) framtidig trygdetid for den avdøde ved beregning av pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle, se § 3-7
    b) framtidig trygdetid for en tidligere familiepleier i tidsrommet fra pleieforholdet opphørte, til og med det året vedkommende fyller 66 år. Bestemmelsene i § 3-6 tredje ledd gjelder tilsvarende.
    Når samlet trygdetid utgjør minst tre år, avrundes trygdetiden til nærmeste hele år.
    Trygdetid i alderspensjoner medregnes fra utløpet av det året ligningen for det aktuelle året er ferdig.
    For en alderspensjonist som ved fylte 67 år hadde rett til uføretrygd etter kapittel 12, skal trygdetiden minst svare til trygdetiden for uføretrygden.
    Trygdetid etter andre ledd regnes som botid, se §§ 17-4, 18-3 og 19-3. Som botid regnes også tidsrom som medlem i trygden i år da vedkommende opptjente pensjonspoeng etter tredje ledd.
    0 Endret ved lover 30 juni 2000 nr. 57 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 31 aug. 2001 nr. 1015), 5 juni 2009 nr. 32 (ikr. 1 jan 2010 med virkning for personer født fra og med 1943), 26 nov 2010 nr. 59 (ikr. 1 jan 2011), 16 des 2011 nr. 59 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 797) som endret ved lov 14 juni 2013 nr. 33.
    ?Del paragraf
    § 3-6.(Opphevet ved lov 16 des 2011 nr. 59 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 797).)
    ?Del paragraf
    § 3-7.Trygdetid ved beregning av pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle
    Grunnpensjonen fastsettes ut fra den avdødes trygdetid etter følgende regler:
    a) Dersom avdøde var under 67 år, fastsettes trygdetiden etter § 3-5 tillagt framtidig trygdetid regnet fra tidspunktet for dødsfallet til og med det året vedkommende ville ha fylt 66 år. Reglene i § 12-12 tredje ledd og fjerde ledd gjelder ved fastsettelsen av framtidig trygdetid.
    b) Dersom avdøde har uføretrygd, benyttes den trygdetiden som er lagt til grunn ved beregning av uføretrygden. Dersom avdødes trygdetid var fastsatt etter § 12-12 tredje ledd, skal den fastsettes på nytt dersom dette vil gi en lengre trygdetid. Opptjeningstiden regnes da fram til dødsfallstidspunktet.
    c) Dersom avdøde var 67 år eller eldre, skal trygdetiden fastsettes som om den avdøde på dødsfallstidspunktet hadde fått rett til alderspensjon. Trygdetid på grunnlag av opptjente pensjonspoeng tas med, se § 3-5 tredje ledd.
    0 Endret ved lover 23 juni 2000 nr. 55, 11 des 2009 nr. 112 (ikr. 1 jan 2011), 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799).
    ?Del paragraf

  • Thomas Halvorsen

    Argumentert som en sann sosialist.

  • Herbjørn Jensen

    Hva faen preker du om?

  • jbrattis

    Om du forventer å bli tatt seriøst får du legge vekk usaklige karakteristikker av dine meningsmotstandere. Jeg kom til tredje avsnitt, og så gadd jeg ikke mer.

  • Øývínð Várslá Nýstúén

    Egoisme?! Du vet ikke hva det betyr tydligvis. Det og ville leve sitt eget liv er IKKE egoistisk. Men å tvinge andre til å leve etter dine behov og tro er. Slå opp hva egoisme betyr

  • Arne Bakkebø

    Vel, det å ville leve sitt eget liv på bekostning av andre er selve definisjonen på egoisme. Men bra forsøk. :)