Palmeolje – boikotte eller ikke boikotte?

Kellogg revamps palm oil policy after months of protests

La oss snakke litt mer om palmeolje.

Denne bloggposten kommer som et resultat av mange diskusjoner i sosiale medier, og gjennompløying av utallige artikler og rapporter. Det er komplisert, og Regnskogfondet har mange viktige nyanseringer i sitt tilsvar til min forrige bloggpost om palmeolje.

De har rett i at måten RSPO-sertifiseringen brukes av enkelte aktører kan være en form for «grønnvasking» av produktene, altså at de ikke er fullt så miljøvennlige eller bærekraftige de gir uttrykk for.

En viktig årsak til dette er at mesteparten av den påståtte bærekraftige palmeoljen egentlig er vanlig, ikke-bærekraftig palmeolje som de bare har betalt litt «avlat» for gjennom såkalte Green Palm-sertifikater. Det er ikke godt nok, men kan likevel være et nyttig middel for å finansiere infrastrukturen som må til for å produsere mer bærekraftig palmeolje.

Det er også viktig å understreke at vi er fullstendig enige om målet, nemlig å stoppe rasering av regnskog og utnyttelse av arbeidere i produksjonen av palmeolje.

Men så er vi likevel uenige på ett viktig punkt, og det er veien til dette målet. Regnskogfondet mener at man bør slutte å kjøpe palmeoljeholdige produkter inntil disse kan garanteres å være bærekraftige, altså ha full RSPO-sertifisering (eller tilsvarende) som sikrer at oljen kan garanteres å være produsert bærekraftig. Jeg mener at en slik boikott ikke vil ha noe for seg, og rett og slett kan gjøre vondt verre.

Hvorfor jeg mener det skal jeg forsøke å argumentere for her.

Å bytte ut et onde med et større onde

Vi lever i en kultur hvor folk vil ha enkle løsninger og tydelige budskap. Det å appellere til frykt og følelser er alltid effektiv kommunikasjon. Det kan brukes riktig, og det kan brukes feil.

10632067 717788648315041 198994283 nAmerikanske FoodBabe er et eksempel der det brukes fryktelig feil.

Ved å forvrenge vitenskap skaper hun frykt rundt ingredienser i mat som egentlig er fullstendig trygge. På den måten får hun folket med seg til å presse ulike produsenter til å legge om produksjonen. Det koster penger og fører til tapt salg – for ingenting.

Vaksinemotstandere bruker også frykt for å skade. De bruker anekdoter og skremselshistorier til å så et frø av frykt hos foreldre slik at de blir usikre på om de bør vaksinere barna sine.

Effektiv kommunikasjon, følelsesladet og tydelig, men hvor resultatet er fryktelig uheldig.

Screenshot 2015 03 27 22 43 12Frykten rundt parabener er et annet eksempel. Folk i dag bare vet at parabener er farlig, og styrer derfor unna slike produkter. Resultatet er bruk av produkter med erstatningsstoffer som er vesentlig mindre testet og som vi ikke kjenner sikkerheten til i like stor grad. Men folk har aldri har hørt noe negativt om disse stoffene, og tror derfor de er trygge.

Det kan slå svært uheldig ut, som vi nylig har sett i et erstatningsstoff som nå viser seg å være fryktelig allergifremkallende.

Det samme gjelder bisphenol A (BPA), som alle visste var farlig og hvor produsenter tjente penger på å selge «trygge alternativer». I dag er BPA ansett som trygt for forbrukere, og enkelte «trygge alternativer» er farligere.

Eller antioksidanter. Alle vet at antioksidanter er sunt. Det er ikke noe spørsmål, engang. Dermed kjøper vi produkter som reklamerer med å ha mye antioksidanter, og vi dytter i oss vitamintilskudd for mange hundre millioner i året.

Budskapet er tydelig, klart og direkte relatert til helse. Det liker vi. Men så viser det seg at det å putte i seg masse antioksidanter ikke har noe positiv helseeffekt. Ja, kanskje tvert imot.

Det enkle budskap selger

Problemet med slik kommunikasjon er at de enkle og tydelig påstander selger. Spesielt om de relaterer til følelser eller helse.

Unngå palmeolje, er en slik påstand. Det budskapet funker fordi man kan vise bilder av nedsvidde regnskoger og døde orangutanger. Det appellerer til frykt og følelser.

Chuao 003Men kanskje viktigere, det handler også om helse. Din og min helse. Slave- og barnearbeid i produksjon av kakao til de samme sjokolader som har palmeolje er nok en minst like stor uting som rasering av regnskog, men få roper opp om det fordi det handler til syvende og sist ikke om vår egen helse.

Kombinasjonen av globalt ansvar og personlige interesser, gjør palmeoljesaken til en sikker vinner. Da er det vanskelig å nå ut med det noe mer tørre og saklige budskap, det som også nyanserer, drøfter og problematiserer.

Misforstå meg ikke. Jeg mener ikke å sutre over at det enkle gjerne trumfer det grundige. Men det er viktig å forstå konseptet om at å identifisere og eliminere en påstått fare ikke alltid gjør oss tryggere i det lange løp. Alternativet kan i blant være verre.

Ensidig fra Regnskogfondet

Regnskogfondet ga meg som nevnt et tilsvar med mye bra faktainformasjon i. Espen Antonsen har også skrevet en respons til meg, hvor han primært fokuserer på de sosiale kår for urbefolkning og arbeidere i Malaysia, og mener at bruk av palmeolje ikke kan forsvares under noen omstendigheter. Det er viktig og lærerikt, og jeg anbefaler deg å lese det.

Men kommunikasjonen deres har en stor mangel: De fokuserer kun på én side av saken. De hamrer inn hvordan palmeolje er uheldig, og viser til at gjeldende ordninger for å bedre dette ikke er godt nok. Derfor bør vi unngå palmeolje.

De identifiserer et problem og vil ha det eliminert. Men de drøfter ikke konsekvensene av alternativet på noen skikkelig måte.

Jeg har spurt Regnskogfondet om hva alternativet er. Hva vil skje om vi unngår palmeolje. Vil da rasering av regnskog reduseres? Vil miljøet vinne?

Til nå har jeg ikke fått noen gode svar på dette. Det nærmeste vi kommer er at de gjentatte ganger viser til rapporten fra Union of Concerned Scientists (UCSUSA), Solutions for Deforestation-Free Vegetable Oils (2012). Men anbefales det her å unngå palmeolje? Tja. Deres anbefaling til forbrukere er:

Consumers can buy deforestation-free products whenever possible, demanding that more companies make public declarations to go deforestation-free, and then hold them to their word.

Flott. Den første delen kan tolkes litt diffust: Enten unngå Freia påskeegg fordi palmeoljen som brukes per i dag hovedsakelig ikke er avskogingsfri, eller velge Freia påskeegg nettopp fordi Mondelez har forpliktet seg til at den skal bli avskogingsfri innen få år.

Andre del av anbefalingen handler om å stille krav til selskaper som Mondelez, og der er jeg fullstendig enig. Det kommer jeg også tilbake til.

Alternativer til palmeolje

Palmeolje er svært arealeffektivt. Det betyr at om vi slutter å bruke 1 mål skog til å dyrke palmeolje, risikerer vi at 4-12 mål skog raseres et annet sted for å dyrke annen vegetabilsk olje, enten det er kokosolje, solsikkeolje eller rapsolje. Da har man ikke nødvendigvis vunnet noe.

Verdensbanken har estimert at for å møte behovet for vegetabilske oljer i 2020 vil vi trenge 6,3 millioner hektar med oljepalmeplantasjer. Velger man i stedet soyabønner, vil man trenge hele 42 millioner hektar.

Så for hvert mål regnskog man redder i Malaysia ved å boikotte palmeolje, må man eventuelt rasere 7 mål regnskog i Brasil for å produsere soyaolje.

Regnskogfondets svar på dette er at de ikke ønsker det skal raseres regnskog hverken i Malaysia eller Brasil. Nei, igjen, det er vi nok enige om, men jeg savner en viss pragmatisme iblandet all idealismen. Behovet for vegetabilske oljer blir ikke bare borte, og markedet endres ikke på en dag.

Fea Boucher Figure3

Heldigvis har man i Brasil klart å redusere rasering av regnskog til soyaproduksjon til nesten null. Hvordan har de klart det? Ved å boikotte soyaolje? Ved å redusere produksjonen? Nei. Ved å lovregulere og effektivisere produksjonen slik at man får mer ut av eksisterende arealer.

Det er altså mulig.

Hvor mye av regnskogen i Øst-Asia er det palmeoljeproduksjon har rammet? De siste 20 år kan et sted mellom 11 og 16 prosent av tapt regnskog i Indonesia knyttes til palmeolje. Rundt halvparten av produksjonsarealet for oljepalmer har gått på bekostning av naturlig skog.

Jeg er som sagt enig i at regnskog er viktig. Ekstremt viktig. Den må vi bevare så langt vi kan. Den er unik med tanke på blant annet biologisk mangfold og medisinplanter. Men heller ikke her er bildet helt sort/hvitt.

Screenshot 2015 03 28 12 35 25Som jeg nevnte i min første bloggpost, er tropisk skog relativt sett dårlig på å binde karbon. Må man rasere annen europeisk skog for å eksempelvis dyrke rapsolje, så kan det ha ekstremt mye mer alvorlige miljøkonsekvenser med tanke på CO2-nivåer i atmosfæren.

Et eksempel er den boreale barskogen. Mikael Ohlson, professor ved NMBU og Håvard Kauserud, professor ved Universitet i Oslo skriver i Aftenposten:

For å illustrere størrelsen på skogenes karbonlagre kan vi nevne at det er om lag 750 gigatonn karbon i atmosfæren, og at den globale forbrenningen av fossilt brensel gir et utslipp av ca. 9 gigatonn karbon pr. år. I tropiske skoger er omtrent like mye karbon lagret i jorden som i biomassen over bakken. Mengden karbon som er lagret i skogsjorden øker markant jo lenger mot nord en kommer, og et særtrekk ved våre boreale skoger på nordlige breddegrader er at det her er lagret mye mer karbon i jorden enn i biomassen over bakken.

Til tross for at tropisk skog har et større areal enn boreal skog, er karbonlagret langt større i den boreale skogen enn i den tropiske, ca. 560 mot 430 gigatonn. Forklaringen til dette ligger bokstavelig i jorden. Svære mengder karbon er nemlig lagret i boreal skogsjord, og opp mot 85 prosent av karbonlagret i boreal skog ligger i jorden.

Champ de colza Côte d Or Bourgogne avril 2014

Regnskogfondet mener at det er bedre å bytte til f.eks. rapsolje. Men skal vi dyrke nok av det i Europa for å dekke fremtidig behov, vil vi måtte rydde svært mye skog. Skog som binder karbon bedre enn regnskogen gjør.

Som jeg tidligere har skrevet, så kan man produsere verdens behov for palmeolje uten å hogge ned flere trær i regnskogen. Det amerikanske landbruksdepartementet (USDA) skriver i en rapport:

This implies that Indonesia has enough degraded or already logged (cleared) forest land to sustain its current oil palm expansion for the next 20 years. These existing tracts of cleared forest lands are largely concentrated in the core areas specifically targeted for future oil palm plantation development. At current annual rates of increase, therefore, Indonesia could theoretically double current national oil palm acreage by 2030 and increase palm oil production to 60-65 million tons without undue additional damage to remaining forest reserves.

Dyrking av rapsolje vil også medføre mye mer bruk av sprøytemidler. Det totale miljøregnskapet kan altså ende opp på negativ side om vi erstatter arealeffektiv palmeolje med areal- og sprøytemiddelkrevende rapsolje.

Bør vi boikotte palmeolje?

Men likevel, kan vi ikke bare slutte å bruke palmeolje?

Regnskogfondet vil ha det til at det er så enkelt. Det er det ikke:

Unfortunately, the reality of avoiding palm oil is a lot more difficult. Given that it is found in about half of all products on grocery store shelves, it is not as simple as avoiding one brand or even type of product. Vegetable oils are present even in vegan diets. Although there are alternatives to palm oil, other vegetable oils like soy or canola all come with their own set of problems and trade-offs.

Og her er igjen Regnskogfondet bemerkelsesverdig tause. De er flinke til å peke på problemer ved palmeolje, men vil altså ikke snakke om negative sider ved alternativene. Dermed bidrar de på ingen måte til at forbrukere kan foreta et informert valg.

Regnskogfondet hevder for øvrig at de ikke egentlig oppfordrer til boikott. Det blir vel et definisjonsspørsmål. Deres første anbefaling til forbrukere er tross alt å unngå produkter med palmeolje, og så lister de opp hvilke produkter dette er. Jeg sliter med å se at det ikke er identisk med boikott.

De skriver også i sitt tilsvar til meg:

Enn så lenge gjør Sophie Elise og andre bevisste forbrukere rett i å holde seg unna palmeolje.

Så den bevisste forbruker skal altså unngå palmeolje. Eller boikotte palmeoljeholdige produkter, med andre ord. Kanskje uenigheten ligger i at jeg snakker om boikott av spesifikke produkter, ikke boikott av spesifikke selskaper – selv om det fort kan bli den indirekte konsekvensen når et selskap trekkes frem og svartmales. Vi overser gjerne at også Nidar sine påskeegg inneholder palmeolje…

Men som vi har sett er ikke alle enige i at boikott er veien å gå. Det er rett og slett en litt for enkel tenkemåte:

I began to wonder if it was worth it. What good could one person boycotting palm oil do anyway? Not much, says Rhett Butler, founder and president of rainforest conservation website Mongabay. “Boycotts were a widely discussed approach between 2006-2008,” he explains. “Pushing for stronger standards is more conventional now. A bunch of companies have signed on promise to stop deforestation and to just use land that’s already been destroyed.”

Dette er i tråd med hva jeg selv skrev i forrige bloggpost. Forbrukermakt har nok vært viktig for å bevisstgjøre en del selskaper, men når de først har forpliktet seg til å rydde opp, er ikke boikott lenger noen vei å gå.

Christopher Wille of the Rainforest Alliance says that it’s not actually palm oil that’s the problem—it’s the way it’s grown. “Oil palm is a bounteous and valuable crop, he says. “It’s highly productive compared to other oils, creates jobs and revenues and can be used in an amazing variety of products.”

[…]

So what is the heart of the battle here? Stopping deforestation, says Wille, along with consumers fighting for both “higher sustainable standards” and a greater transparency on how palm oil is used in what they’re eating. “The hope is that companies will continue making changes to meet market demand. Some lobby for alternative oils, but all farming has a similar impact.”

Swapping palm for something like coconut oil would have the same impact, then? “Right. Palm is by far the most productive per hectare used, so better to fix it than try to replace it—or avoid it.”

WWF har samme innstilling i følge en fersk artikkel i The Guardian:

The environmental groups that once spearheaded campaigns against the industry are now encouraging people not to boycott palm oil. “We knew a boycott wasn’t the right solution,” says Adam Harrison, senior policy officer for food and agriculture at WWF. “The trick is to cut the link between palm oil and the unacceptable impacts rather that cut it out.”

[…]

Those advocating alternatives should think carefully. Per hectare, palm’s yields are more than four times that of rapeseed, but require a tenth of the fertiliser and pesticides needed for soya. “That’s why we helped set up the Roundtable for Sustainable Palm Oil (RSPO) in 2004,” says Harrison, who is also RSPO’s vice-president. “It has standards on all those unacceptable impacts and addresses them as a package rather than individually.”

WWF har også tidligere påpekt problemet med boikott:

Even the orangutans’ champion, the World Wildlife Fund, agrees that palm oil is here to stay. The group’s palm oil expert, Adam Harrison, says: “Negative campaigns boycotting palm oil aren’t helpful. There’s no point in delivering a strong critical message unless you can offer a way out.”

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft påpeker det samme, etter å ha vært i Indonesia og snakket med myndighetene og produsenter der:

– Jeg mener forbud er feil medisin. Forbud eller boikott kan gjøre det vanskeligere å bevare regnskogen. Hvis Norge forbyr palmeolje, vil den bli solgt til andre land. Da er det mye bedre å stille krav om at palmeoljeproduksjonen skal være bærekraftig, sier Sundtoft til VG.

Journalist og forfatter Martin Stevenson jobber med en bok om palmeoljedebatten, og han sier også følgende:

Companies including Unilever, P&G, Nestle and L’Oreal have all made commitments to source sustainable palm oil for their products. Critics argue that companies don’t spend money on green initiatives unless they know they’re going to see a return on investment. If that’s true, it’s unlikely the threat of a boycott is going to offer companies any incentive to examine their supply chains.

RSPO adresserer også spørsmålet om hvorfor vi ikke bare kan erstatte palmeolje, og påpeker følgende punkter:

  • Replacing palm oil with other types of vegetable oil (such as sunflower, soybean or rapeseed oil) would mean that much larger amounts of land would need to be used, since palm trees produce 4-10 times more oil than other crops per unit of cultivated land. This would result in serious environmental damage, with the risk that more forests would need to be converted into agricultural land.
  • In producing countries, millions of farmers and their families work in the palm oil sector. Palm oil plays an important role in the reduction of poverty in these areas. In Indonesia and Malaysia, a total of 4.5 million people earn their living from palm oil production. Stopping the production of palm oil altogether would create significant problems for these people who support their families by working in this industry.
  • Replacing palm oil with other types of oil is not always feasible due to palm oil’s unique properties as food ingredient. Using other oils would not give the products the same texture and taste that palm oil offers.

Palmeolje er rett og slett den mest effektive måte å produsere vegetabilsk olje på, og hverken Regnskogfondet eller andre debattanter har ennå klart å legge frem noe realistisk scenario for hva alternativet ville være.

Svaret jeg får er alltid at vi må fokusere på å stanse rasering av regnskog nå, og så får vi ta andre problemer ved alternativene når det en dag blir aktuelt. Det synes jeg høres ut som oppskriften på å utsette og akkumulere problemene, heller enn å forsøke å løse dem nå.

Vil det hjelpe å kutte ut palmeolje nå?

Regnskogfondet skriver:

Indonesia planlegger å doble landets palmeoljeproduksjon innen 2020 for å imøtekomme økende etterspørsel internasjonalt. En slik ekspansjon vil høyst sannsynlig føre til mer regnskogsrasering. Regnskogfondet mener derfor det er positivt at selskaper som Rema 1000 har kuttet ut palmeolje i egne produkter, og at de profilerer seg på dette. Realiteten er at det er den eneste måten å være helt sikker på at man ikke bidrar til avskoging gjennom bruk av palmeolje.

2969531737 49bd54e657 oOg der er vi ved kjernen, fordi her presenterer de nettopp den enkle, men kontraproduktive løsning, som dessverre så mange forbrukere har tatt for god fisk. Realiteten er nemlig ikke at man unngår avskoging ved å ikke bruke palmeolje. Man er ikke nødvendigvis en del av løsningen ved å unngå palmeolje.

Hva så med de sosiale konsekvenser av palmeoljeproduksjon? Det er fryktelig lett for oss her i Norge å ville boikotte et viktig handelsprodukt fra fattige land, men det er ikke nødvendigvis en god ting for innbyggerne.

Visehandelsminister i Indonesia, Dr Bayu Krisnamurthi, uttrykte følgende på en konferanse i fjor:

Some producer countries were worried that pressure from the western world to implement 100% sustainable palm oil supply chains as soon as 2015 was misguided and threatening, he added.

“It’s not something that will happen overnight and at the same time, you can’t just stand still and stop trading palm oil while we wait to be trade certified [as sustainable],” said Krisnamurthi.

“We need to trade to make it a viable business while building [more sustainability] and that’s the biggest challenge we face today.”

Grunnlegger og leder av Land Empowerment Animals and People i Malaysia, Cynthia Ong, påpekte samtidig følgende:

“In Indonesia and Malaysia, palm oil is inextricable and we have to get used to that. There’s no way we can say no to palm oil. It’s our bread and butter; it puts food on the table and a roof over our heads.”

Nettopp. Idealistene har gode intensjoner, men markedet trenger tid på å endre seg. Hvis man boikotter palmeolje nå fordi alt ikke er optimalt, ødelegger man for muligheten for industrien å snu seg gjennom å få på plass de riktige mekanismer for å sikre en bærekraftig produksjon og handel fremover.

De fleste store innkjøpere opererer med en tidsfrist på 2018-2020 for å nå målet om en fullstendig bærekraftig bruk av palmeolje. Er det da riktig å sette på bremsene nå slik at de heller kutter ut bruken og lar andre, vesentlig mindre miljøbevisste innkjøpere, ta over?

Neppe. Og det er denne helhetlige tenkingen jeg savner i debatten. Det globale perspektivet. Det å forstå at Norge ikke er alene, men en brikke i et stort spill hvor våre «gode valg» kan gi dårlige resultater.

Men Regnskogfondet tror ikke på disse selskapene. De mener at vi ikke kan stole på at de faktisk jobber mot de mål de har satt seg.

Jeg er mindre pessimistisk. Unilever, verdens største enkeltkjøper av palmeolje, satte i 2013 samme mål som Mondelez om 100% sporbar olje innen utgangen av 2014. De nådde ikke helt målet, men i desember 2014 var 98% av palmeoljen deres sporbar. De mener å nå målet om 100% nå i mars 2015.

En liten forsinkelse, men definitivt en innfrielse av de offentlige forpliktelser de har gitt. Det er ikke nødvendigvis slik at det drar ut år etter år uten at noe skjer, slik Regnskogfondet frykter.

Jeg er heller ikke alene om å være optimist. På nettstedet FoodNavigator kan vi lese følgende om RSPO:

Those who attend its meetings are clearly driven to change the supply chain. Some think it can be done faster than others, and there is disagreement over priorities, but essentially their goal is the same: ensuring a truly sustainable palm oil supply decoupled from deforestation and social injustice.

Some NGOs also back the RSPO – and as executive director of the Orangutan Land Trust Michelle Desilets astutely pointed out in Berlin last week, her decision to support the organisation means her reputation stands or falls with it too. It’s a risk, but it’s also testament to the work the RSPO is doing that many NGOs are willing to take that risk.

Dette er viktig. Nesten 40 ikke-statlige organisasjoner (NGOer), som f.eks. WWF International, er med i RSPO-samarbeidet. Det at disse har valgt å støtte RSPO er et viktig signal om at det er veien å gå. Alle er enige i at tilstanden i dag ikke er god nok, men disse NGOene vil jobbe innenfra for å påvirke og endre til det bedre.

Når Regnskogfondet og Antonsen mener at palmeolje må unngås for enhver pris, selv fra selskaper i RSPO-samarbeidet, så er de altså på kant med disse NGOene som mener at på tross av alle utfordringer med tanke på miljø og sosiale forhold, så er RSPO-sertifiseringer fremtiden.

Regnskogfondet viser som nevnt til Union of Concerned Scientists som alibi for at det beste er å unngå palmeolje. Calen May-Tobin er en av de engasjerte og bevisste forskerne i UCSUSA. Han er sjefsanalytiker ved The Tropical Forest and Climate Initiative og forsker på palme-relatert avskoging og hvordan man skal redusere karbonfotavtrykket fra palmeoljeindustrien. Han sier dette:

I get asked a lot whether you should stop buying products with palm oil altogether. The answer is “no,” for three major reasons.

Deretter lister han opp tre punkter:

  1. Vegetabilske oljer kan lett byttes med hverandre i mange typer bruk.
  2. Fordi oljer så lett kan byttes, vil ikke en reduksjon i etterspørsel fra et selskap eller land føre til noen global nedgang i bruk av palmeolje. Hvis et land kjøper mindre palmeolje til fordel for rapsolje, vil andre land få mindre tilgang på dette og dermed velge den rimeligste alternativet – som er palmeolje.
  3. Palmeolje er ekstremt arealeffektivt og oljepalmene har lang levetid. Alternativene er altså verre.

Vi står overfor følgende paradoks: Selskaper som Mondelez jobber for å gjøre mer av palmeoljen bærkraftig, men samtidig jobber vi forbrukere for å redusere ønsket om palmeolje. Da står vi igjen med dette dilemmaet:

Uptake by consumers of certified palm oil is more sluggish than Webber [generalsekretær i RSPO] would like, too. «Sustainable palm oil is still not a commodity; it’s a niche. We only have 15% of the [total palm oil] market», he admits.

To make matters worse, nearly half (48.3%) of the 8.59m tonnes of certified palm oil produced over the last 12 months has failed to find a buyer. Instead, it was sold as conventional palm oil without a price premium. That hardly inspires producers to certify.

Richard George i Greenpeace er en aktivist som jobber mot rasering av regnskog. Han er bekymret over palmeoljeindustrien, men mener også at boikott er feil vei å gå:

“We’re certainly not calling for a palm oil boycott,” said Richard. “Perversely, if we all stopped using palm oil, the rainforest would be under an even greater threat – it takes far more land to produce the same amount of coconut or soy oil. Besides, the responsibility for forest-friendly products doesn’t lie with the public. Companies must take responsibility for the palm oil they use and ensure they only buy from responsible suppliers that aren’t wiping out the forest to make a quick buck.”

Både Greenpeace, WWF, Mongabay og Rainforest-Alliance jobber for å styrke RSPO, og ingen av dem ønsker boikott av palmeolje:

In a recent online debate on October 17 [2013], Greenpeace, WWF and the RSPO discussed the important topic of deforestation. All panellists – including Greenpeace – agreed that palm oil can be sustainable and that the RSPO standard is the basis to start from.

Så langt jeg kan forstå er de fleste tunge aktører enige om én ting: Fortsett å kjøpe palmeoljeholdige produkter fra aktører innenfor RSPO-samarbeidet, men still krav til at palmeoljen skal være bærekraftig.

Norge forbruker rundt 0,01% av det globale palmeoljevolumet. En titusendedel. Det betyr at om vi kutter ut all palmeolje, så vil det ha lite å si for behovet for å produsere palmeolje i Øst-Asia. Derimot vil det ha mye å si for selskaper i det norske markedet som må velge hvor mye ressurser de skal bruke på å jobbe for bærekraftig palmeolje. Forsvinner palmeolje fra markedet, vil insentivet for å gjøre produksjonen mer etisk og miljøvennlig også forsvinne. Vi overlater effektivt problemet til andre, mindre miljøbevisste nasjoner og selskaper.

Det er et helt sentralt problem, fordi om vi ikke får med oss store aktører som Kina, kan bærekraftig palmeolje forbli et nisjemarked. Derfor er det så viktig å støtte opp om, ikke bare kritisere og bagatellisere, RSPO, slik jeg opplever at Regnskogfondet gjør. Å toe sine hender, løser ingen problemer.

Kravet til Mondelez og Freia må være tydelig fra oss forbrukere: De må innfri sitt mål om 100% sporbar palmeolje i 2015. De må innfri sitt mål om 100% bærekraftig palmeolje innen 2020 – og aller helst mye før. Green Palm-sertifikater er ikke godt nok i det lange løp. De må kjøpe sporbar olje som dokumenterbart er avskogingsfri og etisk produsert. Hvis ikke er vi mange som følger med og vil reagere.

WWF påpeker at det tross alt går fremover:

Sales of sustainable palm oil has risen more than 500% over the last five years – from 0.4 million tonnes in 2009 to 2.478 tonnes in 2014. While market uptake is still slow […], 47% of certified palm oil was purchased as such in 2014. 18% of world’s palm oil production has been RSPO certified as of October 2014.

Oil palm plantation in Cigudeg 03

Konklusjon

Kanskje tar jeg fullstendig feil. Kanskje er jeg arrogant som våger å utfordre dogmet om at palmeolje må unngås. Men jeg mener definitivt at denne debatten er viktig, fordi jeg ønsker ikke at palmeolje blir enda en paraben- eller BPA-fadese.

I 2013 skrev jeg en kronikk på NRK Ytring om kildesortering av avfall. Der påpekte jeg at maskinell avfallshåndtering er dobbelt så effektiv som den manuelle søppelhåndteringen. Likevel tviholder de fleste norske kommuner på at vi skal sortere alt for hånd.

I den anledning skrev jeg:

Ja, vi er faktisk villige til å ofre miljøet for å beholde følelsen av at vi redder miljøet.

Jeg sitter litt med samme følelse i palmeoljesaken. Det er blitt viktigere å skape et inntrykk av å være miljøbevisst, enn å faktisk gjøre det som gavner miljøet best.

Å boikotte palmeolje virker som en tydelig og enkel løsning. Og folk liker tydelige og enkle løsninger. Men resultatet kan være null innvirkning på det globale konsumet av palmeolje, og at vi bare overlater ansvaret til aktører som langt på nær er så opptatt av en bærekraftig produksjon som det vi er. Da gjør vi kloden en bjørnetjeneste.

Men så lenge vi føler oss som ansvarlige borgere akkurat nå, er kanskje ikke det så farlig?


Litt tall og statistikk om palmeolje.

  • Mona Jensen

    Morsomt når folk som Tjomlid ikke tar eksperter på område seriøst. Kritiserer Sophie Elisa når han ikke er noe annet enn en synser selv

  • bowerswilkins

    Det er vel industrialiseringen og jakten på penger som er det virkelige problemet, samt fattigdom og overbefolkning.
    Er man kynisk nok innen produksjon og industri, kommer miljøet alltid i annen rekke.

  • Patrick Jensen

    Er regnskogfondet eksperter? Eksperter som ikke tenker på løsninger, men kun fokuserer på hva man ikke skal gjøre.

  • Jenny Olsen

    Hæ?
    Du er enig i at det er en viss forskjell på «jeg visste ikke noe om palmeolje da jeg sa folk måtte slutte å kjøpe Freia påskeegg fordi det var palmeolje i dem, men etterpå har jeg lest litt. Og forresten, frittgående høns er like ille som palmeolje»
    og en bloggpost som dette som viser til både de man er enig med og de man er uenig med så folk selv kan gjøre seg opp sin mening?

    Tjomlid kan selvfølgelig forsvare seg selv om han kjenner for det. Men jeg har aldri sett mannen erklære seg som ekspert på noe som helst, jeg har kun sett ham undersøke og presentere resultatet av disse undersøkelsene med fakta og begrunnelse. OG en uttalt åpenhet om at han vil komme med nye opplysninger (også opplysninger som tilbakeviser hans egne konklusjoner) om noen har noe å komme med.
    (Se forøvrig noen av bloggpostene hans hvor han kommenterer at han tok feil tidligere, MED lenker til bloggpostene han feilet i. De fleste andre SLETTER poster når de skjønner at de har bommet.)

    Men det er kanskje bare jeg som ser forskjell på
    «Palmeolje er farlig, altså, og det må dere slutte å kjøpe fra Freia, i alle fall, kjære bloggvennene mine»
    og
    «her har dere hva jeg har klart å finne frem om palmeolje så langt, gjør dere opp deres egen mening, men personlig tror jeg ikke boikott er den rette veien å gå».

  • I Bianconeri

    Er folk i det hele tatt klar over hva en boikott betyr for verdensbildet? Siden Sophie Elise så fint sier at «folk er så dumme at de ikke tenker konsekvenser».

    Ett boikott fra Norge vil bety NADA. Norge står i dag for under 1% av verdensforbruket. Asia, som står for mesteparten av forbruket som ligger på rundt 56.000.000 tonn hvert år, vil aldri gi slipp på denne oljen siden det er den som er billigst å produsere.

    Hvorfor tror folk at en boikott er en god idé? Gi meg én god grunn.

    Støtt om RSPO og sporbar palmeoljeproduksjon. Det er den beste måten å redde regnskogen på. Ikke boikott!

  • Hurumhei

    Han er nok ekspert på synsing,,,

  • S10an

    Det er for mange folk i verden, vi trenger ikke olje, men kondomer.

  • Nicolai Sætran

    Morsomt at du legger igjen en så spydig kommentar uten å ha brydd deg med å lese teksten

  • Det er for mange bloggere.

  • Jenny Olsen

    Vel, gi meg en velinformert synser hver gang, fremfor en populistisk en. Og han ER god på å undersøke ting.
    Men det er kanskje ikke positivt det heller?

  • Jenny Olsen

    Nå må dere slutte å trekke fakta inn i debatten!
    Dette er en debatt som kun gjelder klikkbarhet, rosabloggere, muilghet for eksponering og feilaktig fokus på ETT produkt heller enn på problemet.
    Det er også en debatt der løsningen på problemet (der man klarer å skimte det) ikke eksisterer, men høres bra ut. Og så er det visst en debatt om at frittgående høner er like feil å snakke om som bærekraftig palmeolje. Ifølge Sophie Elise.

  • Mona Jensen

    Tjomlid er en middelaldrende mann. Selvsagt skriver han på en annen måte enn en ung jente. Det betyr ikke at det han skriver er korrekt.

  • Mona Jensen

    Teksten er lest, både denne og de to andre takk

  • cempilledrit

    Er skiferpalmeolje bedre da liksom, duster dere skjønner jo ingen ting, nei jeg bruker bare Sofiemus olje, kjempefornøyd

  • kjubi

    Got bidrag. For de som ikke har vært å sett palmeolje produksjon anbefales en tur og lær. Har selv årlig siste 17år sett det.
    Og mange av bildene som presenteres som jungel brann og røyken i Asia fra Indonesia er 30år gamle oljepalme plantasjer som ikke er produktive lengre. Akkurat som norske bønder ønsker å brenne halmen om høsten.
    Men for en som ikke har sett jungel er det jungel. Og ramaskrik.
    Største faren for jungelen er ikke de som nytter jorden etterpå som palmefarmer men mineral, kull og olje utvinning!
    Jorden ryddes fullstendig og forurenses.
    Så få debatten på rett spor!!

  • Steffan13

    Innlegget handler for mye om regnskog og dens implikasjoner og for lite om helsemessige konsekvenser av å konsumere palmeolje i KOMBINASJON med andre næringsmidler og næringsmiddekomposisjoner.

  • Jenny Olsen

    Problemet er at Sophie Elise tenker FOR leserne sine. Som lojalt stiller opp på sidelinjen og applauderer hver gang hun åpner munnen. (Personlig synes jeg fremdeles uttalelsen om at (og jeg parafraser noe) «bærekraftig palmeolje er som frittgående høner» sier det meste.
    Tjomlid konkluderer ikke på vegne av sine lesere. Han trekker konklusjoner, men han dokumenterer også hvor han har informasjonen fra, sånn at hver enkelt leser kan vurdere selv om de er enig med ham. Enten ved å sjekke dokumentasjonen han kommer med, eller ved å sjekke på egen hånd.
    DET er ikke forskjellen på hvordan en «middelaldrende mann» og en «ung jente» skriver. Det er forskjellen på hvordan noen som respekterer leserne og noen som leder leserne skriver.
    (Så skal jeg ikke engang bruke plass på å skrive mye om «Oj, jeg visste ikke at palmeolje ble brukt i annet enn Freias påskeegg før jeg skrev innlegget mitt».)

  • Bjarte Hansen

    Dette punktet har Regnskogfondet allerede svart på:

    «Norske forbrukeres nulltoleranse for regnskogsødeleggende palmeolje har nemlig blitt lagt merke til internasjonalt. Det dramatiske fallet i forbruket trekkes fram i palmeoljebransjen som et skrekkeksempel på hva som kan skje om ikke selskapene tar forbrukernes forventninger om bærekraft på alvor.»

  • I Bianconeri

    Nettopp, man må ta forbrukernes forventninger om BÆREKRAFTIG produksjon. Da må vi samle oss rundt dette, ikke en boikott som Sophie Elise og saueflokken oppfordrer til.

    Da er regnskogen mer ødelagt enn reddet.

  • Bjarte Hansen

    Følgende gir et godt bilde av hvor liten grad Tjomlid evner å se problemet med andre briller enn de han brukte da han leste seg opp på denne saken og begynte denne bloggserien om palmeolje:

    Tjomlid skriver:

    «Vi står overfor følgende paradoks: Selskaper som Mondelez jobber for å gjøre mer av palmeoljen bærkraftig, men samtidig jobber vi forbrukere for å redusere ønsket om palmeolje. Da står vi igjen med dette dilemmaet:

    Uptake by consumers of certified palm oil is more sluggish than Webber [generalsekretær i RSPO] would like, too. «Sustainable palm oil is still not a commodity; it’s a niche. We only have 15% of the [total palm oil] market», he admits.

    To make matters worse, nearly half (48.3%) of the 8.59m tonnes of certified palm oil produced over the last 12 months has failed to find a buyer. Instead, it was sold as conventional palm oil without a price premium. That hardly inspires producers to certify.»

    Til opplysning:

    Ca. 95% av Mondelez sin olje er kjøpt gjennom støttesertifikatet GreenPalm. Kun 5% av oljen de kjøper er sertifisert.

    Det er altså ikke etterspørselen etter _palmeolje_ som er problemet, men etterspørselen etter _sertifisert palmeolje_. Problemet er Mondelez sin manglende vilje til å betale for sertifisert olje.

    Og da er vi igjen inne på dette med forbrukermakt og politiske virkemidler.

    http://www.rspo.org/file/acop2014/submissions/mondelez-international-inc-formerly-known-as-kraft-foods-europe-services-gmbh-ACOP2014.pdf

  • Bjarte Hansen

    Men som forbruker påvirker man med å si ifra og stemme med lommeboka. Hvis vi uansett kjøper produktene, hva har da Mondelez å strekke seg etter? Mondelez er et aksjeselskap. De må begrunne sine investeringer overfor sine investorer. De trenger økonomiske insentiver om de skal kjøpe en mye dyrere palmeolje enn den mye billigere ikke-sertifiserte PalmGreen-oljen de kjøper i dag. Og som vi ser, er ikke viljen der per i dag. Som Tjomlid selv skriver i bloggen, lønner det seg ikke per i dag å selge sertifisert olje. Selskap som Mondelez mangler betalingsvilligheten. Derfor trenger vi mer enn bare fagre løfter. Vi må gi dem gode grunner til å bruke penger på å kjøpe sertifisert olje.

  • Galadriel Elves

    Jeg er ikke enig med dig og er enig med Regnskovsfonden, men takker for en god artikkel. Iøvrigt undgår jeg alt med parabener, så vidt muligt …og samme med de lige så bekymringsværdige alternativer. P.S En anden god grund til at undlade at bruge palmeolie eller bruge minimalt muligt, er at den er mere usund end flertallet af andre olier p.g.a det højere indhold af mættede fedtstoffer.

  • Galadriel Elves

    Vel jeg har været i fx. Malaysia i månedsvis flere gange og har rejst på kryds og tværs og set jungle brænde og jungle afbrændt. Da luftforureningen var værst sidste år var det også jungle og ikke 30 år gamle plantager som brændte på Sumatra. Og jo, jeg kender godt forskel

  • Helge Meland Svendsen

    Det høres ut til å være typisk Norsk vissvas for folk hernede har ikke engang hørt om Norge. Man glemmer fort at mange av produsentene er verdens fattigste med Kr.60.- pr dag å leve for. Dette vet jeg for jeg er en ekte spesialist som er samboer med en bonde i fjerne østen, og jeg ser hver dag hvor viktig denne produksjonen er for at folk skal overleve og få seg utdanning. Derfor synes jeg at debatten er blitt direkte arrogant og tåpelig, for alle støtter seg på spesialistuttalelser, men ingen kan vise til besøk hvor de har analysert problemet. Så kommer kongen med haleheng nedover her, og alle har dollartegn i øynene. Men hva gjøres for de fattigste her nede . Ingen ting. Nei noe så navlebeskuende og idiotisk som det den jentungen skrev har jeg aldri i mitt liv lest før.

  • Helge Meland Svendsen

    Sertifisert olje er en stor bløff som noen tror på fordi da er man inne i klubben. Den er like troverdig som «Safety first» som står bak på alle lastebiler her nede, selv om lasten er bundet opp med noe som likner på hyssing. Vær ærlige kjære Nordmenn og innrøm at hysteriet stammer fra trusselen om at Norge må skjære betydelig i CO2, det gir oss mindre velferd, og slik kan vi ikke ha. Bedre å kjøpe seg litt avlat , såkalte CO2 kvoter så kan folk i østen passe på regnskogen sin og fortsette på steinalderstadiet.

  • Helge Meland Svendsen

    Enig, men han synser mye bedre Sophie.

  • Helge Meland Svendsen

    Regnskogfondet er bare opptatt av CO2 kvoter. Ingen tenker på at folk skal ha noe å leve av. Dessuten er disse palmene mye større enn mye av den regnskogen de erstatter, så hvorfor ikke?

  • Galadriel Elves

    Bredde i produktionen, i stedet for sårbare mono-kulturer er formentligt det bedste bud på en bærekraftig udvikling. Palmeolie-produktion og afskovning har forårsaget tørke og erosion. Jorden mellem palmerne er mange steder betragteligt mer udsat for bortskyldning under monsunregnen, og nedbørsmønsteret kan ændre sig når store områder regnskov erstattes med palmer. I modsætning til regnskoven kræver palmeolie plantager kunstig vanding og er udsatte for udtørring. De udgør en grøn ørken med tab af de allerfleste dyre-og plantearter.

  • Helge Meland Svendsen

    Tror du har svaret. Thailand har 65 millioner, Myamar ca 50 mill China og india 2,5 milliarder mennesker. Da er det godt at lille Norge med 5 mill tar et skikkelig oppgjør med disse verstingene i verden. Tenk om alle disse finner ut en dag at det vi driver med i Norge ikke er levedyktig? Konsekvensene av det vil bli katasrofale.

  • Helge Meland Svendsen

    Ja det er greit, men hva skal folk leve av?

  • Helge Meland Svendsen

    Folk i fjerne østen vet ikke hva sporbar er. Kom ned og lær, så tenker jeg at du får deg et sjokk.

  • Galadriel Elves

    Udviklingen i flere asiatiske lande er i hvert tilfælde ikke levedygtig heller. Det meste af grundvandet i Kina er middels eller stærkt forurenet, og luftforureningen afkorter mange millioner af menneskers liv. Forureningen er en af de vigtigste årsager til at rige kinesere flytter til Vesten. Også Indien oplever enorme problemer og de fleste af de allermest forurenede storbyer ligger i disse to lande. Mange af strand og kystområderne jeg har besøgt i Asia viser, at der er meget at lære af bl.a lille Norge. Her flyder der i det mindste ikke i halvmeter høje lag af plastflasker, engangsbleer, brugte sandaler og meget meget andet plast, metal og glas affald.

  • Galadriel Elves

    At have planteolie plantager, som laver palmeolie som bruges til biofuel er muligtvis en kortvarig glæde som kan afløses af langt større problemer. Asiater trænger asiatisk kosthold med mange grøntsager og meget mindre sukker og raffinerede karbohydrater, som giver en bølge af diabetes 2. Skov blandet med mange arter frugt, grønt og grøntsager, dyrehold osv er på sigt bedre. Skal sove nu, men kan poste nogle links senere, som forklarer hvorfor …

  • Helge Meland Svendsen

    Jeg er i prinsippet 200% enig med deg, og vekselbruk er i bruk i dag i fjerne østen, men å selge produktene er ikke lett. Jeg har selv stått på markedet og solgt, og utvalget er i utgangspunktet så enormt, så da må man finne andre ting. Så forresten et bruk som plantet Pinapple mellom oljepalmene. Mulighetene finnes, men først må vi i norden lære oss å bruke produktene fra disse landene. Vil tro at landmennene hos deg ikke ønker denne konkurransen.

  • Helge Meland Svendsen

    Hvem har gitt dem plasten? Tidligere ble det brukt leirkar og andre naturprodukter som ble gjenbrukt. Vi gir dem dritten, men vi sier ikke hvordan den oppfører seg i naturen. På 50 tallet var det også håpløst i Norge, folk kastet skitt ut av bilvinduene og det var møkkete mange steder. Så er spørsmålet om verden egentlig går fremover, og om vi trenger all den plasten. Ellers så sant med luftforurensingen, men husk på at mye av den kommer av brenning som utføres av stammefolk, for å få mer fruktbar jord. Joda det er ikke bra, men hva er alternativet?? Er du dønn fattig så er du det.

  • Mona Jensen

    Han er dobbelt så gammel. Kunne vært faren hennes.

  • Andre Sæteren

    Kan ikke produsentene gå tilbake til transfett?

  • Frode P. Bergsager

    Hvor gamle må jenter bli før man kan forvente at de skriver fornuftige innlegg? Du er kanskje ikke den rette til å svare på dette…

    Jeg har vært vant med at det ikke er unormalt med opplyste kommentarer fra kvinner som er over tenårene, og at modenhet ikke har noe med alder eller kjønn.

  • Karl Bedding

    Det er for mange folk i verden ja, og endel av disse folkene forbruker langt mer ressurser enn verden har godt av. Sånn sett er det for mange nordmenn i verden, og vi burde vel helst boikotte oss selv. Vår eksistens utgjør kanskje en større trussel enn palmeolje. Det minste vi kan gjøre er å stoppe statens salg av skogsarealer, arealer med gammel skog som er livsviktige karbonlagre.

    Tjomlid burde kanskje bruke sin «røde penn» på disse kjeltringene, fremfor å kaste bort tiden på tenåringsbloggere.

  • Mona Jensen

    Jeg ser ingenting galt med det sophie skriver. Jeg ser dog mye galt med Tjomlids forsøk på ‘å ta ‘ henne. Palmeolje er dårlig for miljø og helse og å forsvare bruk av det er bare uopplyst.

  • ScienceDude

    Jeg savner fokus på det som for meg virker som den åpenbare løsningen som er å redusere forbruke av vegetabilske oljer. F.eks når det gjelder sjokolda så har Tjomlid rett i at om man velger bort en sjokolade med palmeolje og heller velger en sjokolade med en annen type olje så løser man ikke så mye, men hva med å heller (noen ganger) la være å kjøpe sjokoladen? Nordmenn spiser 9.7 kg sjokolade i året så vi har jo litt å gå på.

  • Veronika H. Drageid

    Det er masse transfett i palmeolje. Enda mer i kokosolje.

  • Andre Sæteren

    Ja, ER det virkelig det?

  • Det er vel ikke riktig? Naturlig transfett er vel kun av animalsk art, ikke vegetabilsk.

  • Palmeolje er jo også en god kilde til mettet fett, som kroppen trenger for å fungere.

  • Ida S.

    Palmeolje er vel kjent som vegetabilisk olje siden tidenes morgen? Ref. at Norge åpenbart har eksportert palmeolje til Nord-Korea, ref vedlagte bilde

  • Michelle Desilets

    This is an excellent article, which I had to read through Google Translate as I don’t speak Norwegian. I wish you could write it again in English as I would like to share in my large social network. I agree with your position entirely and you expressed it perfectly.

  • Thanks you!. I’m really happy to hear that you agree. I sent you a message on LinkedIn and would love to hear back from you.

  • Haakon E. Gustavsen

    Hei
    Likte godt artikkelen din. Konklusjonen er dog litt rar…det er ingen konklusjon.men en slags forsettelse av diskusjonen din mer enn en oppsummering med klar tydelighet om hva som er losningen(e). Jeg bor i Indonesia og vet at palmeolje blir brukt hver dag til frityrsteking og i ulike produkter av alle Indonesere. Her er det ingen av de jeg kjenner av vanlige folk som kjenner til debatten. De som har hoy utdanning og leser nyheter(kan lese) far det nok med seg, men de rister bare skuldrene og bruker oljen daglig. Helsemessig er jo oljen ikke bra og det er/blir et hjerte/kar sykdoms epidemi. Her er 243milioner innbyggere hvorav alle bruker oljen daglig + mange andre asiatiske land med fattige uvitende men ikke dumme.

  • bobbymark

    Kanskje på tide å skrive litt mer om palmeolje i lys av det som skjer nå:
    http://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/11/02/194881005/den-storste-miljokatastrofen-hittil-i-dette-arhundret