Ingenting varer evig

640px Pripyat Bumper cars

Dette kommer ikke til å vare, vet du. Den privilegerte tilværelsen nordmenn lever i, kommer ikke til å vare evig.

Vi ser verden med 2016-øyne, hvor folk i Syria og Somalia og Afghanistan har det jævlig, mens vi har det bra. Og de trenger å flykte fra faenskapen. Komme seg i trygghet. Skape seg et nytt liv uten å måtte leve i fattigdom og frykt.

Norge er den trygge havn. Vi har penger. Vi har trygghet. I 2016. Og det ønsker vi å ta vare på. Deler vi for mye, blir det for lite igjen til oss. Drysser vi for mange smuler på flyktningene, får vi ingen stor kakebit selv. Så vi vokter grensene. Slipper inn bare de som absolutt må. Hjelper dem heller der de er.

Livredde for å miste oss selv. Enda mer redde for å miste vår rikdom. Det er tross alt vi som har skapt den. Vi har naturens rett til å ha det godt, så flinke som vi har vært.

Vi fortjener å ha det best. Joda, litt skal vi nok kunne hjelpe, men det stopper der hvor det går utover vår egen velstand og trygghet. Et sted må grensen gå, og den går ganske tydelig ved selvoppofrelsen. Å hjelpe skal ikke koste oss noe. I det øyeblikk vi merker det på kroppen, må vi sette ned foten.

Det skulle bare mangle.

Vi kan ikke svikte våre etterkommere, har jeg hørt noen si. Tenk på barna våre. Barnebarna! Hvis vi tar inn for mange flyktninger vil ikke de kunne nyte av den rikdom og trygghet som vi selv har hatt. Det er et svik overfor våre etterkommere. Vi må ta ansvar i dag!

Gammel visdom sier at man skal gjøre mot andre det man ønsker at andre skal gjøre mot oss selv. Den gyldne regel.

Eller enda bedre, den omvendt gyldne regel: Ikke gjør mot andre, det du ikke ønsker at andre skal gjøre mot deg.

Plutselig skriver vi 2036. Eller 2066. Kanskje 2096. En serie absurde politiske hendelser har fått Russland til å gå bananas. Norge er i krig. Og vi har ikke en sjanse. Eller kanskje den raskt eskalerende globale temperaturøkningen har bremset golfstrømmen. Det er plutselig femten grader kaldere enn normalt. Alt landbruk legges dødt, fiskerinæringen havarerer fullstendig og petroleumsfondet tappes raskt.

Eller kanskje Oslo får en meteor i hodet.

Ingen kjenner fremtiden, men vi kan være helt sikre på at den mer eller mindre tilfeldige velstand og trygghet vi nordmenn har nydt godt av i et mikroskopisk lite vindu av verdenshistorien ikke representerer noen sannsynlig virkelighet i all fremtid. Å utforme en politikk hvor vi kun tar hensyn til vår situasjon her og nå, er uendelig korttenkt.

Det kommer ikke alltid til å være slik som nå.

En dag må våre barnebarn flykte. En dag må deres barnebarn søke asyl, kanskje i et sydligere land, etter å ha flyktet gjennom Europa i desperasjon. En dag er rollene snudd på hodet. Det er ingen fantasi, det er en uunngåelig virkelighet.

En dag.

Og da. Da skulle vi ønske at vi hadde gjort det vi trygler, håper og ber om at de nå vil gjøre mot oss. Ønske oss velkommen. Gi oss en trygg havn.

Da skulle vi ønske at vi ikke hadde sviktet våre etterkommere ved å vokte vår rikdom så hardt, ved å bygge murer, ved å først og fremst tenke på oss selv, den gang da. Den gang alt var så godt og trygt. Den gang, tilbake i 2016, da Norge var den trygge havn med alt for høye murer.

Så korttenkte vi var den gang. Oljen varte ikke for evig. Klimaet endret seg. Nasjoner gikk i oppløsning og kriger ble startet. Og den gyldne regel virker ikke retroaktivt. Det nytter ikke å si at «om vi bare hadde visst, så hadde vi handlet annerledes». Fordi vi vet.

Vi vet.

Det er uhyre naivt å late som om man ikke vet at verden er i forandring. At det snevre lille vindu av historien vi eksisterer i nå på ingen som helst måte setter noen standard for hvordan det vil være om 50 eller 150 år. Bare tenk hvordan Norge hadde det for 100 år siden. Vi flyktet. Vi mottok nødhjelp. En dag er vi der igjen.

Vi vet. Egentlig. Men vi vil ikke se. Vi kan ikke fatte at vi en gang kan være dem. At de en dag er oss.

Så la oss ikke svikte våre barn, våre barnebarn og deres barn og barnebarn. La oss ta ansvar for de som kanskje ennå ikke er født ved å ta ansvar nå. La oss føre en politikk som tar hensyn til den gylne regel. En politikk som alltid tar utgangspunkt i at vi faktisk er dem. Om ikke nå, så en dag.

Hvordan ville vi ønske at Norge handlet om rollene var byttet om?

Vi må tenke på oss selv. Men oss selv kan være hvem som helst, i enhver situasjon, i enhver rolle, en eller annen dag. Derfor må vi forme politikken med det som utgangspunkt. Som om vi kan være dem. I morgen, eller om hundre år. Da har vi en sjanse på lengre sikt. Da har våre etterkommere en sjanse. Noe annet er korttenkt. Naivt. Feigt.

For det kommer ikke til å vare, vet du.

Ingenting varer evig.

  • Ralieur

    Igjen beviser du har at du er en fantastisk mann med et stort hjerte. Ingen er så gode og moralsk overtrufne som deg, ditt ekkokammer og venstresiden generelt.

    Bortsett fra det var det lite nevenyttig og konkret i denne teksten, som like gjerne kunne vært skrevet av en 11-åring. Utopi, fantasi og ønsketenkning er dessverre ikke grunnsteiner i velfungerende og bærekraftige samfunn.

  • Aage Takvam

    Du har helt rett i din fremstilling av den negative siden av tilværelsen. Det som mangler er den positive siden. Vi må bidra til tilrettelegging av produktive aktiviteter, så øker sjansene for at det går bedre enn det du beskriver. Det er vel det som kalles livet.

  • piassavakost

    Jeg skal ikke benekte i at vi kan havne i en situasjon der det er vi som er den svake part, eller at det mest moralsk høyverdige er å hjelpe.

    Men er det fra et rent egoistisk synspunkt sikkert at vi vil være bedre tjent med å ha fulgt den gylne regel i dag fordi «de andre» da ville føle seg forpliktet til å gjøre det samme overfor oss i fremtiden? Hva om vi ender opp med at vi hjalp dem, uten at de kom oss til unnsetning da vi trengte det? Da er det kanskje en trøst å sitte der med god samvittighet for vår egen godhet da det var vi som var den sterke part, men jeg vil si den er ganske mager.

    La oss forutsette at vi anser det som en kostnad å hjelpe dem i dag (ikke en spesielt urimelig antakelse, gitt den underliggende presumpsjonen om at vi ikke gir nok). For verden samlet er likevel det beste alternativet å hjelpe, for vår kostnad ved å hjelpe mer enn oppveies av den velferdsøkningen de opplever (i samfunnsøkonomien kalles dette prinsippet om avtakende grensenytte). Og hjelper de oss tilbake, kommer følgelig alle bedre ut begge periodene (i dag og i fremtiden) sett under ett.

    Men vi som er rike i dag, risikerer å sitte igjen med svarteper: Lavere velferd i dag fordi vi deler den med dem, kombinert med liten eller ingen hjelp fra dem når det er vi som sliter. Anser vi faren for det som overhengende, er det i vår (snevre) egeninteresse å ikke hjelpe i dag, så har vi det i alle fall bra nå.

    Problemet er altså at en slik moralsk kontrakt er svak og vanskelig å håndheve. Vi har bare godt av å bli røsket ut av boblen vi lever i, men det løser ikke dette grunnleggende problemet. Riktignok øker vi sannsynligheten for å få hjelp i fremtiden ved å hjelpe i dag, men er økningen stor nok til at vi finner det verd? Hvis svaret er nei, sitter vi bare igjen med spørsmålet om god samvittighet og teoretiske etiske betraktninger.

  • Rolf Kenneth Myhre

    En diskusjon som denne blir først meningsfull når den kvantifiseres i form prosenter av et eller annet budsjett, eller ved å spørre om hvorvidt politikken er bærekraftig. Nå har vi hatt nok av prester og nonner, biskoper og paver, som bare vil gi hjertet en stemme og si: «La oss gjøre mer for dem». Ansvarlige politikere MÅ kunne presentere et helhetlig regnskap for sin ønskede politikk, ellers blir det bare «hjerteprat». Å komme med «hjerteprat» er faktisk det letteste av alt, og er svært populært, for det gir assosiasjoner til alt det gode i tilværelsen.

  • TomEver

    Når h*lvete braker løs for nordmenn vil muslimske land være like rævkjørt som i dag, og det eneste som vil vente eventuelle norske flyktninger der er geværmunninger. Eventuelt enda verre, og alle flyktningene reiser rett inn i massehenrettelser (for de har ikke den rette tro, må vite).

  • Lars Berglund

    Så løsningen er at se bort fra at ting må vare bærekraftig i sin natur ?

    Påminner litt som at invitere personer til fest i en båt tilsden syker,for å sen si at båten kommer iallfall at synke noen gang , om det skjer idag eller imorgen spiller ikke noen rolle da ikke noe varer for evig.

    Der som du kaller naivt og feigt kan med kalles planlegging og realistisk syn på tilværelsen og omgivelsen.

  • Harald Grønn

    Jeg tror vi kan være rimelig trygge på én ting. Folk i det vi i dag kaller den tredje verden kommer ikke til å legge to pinner i kors for å hjelpe oss om det skulle bli nødvendig. Oksidentalismen er for inngrodd, og det hjelper lite at vi tar i mot de som er ressurssterke nok til å ta seg til Norge for å søke asyl. De samtalene jeg har hatt med asylsøkere og flyktninger har lært meg at Norge og nordmenn stort sett er uforståelige for de fleste. De ønsker ikke å bli som oss, og de kommer fra sterke og livskraftige kulturer som er overlegen den norske i antall. Vi skaffer oss store sosiale utgifter og samfunn med mindre sammenhengskraft som står dårligere rustet til å møte fremtiden.

    Og så kan man jo spørre seg når nok er nok. I dag har 40 prosent av barna som begynner på skolen i Oslo et annet morsmål enn norsk. Er vi snillere når prosentandelen er 60 eller 75? Når har vi vært snille nok?

  • Flemming Petersen

    Der kom Tjomlid ut av skapet.

  • Tjomlid skriver at den velstand og trygghet som vi opplever i Norge er «mer eller mindre tilfeldig».

    Dette er en paradegren på venstresida – å påstå at vi som samfunn har «vunnet i lotto» eller lignende. Disse argumentene kommer alltid i forbindelse med debatt omkring flyktningesituasjonen og hvor mange vi som samfunn skal hjelpe. For om vi bare har hatt flaks, så har vi jo liksom ikke «fortjent» velstanden, og dermed er den jo egentlig ikke vår egen engang – det er en gave fra oven som da like mye tilhører andre som oss selv.

    Men som vanlig er jo sannheten en helt annen. Se på Danmark, som foruten noe fisk og en marginal skvett med olje kun har en forblåst sandflekk uten en eneste naturressurs, eller Sverige, som verken har fisk eller olje, eller Finland som kun har granskog, men likevel har alle disse landene skapt solide velferdssamfunn. Og så har vi land som ikke engang har noe natur å snakke om, som Nederland, som ikke ligger langt etter når det gjelder velstand og trygghet.

    Det er hardt arbeid, god organisering og samfunnsmessig samhold som har satt oss i stand til å bygge opp disse unikt solide og bærekraftige velferdssamfunnene. Det er dette som er suksesskriteriene som har skapt velstand og trygghet.

    Og Tjomlid har helt rett i at det ikke varer evig, spesielt ikke når dette fellesskapet begynner å svekkes gjennom lavere yrkesdeltakelse, lavere produktivitet, lavere skattevilje, samt høyere uttak fra felleskontoen i form av økt belastning på de ulike delene av velferdssystemet. I tillegg ser vi nå tegn på gryende sosial uro og samfunnsmessige motsetninger, slik vi også ser det i enda større grad i andre samfunn som har kommet noe lengre enn oss i den samme løypa når det gjelder migrasjon.

    Det er altså Tjomlids «løsning» på fremtidig velstand og trygghet, som nettopp uthuler fremtidens velstand og trygghet.

    Verden må altså først snus på hodet for at argumentene skal se sånn noenlunde logiske ut.

    Også dette er en klassisk paradegren der ute på den ideologiske venstresida.

  • Erik Arne Hansen

    Vi har brukt noen hundre år på å bli kvitt kristenfundamentalismen. Nå trenger vi bare noen tiår på å bli det nye Libanon. Selv SSB klarer å kalkulere seg frem til den dagen Norge har et muslimsk flertall.

  • Axel

    Vår velstand er ikke så tilfeldig, og iallfall ikke sikkerheten. Er det tilfeldig at mange muslimske land sliter med dysfunksjonelle samfunn?
    Må vi så absolutt ha dårlig samvittighet for at våre forfedre har lagt til rette for et godt samfunn for oss å leve i?
    Dessverre har ikke alle det slik. Men sannheten er også at f.eks. Afrika har en befolkningsøkning som vil dobles innen 2050 fra dagens antall.
    Er det noen som virkelig tror dette vil bidra til mindre krig over ressurser, territorier m.m.?
    Er det slik at Europa skal ta inn alle sivilisasjoner som har det miserabelt?
    Sunn fornuft tilsier at dette ikke lar seg gjøre over lang sikt. En lei konsekvens er fortrengning av europeere på eget kontinent.
    Skal Norge ta inn mange, år etter år, vel vitende om at knappe ressurser og altfor mange folk på jorden er et problem, er det virkelig noen, den dagen vi er 400 millioner nordmenn, som mener at migrasjon fra land som bare øker og øker i antall uansett hvor mange man tar inn, var en god idé?
    Irrasjonell og overdreven selvforståelse og selvkritikk er heller ikke svaret.
    Å ødelegge landet på kort sikt for at dagens nordmenn skal ha det godt med seg selv er ikke en god idé.

    Svaksynt!

  • Ante_Bergan

    For en utsøkt selvgodhet. Tjomlid, du er drøyere enn selv ryktet skal ha det til.

    Prøv med noe annet. Istedet for si «Vi må gjøre mer», si «Jeg må gjøre mer.»

    Merk forskjellen!!

  • Befolkningspolitikken og beredskapspolitikken her i landet bør være langsiktig og ansvarlig.
    Og det betyr etter min mening at sult i framtiden bør forebygges allerede nå.
    Og det betyr konsekvensanalyser allerede nå.
    Jeg ønsker ikke en situasjon der noen diskrimineres etter etnisk opphav og får for lite mat eller medisiner eller får annen ekstremt dårlig behandling i en krisesituasjon.
    Forsyningene og beredskapen og mat-forsyningene og tryggheten og velferden og velstanden varer ikke evig her i landet i alle situasjoner nei, men mye galt og mye lidelse kan forebygges allerede nå.

  • Hvilken forskjell da?
    Min mening er at kunnskaper og fakta og seriøse konsekvensanalyser og langsiktig tankegang og planlegging og beredskapspolitikk og befolkningspolitikk kan utgjøre en stor forskjell.
    Jeg kan ikke se at noen få ord eller selve ordvalget i seg selv kan forandre noe av betydning.
    Jeg ønsker seriøs skolepolitikk og seriøs industripolitikk og seriøs befolkningspolitikk og konsekvensanalyser.

  • Ante_Bergan

    Ok, for å ta det med teskje: Et «Vi» her er i realiteten å unndra seg sitt ansvar.

    Tjomlid har liten kontroll over viet – derimot har han kolossal kontroll over jeget (sitt).

    Den som sier «vi må gjøre mer» peker i realiteten på andre – gjerne med en moraliserende pekefinger: «Du er ikke god nok.»
    Den som sier «jeg må gjøre mer», peker å seg selv. «Jeg er ikke god nok.

    Det er langt mindre selvgodt, ja det er faktisk litt ubehagelig. Kanskje man finner ut at ens moral ikke lever opp til ens store ord.

    Slik har lutherske puritanere holdt på i århundrer: Usj, for en synder du er.

    Tjomlid kan feks begynne med å avlyse ferien og gi pengene til Syria. Deretter kan han legge inn et fast trekk på lønnskontoen. Skal vi si 3000 kr i mnd? MEN det er ikke sikkert at Syria er SÅÅÅ viktig for verken Tjomlid eller hans meningsfeller at de med hjerter av gull gidder ofre noe viktig for de elendige.

  • Jeg kan ikke se noen grunn til å stille spesifikke krav til noen navngitte personer her.
    Ulike meninger om såkalt u-hjelp og hjelp til de fattige og de nødlidende i verden var vanlig her i Noreg/Norge så langt tilbake jeg kan huske, og toleranse og respekt for ulike vurderinger var også vanlig her i landet så langt tilbake jeg kan huske, men da mener jeg ikke alt jeg kunne se i kommentarfelt.
    Personrettet hat eller hets mot personer er etter min mening feil. Jeg vet selv godt hvordan det oppleves og føles og hva som kan komme i kommentarfelt hvis jeg forteller at jeg tror på Jesus.
    Å ha ønsker om å hjelpe mennesker i nød og i en vanskelig situasjon er ikke å være egoistisk selvgod. Du bør så absolutt tolerere at andre har andre meninger og andre løsninger enn det du ønsker.
    Jeg mener at flere fakta og flere forhold taler mot å hente tusenvis av nødlidende personer hit til landet for at disse menneskene skal bosette seg her langt mot nord og i et land som er utsatt for stor fare og matmangel i krisesituasjoner og ved naturkatastrofer og i krig og hvis det blir avlings-svikt i deler av verden på grunn av værforhold og tørke og variasjoner i klimatiske forhold.

  • Denne prosentandelen for morsmål kan ikke og aldri brukes for å måle hvor snille mennesker her i landet er.
    Og norsk er ennå det viktigste språket i og på de fleste norske skoler.
    Jeg kan ikke se noen fornuftige grunner til at du søker etter prosenter for å måle godhet eller hvor snille du mener at noen er.
    Jeg mener at du heller bør spørre om hva som er fornuftig og praktisk og pragmatisk og basert på fakta og konsekvensanalyser.
    Jeg kommer aldri til å vente på at folk i land med et bedre og varmere klima enn her skal hjelpe meg med ved eller med strømregningen eller med varme klær her i landet. Det forventer jeg at jeg må betale for selv samme hvor dyr strøm blir og samme hvor mye skatter og avgifter staten vil ha på strøm og på vinter og kulde. Det er min realistiske vurdering av slike forhold her i landet og i verden.
    Negative følger og konsekvenser av stor og rask flytting av mennesker og kaos i den forbindelse bør selvfølgelig ikke sensureres bort og forties. Kaos-EU slik det er og fungerer nå er en ny situasjon slik at velgere og folk i ulike land leter etter alternative løsninger. Rask og stor flytting av mange mennesker er ikke uproblematisk, og spesielt ikke når ideologien bak det hele er fanatisk kaos-liberalisme.

  • Ante_Bergan

    Du er nå en pussig fyr. En av pussighetene er at du stemmer opp deg selv…

    Hvis du ser hets og hat i mine ord, må du rengjøre brillene. Det jeg gjør, er å rette speilet mot Tjomlid, etter hans moraliserende tirade mot nordmenn som ikke lever opp til hans moralske standarder.

    Jeg spør Tjomlid: «Enn du da?»

  • Lars Olsen

    Jeg trodde det var et screenshot fra Fallout 4.

  • Ralieur

    Antar at Tjomlid gir minst en tiende til humanitære formål, og at han ansetter asylsøkere og flyktninger i firmaet sitt.

    Såpass må man kunne forvente av en moralsk overlegen kosebamse.

  • Ante_Bergan

    Tiende av bruttolønna. Og gjør han ikke det, har han tydelig vist at tidens største flyktningekrise ikke betyr så veldig mye for ham. Tross alt.

  • Jeg stemmer ikke opp noen personer. Ikke personer. Aldri det.
    Jeg stemmer opp vurderinger og analyser og begrunnelser og etikk og moral og holdninger og forståelse og tydelige kunnskaper.
    Ved å skrive anonymt viser jeg at jeg vektlegger argumenter og begrunnelser og forklaringer og fornuftig tankegang framfor kjendis-oppmerksomhet og personfokusering.
    De opp-stemmene jeg gir er aldri til en person, og hvis jeg stemmer opp noe som noen skriver her, så er det aldri noen form for deltakelse i persondyrking av noen.

    Jeg mener at det er viktig å se på sak.
    Saksynt er et fint og bra ord her på dette nettstedet.

  • Jeg vurderer din kommentar her som usaklig tull og tåkepreik og som et personangrep rettet mot en navngitt person selv om du ikke nevner navnet her i akkurat denne kommentaren.
    Det er fint at andre ikke støtter slikt tåkepreik.
    Jeg ser ingen grunn til å dyrke deg som person på grunn av det du skriver her.

  • Søkeord som kan passe : Pripyat Bumper cars

  • Per Olsen

    Ting er i endring og forandrer seg kontinuerlig. Dette er folk klar over. Men hva om årsaken til nordmenns fremtidige flukt er den store befolkningsveksten, og endring i kultur som resultat av å ukritisk motta en rekke migranter, hvor en stor andel ikke har reelt behov?
    En annen ting er at dersom vil skulle måtte flykte, vil stedene det i dag kommer reelle flyktninger fra være ulevelige.

  • Barn bør få en stabil og god barndom.
    Voksne bør få et trygt og godt liv med jobb og stabilitet og et godt bomiljø og med nok velferd og helsevesen som sikkerhetsnett.
    For å få til dette trengs skoler og opplæring og kunnskaper og utdannelse og realistisk politikk og konsekvensanalyser og vilje til langsiktig planlegging.
    Underholdningsindustrien og følelser og impulser og moter og dataspill fikser ikke og leverer ikke det som trengs.

  • Oljeinntektene er for en del flaks og lykke på samme måte som mye vannkraft-energi er og var lykke her og på samme måte som fisk og fiskeoppdrett og inntekter der til en viss grad var litt flaks med naturen her i landet.
    Selvfølgelig var det nødvendig med mye farlig arbeid og arbeid med flere dødsulykker både i vannkraftutbygging og i oljeindustrien og på havet.
    Din inndeling i venstreside og høyreside er en så feilaktig og grov inndeling at jeg mener at det er sensurerende misvisende og så feil at det er tåke-legging og en form for sensur.
    Ellers er jeg helt enig med deg i dette med knallhardt arbeid og kompetanse og kunnskaper og vilje til å sette livet på spill i farlig arbeid.
    Dette siste vil jeg ha med angående Norge/Noreg.
    Og finner og svensker hadde mot nok og kompetanse nok til å satse på atomenergi.
    Jeg vil ikke delta i personangrep på en person som helt tydelig støtter ytringsfriheten mye mer konsekvent enn deler av norsk presse samme hvilken side noen påstår at han er på politisk.
    For meg er Tjomlid på parti med ytringsfrihet og det saklige og på parti med demokratiet slik det fungerer her nå.
    Jeg selv er på den fornuftige siden og på fakta-siden og på kunnskaps-siden. Jeg prøver å vise dette på min hobby-hjemmeside. I dag ytrer jeg meg om massemordere og diagnosefobien der.

  • Per Olsen

    Man kan jo ikke forvente at Norge skal legge til rette for dette for alle mennesker som ikke har dette i utgangspunktet.

  • Arnold Arthur

    Så du sier at vi bør fylle opp Norge med fjernt fremmede mennesker, uansett hvor mye kriminalitet det fører med seg, uansett hvor mange barn som blir gruppevoldtatt? At det trygge Norge som en gang var må vike vei for det nye Norge.

    Den mest kortsiktige og ødeleggende løsningen er å bringe dem hit. Det er galskap. Det løser ingen ting, det skaper kun lignende tilstander hær som der de kom fra. Hvor mange flere må ofres i multikulturens navn? Kanskje du tenker annerledes hvis du blir neste offer. Og slutt å si at VI må gjøre mer. Hold kjeft. DU kan gjøre mer. Reis til Syria og hjelp til. Forresten så er bare en brøkdel av «flyktningene» fra Syria.

    Saudi Arabia vil ikke ta imot andre muslimer engang, selv om det er rett i nærheten, de har 2 millioner ledige telt med aircondition, de har samme kultur etc. Og du krever at Europa, som er en motstridende sivilisasjon og allerede er hardt belastet skal ta imot flere. Når skal nok være nok? Aldri, tydeligvis.

    Hvis vi må flykte fra Europa en gang vil det være pga nettopp dette. Og hva får deg til å tro at sydlige land ville tatt imot oss uansett hvor mye vi gjør for dem? De tar ikke imot sin egne en gang. Gå å gjør noe selv og slutt å forlang at staten skal gjøre alt for deg.

  • Trond Høiberg

    Vi var ett fattig land med stor utenlandsgjeld som var «heldig» som fant olje i vårt eget farvann. Det har ikke noe med flaks å gjøre hvordan vi innrettet oss med tanke på forvaltning og tildeling av lisenser. Ei heller at staten sikret eierandeler og inntekter til staten. Samfunnet vårt er bygget opp etter mange tiår med felleskapstankegang, dugnad, fordeling av goder og er i dag ett åpent demokrati der f. eks du kan sitte og raljere og sågar marginalisere den innsats de eldre, og vi, har lagt ned i å bygge opp samfunnet vårt slik vi kjenner det i dag. Du hevder at det er flaks at vi har fisk og vann uten å nevne at det har vi gjennom forvaltning og regelverk som hindrer overbeskatning i motsetning til f.eks Spania og Portugal som støvsugde egne farvann for nettopp fisk. Vi har heller ikke latt oss friste av globalt næringsliv som etter modell av Nestle kjøper rettigheter til vannet for så å selge det tilbake til oss på flaske. Så det er feil å si vi har flaks. Vi har skapt en samfunnsmodell som mange sier gjør landet til ett av de beste å leve i. Ikke fordi vi har olje men fordi vi mener at utjevning og likestilling er viktige faktorer som sikrer vekst.
    Man kan selvsagt sitte og fabulere slik Tjomli gjør i dette noe litt underlige innlegget men det er virkelighetsfjernt og bidrar ikke positivt til en fornuftig debatt om det som opptar han. I praksis sier han at vi får bare åpne opp grenser og lommebøker og fordele alt så godt vi kan. Så kan vi heller leve i samme båt alle sammen om et par mnd for det gjør alt så mye bedre og spesielt hvis klima, politikk etc en dag gjør det nødvendig å flytte på oss.

  • Som kristen vil og må jeg alltid se etter muligheter til å hjelpe andre.

    Men norsk selvskading og syke ønsker om ekstrem askese og selvskading og ønsker om å skade eget land og folk er feil og uetisk og umoralsk slik jeg ser det.

    På min hobby-hjemmeside begrunner jeg grundig hvorfor FN og andre ikke bør sende asylsøkere og flyktninger til permanent bosetting her i landet.

    Det etisk rette og det moralsk rette og det fornuftigste er omfattende analyser og langtidsplanlegging av det norske samfunnet her i landet. Da trengs en realistisk politikk for demografi og en realistisk befolkningspolitikk og langtidsplanlegging og realistiske vurderinger av beredskap og sikkerhet her i landet angående for eksempel matforsyninger i kriser.

    Kunnskapshat og prektighetsposering og moralistposering og primitvisme og impuls-styrte
    mennesker og motehysteri og flokkmentalitet og øsing og øyeblikks-impulser styrt av kaospressen er feil og uetisk og umoralsk slik jeg ser det.
    Feilen er når partiene sensurerer bort realistiske analyser og vurderinger og langtidsplanlegging for å spille på impulser og følelser og kuppe med situasjonsbestemte følelser og med primitive propagandakampanjer og sensur-triks og ekstreme pressekampanjer.
    Litt forkortet blir min mening at kunnskapshat og kunnskapsforakt og kynisk politisk spill og kynisk stemmesanking ikke er etisk og ikke er moralsk selv om mange lar seg lure av kynisk moralistposering og av kynisk utenpå-prektighet.

  • Anne-Grethe Warelius

    En av de bedre innleggene jeg har lest. Men det kommer av at vi er egoistiske, og vi er vant til å ha det bra – vil ikke ofte oss selv for andre. Som om det ville vært verdens undergang og ikke ha stort hus, Mechedes eller iphone – men bare ha akkurat så man klarer seg. Er kanskje derfor individualismen skaper en BOOM av psykiske lidelser og ensomme rike folk med depresjon og gud vet hva.

  • Jeg vil se. Skoler og utdannelse her i landet har lært meg opp til å bli slik. Og jeg vil se etter løsninger slik at mennesker kan ha det bra og få det bra.
    Jeg er ikke-ikke-ikke en av disse vi som ikke vil se, for jeg er opplært til å se og til å se problemene og fakta og utfordringer og etiske og moralske og praktiske problemstillinger. Opplært til det.
    Individualpsykologi og respekt for enkeltmennesker og troen på at enkeltmennesker har verdi skaper ikke en boom av depresjoner eller psykiske problemer for mange individer.
    Dårlige bomiljøer og bråk og slum skaper problemer og psykisk ustabilitet og sykdom og ulykkelige og nervøse barn. Arbeidsledighet skaper sorg og psykiske påkjenninger.
    Se den virkelige verden. Det er mye å se da. I virkeligheten.
    Alle må ha rett til å kjempe for å få et sted å bo og å kjempe for å få kunnskaper og ro og verdighet og et verdig liv.
    Jeg fortsetter med min Nokia til kroner 1.- i innkjøp for cirka 15 år siden. Min DBS sykkel med 5 gir ble kjøpt i 1979.
    Jeg har en nyere sykkel med ørten gir, og den kostet 1249,- på salg om høsten for ca 9 år siden.
    Jeg har ikke TV, og jeg skal ikke ha TV. Det kastet jeg bort tid på.
    Tid. Tid på fiskene og prøvebildet i svart hvitt. Tid på å dreie på store antenner ute eller små antenner inne.

  • Alle kan se hva jeg mener.
    Jeg har min egen helt selvstendige hobby-hjemmeside.
    Ingen trenger at du dikter opp noe om hva du mener at jeg mener.
    Norsk natur er og var mye flaks og lykke for mange her i landet.
    Bidragene fra utlandet var mange her i landet angående teknikk og kapital. Ødeleggende kriger var ikke mange i antall de siste 100 årene her i landet.
    Andre verdenskrig var en ulykke så klart, men alle bør merke seg at stormaktene bestemte veldig mye. En del kan gjøres her i landet, og jeg kommer med flere forslag, men naturgitte forhold og stormakter i verden vil alltid ha stor betydning samme hva folk gjør her.
    Flaks og uflaks og tilfeldigheter er en del av virkeligheten,