Jeg gir en illuminatiklapp til de norske rapperne i Evig Poesi som forkynner sin skeptisime og kritiske tenking over lekne beats.
Denne gangen er det konspirasjonsteoretikerne som får gjennomgå. Enjoy!
Jeg gir en illuminatiklapp til de norske rapperne i Evig Poesi som forkynner sin skeptisime og kritiske tenking over lekne beats.
Denne gangen er det konspirasjonsteoretikerne som får gjennomgå. Enjoy!
Du merker at desserten du spiste sitter litt dårlig i magen. For søt, tenker du. Du tåler ikke så søt mat lenger. Det er så idiotisk, for fristelsen blir alltid for stor, kvalmen tar overhånd, og så ødelegges det fine minnet av et ellers deilig måltid. Perfekt stekt biff. En kraftig brandysaus. Perfekt dampede brokkolikvaster, og myke, men faste, poteter. Akkurat slik du liker det. Akkurat det du ønsket deg.
Men nå er du kvalm. Du kjenner tarmene rotere og ansiktet kjennes kaldt. En svettedråpe kiler deg rett under hårfestet i pannen, og du strekker ut en hånd for å finne støtte i stolryggen ved din side. Du er kvalm. Skikkelig kvalm. Du mistenker at det er desserten, men det kan også skyldes synet av din døde kjæreste som ligger i sengen.
Du stirrer på henne som om hun er en fremmed. På sett og vis er hun det, for det er ikke henne lenger. Det er ikke kjæresten din. Det er hennes kropp, men det føles som noen andre. Men der ligger hun. Eks-kjæresten din. Hun er din eks nå, for du kan ikke ha en død kjæreste. Men hun føles ikke som noen eks. Ikke ennå. Det er bare minutter siden sist du kysset henne, og da var hun så veldig levende. Så veldig varm. Så veldig, veldig i live. Leppene glødet og øynene ropte etter deg. For bare noen minutter siden. Seks, kanskje.
Jeg kom over denne korte videoen i går og fikk lyst å dele. En fascinerende måte å lage animasjonsfilm – og en kuul historie.
Se den!
den kaffen vi skulle ta
du vet
den invitasjonen jeg aldri sendte deg på SMS over nyttår
fordi det virket som om du hadde det fint
uten min hjelp
fordi jeg trodde det kanskje bare ville være mas
til bry
det gikk bedre med deg nå
trodde jeg
den kaffen
kommer nå til å bli kald
og jeg må drikke den
alene
for alltid
Det er julaften, og for meg føles det som en hvilken som helst annen dag i året. Kanskje bare litt mer ensom. Men det er fin snø ute, jeg har cola i kjøleskapet og trekker English Breakfast te i en kopp, så livet er ikke så alt for ille.
Jeg sitter i Oslo alene i min leilighet fordi jeg i år ønsket å bruke julaften til å hjelpe noen som ikke har det privilegiet jeg har hatt hele mitt liv, nemlig å feire jul sammen med en god familie. En venn og partikollega fra den gang jeg var noenlunde aktiv i Sirdal SV pleide i sin singeltilværelse å dra til Bergen for å hjelpe til med å arrangere julefest for fattige hvert år, og det tente gnisten som etterhvert gjorde at jeg følte jeg også ønsket å bidra med noe nå som jeg er singel og min datter feirer jul hos sin mor.
For noen uker siden spurte jeg derfor litt rundt på Twitter om tips til frivillig arbeid som kunne gjøres på julaften, og den godeste Ingeborg Senneset sa at hun skulle være gløggvertinne på Unge DUERs julefest, og at kanskje jeg også ville hjelpe til der? Det hørtes ut til å være midt i blinken, så jeg sendte en tweet til hun som er ansvarlig, den flinke Cecilia Dinardi, og fikk positiv tilbakemelding.
Hvorfor kan ikke bare alle verdens musikkvideoer være denne?
(NSFW)
Klaxons – Twin Flames from Modular People on Vimeo.
Porno eller kunst? Eller begge deler?
Hvem vet. Jeg liker det hvertfall.
(NSFW)
Succubus from Georges Debataille on Vimeo.
Dette er så bra at jeg nesten omkommer. Herregud.
Se den i fullskjerm og skru opp lyden. Herregud.