Saksynt - Gunnar Tjomlid
Category: Vitenskap

Vaksiner og det falske nullpunkt

Screenshot 2015 02 14 16 59 55

Det har vært et enormt oppstyr rundt vaksiner de siste dagene. Jeg har kanskje vært påfallende taus, og noe av grunnen til det er vel at jeg føler jeg har sagt det som er å si om saken. Jeg har blogget aktivt om vaksiner i flere år, og sitter litt med en trist «hva var det jeg sa»-følelse når vi nå ser utbrudd av både meslinger og kikhoste i inn- og utland.

Dessverre gjør denne debatten at også vaksinemotstanderne får sine femten minutter i rampelyset, fordi media selvsagt må skape «balanse» i debatten. Men å skape balanse i en sak som ikke er en reell faglig debatt, har lite for seg. Å sette skrotinger som drar løgner ut av egen rompe for å forsvare sitt syn, opp mot medisinsk konsensus, gjør mer skade enn nytte, frykter jeg.

Disse pro-sykdom-folkene er immune mot fakta, logikk og vitenskapelig metode, så heller enn å skrive atter en bloggpost hvor jeg hamrer inn at vaksinene vi gir våre barn både er trygge, effektive og svært så nødvendige for folkehelsa, tenkte jeg å se litt på den manglende forståelse for risikovurdering disse menneskene utviser.

* Les også: 31 løgner om vaksiner

10 grunner til å ikke vaksinere barna dine

Vaksinering

1) Ingen risiko for bivirkninger.

(Ulempen er at risiko for alvorlige bivirkninger fra sykdommene man utsettes for ved å ikke vaksinere er mange ganger høyere. Du bytter i praksis en ørliten risiko med en stor risiko.)

2) Vaksiner er ikke naturlig.

(Nei, det naturlige er at noen av barna dine dør før de blir voksne. Og hvis ditt naturlige instinkt er å ville beskyttet ditt barn mot en truende ulv, en parade av sultne soldatmaur, en vannbåren parasitt; hvorfor da ikke et mikroskopisk, dødelig virus?)

3) Barnet mitt slipper å bli traumatisert av nålestikk.

(Ja, akupunktøren din tror heldigvis ikke på vaksiner, og det traumet fra kvelende oppkasthoste er jo naturlig og derfor sunt. Eller kanskje heller lytte til forfatteren Roald Dahl som mistet sin syv år gamle datter til meslinger?)

4) Jeg gir ikke penger til den onde legemiddelindustrien.

(Ulempen er at «Big Pharma» tjener mange ganger mer på å behandle sykdom enn forebygge den. Og kosttilskuddene du gir barnet for å «styrke immunsystemet» bidrar mer enn nok til å fóre deres lommebøker. )

5) Den naturlige utviklingen av mitt barns immunsystem slipper å bli hemmet.

Et tilsvar til CasaKaos om alkohol og foreldreansvar.

Screenshot 2015 01 13 02 45 55

Før jul skrev jeg en bloggpost hvor jeg argumenterte for hvorfor foreldre ikke bør drikke alkohol med barn til stede. Denne skapte som forventet masse diskusjon, og en av de som reagerte var bloggeren CasaKaos, som mener at det ikke er noe problem å nyte litt alkohol med barna til stede, så lenge man ikke drikker seg full.

I går la hun ut en bloggpost hvor hun gikk gjennom min bloggpost og pekte på det hun mente var feil i min argumentasjon.

Jeg setter pris på saklig og grundig kritikk, og takker CasaKaos for bloggposten. Dessverre lyktes hun ikke i å overbevise meg om at jeg tar fundamentalt feil i min argumentasjon.

Men før jeg går videre kan jeg først si litt om hva vi er enige om:

  • Forskningen spriker og det er vanskelig å finne klare svar.
  • Det er likevel ganske mye god forskning som tyder på at det å være beruset sammen med barna, påvirker dem negativt, både i øyeblikket og med tanke på senere risikooppførsel.
  • Det å gi barna alkohol som de kan ta med på fest, gjør at de drikker mer, ikke mindre.

Fem grunner til å ikke drikke alkohol foran barna dine

Screenshot 2014 12 17 09 31 08

Skribent og blogger Jona Runarsdottir hadde en kronikk på TV2.no nylig. Den dukket opp i mengden av tilsvarende tekster om dette med alkohol og foreldreansvar i disse førjulstider.

Jeg har skrevet ganske så grundig om dette temaet før, da med fokus på hva forskningen viser. Men Jonas kronikk inspirerte meg til å gjenta meg selv litt, fordi hun serverer en del av de vanlige klisjéene knyttet til dette temaet, og jeg synes det er på sin plass å atter en gang sette noen skap på plass. Kall det gjerne en julerengjøring.

Problemet med Jonas kronikk er at den som så mange andre slike tekster er basert på rendyrket synsing. En argumentasjon som kun har en hensikt: Å rettferdiggjøre det å kunne drikke alkohol når som helst, selv når barna er til stede. Fordi man har lyst. Og man ønsker å rasjonalisere denne lysten til å virke fornuftig og til barnas eget beste.Da kan man nyte sitt glass vin med god samvittighet.

Vel, beklager, men det er mulig jeg nå kommer til å rasere din gode samvittighet. Ser vi på forskningen, er svaret ganske klart: Alkohol hører ikke hjemme i settinger hvor barn er til stede.

Hairbell – atter et produkt som lover mer enn det kan holde

Innen hudpleie, hårpleie, slankepiller og kosttilskudd er det ekstremt mye svada. Alt er i praksis humbug, men produsentene er ofte flinke til å få det til å virke som om det finnes vitenskapelig dokumentasjon for effekt.

Det vises ofte til studier som skal ha demonstrert at produktet virker som lovet, og de lenker til og med til studiene slik at potensielle kjøpere kan sjekke selv. Det gjør de færreste, selvsagt. Det holder å vite at studiene finnes, ikke sant? Selgerne ville vel aldri lenket til studiene om de ikke holdt hva de lovet?

Vel, slike studier holder så godt som aldri hva de lover. Det er som regel studier kjøpt og betalt av produsenten selv, og enkelte forskere og forskningsinstitutter ser ut til å leve av å koke sammen studier som beviser den effekt oppdragsgiver ønsker.

Et eksempel på dette er hårproduktet Hairbell:

Skjermbilde 2014 12 13 kl 12 28 06

Produktet lover 3 ganger raskere hårvekst!

HAIRBELL har gjennom kliniske tester vist at hårveksten øker opptil tre ganger. I løpet av fire måneder kan håret vokse mer enn det normalt gjør på ett år. Det kommer til å gi deg vakkert, blankere og sterker hår. Tester utføres av Dr. Plantard, fra CHU i Limoges.

Placebodefekten – Juleaksjon

PlaceboBanner2

Det nærmer seg jul, og den perfekte julegave til alle som er opptatt av vitenskapsbasert helsekunnskap, kritisk tenkning og vitenskapelig metode er boken «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som den virker».

Boken er selvsagt også en nyttig gave til de som kanskje har en overdreven tro på at egne (eller andres) opplevelser og erfaringer beviser at en alternativ behandlingsmetode virker. Hvis du kjenner noen som trenger en gjennomgang i kritisk tenkning, kan Placebodefekten være gaven du bør kjøpe til dem.


Her er hva noen lesere har sagt om boken:

«Den er mesterlig! Jeg er forelsket i den.»

- Erik Tunstad på lanseringsfesten for Placebodefekten på Litteraturhuset, 9. oktober 2013

«Anbefalt lesing – endelig en ikke-arrogant god bok om alternativ behandling!»

- Psykologistudent @eivorb (Eivor Berg) på Twitter

«Anbefaler Placebodefekten av @CiViX. Norges svar på Ben Goldacre. Imponerende grundig og godt formidlet.»

- Psykolog og forsker Silje Endresen Reme på Twitter

«Skal man bare lese en skeptikerbok i livet, må det bli denne.»

- Ole Erik Thingstad

«Har lest ut #Placebodefekten av @CiViX. Fantastisk godt skrevet, morsom og opplysende. Anbefales til absolutt alle.»

- @nesrhten på Twitter

NRK setter ny norsk rekord i falsk balanse

Falskbalanse

I ettermiddag kunne vi høre en debatt om HPV-vaksinen på NRK Her og nå. Debattantene bestod av Hans K Gaarder, presentert som «uavhengig forsker» av programleder (og som «helseforsker» av seg selv), og Sveinung W Sørbye, presentert som overlege og forsker ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

To forskere skal altså debattere om det å gi HPV-vaksinen til norske jenter er å spille russisk rulett med deres liv. Vi har en «forsker» som er kritisk, og en forsker som er positiv. Det høres rettferdig ut. Det er viktig å ha en representant for begge sider av en sak. Det vet enhver god journalist.

Hans K Gaarder

I det røde hjørnet finner vi den vaksinekritiske helseforskeren, Hans K Gaarder, redaktør på konspirasjonsnettstedet Nyhetsspeilet. Han har aldri utført noe medisinsk forskning, har aldri publisert en eneste vitenskapelig artikkel, og kan bare kalle seg forsker i den betydning av ordet som man finner i den ordboken hvor «murstein» er definert som «grønt, sfærisk objekt som er lettere enn luft».

Gaarder er ingen helseforsker. Han har derimot skrevet mye om mangt, bl.a. følgende artikler på Nyhetsspeilet:

Screenshot 2014 12 08 20 42 24

Spetalen sprer ubegrunnet frykt rundt HPV-vaksinen

Screenshot 2014 12 04 02 48 04

OK, her er greia: Kjent person opplever at familiemedlem blir syk. Sykdom inntreffer etter at en vaksine er tatt. Kjent person føler det må være en sammenheng mellom de to hendelsene. Kjent person googler. Kjent person behersker ikke kildekritikk. Kjent person tror på det han leser. Kjent person raser til media.

Kort oppsummert står vi her overfor to kjente fenomener:

1) Post hoc ergo propter hoc.
2) «Det står på internett, så det må være sant.»

Øystein Stray Spetalen er sint, i følge en artikkel på nettavisen i går. Han raser faktisk mot myndighetene fordi han mener at hans 12 år gamle datter er blitt syk av å ha mottatt første dose av HPV-vaksinen Gardasil.

Ikke bare syk etter vaksinen, men syk av vaksinen, skal vi tro investoren:

- Ikke mange dagene etter at hun hadde tatt den første vaksinen, begynte hun å bli slapp og klarte nesten ikke å komme seg ut av senga. Den dagen hun skulle ta vaksine nummer to, ble hun dårlig på skolen og gikk heldigvis hjem. Jeg tør ikke å tenke på hvordan hun hadde hatt det nå, sier Spetalen til Nettavisen.

Uansvarlig utsagn om kiropraktikk fra leder av helsekomiteen

Nrk Debatten

På torsdag kveld deltok jeg i NRK Debatten hvor tema var alternativ behandling. I løpet av sendingen presterte leder av Helse- og omsorgskomiteen, Kari Kjønaas Kjos (Frp), å uttale følgende:

«Når det gjelder dette med kolikk og spedbarn, så sier man at man ikke kan dokumentere at det hjelper, men jeg tror at foreldre som har hatt babyer med kolikk kan fortelle noe annet, og det er ikke mulig å stikke under en stol at det blir stille.»

Med andre ord: Leder av Helse- og omsorgskomiteen sier i klartekst at det er ikke så viktig at kliniske studier ikke klarer å finne at kiropraktikk virker mot spedbarnskolikk, så lenge noen føler at det virker for dem. Anekdoter veier for henne tyngre enn vitenskapelig evidens.

Det er ganske alvorlig at en politiker som skal lede arbeidet med landets helsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, folkehelsearbeid, rusmiddelpolitikk og legemidler har en slik holdning til vitenskapelig forskning.

Vi må kunne forvente at de offentlige helsetjenester er basert på en evidensbasert politikk. En politikk hvor vitenskapen sitter i høysetet og legger grunnlaget for de avgjørelser som tas. Straks man setter vitenskapelig forskning til side, og heller begynner å gi politisk støtte til det noen føler at virker for dem – i strid med hva kliniske studier viser, er vi på ville veier. Det vil til syvende og sist skade pasienter og føre til sløsing med offentlige midler.

Geelmuyden serverer oss mer sprøytemiddelvås

Folk liker å frykte noe. Spesielt noe som de selv føler de kan kontrollere. Det gir oss en følelse av å kunne styre tilværelsen mer enn vi egentlig kan.

Å frykte mat gir for eksempel stor følelse av mestring, fordi mat kan vi alle velge selv. Vi er alle herre over det vi velger å spise. Men ernæring er komplisert. Derfor er det viktig å ha klare båser for farlig mat og sunn mat. Klare skillelinjer. Enkle regler. Noe som gjør at selv de dummeste av oss kan klare å styre får egen helse gjennom å velge bort mat i båsen merket «farlig».

Det er big business å produsere frykt rundt mat. Noen skor seg godt på dette. Store deler av alternativbransjen har dette som et av sine primære fokus. Å dele vårt kosthold inn i mat som gir deg kreft, og mat som kurerer kreft. Ingen mat er bare mat. Alt er enten dritfarlig eller dritsunt.

Personer som Berit Nordstrand og Niels Chr. Geelmuyden er frontkjemperne her til lands. De skriver bøker som selger som hakka møkk, og reiser land og strand rundt for å holde foredrag hvor de forteller folk hvor redde de bør være for maten de spiser. I utlandet har vi folk som Food Babe og Joseph Mercola, blant mange, som driver med det samme.