Saksynt - Gunnar Tjomlid
Category: Vitenskap

Folkets Strålevern gjør folk strålesyke

10689733 10152637731610861 4582032708349382363 nAndre episode av årets sesong av NRK Folkeopplysningen er nettopp ferdig, og kveldens tema står meg nært. Jeg har blogget grundig og langt om mobilstråling i flere bloggposter, og jeg har vært i heftige debatter med Folkets Strålevern sin leder, Sissel Halmøy.

Folkets Strålevern sin reaksjon dengang var selvsagt å blokkere meg fra deres Facebookside straks jeg våget å stille kritiske spørsmål eller vise til god forskning. Denne måten å reagere på var mye av det samme vi fikk se i kveldens episode av Folkeopplysningen. Kort sagt kan deres standpunkt oppsummeres slik:

Vi godkjenner bare forskning som viser det vi vil at den skal vise.

Av denne grunn nektet de å delta i en skikkelig dobbeltblindet test som skulle avdekke om såkalte el-overfølsomme kunne føle mobilstråling under kontrollerte, blindede omstendigheter. De ville kun la NRK filme hvis de fikk det resultatet de ønsket, noe de ikke gjorde etter selv å ha gjennomført to «generalprøver» uten NRK til stede.

Avslørende.

Psykosomatiske plager

De såkalte el-overfølsomme har åpenbare plager. Hva som forårsaker disse plagene varierer nok helt sikkert, men det er ikke urimelig å anta at en stor del av dem er såkalte psykosomatiske plager. Det er somatiske, altså kroppslige, reaksjoner på psykologiske forhold, for eksempel tanker, forventninger, frykt, angst, stress etc.

Samfundsmøte: Vaksinehysteri

Screenshot 2014 09 01 18 08 38

På lørdag 30. august hadde jeg gleden av å få holde et foredrag på Samfundet i Trondheim. Temaet for dette «Samfundsmøtet» var Vaksinehysteri, og i foredraget tok jeg for meg en rekke myter rundt vaksiner. Jeg snakket om både «farlige ingredienser» i vaksiner, om HPV-vaksinen, om massevaksinasjonen i 2009, om farene ved vaksinemotstand, og mye mer. Foredraget varte rundt en time, og etterpå ble det en liten spørsmålsrunde.

Og om du ikke orker å se hele foredraget anbefaler jeg at du spoler frem til 103 minutter og noen sekunder ut i videoen og får med deg en herlig sketsj om vaksinemotstand.

Opptaket av hele Samfundsmøtet kan du se ved å gå til denne siden hos dusken.no. Foredraget mitt startet et par minutter uti videoen.

Foredrag i august og september

De neste ukene blir det travelt med mange foredrag rundtomkring i landet. Her er de aktuelle foredragene i august og september. Disse er åpne for alle, og du vil få mulighet til å kjøpe boken «Placebodefekten» på alle foredrag. Ja, du kan til og med få den signert med en klem på kjøpet om du vil!

Samfundsmøte: Vaksinehysteri
Sted: Studentersamfundet, Trondheim
Tid: 30. august 2014 kl 18:00
Tema: Foredrag om vaksinemotstand med debatt etterpå.
Varighet: Ca 1 time + spørsmål
Åpent for alle! Mulighet for kjøp og signering av «Placebodefekten»!
(Ikke-medlemmer betaler kr 40,- i inngang.)

Overføres også live på dusken.no.

Kritisk tenkning: Hvordan lurer vi oss selv?
Sted: Drammensbiblioteket, 2. etasje hovedscenen, Drammen
Tid: 3. september 2014 kl 18:00
Tema: Placebodefekten / Kritisk tenkning, hvordan vi lurer oss selv
Varighet: 1 time
Åpent for alle! Mulighet for kjøp og signering av «Placebodefekten»!

HEF Kristiansand
Sted: Kristiansand Folkebibliotek
Tid: 17. september 2014 kl 19:00
Tema: Placebodefekten / Kritisk tenkning, hvordan vi lurer oss selv
Varighet: 1 time
Åpent for alle! Mulighet for kjøp og signering av «Placebodefekten»!

Geelmuydens Facebook-forsvar feiler fryktelig

Niels Christian Geelmuyden har de siste dagene forsøkt å svare på noe av kritikken i min forrige bloggpost ved å poste en serie med statuser på Facebook som skal vise at jeg tar feil.

Før jeg tar for meg disse er det likevel interessant å merke seg at han har fått seg noen «interessante» venner. Som vi har sett så mange ganger før, tiltrekkes antisemitter, pedosvertere, vaksinemotstandere og alternativekstremister av folk jeg kritiserer i bloggen. De er plutselig bestevenner med vedkommende, og starter personangrepene mot meg på veggen til den jeg har kritisert.

Jeg antar det etterhvert dukker opp noen bloggposter fra andre bloggere som dokumenterer de verste utspillene inne på Geelmuydens åpne Facebookprofil, så jeg skal ikke ta de for meg her. Men det er interessant å merke seg at Geelmuyden aksepterer disse gærningene som venner og lar dem poste grove, sjikanerende kommentarer uten noen form for moderering. Jeg tror ikke det får ham til å fremstå i noe særlig bedre lys. Hans tap.

Glyfosat og korn

Men, over til Geelmuydens egne utspill. Først har vi denne blunderen:

Screenshot 2014 08 19 11 20 44

Geelmuyden hevder jeg har sagt at ikke noe norsk korn sprøytes med Roundup (glyfosat). Vel, la oss se hva jeg skrev i forrige bloggpost:

Geelmuydens 8 myter om mat: Et koldtbord av løgner

Screenshot 2014 08 17 13 36 16

Niels Chr. Geelmuydens 8 myter om hvor dårlig maten vår er deles jevnlig på Facebook. Artikkelen fra Hegnar.no er fra mai i år, og det er på tide å se nærmere på den.

Først kan det være verdt å nevne at jeg har kikket Geelmuyden i kortene tidligere. Sist var i 2010 da han gikk ut og spredte feilaktige påstander om svineinfluensaen og pandemivaksinen. En mann som bombastisk hevder at pandemivaksinen allerede få måneder etter vaksineringen hadde drept mange nordmenn, er det vanskelig å ta seriøst.

Men la oss se på disse mytene om norsk mat. I rettferdighetens navn skal jeg påpeke at Hegnar.no presenterer en forkortet versjon av argumenter jeg antar han skriver mer utfyllende om i sin bok «Sannheten på bordet», men ettersom denne artikkelen deles av mange som bruker det som dokumentasjon og argumentasjon i ulike debatter, forholder jeg meg til det som konkret står i denne artikkelen.

Myte 1: Maten i Norge er ren

Geelmuydens påstand:

I fjor fastslo Mattilsynet at 55,1 prosent at all vanlig frukt og grønt i norske butikker inneholder rester av ett eller flere sprøytegiftstoffer.

Nei, økologisk mat er ikke sunnere

Screenshot 2014 08 15 09 51 30

Etter at jeg skrev min bloggpost om Øyafestivalen og økologisk/biodynamisk mat, var det mange som slengte en ny metaanalyse av økologisk mat i trynet mitt og mente at denne motbeviste mine påstander om at økologisk mat ikke er sunnere enn konvensjonelt dyrket mat. Vel, denne nye metaanalysen kjenner jeg godt til, og i bloggposten hadde jeg allerede lenket til en artikkel som kritiserte nettopp denne metaanalysen. Det hadde kritikerne ikke fått med seg.

Jeg begynte faktisk på en bloggpost om denne ferske metaanalysen for en måneds tid siden, men fullførte aldri bloggposten. I ettertid har blant annet Steven Novella kritisert studien, og da mistet jeg også litt av piffen til å skrive ferdig bloggposten min. Men ettersom så mange bruker denne metaanalysen som Det Endelige Bevis For At Økologisk Mat Er Sunnere Enn Konvensjonelt Dyrket Mat, må jeg skrive den ferdig likevel for å vise hvordan denne påstanden ikke helt holder vann.

En studie av studier

Den systematiske gjennomgangen av studier, med påfølgende metaanalyse, inkluderte hele 343 studier som har analysert næringsinnholdet i økologisk vs konvensjonelt dyrket mat.

Mat-bullshit på Øyafestivalen

Screenshot 2014 08 09 13 57 34

Jeg elsker Øyafestivalen. Det er en ufattelig velorganisert og deilig festival, og jeg har vært på festivalen hvert år de siste 10 år (eller deromkring). Så også i år. På torsdag var jeg og min datter Maya innom i flere timer og kikket, og hun syntes det var kjempestas med alle aktivitetene der. Spesielt brukt vi mye tid i teltene til Kildesortering i Oslo, hvor jeg også vant et fredagspass ved å lage et anagram av nettopp «Kildesortering i Oslo». (Mitt vinnerbidrag var: «De griser til nok i Oslo.»)

I går var jeg på festivalen sammen med en venninne, og fikk med meg blant annet Røyksopp og Robyn, en fantastisk opplevelse. Den dama regjerer.

RobynOya2014

Øyafestivalen har en sterk miljøprofil, noe som i utgangspunktet er bra. De fokuserer på miljøvennlig transport til og fra festivalområdet (gå, sykle, kollektivtransport), resirkulering/avfallshåndtering, miljøvennlige trykksaker og dopapir, og miljøvennlig strømtilførsel. Dessverre ser dette ut til å også dra med seg et fokus på økologisk mat, som om det har noe med miljø å gjøre:

Leseranbefaling av Placebodefekten

Screenshot 2014 07 29 16 48 00

I fjor høst ga jeg ut boken «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som den virker», noe mine lesere vanskelig kan ha unngått å få med seg slik jeg har emjet i vei om det. Boken har solgt bra, og ble også kjøpt inn av Kulturrådet – noe som var en fjær i hatten.

Nå skal jeg plage dere med enda litt mer skamløs selvpromotering, denne gang i form av en lesers tilbakemelding til meg.

For ikke så lenge siden ramlet nemlig følgende mail ned i innboksen min, og jeg har fått lov av avsender å publisere den her i bloggen min. Jeg håper det kanskje kan friste enda flere til å kjøpe boken, enten i papirutgave, eller som ebok til sin iPad eller Kindle.

Hei Gunnar.

Jeg har akkurat lest ferdig boken din «Placebodefekten», og jeg vil ta meg tid til å gi deg den anerkjennelsen jeg føler du fortjener.

Flaskevann og fargepsykologi

Screenshot 2014 07 21 13 45 02

VG kunne for noen dager siden melde at basert på en uhøytidelig test valgte «folket» det dyre flaskevannet fra Voss over vann fra springen.

Dette var selvsagt en temmelig uvitenskapelig test, og kan egentlig ikke fortelle oss noe som helst. Til det er den alt for liten og uten skikkelige kontroller og blinding. Men den kan være et nyttig eksempel for å vise hvor vanskelig det er å designe virkelig rigide og gode studier.

I denne VG-testen ble bare 30 personer spurt. Av disse foretrakk 19 personer Voss-vannet, altså omtrent 2 av 3. (VG får merkelig nok 19 av 30 til å bli 3 av 4, men det får så være…) Ettersom det var 3 alternativer ville en helt tilfeldig fordeling gitt 1 av 3 som foretrakk Voss-vannet. Ergo må man kunne si at det var en ganske stor overvekt av testpersoner som faktisk likte de dyre dråpene best.

Men kan det være andre faktorer som spiller inn her? En ting som kan spille inn i betydelig grad er vannets temperatur. Jeg vil anta at på en varm sommerdag vil et flertall synes at iskaldt vann smaker bedre enn lunkent vann. Jeg vet ikke om VG sørget for at alt vannet hadde samme temperatur, men det burde de gjort for å få en rettferdig test.

Supermåne – bør vi frykte den?

Supermoon

I kveld, 12. juli 2014, er det atter en gang Supermåne. Betyr det at månen i kveld vil være slående stor, lyssterk og føre til flodbølger og jordskjelv? Nei. Selv om månen vil være marginalt større og mer lyssterk enn til vanlig, vil dette hverken være spesielt synlig eller føre til noen dramatiske jordiske konsekvenser.

Supermånens opphav

Begrepet supermåne («SuperMoon») er relativt nytt. Ordet ble diktet opp i 1979 av en astrolog ved navn Richard Nolle, som definerte det slik:

…a new or full moon which occurs with the Moon at or near (within 90% of) its closest approach to Earth in a given orbit (perigee). In short, Earth, Moon and Sun are all in a line, with Moon in its nearest approach to Earth.

En gang hver måned er det fullmåne. Det betyr at månen, jorden og solen står på linje, med jorden i midten. En gang i måneden er det også nymåne. Det betyr at månen, jorden og solen er på linje igjen, men da med månen i midten. En fullmåne oppstår altså når hele månens overflate er belyst av en sol som står «bak» oss tilskuere på jorden.