16. mai publiserte DR.dk en artikkel om noen danske skolejenter som har gjort et forsøk på effekten av elektromagnetisk stråling (EM-stråling) på veksten av karse. Konklusjonen deres var at EM-stråling fra to wifi-routere (aksesspunkter) påvirket plantene dramatisk. Og for mange synes dette å være solide bevis for at stråling fra mobiltelefoner og trådløse nettverk er helseskadelig.

Det antivitenskapelige nettstedet iLyskilden klarer til og med å beskrive forsøket slik:

I Danmark har nylig 5 jenter i 9. klasse bevist skadevirkningene fra elektromagnetisk stråling.

Jepp, intet mindre enn bevist. Og mens jeg skrev dette kom en tweet hvor en kvinne viste til artikkelen og hevdet at strålefaren nå var dokumentert. Wow. Folk jeg ellers anser som oppegående deler denne artikkelen på Facebook og oppfordrer folk til å slå av mobilen om de har den ved siden av seg mens de sover.

Ærlig talt, mennesker. Hva er dette for noe? Vi har rundt 60 år med forskning publisert i minst 1300 fagfellevurderte studier som i all hovedsak ikke klarer å finne noen effekt på celler fra EM-stråling i det aktuelle frekvensområdet. Ingenting. Verdens helseorganisasjon (WHO) gikk gjennom 25 000 artikler om temaet publisert de siste 30 år uten å finne noe som tydet på at slik stråling kan ha en biologisk effekt. Skal et skoleforsøk velte dette? Tvilsomt.

Det er heller ikke bare de empiriske bevis som mangler. Det er også teoretisk sett svært usannsynlig, eller kanskje til og med umulig, at det kan ha en slik effekt. Strålingen vi her snakker om er ikke-ioniserende. Det betyr at energien i strålingen er for lav til å kunne bryte molekylbindinger og skade DNA, ergo kan det ikke føre til mutasjoner og kreft.

Når strålingen er ikke-ioniserende, og dermed ikke kan skade vårt DNA, mener noen at det er selve oppvarmingen som er farlig. Problemet er bare at oppvarmingen fra en mobil eller trådløs router er så liten at den ikke er relevant på noe vis. En mobiltelefon stråler kanskje 10 ganger kraftigere enn et wifi-aksesspunkt, men begge varmer opp kroppen bare en brøkdel av hva sola gjør, eller hva kroppen selv gjør hvis man er i fysisk aktivitet. Varme er varme. Om vannet i cellene varmes opp av EM-stråling, eller fordi vi øker vår forbrenning eller ligger i solen, utgjør ingen forskjell.

Det er altså ingenting som tyder på at hverken termisk eller ikke-termiske effekter har noen negativ biologisk innvirkning på celler i planter eller mennesker.

Jeg har blogget omfattende om dette temaet før, og om du vil lese mine gjennomganger av forskningen så kan du lese disse bloggpostene:

Viser WHO-rapport at mobilstråling er farlig?

El-overfølsomhet: myte eller realitet?

NTNU og strålingsfrykt

Nei, mobilstråling er fortsatt ikke farlig

Skoleprosjektet

Men la oss se på selve studien disse niendeklassingene gjorde. Når man leser den danske artikkelen dukker det straks opp en del røde flagg. Det første er dette:

Forsøget sikrede pigerne en finaleplads i konkurrencen «Unge Forskere», men det var kun begyndelsen. Anerkendte forskere fra både England, Holland og Sverige har sidenhen udvist stor interesse for pigernes projekt indtil videre.

Hvem er disse forskerne? Ingen navn er nevnt. La meg tippe at dette er forskere som har vært med i evalueringen av bidrag i konkurransen, og som alle er imponert over selve studien. Fordi den er virkelig imponerende. Det vil si, rapporten er strengt tatt søppel fra ende til annen, fullstappet med faktafeil, ensidig vinkling, og desinformasjon. Men likevel, den er skrevet av niendeklassinger og er sett i det lys ganske så imponerende. Den har et i prinsippet godt design hvor man forsøker å kontrollere for flere variabler, og jentene har gravd frem mye bakgrunnsinformasjon om temaet. Det er ikke vanskelig å forstå at mange forskere vil nikke anerkjennende og tenke at dette er strålende håndtverk fra de unge jentene, selv om de neppe går god for resultatet.

Vi vet altså ikke hvem disse forskerne er. Artikkelen nevner likevel to navn. Det første er «den anerkendte professor ved Karolinska Instituttet i Stockholm, Olle Johansson». Som skeptiker går det frysninger nedover ryggen min når jeg leser dette navnet. Olle Johansson. Journalisten kan neppe ha tatt seg bryet til å sjekke hvem Johansson er, men det vil kanskje gi litt perspektiver om jeg nevner at den svenske skeptikerorganisasjonen VoF utnevnte ham til «Årets förvillare 2004″.

I en svensk rapport utarbeidet av Vetenskapsrådet om helseeffektene av elektromagnetisk felt ble Johanssons forskning slaktet fullstendig. De skriver blant annet:

De utländska sakkunnigas omdömen om Johanssongruppens epidemiologiska studier vid Karolinska institutet är entydigt negativa. De bedöms vara ”largely hypothetical” och slutsatserna ”very speculative”. Studierna av ett samband mellan hudcancer och TV- och FM-sändningar röner mycket stark kritik för att undertrycka kända orsakssamband. De av Olle Johansson redovisade tidsmässiga sambanden mellan utbyggnader av FM/TV-nät och ökning av insjuknande i melanom anses, av en av de sakkunniga, tvärtom tala mot ett orsaksmässigt samband. En annan av de sakkunniga anser Olle Johanssons grupp vara ”totally out of control in its interpretations and assertions based on ecological studies whose mistakes any journalist would recognize”.

[…]

Forskningen är behäftad med svagheter både vad gäller teoribildning och metodologi, vilket beskrivits i avsnitten ovan om epidemiologi och mekanismer.

Man kan vanskelig bli mer diskreditert som forsker. Et eksempel på Johanssons noe merkverdige slutninger er at han mente lungekreft hos røykere ikke egentlig skyldes røyking alene, men derimot utbyggingen av FM-radiomaster fra 50-tallet og utover… Han mente også at kugalskap skyldes mobilstråling. Jeje. Ingen forutinntatthet mot mobilstråling der altså.

Sett i det lys er det kanskje ikke så rart at Johansson uttaler følgende om jentenes forskning:

- Pigerne har indenfor rammerne af deres viden og kunnen gennemført og udarbejdet et meget elegant stykke arbejde. Det væld af detaljer og nøjagtighed er eksemplarisk, valget af den rigtige karse er meget intelligent, og jeg kunne blive ved, siger han.

Vel, om Johansson mener at denne studien er eksemplarisk, så forklarer det hvorfor han slaktes av andre forskere for sine egne metodologiske slurv og feil, fordi skoleprosjektet har definitivt sine mangler. Det kommer vi straks tilbake til.

Artikkelen nevner også en annen forsker, professor Marie-Claire Cammaert ved Université libre de Bruxelles, som visstnok samarbeider med Johansson. Men hvem er denne professoren? Et Google-søk på navnet hans gir null treff, annet enn til artikler om dette skoleforsøket. Hm.

Det er altså de to navnene vi har. En forsker som ingen tar på alvor, og en som ikke ser ut til å eksistere.

(Jeg mailet journalisten for å spørre om navn på interesserte forskere, men har etter et par dager fortsatt ikke fått noe svar. Jeg skal oppdatere bloggposten om jeg hører noe fra ham.)

Oppdatering: Jeg er blitt gjort oppmerksom på at forskerens fulle navn er Marie-Claire Cammaerts-Tricot. Et søk på dette navnet viser at forskeren har sitt spesialfelt på biologien til sosiale insekter, spesielt maur og termitter. Ingen ekspert på elektromagnetisk stråling, altså. Hun (ja, det er en kvinne, ikke mann, slik DR.dk skriver) har likevel utført minst ett eksperiment hvor hun så på effekten av trådløse telefoner og mobiltelefoner på maurens bevegelser, og kvaliteten på dette så ut til å være omtrent på linje med et skoleprosjekt. Det er preget av manglende blinding og subjektive tolkninger av observasjonene.

Forskningen hennes plukkes i fillebiter i denne artikkelen, og demonstrerer at Cammaerts-Tricot synes å være laget av samme ulla som Johansson. En forsker som gjerne manipulerer data til å gi de resultater hun selv ønsker å finne, og som ikke er i nærheten av å ha en objektiv tilnærming til spørsmålet om EM-stråling og helseeffekter.

Oppdatering 2: Den danske journalisten skrev tilbake til meg og ga meg navnet på de andre forskerne som hadde vist sin interesse. I tillegg til Johansson var det en Dr Andrew Goldsworthy. Et kjapt googlesøk på ham viser at han er en av de fremste forkjemperne for at wifi-stråling er farlig, sammen med Magda Havas. I nesten enhver sak om «farlig stråling» vil du finne Magda Havas, og hennes forskning er latterlig dårlig og tendensiøs. Du kan lese hva jeg skrev om henne her, eller hva EMF & Health skriver her og her og her. Goldsworthy har altså en tydelig agenda rundt strålefrykt, og du kan lese kritikk av hans påstander her. Han farer med regelrette usannheter om EM-strålingens effekt, blant annet at det påvirker blod-hjerne-barrieren og kan gi autisme, noe mengden av forskning ikke finner noe tegn på.

Den siste forsker er Niek van’t Wout har blant annet hevdet at wifi skader trær i hans hjemland, Nederland. Det er en påstand basert på mildt sagt svært tvilsomme data. Jeg har tidligere sett på forskning om hvordan mobilstråling skulle skade både insekter, fugler og planter, og du kan lese min kritikk mot disse studiene her.

Med andre ord: Alle de fire forskerne som har vist interesse for de danske jentenes skoleprosjekt er kjente «strålingsmotstandere». De er alle aktivister mot elektromagnetisk stråling, og har alle publisert forskning som skal vise at dette er farlig, forskning som er kritisert og som på ingen som helst måte holder god faglig standard. Det er derfor litt små-ekkelt at disse forskerne med en klar og tydelig agenda omfavner skolejentenes forsøk for å skape blest om sitt eget budskap. Det oppleves som en slags utnyttelse av jentenes barnlige naivitet når de uforbeholdent hyller skoleforsøket, uten å peke på dets klare svakheter og mangler, fordi det gir oppmerksomhet til deres egen sak.

Hva så med selve studien? Rapporten ligger ute på nett her, og la meg gå raskt gjennom noen hovedpunkter.

Innledningsvis forsøker de fem jentene å gi litt bakgrunn for hvorfor de har valgt å undersøke EM-stråling, og de maler da et bilde som er stikk i strid med hva forskningen viser. De serverer påstander om dokumenterte negative helseeffekter fra mobilstråling som er basert på en ensidig «cherry picking» av ikke-replikerte studier fra diskrediterte forskere som blant annet Lennard Hardell, svensk mester i kreftalarm. (Les mer om ham i denne bloggposten, hos EMF & Health, hos Sprøytvarsleren, og et innlegg i Dagbladet skrevet av Gunnhild Oftedal.)

Senere i rapporten gjentar jentene hovedpoengene i innledningen med oppramsing av flere påståtte forklaringsmekanismer for hvorfor EM-stråling er farlig. Disse er basert på en svært tvilsom tolkning av studier og data. Nesten alle kildehenvisninger er én enkelt rapport skrevet av Thomas Grønborg, som også bruker Olle Johansson som kilde. Ikke rart at Johansson var begeistret for jentenes studie.

Denne rapporten viser også blant annet til The Bioinitiative Report, en rapport som fikk mye omtale også i norske medier helt i starten av 2013, og som jeg plukket fra hverandre i denne bloggposten. EMF & Health har også gjennomgått både 2007- og 2012-versjonen av rapporten her. I det hele tatt, hele grunnlaget for jentenes kilder er altså en svært tendensiøs rapport basert på ensidig «cherry picking» av studier, og hvor man utelater de store, grundige studier og metaanalyser som altså ikke klarer å finne noen helseskade.

De som har fulgt denne bloggen en stund vet at man ikke kan basere sine konklusjoner på enkeltstudier. En vesentlig andel av enkeltstudier, selv de som er mest rigid designet, kommer ut med feil svar, altså gjerne en «falsk positiv». Man får sin hypotese bekreftet, men så viser etterfølgende replikeringer av studien at dette var feil. John Ioannidis publiserte i 2005 artikkelen «Why Most Publishes Research Findings Are False», og du kan lese en flott artikkel om dette i The Atlantic: «Lies, Damnes Lies, and Medical Science».

Dessverre liker folk med en antivitenskapelig tilnærming til kunnskap å ignorere dette faktum, så de velger seg gjerne ut enkeltstudier som bekrefter deres syn, så kalt «cherry picking». Det finnes altså studier som viser at EM-stråling har en biologisk effekt, men de er enten ikke replikerte, eller så er de replikerte med negativt resultat. De danske skolejentene ser ikke ut til å ha lært dette, så de har fått hjelp av sin naturfagslærer til å «cherry picke» studier som bekrefter deres hypotese om at EM-stråling er farlig. Det er synd.

Gjennomføring av forsøket

Selve forsøket er enkelt. Jeg siterer (og oversetter) fra prosjektrapporten:

Vi startet med å telle 4800 karsefrø ut på 12 plastikktallerkner, med 400 i hver. Deretter delte vi bomull ut på tallerknene, og veide hver tallerken 10 ganger, for å få den mest nøyaktige vekt. Deretter sådde vi karsen og sørget for at hver tallerken fikk presis 274 gram vann. De 12 tallerkner ble deretter satt i to forskjellige vinduskarmer med 6 tallerker i hver vinduskarm. Begge vinduskarmene vendte mot syd så vi kunne sikre oss at tallerknene fikk like mye sollys. Deretter satte vi tre PCer og to AP’er opp ved siden av karsen. De tre PCene ble satt til å konstant kommunisere med hverandre, tilsvarende internettbrowsing. Deretter sørget vi for at karsen annenhver dag ble vannet med samme mengde vann. Etter 13 dager tørket vi karsen, veide den, og talte opp hvor mange frø som hadde spirt, og hvor mange som ikke hadde.

I rapporten finner vi også noen bilder, som dessverre ikke er beskrevet noe nærmere. Men et av bildene viser i det minste karseplantene sammen med PCene. Se bilde til høyre. Det første som her slår meg er at varmluften og luftsirkulasjonen fra tre PCer som står og blåser rett på plantene sannsynligvis har vesentlig større effekt på vekstvilkårene enn EM-strålingen. Dette nevner likevel ikke jentene med et ord i rapporten sin. Tvert i mot skriver de under tittelen «Feilkilder»:

Selv om vi har forsøkt å lage undersøkelsen så grundig som mulig, er det visse feilkilder som må tas hensyn til. En feilkilde kan være at vannet vi vannet karsen med ikke hadde samme temperatur, noen av frøene kan ha vært defekte i forveien, vi kan ha talt opp feil antall frø, eller vi kan ha feilvurdert om karsen vi talte var hel eller forkrøplet. Forskjellen er dog så overbevisende at vi vurderer resultatet som ganske solid.

Men varmluft fra PCene er altså ikke nevnt. Det er heller ikke vist til at de har sammenlignet temperaturen i vekstområdet mellom strålegruppen og kontrollgruppen. Derimot har de vært nøye med å måle hvor mye stråling plantene fikk. Men hvorfor det? Det er mindre interessant, med mindre hensikten er å bevise at stråling er skadelig, ikke det motsatte, nemlig å falsifisere hypotesen om at strålingen er farlig. Det er å snu hensikten med en studie på hodet. Dette bekreftes ytterligere ved at jentene skriver i resultat-delen av rapporten:

Som vi hadde regnet med var forskjellen på kontrollgruppen og den bestrålede karse tydelig.

«Som vi hadde regnet med?» Og før det skriver de:

Karsen til vårt forsøk ble sådd den 12. februar 2013. Da vår kontrollgruppe søndag den 24. februar hadde nådd sin maksimale høyde, høstet vi mandag 25. februar våre tolv bakker karse.

Hva er problematisk med disse to formuleringene? Jo, jentene har ikke på forhånd definert når de skal avslutte forsøket. Det har ikke sagt at karsen skal vokse i 13 dager. Derimot fremkommer det her at de velger å avslutte forsøket når de ser det resultat de på forhånd ønsket å se! De venter til kontrollgruppen, altså den ubestrålte karsen, når sin makshøyde, og så avslutter de forsøket. Deretter teller de hvor mange frø som er full utvokste, og bruker dette som mål om om strålingen hadde negativ effekt eller ikke. Men det viser oss lite, for hvis en faktor uavhengig av strålingen, f.eks. temperatur, påvirker veksthastigheten, så kunne altså strålings-karsen nådd samme vekstnivå som kontrollgruppen om de hadde gitt det et par dager til.

Dette er en av de klassiske fallgruver forskere går i, og som gjør at studier kan få det utfall forskeren vil selv om metodologien tilsynelatende ser rigid ut. Man kan skrive i forskningsrapporten at alle slags variabler er kontrollert for, men så lenge man selv kan velge når studien skal avsluttes, kan man påvirke utfallet ganske dramatisk.

Den neste store blunderen er selvsagt mangel på blinding. Jentene ønsket å vise at wifi-stråling skader plantene, og de visste hvilke planter som ble bestrålt og hvilke som ikke ble det. Det kan ha påvirket både vanning og andre vekstforhold, såvel som telling av frøene. De beskriver ingen blinding av tellegruppen. Når de da skulle vurdere hva som kvalifiserer til å være «fullt utvokst» og ikke, så påvirkes altså det av subjektive vurderinger gjort av noen som vet hva slags resultat de ønsker å finne.

Blinding og replikering

Studien mangler også den viktigste kontrollgruppen av alle, nemlig karsefrø plassert på samme sted, med PCene på, men de trådløse nettverkskort og routere satt til å ikke sende ut noe signal. Da kunne man sett om det var noe med vekstforholdene på stedet, eller varmluften fra PCene, som stod for den faktiske ulikhet i veksthastighet.

I tillegg må selvsagt forsøket replikeres for å se om det de så, selv om det var nøyaktig og korrekt på alle vis, bare skyldtes en tilfeldighet, eller om resultatet kan opprettholdes i gjentatte forsøk.

I en norsk naturfagbok for barnetrinn 5-7 beskrives et forsøk hvor man ser på hvordan ulike temperaturer påvirker veksten til karsefrø. Her beskrives også en kontrollert studie på en fin måte:

Det er mange faktorer som kan påvirke springsevnen til et frø, som for eksempel lys, fuktighet, temperatur, frøtype, tetthet av frø, alderen på frø.

Diskutere hvilke faktorer dere tror kan påvirke spiringsevnen til frø. Dersom vi varierer flere faktorer i ett og samme forsøk, kan vi ikke vite hva ulik spiring skyldes. Et godt forsøk undersøker en faktor om gangen. Alle de andre faktorene holdes konstante i forsøket og kalles kontrollerte variabler. Den faktoren vi varierer i forsøket, kalles uavhengig variabel. Det vi måler i forsøket kalles avhengig variabel. I dette forsøket undersøker vi temperaturens innvirkning på spiringsevnen. Med bakgrunn i dette forsøket kan dere planlegge egne forsøk med andre faktorer.

Her faller de danske jentenes forsøk gjennom, fordi de beskriver ingenting i sin studierapport om at de har kontrollert andre variabler på noen som helst pålitelig måte. Det nærmeste de kommer er å si at alle frø var plassert på sydvendte vinduskarmer for å gi like mye sol, men utover det vet vi ingenting om temperaturmålinger, luftsirkulasjon eller andre faktorer.

Men er dette egentlig relevant? Ja. En studie så nettopp på hvor fort karse (Lepidium sativum) gror under ulike teperaturer:

Perusal of the data reveals that seeds do not exhibit dormancy and germination was fastest in 25^oC. It was found that only 4 days were required for the final count in 25^oC whereas it was 8th, 6th, 8th and 7th days required for the final count at 15, 20, 30 and 15~35^oC temperature respectively.

[…]

Temperature is one of the main environmental factor regulating dormancy and germination (Kruk & Benech-Arnold1998 [3], Vleesh & Krof 2000[4]) and seed with less dormancy can germinate over a wide range of temperature condition ( Vleesh et al 1995[5], Benech- Arnold et al 2000[6], Vleesh- Bouwmee 2001[7]). Temperature determines germination percentage and germination rate (Ellis et al 1986[8]), besides playing a critical role in the elongation of radcal and shoot, and thus seedling emergence. In Lepidium sativum maximum germination occurredover a wide range of temperature from 150 to 250C and germination declined sharply in 31-320 C.

Germination rate usually increases linearly with increasing temperature from a base temperature up to an optimum and decreases linearly to a ceiling temperature.

Med andre ord: Noen få graders forskjell kan få spiringen til å starte med inntil 4 dagers forskjell, i følge denne studien. Det er naturlig å anta at tre PCer og to routere genererer ekstra varme i det området karsen stod plassert, og en forskjell på noen for grader kan altså forsinke spiringen med et par dager.

Jentene skriver i resultat-delen:

Den bestrålte karse begynte først å vokse flere dager etter kontrollgruppen gjorde.

Nettopp. Så selv om wifi-strålingen har en termisk effekt, noe den neppe i praksis har grunnet den lave effekten (kanskje totalt en halv watt), så er det en mye mer nærliggende forklaring at strålingen varmer opp vannet frøene ligger i, og at dette påvirker spiringen. Ikke at strålingen påvirker frøene eller karsen i seg selv. Ergo vil ikke resultatet være relevant for helseskader hos mennesker, planter eller dyr overhodet.

Når vi da ser på grafene til jentene så er ikke forskjellen egentlig fryktelig stor, selv om bildene brukt i artikkelen til DR.dk virker dramatiske.

Disse bildene kan ikke stemme om man ser på de faktiske tallene i rapporten. I den ubestrålte gruppen var det i snitt 332 fullvoksne spirer, og i den bestrålte gruppen var det i snitt 252. Det betyr at de aller fleste spirene var fullt utvokste også i strålegruppen. På bildet ser det ut som om de bestrålte spirene knapt spirte i det hele tatt, men dette bildet må være tatt tidlig i vekstfasen, ikke ved slutten av forsøket. Hvis de bestrålte frøene begynte å spire noe senere grunnet temperaturforskjell, er det ingen grunn til å tro at disse ikke ville nådd samme vekst som kontrollgruppen etter en dag eller to til. Men her valgte altså jentene å avbryte forsøket. Snedig. Og DR-artikkelen overdramatiserer effekten ved å velge to ikke-representative bilder. Spekulativ journalistikk.

Jentene hevder også å ha telt «misvekst», og fant flere slike i strålegruppen enn kontrollgruppen. Men hva definerer «misvekst»? Jentene synes ikke å ha noe objektivt kriterie for dette, og subjektive forventningseffekter vil dermed naturlig nok påvirke tellingen her. Om misvekst inkluderer frø som ikke spirer, så henger det naturlig nok sammen med forsinket spiring grunnet temperaturforskjeller. Å blande inn stråling som en forklarende faktor er derfor tullete.

Ikke-ioniserende stråling kan heller ikke påvirke frøenes DNA, så å hevde at noen spirer var «muterte», slik enkelte tolkninger av prosjektrapporten peker på, er åpenbart feil.

Ta også en kikk på dette bildet som viser vekst etter 6 dager. Legg merke til at underlaget er forskjellig. En lys, blank overflate vil sannsynligvis holde en lavere temperatur enn en mørkere, mattere overflate. Det betyr at direkte sollys også vil gi ulike temperatur på overflaten, noe som påvirker vannet som ligger i de tynne plasttallerknene, som igjen vil påvirke spiringen til frøene. Atter en åpenbar feilkilde som med stor sannsynlighet har vesentlig større innvirkning på spiringen enn wifi-stråling.

Naturfagslæreren

I en tråd på Slashdot om dette forsøket fant jeg en lenke til en kommentar på ing.dk skrevet av elevens naturfagslærer, Kim Horsevad. Her utdyper han hvordan forsøket ble gjennomført med mye tilleggsinformasjon som ikke stod i prosjektrapporten. Han nevner blant annet ulike forhold det ble kontrollert for, og skriver:

Solindstråling: Sydvendte vinduer af samme areal og i samme højde over jorden. Vinduerne peger i eksakt samme retning. Vinduesudformningen (antallet af sprosser og glaslag) er også ens. Størrelsen af vindueskarmen, hvor planterne stod placeret, er også ens.

Joda, men han nevner ikke at underlaget var av ulikt materiale, og at plasttallerknene med vann stod rett på vinduskarmene og dermed ble direkte påvirket av varmen i underlaget.

Temperatur: Radiator af ens størrelse og ens indstilling under hver vindueskarm. Computerkontrolleret temperatur (18grader). Det sikredes samtidigt, at både computere og AP’ere ved forsøgsgruppen var placeret således, at varmeudvikling derfra ikke kunne påvirke karseplanterne.

Det hjelper lite å ha datastyrt temperaturkontroll i rommet hvis området rett rundt plantene, samt underlaget, har ulik lokal temperatur.

Jeg stusser også på at han hevder utstyret var plassert slik at det ikke kunne påvirke plantene. Bildene sier noe helt annet. Her fremgår det tydelig at de bærbare PCene stod plassert nær plantene, og aksesspunktene står rett på vinduskarmen. Begge disse faktorene vil kunne påvirke den lokale temperatur og luftsirkulasjon rundt plantene. Høyere luftsirkulasjon gir økt uttørking, uavhengig av temperatur. (Klær tørker raskere når det blåser litt, enn når det er vindstille.)

I kommentaren hevder han også at forsøket ble gjort to ganger, noe som ikke fremkommer av studierapporten. I første forsøk stod aksesspunktene bare å sendte ut sitt nettverksnavn (SSID), mens i andre forsøk ble PCene satt til å flood-pinge hverandre, altså skape stor nettverksaktivitet. I følge læreren så man kun en negativ effekt på karsen i det andre forsøket.

Men dette skurrer, fordi på den ene siden hevder han at resultatet var så konsistent mellom første og andre batch at det styrket konklusjonen deres. De replikerte altså i praksis sitt eget forsøk med samme resultat begge ganger. Samtidig sier han at det var stor forskjell mellom batch 1 hvor nettverksutstyret ikke sendte data, og batch to hvor det gjorde det. Så hva er greia? De fikk jo to ulike resultater i de to batchene, men heller enn å si at det viser at resultatet var en tilfeldighet, så sier de at det skyldes ulik nettverksaktivitet. Den forklaringen kan lett lages for å bekrefte sine resultater, men kan like gjerne brukes som av avkreftelse på resultatet. Det er rart at ikke læreren selv ser dette problemet i argumentasjonen.

Han skriver videre:

Det er væsentligt at bemærke, at elevernes udarbejdelse af projektet skete som led i deltagelse i «Unge Forskere». De bedømmes i den forbindelse på deres evne til at arbejde videnskabeligt og forskningsmæssigt. I forhold til elevernes konkurrencedeltagelse ville det således i princippet være ligegyldigt, om forsøget havde påvist en effekt eller afvist en effekt af mikrobølgestrålingen. I begge tilfælde ville eleverne blive bedømt på kvaliteten af deres analyse – ikke sensationsvirkningen af resultatet. Det er derfor uhensigtsmæssigt at antage, at eleverne skulle have arbejdet med et vist bias i undersøgelsen.

Ehm, vel. Det er vel lite overraskende at det å finne en negativ effekt av stråling er et mer interessant resultat enn å ikke finne noen effekt. I tillegg fremgår det tydelig av rapporten at de forventet å finne en effekt. De regner med at karsen ville bli påvirket, og de har ensidig plukket ut studier som skal bekrefte en slik effekt. Ingenting i prosjektrapporten peker i retning av at jentene anså det som sannsynlig at karsen ikke ville bli påvirket på noe vis. Rapporten finnes ikke nøytral og objektiv. Det skyldes nok en naturfagslærer som synes å være redd mobilstråling.

Mailkorrespondanse med naturfagslæreren

I kommentaren på ing.dk oppgir naturfagslæreren sin mailadresse og sier at de som vil ha mer informasjon kan kontakte ham. Jeg mailet ham derfor en del spørsmål, og fikk svar i løpet av et par timer. Her svarte han saklig og greit, og det som fremkom av interesse var et par ting:

1) Prosjektrapporten var basert på batch 1, altså da nettverksutstyret kun broadcastet SSID. I praksis var altså utstyret i en slags dvalemodus. Likevel fant de en effekt på karsen. Etter at prosjektrapporten var skrevet og sendt inn til konkurransen, gjorde de forsøket på nytt, da med stor nettverksaktivitet. Læreren hevder at de da så en enda større effekt, men dette finnes ingen publiserte bilder eller dokumentasjon av. I prosjektrapporten hevder likevel jentene at nettverksaktiviteten simulerte vanlig webbrowsing. Det kan ikke stemme om aksesspunktene ikke var koblet til nettverket. Her er det en merkelig selvmotsigelse mellom prosjektrapporten og lærerens forklaringer.

2) Læreren sier at temperaturen rundt plantene var datastyrt. Men de målte altså ikke temperaturen i underlaget, ei heller luftsirkulasjon. Det ville kunne ha innvirkning på spirehastigheten til karsefrøene.

Jeg mailet noen oppfølgingsspørsmål tilbake til læreren, og her spurte jeg om han kjente til Olle Johanssons historie, til Lennart Hardells tvilsomme forskning, og kritikken mot Bioinitiative Report. Jeg spurte også om jeg kunne sitere hans svar i mailene i denne bloggposten, om det skulle bli aktuelt. I svaret jeg fikk hadde tonen endret seg drastisk. Jeg fikk beskjed om at hvis jeg siterte noe fra mailene ville han saksøke meg. Jeg fikk også en tirade om hvordan Johansson og Hardell var utsatt for «svertekampanjer» fra skeptikermiljøer. Det er en merkelig innstilling når kritikken ikke primært kommer fra skeptikere, men fra ekspertgrupper fra ulike lands myndigheter, bransjeorganisasjoner, og uavhengige forskere.

Deretter fulgte han opp med å hevde at vi skeptikere sikkert også var «klimaskeptikere» på tross av hva dataene viste. Her korrigerte jeg ham og sa at det selvsagt ikke var tilfelle. En skeptiker forsøker å alltid følge de beste data, og det er ingen tvil om at menneskeskapt global oppvarming er forklaring underbygget med tunge data. Jeg kjenner ingen skeptikerforeninger som er «klimaskeptikere», tvert i mot bruker vi ofte en hel del tid på å debattere med denne type fornektere av god vitenskap.

Ergo fikk jeg ikke mer svar fra naturfagslæreren, men han sendte meg også to PDF-filer jeg kunne lese. Den ene var en oversiktsartikkel som skulle vise såkalte ikke-termiske effekter av EM-stråling, og den andre var en delrapport til Bioinitiative 2012. Med andre ord, denne naturfagslæreren følger ikke det som er vitenskapelig konsensus, og har en klar og tydelig bias mot at mobil-/wifi-stråling har negative helseeffekter. Da er det ikke så rart at de stakkars niendeklassingene har skrevet en rapport som er konstruert for å vise nettopp dette.

Læreren gjorde igjen et stort nummer ut av at disse jentene selvsagt var helt nøytrale og derfor var ikke blinding så relevant, men det er selvsagt renspikket vås. Jentene var kanskje nøytrale i utgangspunktet, men i arbeidet med studien har de åpenbart blitt foret utelukkende forskning som skal vise negative helseeffekter fra EM-stråling av læreren sin, og laget en studie for å vise dette.

Når bias er så åpenbar, studien mangler blinding, ble avsluttet på et tilfeldig tidspunkt, og ikke kontrollerte for blant annet varme i underlag og bakgrunnnsstråling fra andre EM-kilder i nærheten, så er resultatet ikke noe vi kan tillegge stor betydning. Bakgrunnsstråling er nemlig relevant ettersom målinger gjort av Statens strålevern i Norge viser at wifi-stråling på et gitt punkt normalt bare utgjør en liten brøkdel av den totale mengden EM-stråling. Naturfagslæreren skriver også i sin kommentar på ing.dk at det står både en mobilmast og en FM-sender rundt 100 meter fra skolen. Ergo kan man stille seg spørsmålet om en slik studie har noen som helst relevans når ikke kontrollgruppen er plassert inne i et Faraday-bur som holder bakgrunnsstråling ute.

Det er også merkverdig at de ikke tok seg bryet til å bytte om rommene når de først replikerte studien. Altså at de flyttet PCene og aksesspunktene over i det andre rommet, for å sjekke at det ikke er ukontrollerte variabler i selve rommene som påvirket utfallet. Det ville være en så åpenbar og enkel kontroll å gjøre at det nesten virker litt mistenkelig at det ikke ble gjort. Hadde de gjort det ville studiens konklusjon blitt betraktelig styrket.

Konklusjon

Vel, jeg skal gi meg nå. Men poenget burde være ganske klart. Dette er en tøff studie utformet av unge jenter, og all honnør til dem for det. Som i tidligere saker om både mikrobølgebestrålet vann og klorprofam på poteter, så er det alltid bra å inspirere unge mennesker til å lage hypoteser, teste disse, og på den måten lære hvordan forskning foregår. Det skal applauderes. Men samtidig må noen tørre å si at en slik studie likevel ikke forteller oss noe særlig. Det er for mange ukontrollerte variabler. Det er for tydelig bias. En studie bør være designet for å falsifisere en hypotese, ikke verifisere den. Studien må replikeres av andre. Resultatet må også sees i lys av tidligere forskningsresultater.

Når jentene i artikkelen uttaler:

- Ingen af os sover med mobilen ved siden af sengen mere. Enten bliver den lagt langt væk, eller også bliver den lagt i et andet rum. Og computeren bliver altid slukket, siger Lea Nielsen.

… så har de dessverre overtolket sine egne resultater, og det gir konkrete, negative utslag i deres hverdag. Det er synd. Hvis de ender opp med å tro at det er på denne måten man finner ut om mobilstråling er skadelig eller ei, så har de ikke lært så mye om vitenskapelig forskning, men derimot en hel del om pseudovitenskapelig forskning. Det var neppe hensikten. Jeg tror vi har en dansk naturfagslærer å takke for det.

Relateterte bloggposter:

1. Nei, mobilstråling er fortsatt ikke farlig
2. Strålende populisme fra Krf
3. NTNU og strålingsfrykt
4. Helseskadelig bokser beskytter mot ufarlig stråling
5. Viser WHO-rapport at mobilstråling er farlig?
6. Elektromagnetisk stråling: Uenighet om grenseverdier

Ekko på NRK P2 hadde i går, 15. mai, et innslag de kalte: «Hvorfor virker akupunktur?» Du kan høre det ved å klikke på denne lenken.

Innslaget ble innledet ved at programlederen slo fast at akupunktur kan dempe smerte og kvalme, og for å finne ut hvorfor akupunktur virker hadde han med seg akupunktør og seniorforsker ved NAFKAM, Terje Alræk. En mann som naturlig nok er svært pro-akupunktur. For å representere den mer skeptiske siden hadde de med seg… ingen. Sukk.

Sendingen tok utgangspunkt i en fersk artikkkel skrevet av forskeren Helene M Langevin i The Scientist. Her skriver hun om sin forskning på kroppens bindevev, og om hvordan den reagerer når man stikker en nål inn i vevet. Hun beskriver at forskningen hennes viser hvordan bindevevet «griper tak» i nålen, og gjør at den får motstand når man skal trekke den ut igjen. Dette medfører igjen at fibre i bindevevet strekkes, og hun mener det kan forklare en del av effekten enkelte opplever fra akupunktur. I tillegg mener hun å ha avdekket at akupunkturens «meridianer» og dermed mer enn 80 prosent av akupunkturpunkter i armen følger bindevevsstrukturer.

Dette er en merkelig forskning som etter mitt syn starter i feil ende. Langevin fikk selv opplæring i akupunktur midt på åttitallet, så hennes forskning er et forsøk på å forklare hvorfor akupunktur virker. Problemet er at hun overser den store elefanten i rommet. All den beste forskningen viser etterhvert ganske så klart at akupunktur ikke virker. Her forsøker hun altså å finne en forklaringsmodell på et fenomen som ikke en gang eksisterer. Det er ganske bakvendt.

Alræk synes likevel forskningen til Langevin er høyt oppe på listen av den mest interessante forskningen som finnes på akupunktur. Det gir kun mening om man allerede har bestemt seg for at akupunktur virker og derfor ønsker å forstå hvorfor. Men Alræk er seniorforsker ved NAFKAM. Han burde vite bedre. Hvordan i all verden kan han så glatt ignorere alle nye studier som helt klart viser at det ikke finnes noen effekt av akupunktur?

Akupunktur og smerter

På spørsmål fra programleder sier Alræk at det har «god dokumentert effekt» på ryggsmerter/nakkesmerter, og jeg vil anta han da viser til den store metaanalysen publisert i 2012. Denne metaanalysen tok for seg 29 studier av beste kvalitet som til sammen inkluderte nesten 18 000 pasienter fra tidligere studier i Tyskland, Spania, Sverige, USA og Storbritannia. Jeg siterer fra min tidligere bloggpost om studien:

Og hva viste metaanalysen? Jo, pasientene rangerte sine smerter før og etter behandling på en skala fra 0 til 100. Før behandling lå gjennomsnitlig smertenivå på 60. Hos de som fikk ekte akupunktur sank denne verdien til 30 etter behandlingen. Hos de som fikk falsk akupunktur sank den til 35, og hos de som fikk standard behandling sank den til 43.

Hva kan vi lese ut av dette? Vel, det mest interessante er kanskje at falsk akupunktur virker ganske mye bedre enn standard behandling, altså fysioterapi eller smertestillende medisiner! Det siste skulle man tro hadde god effekt, noe det til en viss grad også har, men effekten av å gå til en behandler som ikke gjør noenting som helst annet enn å la deg ligge og slappe av litt i troen på at de blir behandlet er altså mye bedre!

[…]

Men hva så med den ekte akupunkturen? Den virket tross alt litt bedre enn den falske. På en skala fra 0 til 100 senket den ekte akupunkturen smertene 5 prosentpoeng mer enn den falske. Så da virker akupunktur altså?

Vel, media har rapportert dette på to måter. Noen steder leser man at dette beviser at akupunktur faktisk er effektivt for kroniske smerter, mens andre har en noe mer edruelig holdning til disse resultatene. Jeg tilhører sistnevnte kategori, for her må man ta et steg tilbake og se hva studien faktisk viste. Hadde man droppet gruppen med falsk akupunktur hadde effekten av akupunktur vært tilsynelatende dramatisk. Men straks vi kaster inn gruppen som får falsk akupunktur, så blir den plutselig ikke så imponerende lenger.

En forskjell på 5 prosentpoeng er en effekt som ikke er klinisk signifikant. Det betyr at man ser tallet når man lager et gjennomsnitt av mange verdier, men for den enkelte pasient vil ikke en så liten forskjell være merkbart. Forskjellen mellom falsk akupunktur og ekte akupunktur er i praksis null på nakke- og ryggsmerter. Den lille statistiske forskjellen skyldes mest sannsynlig manglende blinding, og om du leser min originalbloggpost om denne metaanalysen så får du mange eksempler på hvor dramatisk effekt akupunktørens holdning kan ha på den smertestillende effekten hos pasienten. Når en studie altså ikke er skikkelig blindet, så vil mange faktorer spille inn og påvirke pasientens opplevelse av smerte.

Likevel har akupunktører prestert å bruke denne store metaanalysen som bevis for at akupunktur virker. Basert på en effekt så liten at den ikke er merkbar hos pasientene, og som etter all sannsynlighet skyldes manglende blinding. Selv om man tar på seg skylappene og later som om det ikke finnes noe blindingsproblem, så vil likevel akupunkturens effekt være så marginal at det ikke finnes noe som helst rasjonale for å penetrere pasienten hud med nåler, når falsk akupunktur gir samme effekt. Spesielt ikke når behandlingsmetoden kan ha ganske alvorlige bivirkninger, som for eksempel dødsfall.

Langevin og bindevev

Langevin sin forskning, som strekker seg tilbake til rundt 2001, har også blitt grundig kritisert av andre. Les for eksempel denne artikkelen for mer inngående kritikk. Interessant nok ser det ut til at Langevin er klar over at effekten av akupunktur mest sannsynligvis er placebo. I en artikkel om akupunktur mot smerter i korsryggen publisert i The New England Journal of Medicine, skriver hun og hennes medforfattere:

There is continuing debate in the medical community regarding the role of the placebo effect in acupuncture. As noted above, the most recent well-powered clinical trials of acupuncture for chronic low back pain showed that sham acupuncture was as effective as real acupuncture. The simplest explanation of such findings is that the specific therapeutic effects of acupuncture, if present, are small, whereas its clinically relevant benefits are mostly attributable to contextual and psychosocial factors, such as patients’ beliefs and expectations, attention from the acupuncturist, and highly focused, spatially directed attention on the part of the patient. These studies also seem to indicate that needles do not need to stimulate the traditionally identified acupuncture points or actually penetrate the skin to produce the anticipated effect.

Nettopp. Den beste forskning viser ingen forskjell på ekte akupunktur og falsk akupunktur, men dette mener likevel seniorforsker Alræk er god dokumentasjon på at akupunktur er effektivt. Hvordan han kommer til den konklusjonen er fullstendig uforståelig, og etter mitt syn svært vitenskapelig uredelig.

Holistisk placeboeffekt

Alræk fortsetter med å fortelle at et av mysteriene rundt akupunktur er at det kan påvirke andre aspekter ved pasientens helse enn det de får behandling for. At en pasient kan få behandling for vond nakke, og så opplever de at magen blir bedre. Han snakker om samspill i kroppen, hvordan alt henger sammen, og hvordan vestlig medisin har kommet til kort fordi de «fragmenterer» kroppen heller enn å se på det som en helhet. Vel, det eneste store mysteriet her er at Alræk opplever dette som et mysterium, for dette skriker placeboeffekt av full hals.

Hele poenget er at akupunktur ikke har noen spesifikk terapeutisk effekt. Det er selve behandlingssituasjonen som påvirker pasienten. Det å møte en empatisk behandler, bli berørt, snakke sammen, ligge ned og slappe av, føle seg ivaretatt og kunne fokusere på seg selv en time i en stresset hverdag. Placeboeffekt er også i stor grad en forventningseffekt, og det å motta en «tusenvis av år gammel behandlingsmetode fra det fjerne Østen» kan definitivt gi stressreduksjon og endret opplevelse av subjektive symptomer som smerte og kvalme fordi man forventer det, bevisst eller ubevisst.

I tillegg vil kognitive feilslutninger som «post hoc ergo propter hoc» gjøre seg gjeldende. Altså at man etter behandling opplever å bli bedre fra en lidelse man ikke fikk behandling for, og så gir man akupunkturen æren for dette. Man ser sammenhenger som ikke er der. Sykdommer og symptomer svinger, og det meste går over av seg selv. Dette er ikke mystisk, Alræk. Det er akkurat som forventet om man tar innover seg hvordan mennesker lurer seg selv og hvordan placeboeffekten virker.

At akupunkturens effekt er placeboeffekt er vist gjennom mange gode studier. Vi har for eksempel sett at å stikke pasienter med tannpirkere gir samme effekt som ekte akupunktur (se her, her og her). Vi har sett at å stikke nålene i tilfeldige punkter eller ikke dypt nok gir samme effekt som ekte akupunktur (se her og her). Vi har sett at å bruke nåler med teleskopskaft hvor nålen glir inn i skaftet heller enn å penetrere huden gir samme effekt som ekte akupunktur (se her og her).

I tillegg ser vi at akupunkturens holdning til behandlingen (positiv/entusiastisk vs nøytral/nøktern) påvirker pasientens opplevelse av effekt (se her og her), og denne kommunikasjonen kan skje ubevisst og uten å prate.

Det er altså irrelevant hvor man stikker nåler, hvor dypt man stikker dem, om man i det hele tatt stikker dem gjennom huden, for pasienten vil oppleve en effekt så lenge de tror de får ekte behandling. Dette ignorerer Alræk fordi han bare vet at det virker. En usedvanlig tvilsom innstilling å ha for en forsker.

Flere studier

Programlederen vil så vite mer om forskningen til Alræk og hva akupunktur kan virke for, og Alræk forteller om en studie gjort på pasienter med urinveisinfeksjon der akupunktur viste seg å ha god effekt. Her viser han til sin egen studie fra 2004, en studie hvor en gruppe kvinner fikk akupunkturbehandling og ble sammenlignet med en gruppe som fikk ingen behandling. Grøss. Effekten var for to av tre endepunkter marginal, men for det ene objektive målet, resturin i blæren, fant de en signifikant effekt hos behandlingsgruppen.

Men studien var ikke blindet. Og kontrollgruppen fikk ingen falsk akupunktur. Nettopp her ligger den enorme uærligheten fra akupunkturene, fordi om vi analyserer studier med varierende grad av blinding, så ser vi en tydelig og klar trend mot at effekten blir mindre jo bedre blindingen er. I studier uten blinding, som i Alræks studie, så ser man gjerne en effekt. I studier med en kontrollgruppe som får falsk akupunktur, men hvor akupunktøren ikke er blindet, så blir effekten nesten borte. Litt effekt gjenstår fordi så lenge akpunktøren vet om de gir ekte behandling eller ikke, så vil deres oppførsel påvirke pasientens opplevelse. I studier hvor man har reell dobbeltblinding, altså hvor man bruke falske nåler som gjør at selv akupunktøren ikke vet om nålen penetrerer huden eller ikke, så finner man ingen effekt overhodet.

Alræk hevder også det er vist god effekt av akupunktur på såkalt «jumper’s knee», men et søk i PubMed viser ingen publiserte studier på akupunktur for denne lidelse. Det nærmeste jeg kommer en er studie uten kontrollgruppe på bruk av laserakupunktur som hevdet å finne en smertestillende effekt hos vektløftere. Igjen, ingen kontrollgruppe og dermed naturlig nok ingen blinding. Dette kalles placeboeffekt. Etter litt nøyere søk fant jeg også en kinesisk studie omtalt, men også denne var uten kontrollgruppe og forteller oss ikke om effekten er reell eller placeboeffekt. Jeg er usikker på hvorfor Alræk trekker frem «jumper’s knee» når ingen relevante studier på dette synes å være publisert.

Et annet helseproblem Alræk mener akupunktur kan hjelpe mot er hetetokter hos kvinner i overgangsalderen. Igjen viser han da til en studie han selv var med på, den såkalte Acuflash-studien publisert i 2008. Men igjen finner vi en studie hvor en gruppe kvinner fikk «livsstilsråd i form av egenomsorg med tillegg av ti behandlinger hos akupunktør», mens den andre gruppen «kun fikk råd om egenomsorg i 12 uker». Ikke spesielt sjokkerende fant man at de kvinnene som fikk gjentatte behandlinger hos akupunktør opplevde en bedre effekt enn de som satt alene hjemme og aldri fikk behandling. Hvordan seriøse forskere kan mene at dette forteller oss noe som helst om akupunkturens effekt er merkverdig.

Til slutt trekker han frem svangerskapskvalme, og igjen antar jeg han da sikter til en studie utført av NAFKAM selv tilbake i 2004/2005. Her fikk halvparten av kvinnene et armbånd med en liten kule som trykker på et spesielt punkt på håndleddet, mens den andre gruppen fikk et «placeboarmbånd», altså uten denne kulen. Kvinnene som fikk akupressur-armbånd opplevde mindre kvalme enn den andre gruppen. Igjen en studie som ikke er blindet, og igjen en studie på et symptom som har en stor subjektiv komponent og derfor er midt i målgruppen for placeboeffekt.

Konklusjon

Det er utrolig synd at NRK kjører et så villedende og ukritisk radioinnslag. Terje Alræk er selv akupunktør, og han har åpenbart en egeninteresse i å vise at akupunktur virker. Dette gjør han ved å vise til en håndfull små, ublindede studier uten noen reell kontrollgruppe. De store metaanalyser som viser at akupunktur ikke virker, forvrenger han enten konklusjonen av, eller unnlater å nevne. Det er ganske grovt.

Interessant nok kommer Alræk med følgende innrømmelse i et leserinnlegg i Dagens Medisin tidligere i år:

Vi er innforstått med at effekten av akupunktur ikke alltid fremstår som stor når vi sammenligner den med «narreakupunktur», men effekten blir større når vi sammenligner akupunktur med den behandlingen som ellers tilbys pasienter med kroniske smerter.

Her tyr han til et knep som blir mer og mer vanlig hos alternative behandlere. All den beste og nyeste forskning viser at akupunktur ikke virker, og det ser Alræk ut til å egentlig være inneforstått med. For å rasjonalisere videre bruk av behandlingsmetoden må de derfor finne en annen måte å forsvare det på, så de sier i praksis at «placeboeffekt er godt nok». Selv om ekte akupunktur ikke virker bedre enn falsk akupunktur, noe som viser at akupunktur ikke egentlig virker og at alle teorier om akupunkturpunkter, meridianer og Qi er tull, så tviholder de på det så lenge noen pasienter føler at det virker for dem. Så lenge de opplever en placeboeffekt, og at denne kan være bedre enn ved annen type behandling, så mener de akupunktur kan forsvares.

Ja, det er flott at akupunktur kan ha en smertestillende og kvalmedempende effekt gjennom ren placeboeffekt, men det legitimerer ikke å si at akupunktur virker. Vi vet etterhvert ganske godt at akupunktur ikke har noen spesifikk terapeutisk effekt, så det interessante må heller være å finne ut hvilke deler av behandlingen som gjør at pasientene opplever en slik placeboeffekt. Empati, tid, samtale, ritualer, avspenning og andre elementer bør kanskje i større grad inn i standardbehandlingen. Men ikke stikk folk med nåler når det ikke har noen terapeutisk effekt.

Jeg har tidligere dissekert akupunkturforeningens forsvar på å vise at akupunktur virker, hvor de la frem en rekke studier som alle som en var fullstendig ubrukelige. Oops, jeg har forresten gjort det to ganger. Når selv akupunkturforeningen ikke evner å legge frem studier som faktisk viser at akupunktur virker, så må det stå ganske dårlig til i det faget. Det burde NRK tatt seg bryet til å sette seg inn i før de villedet sine lyttere så til de grader som de gjorde i går formiddag.

Relateterte bloggposter:

1. Få akupunktur ut av fødestuene!
2. Dødsstøtet for akupunktur?
3. Hvor populært er akupunktur?
4. Aschberg sikter på pedofile – men bommer stygt
5. Akupunktur mot ryggsmerter?
6. Flekkefjord Akupunktur endrer sine nettsider
7. Flekkefjord Akupunktur

Atter en gang sprer usannheter om aspartam seg på Facebook. En ny tekst er delt flere tusen ganger, og ettersom så mange ser ut til å svelge det de leser helt rått, må jeg ta på meg jobben med å gå gjennom teksten og sile fakta fra fusk. Det er aldri fred å få.

Her gjengir jeg teksten i sin helhet, med mine kommentarer innimellom.

ASPARTAM – DEN SØTE GIFT! (Alle bør lese dette)

MENNESKET – kronen på Guds skaperverk har blitt en avfallsbøtte for kunstige kjemikalier! Et av menneskets fremste primærbehov — mat — er i dag et lukrativt marked for kjemikalieprodusentene. Det vrimler med kjemiske tilsetningsstoffer i nær sagt alle typer emballerte matvarer. Et av disse tilsetningsstoffene er søtningsmidlet Aspartam, som det er stilt mange spørsmål ved.

Allerede her bør man ane uråd. «Kronen på Guds skaperverk»? Hvis dette skal fremstå som en faktatekst basert på vitenskap bør de fleste lesere skjønne at når man begynner med å hylle Gud er kanskje ikke kildekritikken på sitt sterkeste. Hvorfor Gud blandes inn skal jeg avsløre helt på slutten av denne bloggposten, og tro meg, du vil ikke bli imponert.

De neste setningene om «kunstige kjemikalier» og «kjemiske tilsetningsstoffer» viser vel også litt av holdningen til tekstens forfatter. Jeg skal ikke bruke tid på å atter en gang forklare hvor absurd det er å gjøre et slikt skille mellom «kunstig» og «naturlig» annet enn å minne på at de farligste giftene vi kjenner finnes i naturen. Det setter likevel an tonen og sier en del om tankesettet til tekstforfatteren.

Men så kommer teksten til poenget. Aspartam. Djevelens verk, åpenbart. La oss se hva som skrives.

I helsebladet iForm (4/2004) stiller en leser bl.a. dette spørsmålet: «så jeg drikker Cola light i store mengder. Er det virkelig ikke fetende? Er det usunt for kroppen på andre måter?»

Og ernæringseksperten til iForm svarer: «Cola light er søtet med Aspartam. Det er et veldokumentert søtningsmiddel uten bivirkninger, så du kan trygt drikke cola light»

Men i E-nummerboken (Orion forlag AS, 2001), finner vi disse opplysningene på side 359–360 om tilsetningsstoffet E-951, Aspartam: «Kan stoffet ha helseskadelige virkninger: Ja.

Hva er E-nummerboken fra Orion forlag? Er det en offisiell og vitenskapelig basert kilde til informasjon om E-stoffer? Nei. Boken er skrevet av forfatterne Øyvind Brekke og Hilde Thorstensen Brekke. Ingen av dem er hverken forskere eller fagpersoner på området. De har derimot drevet i to tiår med skremselspropaganda rundt tilsetningsstoffer i mat. På nettsiden deres kan vi lese om hvordan tilsetningsstoffer i mat er årsak til mange krefttilfeller, og påstander som dette:

«Det er også påvist at hyperaktive barn kan reagere meget sterkt ved inntak av næringsmidler som inneholder kunstige søtningsmidler.»

Nei, det er det ikke. Ekteparet Brekke viser til Feingold sin forskning for snart 50 år siden, men flere studier har i senere tid vist at hans hypoteser om effekten av tilsetningsstoffer i mat på hyperaktive barn ikke viser seg å stemme. Academy of Nutrition and Dietrics sitt offisielle syn er at kunstige søtningsstoffer er fullstendig trygt.

De advarer også mot blant annet E-133, fargestoffet Briljantblå, og mener det kan være farlig. Derfor fraråder de deg å spise noe som helst som er kunstig farget blått. Det er rart, fordi dette fargestoffet er tillatt i de aller fleste land etter at det har vist seg å være helt trygt. Det kan muligens gi en allergisk reaksjon i noen barn med astma, men det er ingen grunn til å fraråde alle å spise mat farget blå.

De legger også ut fullstendig feilaktig skremselspropaganda om aspartam, fruktoserik maissirup (les hva Erik Arnesen skriver om HFCS her), MSG (trygt og trygt), fargestoffer og mer. Tilsetningsstoffer som alle er dokumentert trygge, er lovlige, og hvor bare utdatert og dårlig forskning legges til grunn for den frykt Brekke & Brekke sprer om seg med.

Når jeg ser at de sprer slik feilinformasjon på nettsidene sine, så kan jeg ikke annet enn å stille meg skeptisk til innholdet i boken. Forfatterne baserer seg åpenbart ikke på den beste forskningen tilgjengelig, men sprer myter og utdatert informasjon. Dermed blir det meningsløst å bruke E-nummerboken som dokumentasjon for at også aspartam skal være farlig. Aspartam-teksten på Facebook får det til å høres ut som om E-nummerboken er et slags offisielt oppslagsverk, men i praksis er det altså en bok skrevet av forfattere med en agenda rundt sitt subjektive, og høyst uvitenskapelige, syn på mat og helse.

Allerede her må jeg foreta et lite sidespor, fordi da jeg søkte opp navnet til forfatterne fant jeg en artikkel i Stavanger Aftenblad. Den innledes med følgende absurditet:

Soyaprotein, sitronsyre, fargestoff, natriumglutamat, natriumsulfitt, stabilisator… Listen over uforståelige ingredienser i en vanlig pose tørrmat er lang. Men i mange av produktene er det tilsynelatende ikke et eneste e-stoff. Lureri, mener forfatter Øyvind Brekke.

- Næringsindustrien vet at det er mange kunder som etterhvert reagerer på at det er oppført e-stoffer i et produkt. Derfor bytter de ut de mest skadelige e`ene og erstatter dem med kjemiske navn, slik at det skal virke som om det er færre tilsetninger i maten, sier Øyvind Brekke til Bergens Tidendes nettutgave, bt.no.

Snakk om å snu problemstillingen på hodet. Stoffer får ikke tildelt et E-nummer fordi de er farlige. Helt naturlig stoffer som sitronsyre (E330), johannesbrødkjernmel (E410), guarkjernemel (E412), klorofyll (E140), bivoks (E901) og pektin (E440) har E-numre, og en del E-stoffer dannes naturlig i kroppen vår. Disse E-numrene er bare en måte å gjøre stoffer med ulike navn i ulike land enklere å forholde seg til gjennom en internasjonal fellesbetegnelse, samt at det sparer plass på innholdsdeklarasjonene.

Å bytte ut E-stoffer med sine egentlige navn er da på ingen som helst måte lureri, fordi et E-nummer ikke sier noe om et stoff er trygt eller farlig. Per definisjon er et E-stoff i norsk mat trygt, fordi ellers ville det ikke vært tillatt brukt. Så enkelt er det, og Aftenbladet-artikkelen viser hvor forskrudd tilnærming til dette temaet forfatter Brekke har.

Facebook-teksten fortsetter:

Det finnes også informasjon om at Aspartam kan gi hjerneskader hos spedbarn. Det er ifølge beskrivelser påvist at stoffet skader hjernecellene og kan fremkalle hjernesvulster hos forsøksdyr. Det er dessuten fremmet teorier om at Aspartam kan være en utløsende faktor til epileptiske anfall. Videre er det viktig å legge merke til at de personer som drikker mye light-brus, får i seg ganske store mengder av dette skadelige stoffet.

Feil, feil og atter feil. Det finnes ingen god forskning som viser at aspartam skader hjerneceller i relevante doser. Den ene studien som skal vise at det gir kreft til rotter er ettertrykkelig tilbakevist som dårlig fra alle faggrupper som har vurdert den.

Det finnes heller ingen dokumentasjon på at aspartam utløser epileptiske anfall. Tvert i mot. Et kjapt litteratursøk viser at kontrollerte studier ikke finner at aspartam utløser epilepsi noe mer hyppig enn et placebo, hverken i barn eller dyr.

Jeg skal ikke gjenta meg selv, så jeg vil bare henvise til min forrige bloggpost om aspartam hvor man kan finne flere kildehenvisninger til alt dette.

Når man sier at de som drikker mye lightbrus kan få i seg mye av stoffet, så er det også en feilaktig påstand sett i det store bildet. Som jeg skrev i denne bloggposten må man drikke flere titalls liter daglig for å nå grenseverdien for det som er akseptabelt daglig inntak. Og da er man fortsatt 100 ganger under det som antas å kunne gi milde og forbigående bivirkninger. Det er altså praktisk umulig å få i seg nok aspartam via lettbrus til at man vil oppleve bivirkninger. Du dør av vannforgiftning lenge før du merker bivirkninger fra aspartamet.

Teksten fortsetter:

Ethvert stoff som gir den minste mistanke om skadelige virkninger, enten dette er på spedbarn eller andre, bør forbys! Det er ingen mening i at forbrukeren skal, uten egentlig å få vite det, få i seg slike stoffer. Ved forespørsel og ellers vil vi på det sterkeste anbefale at produkter som inneholder denne type tilsetningsstoff, absolutt ikke kjøpes. Produkter som inneholder Aspartam, må ikke gis til barn! Uthevelser i original).» Dette er konklusjonen til E-nummerboken mht. til E-951, Aspartam, som ellers skilter med det velklingende navnet L-asparti-L-fenylalanin metylester, og bærer den kjemiske formelen C14H18O5N2. Dette stoffet finner man i forskjellige light-brus, sukkerfrie leskedrikker, tyggegummi, syltetøy, halspastiller etc. etc. Se på varedeklarasjonen og styr unna disse produktene hvis du er interessert i å bevare din helse!

Aspartam blir ikke noe mer farlig selv om man oppgir dets kjemiske betegnelse. Rent vann kan gjerne kalles dihydrogenmonoksid (DHMO), uten at det gjør rent vann noe man fraråder mennesker å innta.

Igjen vises det altså til E-nummerboken som ikke er en vitenskapelig kilde, men som derimot er en bok som sprer frykt rundt tilsetningsstoffer som er fullstendig trygge og lovlige. Den er ikke basert på oppdatert og god vitenskap, og sprer feilinformasjon med et høyt fokus på økologisk mat, glutenfri mat og andre moderne trender som ikke har støtte i forskningen når det kommer til helseeffekt hos vanlige, friske mennesker.

Det er også rart at tekstforfatter her går i mot forfatteren av E-nummerboken. Brekke mente jo at å bruke stoffenes egentlige navn var villedende. Her argumenteres det derimot med at å bruke E-nummeret er villedende. Det er ikke godt å vite hva tekstforfatter egentlig mener…

Nervegift

Ifølge medisinske eksperter som har forsket på Aspartam er stoffet rett og slett en nervegift (nevrotoksin) som paraderer som søtningsmiddel. Det inneholder 50% av aminosyren fenylalanin. Dette stoffet er i isolert form en nervegift som går rett til hjernen, der det senker anfalls-terskelen og utarmer det kjemiske stoffet serotonin. Når serotonin-nivået synker, framkalles maniske depresjoner, humørsvingninger, angst, selvmordstendenser, paniske anfall, paranoia, hallusinasjoner etc. Dette er ikke grepet ut av løse luften; det er dokumentert og beskrevet i tunge medisinske verker som f.eks. Aspartame Disease: An Ignored Epidemic av dr. H.J. Roberts, en diabetes-spesialist. Ved temperaturer over +30C — godt under kroppstemperaturen på +37C — frigjør Aspartam til blodstrømmen ett molekyl metanol (tresprit) for hvert aspartammolekyl som brytes ned. Denne trespriten oksyderes videre til formaldehyd (formalin), et stoff som brukes til å konservere zoologiske preparater.

Trocho-undersøkelsen i 1998 viste at formaldehyden som dannes fra den frie metanolen i Aspartam akkumuleres i cellene og gjør skade på arvestoffet DNA, og at skaden er størst i leveren. Diabetes-spesialisten Dr. H.J. Roberts, MD, F.A.C.P, F.C.C.P., har forsket på Aspartam. På grunnlag av disse undersøkelsene skrev han boken Aspartame Disease: An Ignored Epidemic (2001), et veldokumentert verk på over 1000 sider.

Her brukes en kjent taktikk. Man viser til at et stoff kan ha skadelige virkninger i kroppen, men sier ingenting om dose. Det som skrives kan altså i teorien være korrekt, uten at det likevel er relevant. Det er nemlig ikke korrekt å skille mellom giftige og ikke-giftige stoffer, som om giftighet var en fundamental egenskap ved stoffer. Renessanselegen Paracelcus sa at det er dosen som gjør giften. Vann er dødelig om man drikker det i for store mengder. Alt kan være en gift i riktig dose.

Aspartam kan helt sikkert være farlig i høye nok doser, men det kan det meste av det du spiser hver eneste dag. Aspartam er derfor ikke noe annerledes enn andre tilsetningsstoffer i den sammenheng. Det som er interessant er om det er trygt i de anbefalte maksimumsdoser, såkalt akseptabelt daglig inntak (ADI), og det viser en systematisk gjennomgang av forskningen av det er. Denne grenseverdien ligger også rundt 100 ganger lavere enn det som teoretisk sett kan gi bivirkninger, og dette ligger igjen flere tialls ganger høyere enn det som er praktisk mulig å få i seg gjennom lettprodukter uten å dø av andre bivirkninger først.

Det er derfor frustrerende å se en slik tekst på Facebook som så bevisst villeder leseren. Å vise til forskning basert på doser som er fullstendig irrelevante for det leseren selv trenger å bekymre seg over, er i praksis å lyve til leseren. Fordi de fleste lesere vet ikke dette. De ser bare at «forskning har vist at aspartam gir kreft», og så får de aldri vite at dette gjelder doser langt over det noen av oss klarer å få i oss selv om vi drikker lettbrus kontinuerlig døgnet rundt.

Men tilbake til tekstens konkrete påstander. Aspartam brytes i kroppen nesten umiddelbart ned til asparaginsyre, fenylalanin og bittelitt metanol. Sistnevnte brytes videre ned til blant annet formaldehyd. I Facebook-teksten hevdes det at fenylalanin er svært skadelig. Det er rart ettersom man får i seg mye mer av dette stoffet ved å spise et eple, en biff eller drikke et glass melk. Mener tekstens forfatter at vi også skal slutte å spise helt vanlig og fullstendig naturlig mat? Fordi det inneholder fenylalanin? Neppe, men det er konsekvensen om man skal følge anbefalingene man her får. Med unntak av de som lider av fenylketonuri (PKU), og som derfor må spise en svært begrenset diett, så er fenylalanin helt ufarlig for mennesker. Det er en essensiell aminosyre som vi ikke kan leve uten, og inntak av aspartam øker ikke mengden av dette i kroppen til noe nivå som er i nærheten av å gi de helseeffekter som teksten påstår.

Det er også morsomt at teksten forsøker å få formaldehyd til å virke skummelt når fakta er at man får i seg mer formaldehyd ved å spise frukt eller drikke fruktjuice, øl og vin. Formaldehyd er et nedbrytingsprodukt av metanol, og både formaldehyd og fenylalanin brytes ned i kroppen i løpet av minutter og forsvinner ut av systemet igjen i sin helhet. Man må innta mange titalls liter lettbrus på en time for å i det hele tatt komme opp i målbare mengder metanol i blodet. Og da klarer man fortsatt ikke måle en økning av formaldehyd. Det sier seg selv at skremselspropagandaen i Facebook-teksten derfor er fullstendig absurd og kun virker skremmende hvis man ikke aner noe om hva disse stoffene faktisk er og at de også inntas hele tiden ved å spise fullstendig naturlig mat.

Hva så med denne dr H. J. Roberts? Et kjapt nettsøk viser at det neppe er en særlig trovedig kilde. Han skryter på seg å ha blitt nominert til den prestisjefylte Pulitzer-prize tre ganger, når sannheten er at noen bare har sendt inn et skjema hvor de anbefaler at hans bøker blir vurdert. Det er ikke helt det samme. Han skryter også på seg å ha blitt slått til ridder, noe som også viser seg å være en løgn. Man skal kanskje være litt skeptisk med å hente vitenskapelig informasjon fra en fyr som så åpenbart lyver om sine prestasjoner og titler.

Roberts er ingen nøytral forsker, men en som har brukt en stor del av sitt lange liv til å fortelle alle hvor livsfarlig aspartam er. Stikk i strid med hva stort sett alle andre forskere og vitenskapelige ekspertgrupper har konkludert med.

Vi går videre:

Global epidemi

Dr. Roberts har erklært bivirkningene av Aspartam som en «global epidemi». Undersøkelsene har påvist at søtningsmidlet kan fremkalle diabetes (sukkersyke), forverrer og simulerer lidelser i øyets netthinne, ødelegger synsnerven (på grunn av den frie metanolen), og stoffet kan så framkalle diabetiske krampeanfall og får blodsukkernivået til å komme ut av kontroll. Det svekker immunforsvaret og forårsaker fosterskader pga. morens inntak av Aspartam. Videre er det dokumentert ved dyreforsøk at Aspartam framkaller svulster i hjernen, livmor, eggstokker, testikler, bukspyttkjertel og skjoldbruskkjertel.

Videre er det påvist at Aspartam framkaller uregelmessig hjerterytme, skader ledningsevnen i hjerte/karsystemet og kan forårsake plutselig død. Aspartam framkaller videre migrener, hukkommelsestap, kramper, blindhet, koma, og det framkaller også symptomer som minner om fibromyalgi, lupus, Alzheimer etc. Det er dokumentert over 92 til dels alvorlige bivirkninger av Aspartam.

Dette blir å gjenta seg selv, men atter en gang er dette vås. EFSA har nylig gjennomgått all forskning på aspartam, både industrifinansiert og uavhengig forskning. De har kjørt en lang, åpen prosess hvor de har åpnet for innspill fra alle forskere, har drøftet forskningen i en åpen høring, og vil i disse dager komme med en endelig konklusjon. Ingenting tyder på at de har funnet noen grunn til å gå bort fra dagens gjeldende anbefalinger.

I studier som de mener skal ha gitt kreft hos dyr er det brukt mengder aspartam så høye at det er umulig for mennesker å innta. Det er altså ikke relevant på noe som helst vis. Høye nok doser av svært mye av det vi spiser hver dag kan gi kreft, men det vil gjelde enhver form for misbruk.

Problemet med Dr Roberts er at han ikke ser ut til å ha publisert noe forskning. Et søk i PubMed viser ikke en eneste originalstudie eller gjennomgang av forskning utført av Roberts. Det eneste han har hatt på trykk i vitenskapelige tidsskrifter er leserbrev og kommentarer. Det har til og med jeg hatt, uten at det gjør meg til noen faglig autoritet på feltet.

Heller enn å publisere god forskning har han altså gitt ut bøker. Det er alltid et faresignal. Hvis man velger å gi ut bøker heller enn å utsette egen forskning for den kritiske prosess som fagfellevurdering («peer-review») før publisering innebærer, så har man kanskje ikke egentlig så mye å komme med. Å skrive en bok er den enkle utveien. Ekte forskere som har gode nok data publiserer forskningen sin. Med andre ord kan ikke Roberts brukes som dokumentasjon for aspartam-fare, fordi han ikke har noe mer data å vise til enn bakeren på hjørnet.

Facebook-teksten fortsetter:

Det er flere idrettsutøvere som vært stordrikkere av light-brus, som har falt døde om (Dr. Betty Martini: Anxiety, Depression and Suicide Among Children, Ms. 12. februar 2004).

Nei, dette er feil. Det er aldri avdekket noen slik sammenheng. Derimot har tre forskere, Martini, Roberts og Blaylock, alle kjente aspartam-motstandere, hevdet at det må være aspartam som er skylden. Helt uten noen som helst annen dokumentasjon enn at de velger å tro det er slik. Det er altså ingen studier som viser en slik sammenheng. Påstanden er tatt ut av løse luften og er fri fantasi fra en håndfull aktivister som forsøker å få aspartam til å høres farlig ut.

Felles for alle disse aktivistene er at de er svært uvitenskapelige. De er mot fluortilsetning i drikkevann, selv om dette er dokumentert være fullstendig trygt. De er mot vaksiner, mot MSG (også et trygt tilsetningsstoff i mat), de promoterer konspirasjonsteorier, og Martini tror hun kurerte seg selv for brystkreft ved å innta noen urter. Dette er altså ikke nøytrale forskere, men svært alternative mennesker som pusher pseudovitenskap og rene faktafeil. At de også er tilknyttet Joseph Mercola, som blant annet promoterer ekle påstander om at amerikanske myndigheter stod bak ulike skytemassakrer og 9/11, ikke tror HIV er årsak til AIDS, mener kreft skyldes psykologiske traumer, parasitter eller sopp i kroppen etc, gjør ikke informasjonen deres mer troverdig. Selv om de har en doktortittel så er de altså langt ute å kjøre i sitt bilde av virkeligheten.

Men det at disse menneskene er tvilsomme karakterer betyr ikke at de tar feil. Det store problemet er at ingen av dem har noe solid forskning å vise til. Når de presses på dette viser de bare til hverandres upubliserte artikler i en evig rundgang. De har altså ikke noe som helst vitenskapelig dokumentasjon som underbygger det de hevder, og i den grad de klarer å vise til forskning så er det bare et selektivt utvalg som ofte ikke en gang viser det de påstår. Det eneste de kan slå i bordet med er selvopplevde hendelser, en slektning som ble syk og som de personlig mener må skyldes at de drakk lettbrus, eller andre «case-reports» som ikke er analysert systematisk og hvor slutninger bare trekkes uten vitenskapelig grunnlag.

Videre:

«Hjerneallergi»

Dr. Miguel Baret Daniel forteller om en undersøkelse han foretok på 360 skolebarn. Svært mange av disse hadde hva han karakteriserte som «hjerneallergi» — unormal rastløshet, konsentrasjonsvansker, irritabilitet og depresjoner. Dr. Daniel oppdaget at alle de barn som hadde disse symptomene, også drakk større mengder av en leskedrikk som var søtet med Aspartam. Han kontaktet foreldrene til disse barna og henstilte til dem å stoppe barnas forbruk av denne leskedrikken. Til sin forbauselse oppdaget han at alle symptomer forsvant i løpet av 4–5 dager hos alle disse barna! (Dr. Betty Martini: Anxiety, Depression and Suicide Among Children, Ms. 12. februar 2004).

Det er påvist at en rekke personer som har fått diagnosen MS, i virkeligheten er ofre for Aspartamforgiftning. Stoffet kan nemlig framkalle MS-lignende symptomer og epileptiske anfall. Dr. Betty Martini forteller om en amerikansk kvinne som var til undersøkelse ved Mayo-klinikken i USA, der det ble påvist den største MS-skade klinikken hadde støtt på. Pasienten gjorde deretter sine egne undersøkelser, bl.a. ved å besøke linken www.dorway.com. Hun sluttet med Aspartamholdige matprodukter, og etter kort tid spaserte hun ut av rullestolen. Senere undersøkelser viste at «MS»-skadene var borte.

Som jeg skrev tidligere så har det blitt gjort gode studier på sammenhengen mellom kunstige søtningsmidler og hyperaktivitet, og man finner ingen slik sammenheng som påstås her. Å vise til enkelthistorier som ikke er verifisert eller del av noe kontrollert studie, er også meningsløst. Selv om det skulle være tilfelle at aspartam hadde en spesiell helseeffekt i en person, så kan det skyldes en spesiell intoleranse, genetisk avvik, eller kombinasjon med annen mat eller medisin. Men mest sannsynlig er det ingen slik sammenheng. Martini og co kobler enhver sykdom og skade med aspartam, selv om dataene ikke viser til inntak av aspartam. De bare sier at det må være sånn. I kontrollerte studier har man ikke funnet noen sammeheng mellom aspartam og ulike helseplager.

Det denne Dr Daniel mener å ha opplevd er ikke en kontrollert studie. Det er hans opplevelse. Det er ikke publisert i noe vitenskapelig tidsskrift. Hvordan kan han konkludere med at det var aspartam som frembrakte denne humørendringen i barna? Hvorfor ikke et annet stoff i leskedrikken? Som vi vet vil også den såkalte Hawthorne-effekten og placeboeffekt tre inn når man plustelig gir en gruppe mennesker økt oppmerksomhet.

Den eneste måten å finne ut om et stoff har bivirkninger er gjennom rigide studier. Disse finnes det hundretalls av. Aspartam er kanskje det best studerte tilsetningsstoffet vi har, og det har vært forsket på i flere tiår. Når disse data gjennomgås systematisk finner man ingen sammenheng med hverken kreft, epilepsianfall, hodepine, allergier eller noe som helst annet. Det er heller ikke så rart når aspartam brytes ned til stoffer vi får i oss naturlig fra annen mat hver eneste dag i enda større doser.

OK, la oss fortsette:

Aspartam og vekttap

Dr. Betty Martini (Anxiety, Depression and Suicide Among Children, Ms. 12. februar 2004), setter den globale aspartam-epidemi i sammenheng med den påfallende økning av overvektige personer i Vesten, spesielt blant barn. I følge Agente France Presse (AFP, 28. mai 2004) er engelske barn i ferd «med å kveles i sitt eget fett». Antall overvektige personer i England har økt med 400% på 25 år, og antall overvektige barn er tredoblet på 20 år. Det står ikke bedre til i USA. 34% av den amerikanske befolkning er overvektig, av disse utgjør 15% barn og unge mellom 6–19 år. Dette er en tredobling på 20 år.

Dr. Eric Topol uttaler følgende om disse forholdene: «Ordet ‘epidemi’ er ikke tilstrekkelig dekkende. Det er faktisk en av de verste helsemessige kriser vi har opplevd på generasjoner» (dr. Eric Topol, sjefskardiolog ved Cleveland-klinikken, www.weight-loss-i.com/weight-loss-data/obesity-overweight-usa.htm).

Påfallende nok er denne enorme forandringen i England og USA skjedd på 20–25 år, som er det samme tidsrommet Aspartam har vært i bruk i bl.a. leskedrikker. Det er selvsagt også andre faktorer som spiller inn, men bruken av Aspartam skal ikke utelukkes som en sterkt medvirkende faktor. Stoffet forgifter leveren, og en forgiftet lever blokkerer vekttap og bidrar faktisk til vektøkning. Dette er hva medisinske eksperter som har forsket på Aspartam hevder.

Selvsagt ingen kildehenvisninger å spore, så det er umulig å vite hva tekstforfatter her referer til. Og nei, medisinske eksperter hevder ikke at aspartam «forgifter leveren» eller fører til vektøkning. Dette har jeg skrevet om blant annet i denne bloggposten om lettbrus og helse. Gode studier viser ingen slik sammenheng mellom lettbrus og økt vekt. Tvert i mot viser en omfattende gjennomgang av forskningen at lettbrus fører til en reduksjon i kaloriinntaket. At lettbrus fører til overvekt er altså en myte.

Det Facebook-teksten forsøker å gjøre er å bytte korrelasjon med kausalitet. De finner altså en sammenheng mellom to fenomener, økt inntak av aspartam i befolkningen og økt gjennomsnittsvekt, og så sier de at det ene fører til det andre. Ironisk nok kan det like gjerne være motsatt. En tredje faktor, for eksempel lavere aktivitetsnivå, gjør folk mer overvektige, og dermed bytter flere til lettbrus i et forsøk på å motvirke vektøkningen. Ergo kan like gjerne overvekt føre til høyere aspartamintak, som det motsatte.

Igjen forvrenger altså teksten sannheten og dikter opp påstander som er stikk i strid med hva den beste forskningen viser. Og den gjør det med grep som kun er til for å forville leseren. Her forsøker man altså ikke en gang å snakke sant, men jobber aktivt for få leseren til å tro det motsatte av det vi faktisk vet om aspartam.

Det nærmer seg slutten:

Carcinogen

Dr. Adrian Gross, som er giftstoffekspert i det amerikanske helsedirektoratet, sto fram i Den amerikanske kongress i 1985 og erklærte at Aspartam er et kreftfrembringende middel (carcinogen) i klasse A, og at bruken av slike stoffer er forbudt ved amerikansk lov. Likevel brukes det mer enn noen gang.

Forby bruken av denne uhyggelige nervegiften!

Det er absolutt hårreisende at helsemyndighetene tillater bruken av et produkt som produserer fri metanol — tresprit — i kroppen. Men så er det jo big business, der den enes brød er den annens død.

OK, men la oss da også forby øl, vin, epler, appelsinjuice, pærer, melk, kjøtt og det meste annen mat som fører til at vi får metanol eller fenylalanin i oss.

Dette er egentlig hysterisk morsomt! Det tekstforfatteren skriver er i praksis at vi må forby nesten alt disse samme helsefreakene mener er sunt. Forby melk fordi det inneholder fenylalanin! Økologiske epler må forbys av myndighetene fordi det fører til metanol i kroppen! Faktisk i snitt rundt 1,5 til 2 ganger mer metanol enn tilsvarende mengde lettbrus. Hele 8 ganger mer i tomatjuice. En banan gir rundt dobbelt så mye formaldehyd som et glass lettbrus. Ja, metanol er en nervegift i høy nok dose, men de doser vi får i oss gjennom aspartaminntak er så langt under dette at det ikke en gang er målbart i blodet vårt.

Hva Dr Gross mente i 1985 er snart 30 år utdatert, og det har vært gjort uttallige studier på aspartam siden den gang. En gjennomgang av over 100 studier på aspartam og kreft fant ingen sammenheng. Aspartammostandere hevder ofte at en liste laget av en Dr Walton inneholder 92 studier som viser at aspartam er farlig. Men det er igjen villedende, fordi denne listen inneholder flere artikler som ikke er studier, flere som undersøker aspartat, ikke aspartam, flere studier som ikke finner noen negativ effekt av aspartam, samme studier oppgitt to ganger osv. Bare rundt 5 av artiklene kan sies å være relle studier på aspartam. Slike villedende taktikker er vanlig fra de som ikke vil forholde seg til ærlighet og god vitenskap, men heller jobber hardt for sin agenda.

Så kommer konklusjonen:

Kjære leser: har du omsorg for din egen helse? Hvis svaret er ja, bør du som ledd i denne omsorgen ta en kikk på varedeklarasjonene på de matprodukter du kjøper i dagligvareforretningene og holde deg langt unna produkter som inneholder nervegiften Aspartam, som paraderer under betegnelsen søtningsmiddel.

OK, men hvis jeg ser samme person nyte et glass vin eller spise en banan, så er det ikke annet å gjøre enn å riste oppgitt på hodet.

Og helt til slutt kommer det kanskje tristeste av alt:

Denne artikkelen er hentet fra innsyn 4-2004. Del gjerne!

Det går kanskje de fleste som har delt denne teksten hus forbi at den opprinnelig er publisert på det ultrasprø nettstedet innsyn.com, en verdig konkurrent til konspirasjonsnettsiden Nyhetsspeilet. På innsyn.com tar de også for seg Bibelens endeprofetier som fakta, konspirasjonsteorier om blant annet New World Order, de promoterer kreasjonisme og hevder evolusjonsteorien er en løgn, de mener at forskningsanlegget HAARP forårsaker alt fra klimaendringer til naturkatastrofer, at Atlantis eksisterte, at klimaproblemene varsler Jesu snarlige gjenkomst, at kornsirkler er laget av aliens fra det ytre rom, at elektromagnetisk stråling brukes av myndighetene til å kontrollere våre tanker… og slik kan man fortsette.

Hvis man virkelig mener at en tekst om aspartam skrevet helt uten noen som helst vitenskapelige kildehenvisninger på et nettsted som mener at CIA styrer tankene dine med stråling, vel, da tror jeg ikke denne bloggposten kommer til å endre din mening om aspartam heller.

Relateterte bloggposter:

1. Professor sprer unødvendig frykt om aspartam
2. Rent vann er giftigere enn aspartam
3. Livsfarlig aspartam?
4. Healing mot kreft – farlige løgner

Det går nesten ikke en uke uten at en eller annen nettavis skriver om «klarsynte» som skal ha funnet hunder, nøkler, savnede personer og til slutt en lat journalist som er villig til å markedsføre dem på redaksjonelt vis. For dette handler om latskap. Journalistisk latskap. Derfor har jeg tenkt å hjelpe enhver journalist som står i fare for begå en artikkel om «klarsynte», «healere», alternative «vidunderkurer» eller slankemidler til å unngå dette. Til å snu før det er for sent. Til å redde sitt gode navn og rykte.

Når du hører om en «klarsynt» som har funnet en bortkommen hund i skogen ved å si at den nok «befinner seg under høye trær eller i nærheten av vann», så kan du tenke på disse punktene i det jeg har valgt å kalle «Vær Voksen-plakaten».

1) Høres det for godt ut til å være sant?

Hvis svaret er ja, så er det sannsynligvis det. Det betyr også at saken neppe er sann. At noen føler og tror at den er sann er ikke god nok grunn til å bruke opp spalteplass på saken, fordi en journalist skal etter beste evne formidle sannheten. Om de absolutt må skrive om saken bør de kritiske spørsmålene hagle over intervjuobjektet. Det ser vi dessverre sjelden. Det ville jo ødelegge en god sak om sannheten skulle stå i høysetet.

2) Bryter hendelsen/påstanden med naturlovene?

Hvis svaret er ja så bør du finne noe annet å skrive om. Såpass ydmykhet bør en journalist ha. Historier som innebærer at naturlovene settes til side bør være forbeholdt religiøse skrifter og science fiction, ikke redaksjonell spalteplass.

Men naturlovene er kompliserte saker. Fysikk og sånt. Ikke alle journalister er så flinke til akkurat det. Derfor skal jeg gjøre det enkelt for dem: Hvis historien du tenker å gjengi minner om noe Jesus eller Snåsamannen kunne gjort, så bryter det sannsynligvis naturlovene, og dermed er det ikke sant. Sånn. Det klarer vel de fleste journalister å huske?

3) Finnes det solide bevis?

Hvis svaret på de to første spørsmålene er ja så kan man med 99,9% sikkerhet si at saken er en fantasisak. Altså vrøvl og vås og ikke verdt å skrive om. Likevel hender det at nye og banebrytende, eller bare veldig sjeldne, hendelser skjer, så derfor bør man også vurdere bevisene.

Ga den «klarsynte» en spesifikk spådom som viste seg å treffe presist, eller var det flere diffuse påstander som bare passet sånn noenlunde til virkeligheten? Finnes det dokumentasjon på hva som ble spådd, helst postet på internett eller festet til bilde/video før hendelsen? Har den syke som ble frisk en ikke-reverserbar sykdom? Får den syke annen parallell behandling? Var diagnosen legebekreftet, og var bedringen legebekreftet? Har bedringen vart lenger enn det man ville forvente gjennom sykdommens naturlige symptomsvingninger? Varer vektreduksjonen mer enn 6 måneder uten andre tiltak?

Det er kanskje upresist å kalle dette «solide bevis», men for en journalist i arbeid er det hvertfall viktige spørsmål å stille seg. Som jeg har blogget flere ganger før så er det ofte lett å finne ut at de tilsynelatende presise spådommene som regel er en filtrert versjon tilpasset fakta etter at saken er løst. Hvis jeg kan finne ut det, så kan en journalist finne ut det. De får tross alt betalt for den jobben, og har tilgang på mye flere ressurser enn meg.

Å forvente at en journalist leser seg opp på forskning og lærer seg hvordan de skal tolke studier på en kritisk måte, er for mye å forvente. Jeg kunne selvsagt sagt: Er påstanden verifisert gjennom en rekke RCTer publisert i et anerkjent vitenskapelige tidsskrift? Men det blir for komplisert. Derfor vil jeg heller at en journalist bare skal stille seg noen enkle spørsmål som de ovenfor. Å tenke kritisk er ikke så vanskelig, og bevisbyrden ligger alltid hos den som påstår noe fantastisk.

Praktisk bruk

Alt dette burde være en selvfølge for journalister, men likevel ser vi altså at de feiler gang på gang. Det verste eksemplet i moderne journalistikk er Snåsamannen. Jeg tror aldri jeg har sett en journalist stille et eneste virkelig kritisk spørsmål til denne luringen fra Snåsa. Krevd dokumentasjon eller pekt ut hans avslørte løgner for ham. Pressen har inngått en slags avtale med ham om at hvis han hjelper dem å generere klikk i nettavisene, så skal de gjengi alle hans påstander uten motstand. Det tjener de begge på.

Dermed skriver de gang på gang at «Snåsamannen skal ha helbredet 50000 mennesker» som om det var en faktapåstand. Det er det ikke. Kanskje de tror de redder seg inn ved å skrive «skal ha», som om de bare gjengir en utbredt oppfatning, men hver gang en journalist skriver dette så hamrer de inn i folks kollektive underbevissthet at Snåsamannen har helbredet minst 50000 nordmenn. At han er en healer. At han kurerer sykdom. Det er feil. Det er løgn. Det er ren fantasi. Det burde være pinlig for enhver journalist som noensinne har skrevet dette.

Hadde de benyttet seg av Vær Voksen-plakaten så hadde journalistene sluppet å begå denne tabben, for høres det for godt ut til å være sant? Ja. Å helbrede alle slags sykdommer bare ved å ta på eller snakke med noen høres definitivt for godt ut til å være sant. Det burde få noen alarmbjeller til å ringe, og det burde gjøre at en redaktør nektet å sette påstanden på trykk.

Bryter påstanden med naturlovene? Ja. At noen skal bli friske fra kreft, få synet eller hørselen tilbake, eller bli kvitt andre alvorlige sykdommer fordi noen bare tenker litt på dem, bryter definitivt naturlovene.

Finnes det solide bevis? Nei. Overhodet ikke. Ikke et eneste eksempel på en legebekreftet kreftdiagnose som har blitt borte etter et møte med Snåsamannen er dokumentert. Ikke et eneste tilfelle av en blind person som har begynt å se igjen. Ingen døve grunnet organisk skade som har fått hørselen tilbake.

Hadde journalister brukt Vær Voksen-plakaten så hadde Snåsamannen solgt 850 bøker og vært bortglemt i størstedelen av Norges land. Det hadde vært til det beste for alle. Jeg forstår at det er en nyhetssak når Aylar tror en «klarsynt» hjalp henne med å finne sin bortkomne hund, fordi, vel, det er Aylar, og vi håper alle å se bilde av en pupp. Men når 53 år gamle Kjersti fra en liten bygd i Nordland mener at en synsk nabo fant hunden hennes, så er det ikke en nyhetssak. Og når 80 år gamle Joralf Gjerstad fra Snåsa skryter på seg å kunne bryte naturlovene, så er det heller ingen nyhetssak. Problemet er bare at pressen valgte å gjøre Joralf til en nyhetssak, og dermed kan de nå legitimere saker om ham med at det er nyhetsverdig fordi han er en offentlig person. Pressen har altså effektivt konstruert en alternativ virkelighet som gir dem spillerom til å fordreie sannheten. Det er ille.

Vi kan også se på den «sanndrømte» Jucelino Nobrega da Luz som både TV2 og VG hevdet hadde spådd terroraksjonene i Norge 22. juli 2011 i detalj allerede tilbake i 2007. Men høres ikke det for godt ut til å være sant? Jo, definitivt. Bryter det med naturlovene? Ja, absolutt. Å se inn i fremtiden er ikke mulig. Finnes det solide bevis? Nei. De bevis som er lagt frem beviser ingenting, er mest sannsynlig forfalsket, og sett i sammenheng med andre faktaopplysninger så tyder alt på at da Luz er en svindler.

Hadde journalister brukt Vær Voksen-plakaten så hadde ikke da Luz fått nasjonal medieeksponering som virker som en gigantisk reklameplakat for hans løgner og bedrageri. Når media bidrar til å lure folk, så er det ille, enten det handler om å oppsøke Snåsamannen for å bli helbredet for kreft, eller kjøpe en overpriset billett til et foredrag av en som står og lirer av seg løgner på scenen.

Konsekvenser

Og slik kan vi fortsette. Ved å bruke Vær Voksen-plakaten på sak etter sak så ser vi at dette er noe pressen ikke burde skrevet om. Ja, det gir klikk og lesere, men det bidrar til å forsøple vår kollektive bevissthet og informasjonsmengde. Media er for mange den fremste kilden til kunnskap om verden rundt seg. Kunnskap de skal bruke til å foreta viktige livsvalg om helse og politikk. Da er det viktig at den informasjonen de får er i nærheten av å være korrekt. Når pressen ukritisk gjengir historier om antivitenskapelige påstander og mystiske evner, så fucker de opp hjernene til en stor del av befolkningen.

Det er ikke uten grunn at rundt halvparten av det norske folk nå tror at Joralf Gjerstad besitter helbredende evner. Det er trist, og det er ikke så rent lite alvorlig. For ønsker vi virkelig en nasjon hvor halvparten av de som skal stemme frem hvilke mennesker som skal styre landet tror at alvorlige helseproblemer kan løses ved å la en gammel mann berøre skuldrene dine? Hvordan kan mennesker som tror på slikt egentlig være kvalifiserte til å mene noe som helst om hvordan dette landet skal styres? Hvordan kan vi la mennesker med en slik fantasipreget tilnærming til virkeligheten og en så skjødesløs omgang med sannheten få bestemme hvem som skal løse morgendagens utfordringer i helsevesenet?

Pressen har et ansvar. Pressen burde være et filter mot bullshit. Det er nok av fantastiske og spennende saker å skrive om fra den virkelige verden uten at avisene må fylle spalteplass med drømmer og fantasier fra mennesker med et såpeboblesterkt forhold til virkeligheten. Mennesker som sikkert smiler lett overbærende når barna deres tror på julenissen og tannfeen, men som selv tror på fenomener som er minst like usannsynlige. Og det er derfor jeg har valgt å kalle de tre punktene mine for Vær Voksen-plakaten, fordi det er det dette handler om. Å være voksen. Å forholde seg til virkeligheten med det kritiske filter en voksen person bør ha. Ikke gjengi vrangforestillinger som er likestilte med de fantasiene en femåring har.

Pressen må vokse opp. Jeg håper mine tre spørsmål kan hjelpe dem på veien.

Oppdatering 09.05.2013: Teksten min ble i dag gjengitt på journalisten.no med min tillatelse.

Ingen relaterte bloggposter.

I «flaggdebatten» er det et argument som går igjen hos de som mener det er galt å bære andre nasjoners flagg. Trumfkortet deres er at vi tross alt feirer den norske Grunnlov og dermed norske verdier. Ettersom det er den norske grunnlovsdagen vi feirer, er det naturlig å kun tillate norske flagg.

Når jeg tidligere har blogget om at jeg ikke føler noen stor nasjonalfølelse, så får jeg høre at det er noe alvorlig galt med meg. At jeg må feile noe ettersom jeg ikke forstår hvor unikt og fantastisk dette landet er. At jeg er kvalm og ekkel som ikke vil kjempe for den norske Grunnloven, norske verdier, og at dette naturligvis forutsetter at vi fokuserer på det spesifikt norske, ikke alle andre nasjoner og flagg.

Vel, jeg har et stort problem med akkurat den tankegangen.

Norge eksisterer ikke i et vakuum. Vi er del av et verdenssamfunn med innbyggere fra et stort antall nasjonaliteter. Vår Grunnlov ble heller ikke dratt ut av rompa på folk på Eidsvoll den 16. mai 1814. Grunnlovens verdier og prinsipper kom ikke fra vikingene. De kom ikke fra Christianer og Fredriker. De var resultatet av andre nasjoners filosofer, politikere, nasjonalforsamlinger og ledere. Vår Grunnlov bygger på en lang internasjonal prosess og tradisjon, og den er på ingen som helst måte unik i sine grunnverdier og prinsipper.

USAs uavhengighetserklæring fra 1776 og den franske revolusjonen i 1789 var viktige forløpere og inspirasjonskilder til den norske Grunnlov. Svenskene kom før oss med sin regjeringsform i 1809, og den spanske konstitusjon fra 1812 slo også fast prinsipper som var avgjørende for det norske styresettet. Den norske Grunnlov var inspirert av opplysningstidens idealer, blant annet maktfordelingsprinsippet fra den franske filosofen Montesquieu.

Det er altså ikke norske verdier vi feirer på 17. mai. Det er moderne demokratiske verdier vi feirer. Og de er ikke spesifikt norske. De har vi blant annet hentet fra den største multikulturelle gryten av dem alle, nemlig USA. Vi har hentet det fra franskmennene, spanjolene og svenskene, og helt sentralt finner vi demokratiet som stammer fra grekerne.

Den er for svingende til og med skrevet på dansk!

Ja, vi feirer selvsagt Norge og en grunnlov som vi skal være stolte av. Men å tro at 17. mai er en hyllest av et unikt norske tankesett er en grov misforståelse. Grunnloven vår er et resultat av at vi har tatt inn impulser fra utlandet, at vi har lært av andre kulturer, at vi har lyttet og sett over landegrensene for å finne inspirasjon og lærdom, at vi har stått på skuldrene til andre opplyste land før oss. Den markerer starten på en moderne statsform hvor menneskerettigheter, frihet, og mulighet til å påvirke styringen av landet ble vedtatt som lov.

På nasjonaldagen skal det norske flagg vaie fra offentlige bygg. Staten skal selvsagt markere seg selv. De aller fleste nordmenn er etnisk norske og vil naturlig nok vifte med det eneste flagget de føler noe tilhørighet til, det norske. Vårt røde, hvite og blå vil i år og i alle kommende år dominere nasjonaldagsfeiringen, og det skulle bare mangle. Flagget er symbolet på Norge, og det skal vi vifte stolt med for et land vi er glade i.

Likevel skal vi huske at det ikke er flagget vi feirer. Vi feirer derimot en grunnlov basert på internasjonale verdier og prinsipper. Vi feirer frihet og individualitet, mangfold og menneskerettigheter. Alt det Grunnloven ga oss. Det gjøres best ved å la alle som vil få feire også sitt eget nasjonale opphav. Bære sine egne nasjonale festklær. La dem bidra til å minne oss alle på at vi er en del av et internasjonalt fellesskap og at alle de verdiene nasjonaldagen representerer er hentet fra andre deler av verden. Ingenting symboliserer Grunnlovens opphav og verdier bedre enn internasjonale innslag i feiringen vår.

Den 17. mai 1814 gikk Norge fra å være et enevelde til å bli et demokrati. Dette mener paradoksalt nok en hel del nordmenn skal feires gjennom diktatoriske prinsipper hvor kun ett flagg er tillat, kun ett syn skal feires, og kun ett land skal hylles. Mitt tips til disse menneskene er å flytte til Nord-Korea. Der tror jeg de vil finne akkurat den ensrettingen de så sårt lengter etter.

Ingen relaterte bloggposter.

Etter min forrige bloggpost hvor jeg hevdet at Caroline Berg Eriksen, aka Fotballfrue, i sitt kommentarfelt hevdet at hun bare trodde på en modifisert versjon av evolusjonsteorien, en hvor mennesker var unntatt evolusjon, ble det mye debatt.

Det mest tungtveiende innspillet kom fra hennes ektemann, Lars-Kristian Eriksen, som tok henne i forsvar på Twitter og mente jeg hadde mistolket henne. Han mente at når hun sa hun ikke trodde på den delen av evolusjonsteorien som sa at mennesker «stammet fra apene», så var det fordi det formelt sett er korrekt. Vi stammer ikke fra apene. Vi har derimot en felles stamfar med apene, og det var dette poenget hun forsøkte å få frem. Hun forsøkte altså egentlig å korrigere en utbredt misforståelse om evolusjonsteorien, ikke si hun ikke aksepterte den.

(Ja, formelt sett kan vi kanskje si at vi egentlig stammer fra aper, fordi også våre felles forfedre kan inkluderes i kategorier aper. Det mer presise er derfor å si at vi ikke stammer fra moderne aper.)

Jeg må innrømme at jeg synes det var vanskelig å forstå ettersom hun selv etter flere kommentarer og spørsmål i kommentarfeltet holdt fast ved at hun ikke trodde på deler av evolusjonsteorien, heller enn å bare si at hun aksepterte den. Følgende meningsutveksling var spesielt villedende:

Maria says:
Hmmm, kan ikke gjøre noe annet enn å lure på hva du mener med “om du tror på den slags” ? Evolusjon er en ting.

Fotballfrue says:
Som jeg velger å ikke tro på :)

Fort gjort å tolke det dithen at hun egentlig ikke tror på evolusjonsteorien.

Jeg stilte henne derfor et spørsmål på Twitter hvor jeg ba henne klargjøre om hun faktisk aksepterte at vi mennesker har en felles stamfar med moderne aper.

En stund senere fikk jeg personlig svar fra henne på Facebook. Her skriver hun blant annet:

Mitt svar til deg er forresten ja, selvsagt har vi felles stamfar med moderne aper.

Flott! Da må vi anse den misforståelsen som avklart. Fotballfrue aksepterer evolusjonsteorien og at vi mennesker fullt og helt er evolverte dyr på lik linje med alle andre organismer. (Hun har også presisert dette i kommentarfeltet til en av hennes siste bloggposter på spørsmål fra en leser.)

Jeg beklager at jeg feiltolket hennes kommentarer, og håper folk bidrar til å spre også denne korreksjonen der hvor de har delt min forrige bloggpost.

Hvorfor var dette en viktig sak for meg? Vel, av flere årsaker, men først og fremst fordi jeg synes det er viktig å belyse feilinformasjon om vitenskap og forsøke å korrigere dette. «Fotballfrue» er Norges mest leste blogg, og dermed må hun tåle at det hun ytrer seg om analyseres kritisk. Når en så profilert aktør sier noe som er (tilsynelatende) grovt kunnskapsløst, så benytter jeg det som en gylden anledning til å informere om de faktiske forhold. Hun fungerer sånn sett som et springbrett for meg å kunne hoppe frem med litt vitenskapsformidling. Det tror jeg er viktig og nyttig. Når en så mye lest skribent ytrer noe slikt, så er det min plikt å påpeke at hun tar feil.

Men denne gang var det jeg som tok feil og «hoppet til konklusjoner». Det har jeg beklaget til Caroline, men så håper jeg folk likevel lærte noen småting om evolusjon på veien.

Relateterte bloggposter:

1. Fotballfrue aksepterer ikke evolusjonsteorien

Norges mest leste blogger, Caroline Berg Eriksen aka «Fotballfrue», avslører sin vitenskapelige ignoranse i kommentarfeltet sitt. I begynnelsen av april skrev hun en bloggpost med tittelen «SOS for de typiske hudplagene», og i kommentarfeltet dukket en jente opp med en liten «funfact». Carolines respons var alt annet enn imponerende:

Vilde says:
Visste du at grunnen til at vi får kviser(altså sett fra evulosjonens perspektiv) er at når vi var aper og hadde pels produserte vi voks for å smøre pelsen med, slik som vanlige pelsdyr gjør nå. Dette er jo noe vi ikke trenger lenger, men kviser er noe som liksom “henger” igjen etter dette. Haha, en liten “fun-fact” :)

Fotballfrue says:
Da vi var aper? Om du tror på den slags, så :p

Maria says:
Hmmm, kan ikke gjøre noe annet enn å lure på hva du mener med “om du tror på den slags” ? Evolusjon er en ting.

Fotballfrue says:
Som jeg velger å ikke tro på :)

Det er så trist, så trist at noen i 2013 fortsatt kan betvile det uomtvistelige faktum at vi mennesker har evolvert fra andre livsformer over tid. Fotballfrue avklarer senere i tråden at hun ikke egentlig tviler på evolusjon i seg selv, bare at hun ikke tror mennesker er en del av den. Hun skriver:

Evolusjonen i seg selv er noe annet, å tro at vi en gang har vært apekatter trenger ikke nødvendigvis å henge sammen med dette.

Det er en typisk feil å si at «vi stammer fra apene». Evolusjonsteorien sier ikke det. Den sier derimot at enkelte av de høyerestående apene har samme stamfar som mennesker. Altså at vi alle på et eller annet tidligere tidspunkt sprang ut av samme gren på livets tre.

Jeg lurer på hvordan Fotballfrue mener at evolusjonen skjer ellers i naturen, men at vi mennesker er unntatt den? Jeg vet ikke noe om hennes livssyn, men en slik holdning krever religion og en form for guddommelig inngripen for å gi noe mening. Og ettersom guddommelig inngripen heller ikke gir noen mening, gir det hun sier ingen mening uansett hvordan man vrir og vender på det.

Hennes uttalelser vitner vel om en manglende evne til å kunne se på seg selv som et dyr på lik linje med alle andre naturens levende organismer. Men de harde fakta er at vi selvsagt er dyr. Vi er pattedyr. Vi er genetisk sett bare en fingernegl DNA annerledes enn sjimpansene. Vi er tilnærmet den samme organismen.

Ja, selv et så annerledes dyr som et ekorn er fortsatt så likt mennesker at det nesten er skummelt. Vi har den samme generelle oppbygning av kroppen. Et hode på toppen. Fire lemmer. Munn i hodet. Anus i motsatt ende. Mellom dem er det de samme indre organer. Hjerte. Lunger. Lever. Nyrer. Tarmer. Huden dekker oss begge, med varierende grad av behåring. Vi har en hjerne i hodet, nært der øyne, nese, tunge og ører er for å ha kort signalvei for sanseinntrykk, og fremst/øverst for å møte verden før resten av kroppen. De kjemiske og biologiske prosesser i cellene et stort sett de samme. Vi reproduserer oss på samme måte. Vi har til og med rester av en hale. Det er så uendelig mye mer som er likt mellom et ekorn og et menneske enn hva som er ulikt at det burde være ganske tydelig at vi har samme opphav.

En annen kommentator i tråden forsvarer evolusjonsteorien, men bommer også litt når hun skriver:

Nei, [evolusjon] er ikke lenger bare en teori. Bevisene er overveldende, hvis du vil forstå bedre hvordan “teorien” understøttes kan du se for deg et mord. Ingen har sett mordet skje, men alle bevisene rundt gjør at man kan konkludere med hvem som gjorde det.

«Bare en teori» er upresist. Jo, evolusjonsteorien er en teori. Men i vitenskapelig sammenheng er begrepet «teori» den mest rigide og sikre kunnskap vi har. Når noe kalles en teori betyr det at det er understøttet av en rekke observasjoner og data som i sum gjør dette til et solid rammeverk av viten.

I dagligtale brukes ordet «teori» gjerne som det vitenskapelige «hypotese», altså en slags ide vi ikke vet om er sann eller ikke og som mer eller mindre er dratt ut av rompa. Men innen vitenskapen vil hypoteser være falsifiserbare påstander som kan testes, og når disse er testet og angrepet og kritisert og testet igjen og igjen med samme resultat, kan vi etterhvert være så sikre at vi kaller det en teori. Et forklaringsrammeverk får altså status som teori først når vi er svært sikre på at det er en korrekt beskrivelse av verden. Derfor er evolusjon en teori.

Evolusjonsteorien er så solid som den er fordi den har blitt testet og angrepet og kritisert i 150 år uten at den har slått sprekker. Oppdagelsen av DNA og enkelte andre mindre prinsipper har filt og dyttet litt på teorien, men i det store og hele er grunnprinsippene slik Charles Darwin la den frem i 1859 uendret.

Teorien er så solid fordi det er så mange ulike fagområder som alle understøtter den. Både geologi, genetikk, biologi, fysiologi, kjemi, medisin, paleontologi, zoologi, botanikk m.fl. peker alle i retning av at evolusjonen er korrekt. Man finner ingen avvik innen noe felt. Eksempelvis er det aldri funnet fossiler i feil geologisk lag. Man finner ikke fossiler av kaniner i samme geologiske lag som dinosaurer. Vi finner derimot fossiler der vi forventer. Mer «moderne» organismer finnes i nyere geologiske lag enn de mer «primitive». Dyr som vi vet utviklet seg etter dinosaurene, finnes alltid i geologiske lag yngre enn 65 millioner år.

Vi kan se helt tydelige spor i menneskets DNA på at evolusjon har foregått. Man kan pusle sammen ulike biter av DNAet og følge dets evolusjon i detalj. Her finner vi heller aldri feil i rekkefølgen. Ingen puslespillbrikker som ikke passer inn kronologisk. Vi ser at organismer vi har en felles stamfar med har DNA med ulikheter som kun kan stemme overens med vårt om evolusjon hadde skjedd.

Vi ser en hel rekke tegn i menneskekroppen på at evolusjon må ha skjedd, fordi enkelte deler av kroppen bærer tydelig preg av å være resultatet av en gradvis prosess som hele tiden må forbedre noe som finnes heller enn å kunne starte på nytt. Vi kan følge nerver og blodårer som går usaklige omveier i kroppen sett fra moderne perspektiv, men straks man kobler inn evolusjon forstår man hvorfor de har endt opp med disse omveiene. Når vi forstår hvordan kroppen så ut på tidligere stadier i utviklingen gir strukturene mening. Vi ser rester av organer og funksjoner som ikke lenger er i bruk, som gåsehud og blindtarm i mennesker. I andre dyr ser vi vinger på strutser som ikke kan fly, øyne på blinde fisker som lever i det sorte dypet, og rester av hofteben i hvaler.

Evolusjon er også observert, både med nye arter som oppstår, og nye egenskaper som dukker opp når ulike arter utsettes for evolusjonært press.

Vel, nå skal jeg ikke gå inn i noe langt forsvar for evolusjon. Det burde være unødvendig, men det er skuffende å se slik ignoranse eksistere i dagens samfunn.

En annen kommentator skriver:

Evolusjonen er udiskutabel, og den er jeg 100% sikker på at Caroline tror på, men dens teori om vår opprinnelse er på ingen måte bevist.

Jo, i vitenskapelig sammenheng kan man si at den er «bevist». Nå er selvsagt det en upresis måte å si det på fordi vi innen vitenskapen bare snakker om grader av sannsylighet. Men etter alle praktiske formål er menneskets evolusjonære utvikling fra tidligere livsformer, helt tilbake til en enkeltcelle, «bevist». Det er så mange tydelige og uomtvistelige tegn på at dette er tilfelle at vi ikke kan si annet enn at den menneskelige evolusjon fra mer «primitive» organismer er et faktum.

Men så skriver bloggens hovedperson:

Jeg har aldri sagt at jeg ikke tror på evolusjonen, kun den delen om at vi stammer fra apene. At vi mennesker gradvis utvikler oss og tillpasser oss ulike miljøer er noe helt annet, og noe jeg selvsagt tror på.

Da blir jeg litt forvirrret. Hun sier hun tror på evolusjon. Hun sier hun til og med tror at mennesker har evolvert. Hun tror bare ikke vi «stammer fra apene». Og det har hun jo egentlig rett i, fordi vi stammer ikke fra apene. De apene som eksisterer i dag er like evolverte og moderne som vi mennesker er, og for fem millioner år siden eksisterte hverken de eller mennesker. Det som eksisterte var derimot fem millioner år gamle forløpere til dagens organismer.

Det aner meg derfor at Caroline ikke helt forstår hva hun egentlig mener selv. Hvis man tror på menneskelig evolusjon er det umulig å ikke også tro at dagens aper og mennesker har en felles stamfar. De to faktorene henger uløselig sammen. Kanskje hun bare synes det er litt ubehagelig å tenke på at vi er dyr. At all sminke, rare dietter, klær og kroppsmodifikasjoner egentlig bare er desperate midler for å forsøke å distansere oss fra en dyreverden vi er en integrert del av.

Likevel, dette er et ubestridelig faktum, enten Fotballfrue velger å tro på det eller ei. Vi mennesker er hårløse aper med høy intelligens. Eller i rosabloggernes tilfelle, hårløse aper.

Forresten, hvis du har spørsmål om evolusjon anbefaler jeg at du tar en kikk på nettstedet TalkOrigins. Her kan du finne så godt som ethvert spørsmål eller innvending mot evolusjon, og gode svar med kildehenvisninger. Hvis du altså tviler på evolusjon så bør du bruke noen minutter på å lete opp svaret på det du lurer på heller enn å leve i uvitenhet.

Relateterte bloggposter:

1. Oppdatering: Fotballfrue aksepterer evolusjonsteorien! Puh.
2. Richard Dawkins intervjuer Randolph Nesse
3. Evolution: 24 myths and misconceptions
4. Økende kompleksitet sinker ikke evolusjon

Jeg er så enig, så enig. Det er et av de argumentene som har gått igjen gang på gang i debatten. I kommentarfeltet på min forrige bloggpost om nasjonalfølelse finner vi for eksempel:

Hvorfor skal man bære andre lands flagg på Norges «bursdag»? Forventer du feiring av deg selv når du går i andres bursdagsselskap? Bannere med ditt navn på? Navnet ditt på kortene? Det er slik jeg ser hele flaggdebatten (som jeg antar er hvor innlegget ditt er inspirert fra). Vi feirer Norge, og da er det vel rett og rimelig at det er det norske flagget som benyttes?

Snørrunge.

Jeg har selv en datter på 6 år, og når vi inviterer barn i hennes fødselsdag så passer vi på at alle føler seg velkomne og verdifulle. Vi passer på å ha leker hvor alle kan vinne premier slik at flere enn bare min datter får gave. Selv om hun er hovedpersonen er det viktig at alle føler de blir sett og at ikke alt gavefokuset skal være kun på bursdagsbarnet.

Det handler om å lære henne opp til å kunne dele, ikke være egoistisk, og forstå at man alltid skal ta vare på alle gjestene. Det handler om å oppdra henne til å bli et inkluderende og raust menneske.

Det samme ønsker jeg for Norge. Jeg vil ikke at Norge skal være som en fem år gammel bortskjemt drittunge. Jeg vil ha et Norge som vil dele. Som vil feire fellesskapet, ikke bare seg selv. Som vil hedre alle gjestene i dette nasjonale fødselsdagsselskapet. Som vil la alle bli sett, og som vil la alle gjestene skinne i sin egenart.

Og så er det jo slik at Norge, ja, det er oss det. Det er vi som bor i dette landet som er landet. Nasjonen Norge eksisterer ikke uavhengig av folket. Så om vi skal få et inkluderende Norge, så må vi, folket, være inkluderende. Det får man bare til ved å oppdra folk til å være inkluderende. Oppdra folk til å kunne dele. Oppdra folk til å kunne løfte blikket og se lenger enn sin egen navle. Det må starte i barnehagen. I hjemmene. I barneselskapene.

Det aner meg at alle de som synes det er så grusomt at andre lands flagg skal få være representert på nasjonaldagen heller ikke liker at andre enn de selv, eller deres barn, får gaver i bursdagen. Som helst vil ha kaken for seg selv. Som forventer og forlanger at fokuset ene og alene er på dem, fordi dette er dagen deres. Ingen andres. Og om nabogutten får oppmerksomhet, så blir bursdagsbarnet grinete.

Snørrunger.

Det er hva de er. Hvis identiteten og stoltheten står og faller på at fokuset er så stramt rettet på fødselsdagsbarnet at vi ikke lenger kan la alle gjester føle seg velkomne og representere sin egen egenart og sitt eget opphav, så har de et problem. Da har vi et problem. Jeg ønsker meg et folk som er inkluderende. Som oppdrar sine egne barn til å ikke være selvsentrerte og sneversynte. Som også kan synge for bursdagsgjestene og passe på at andre også får gaver og oppmerksomhet.

Problemet er at en slik ukultur som vi har sett de siste dagene går i arv. De samme voksne snørrungene som syter over utenlandske flagg på 17. mai oppdrar sannsynligvis også barn som er like selvsentrerte og sneversynte. En ond sirkel med en stadig voksende diameter.

Det fine er at de på den måten bidrar til å videreføre en ukultur som ikke lenger er noe å feire eller være stolte av. Sånn sett løser problemet seg selv med tiden.

Ingen relaterte bloggposter.

Det er så mye prat om nasjonalfølelse i disse dager. «Nasjonalfølelse.» Jeg smaker på ordet, men merker at det minner mer om en Paracet som smelter på tungen enn et nyplukket jordbær. Og jeg er usikker på om jeg har det. Nasjonalfølelse altså, ikke jordbær. Jordbær kan jeg kjøpe i butikken. Nasjonalfølelse vet jeg egentlig ikke hvor jeg kjøper. Hvordan jeg anskaffer. Jeg forstår ikke konseptet. Jeg tror ikke jeg helt kjenner følelsen.

Er jeg glad i landet mitt? Ja, om man med «landet mitt» mener det landet jeg bor i nå, Norge, så er jeg jo det. Det er et flott land, og vi har mye å være stolte av. Men Kenya er også landet mitt. Jeg er stolt av Kenya hvor jeg bodde og gikk på skole i fjerde og femte klasse. Og jeg er glad i Tanzania, landet jeg ble født i og bodde mine første to leveår på denne kloden. En del av mitt hjerte hører Øst-Afrika til. Kanskje det vakreste sted på jord, med de vakreste menneskene som har gitt meg de vakreste minner.

Likevel, jeg heier på Norge i landskamper, og jeg synes det er stas om Norge vinner Melodi Grand Prix. Det er kult når New York Times skriver fint om Norge, eller en europeisk statsleder roser oss for våre politiske veivalg. Betyr det at jeg har nasjonalfølelse? Er nasjonalfølelse bare det at man foretrekker at det landet man tilfeldigvis bor i utmerker seg på ulike måter?

Kanskje det. Det er i så fall ikke noen egenskap verdt å pryde seg med. Eller opphøye. Det bare er.

Nasjonalfølelse er kanskje litt som musikksmak. Jeg har et spesielt forhold til hardrock-bandet Def Leppard fordi jeg begynte å høre på dem i ung alder. Anbefalt av en venn. Det er egentlig en tilfeldighet. Jeg kunne kanskje like gjerne følt noe spesielt for KISS eller AC/DC, men det gjør jeg ikke.

Jeg bryr meg ikke om engelsk fotball, men om jeg skulle få en pistol rettet mot meg og måtte si et favorittlag ville jeg sagt Ipswich. Årsaken er så enkel som at min «Granny» bodde nær Ipswich da jeg vokste opp. Det er en tilfeldighet. Hadde min engelske bestemor bodd et annet sted hadde jeg kanskje svart Stoke. Eller Arsenal.

Musikksmak og favorittlag er i stor grad resultatet av tilfeldigheter. Det er også ganske tilfeldig at jeg bor i Norge. Jeg kunne bodd i England. Eller fortsatt bodd i Tanzania. Valg mine foreldre gjorde som resultat av valg deres foreldre gjorde styrer hvor jeg nå bor. Det gjør meg ikke til noen Norgespatriot. Jeg bare bor her, bidrar til fellesskapet, og nyter godt av den luksus vi nordmenn har. Heldige meg.

Så kanskje jeg likevel forstår hva nasjonalfølelse betyr, men jeg forstår ikke verdien i det. I den grad det en målbar størrelse er det i form av nasjonalisme, en følelse av nasjonal overlegenhet, og det er utelukkende negativt. Men sett bort fra den politiske varianten betyr nasjonalfølelse stort sett bare at man er glad i landet sitt.

Jeg er også glad i leiligheten min. Har jeg en leilighetsfølelse? Jeg er glad i mine nye sko. Har jeg en skofølelse? Det ville vært verre om noen stjal mine sko enn naboens. Og jeg hadde blitt adskillig mer lei meg om min leilighet brant ned heller enn den rett over gaten. Men det er egentlig bare av praktiske årsaker. Og litt egoistiske.

Jeg mener derfor at konseptet «nasjonalfølelse» er meningsløst. Det er et tomt begrep. For kan man si at en person med stor nasjonalfølelse har større verdi, er et bedre menneske, eller tjener en større hensikt, enn en person uten nasjonalfølelse? Selvsagt ikke. Å påberope seg nasjonalfølelse er som å si at man har gud på sin side. Det er fiksjon. Innholdsløst.

Nasjonalfølelse er egentlig bare et retorisk grep som brukes for å forsvare egoisme. For å forsvare murer mellom dem og oss. For å forsvare min rett fremfor andres rett. Bare norske flagg skal være lov på nasjonaldagen, fordi… nasjonalfølelse. Det gir ingen mening. Nasjonalfølelse betyr ingenting. Det er ikke et gyldig argument for noe som helst. Det er et subsitutt for reelle argumenter. Noe man sier når man ikke egentlig kan forsvare sin sak. Bruker du nasjonalfølelse som argument har du allerede tapt debatten.

Jeg tror vel egentlig at i den grad nasjonalfølelse er en reell følelse, så er følelsen usikkerhet. Nasjonalusikkerhet. Som om vår egenverdi som folk er avhengig av at vi tror på vår egenverdi. En selvoppfyllende profeti. Vi må ikke gi slipp på det, fordi da er kanskje britene bedre enn oss. Eller tyskerne. Eller gud forby svenskene. Jeg tror nasjonalfølelse er det tomrommet som oppstår når man ikke lenger tror på det globale fellesskapet. Når gruppetilhørigheten blir viktigere enn troen på individet. Når oss mot dem blir viktigere enn sammen mot fremtiden.

Så jeg trenger ingen nasjonalfølelse. Vi trenger ingen nasjonalfølelse. Det har ingen verdi, det fyller ingen funksjon, det spiller ingen rolle. Det er et sykdomstegn mer enn et gode. Det er et symptom på at prioriteringene er feil. Når denne sykdommen får oss til å sette et farget tøystykke høyere enn barns glede over å bare være til stede og feire fellesskapet, er vi blitt syke. Et sykt folk.

Jeg er glad i Norge. Men jeg er også glad i Kenya. Og England. Og hvis jeg en dag flytter til USA kommer jeg til å bli glad i det landet også. Jeg er vel bare glad for å eksistere og å ha det bra. Uansett hvor jeg er.

Bildet er fra 17. mai 1986 ved den norske skolen i Kenya. Siste dagen vi var i Kenya etter å ha bodd der siden sommeren 1984. Først et år i Kisumu, så et år i Nairobi. Good times.

Relateterte bloggposter:

1. Ikke-vestlig innvandring fører ikke til mer vold

1) Hans brev med denne spådom ble ikke lagt ut på nett før etter 22. juli.
2) Hans spådommer om juli 2011 som ble lagt ut før 22. juli nevnte ikke terroraksjonene med et eneste ord.

Dette mente jeg var ganske konklusive bevis for at dokumentasjonen han fremlegger er forfalsket. Daterte cachede websider er bedre dokumentasjon enn hans notarius-stemplede dokumenter, fordi vi ikke kan vite hvor ekte disse stemplene og signaturene er, eller om notarius er med på svindelen. I tillegg er det ingenting som knytter brevene med spådommene sammen med post-kvitteringene som viser når de skal være sendt. Han kan ha sendt noe på de oppgitte datoer, men vi kan ikke vite at brevene inneholdt disse spådommene. Jeg viser i min bloggpost også til at kvitteringene åpenbart er endret i ettertid.

Noe annet som er mistenkelig er at selv etter mange år har ennå ikke ambassadene i hverken USA, Indonesia eller Norge lagt frem brevene som da Luz hevder å ha sendt til dem for å varsle om henholdsvis 9/11 (2001), tsunamien i 2004 eller 22/7 (2011).

Avslørt i Brasil

Det har kommet frem flere ting etter at jeg blogget. Det ene er at et brasiliansk TV-program allerede i 2007 gikk gjennom da Luz sine dokumenter og fant at dette var forfalskninger. Han ble altså avslørt som en svindler allerede for 5 år siden.

En portugisisk transkripsjon av innholdet i programmet kan leses her. Og her finner du det oversatt med Google Translate.

Avslørt i Norge

Men nå har også Even Gran i Fri Tanke tatt på seg oppgaven med å sjekke saken, og en telefon til den norske ambassaden i Brasil viser at da Luz lyver. De sier at de aldri har mottatt noe brev fra da Luz i 2007, men at de derimot mottok et brev fra ham 28. juli 2011, altså 6 dager etter terroraksjonene.

Det er ille nok at da Luz er en svindler, selv om det var som forventet. Det er derimot verre at Ann Kristin Espejord er hans nyttige idiot som hjelper med å promotere ham fullstendig ukritisk.

Den norske ambassaden sier at de har gitt samme informasjon til Espejord som de ga til Fri Tanke, så Espejord vet at de aldri har fått noe spådom fra da Luz i 2007. Likevel sier hun på TV2 at den norske ambassaden «ikke vil bekrefte å ha mottatt dette brevet». Kanskje fordi de aldri fikk det? Og hvorfor nevner ikke Espejord at ambassaden har bekreftet å ha fått et brev 28. juli 2011?

Nei, dette er ille. Her burde Espejord ta en runde med seg selv og sin journalistiske integritet. Dette er vås, og hun jobber bevisst for å villede folk. Ettersom hun jobber med en dokumentar om da Luz har hun åpenbart kommersielle interesser i å bevare mysteriet rundt ham, og det går på hennes sannferdighet løs. Det er svært kritikkverdig.

I tillegg er det ille at ikke TV2 tok seg fem minutter til å ringe den norske ambassaden i Brasil for å sjekke fakta før de promoterer en allerede avkledd svindler. Eller de kunne brukt en time på å gå gjennom hans spådommer for mars 2013 slik jeg gjorde, og ville da sett at hver eneste spådom var feil. Men nei, de vil heller presentere mystiske sensasjoner. Jeg håper TV2 i det minste har anstendighet til å oppdatere artikkelen som ligger på nett slik at den får med seg de faktiske forhold. Jeg håper også at de som har arrangert foredrag med da Luz rundt om i landet avlyser disse nå som han er så grundig avkledd som en sjarlatan. Og hvis ikke har hvertfall publikum nå tunge skyts å fyre av mot da Luz hvis han åpner for spørsmål.

Relateterte bloggposter:

1. Den «sanndrømte» Jucelino Nobrega da Luz drømmer bare feil
2. Strømnettet avslører deg
3. Pandemrix og narkolepsi – igjen
4. Ny besøksrekord igjen
5. Mer Kunst: Ron Mueck igjen
6. Derren Brown igjen
7. IWF overdriver igjen