Saksynt - Gunnar Tjomlid

Mat-bullshit på Øyafestivalen

Screenshot 2014 08 09 13 57 34

Jeg elsker Øyafestivalen. Det er en ufattelig velorganisert og deilig festival, og jeg har vært på festivalen hvert år de siste 10 år (eller deromkring). Så også i år. På torsdag var jeg og min datter Maya innom i flere timer og kikket, og hun syntes det var kjempestas med alle aktivitetene der. Spesielt brukt vi mye tid i teltene til Kildesortering i Oslo, hvor jeg også vant et fredagspass ved å lage et anagram av nettopp «Kildesortering i Oslo». (Mitt vinnerbidrag var: «De griser til nok i Oslo.»)

I går var jeg på festivalen sammen med en venninne, og fikk med meg blant annet Røyksopp og Robyn, en fantastisk opplevelse. Den dama regjerer.

RobynOya2014

Øyafestivalen har en sterk miljøprofil, noe som i utgangspunktet er bra. De fokuserer på miljøvennlig transport til og fra festivalområdet (gå, sykle, kollektivtransport), resirkulering/avfallshåndtering, miljøvennlige trykksaker og dopapir, og miljøvennlig strømtilførsel. Dessverre ser dette ut til å også dra med seg et fokus på økologisk mat, som om det har noe med miljø å gjøre:

Kuler av løgn

DagbladetEssay

I dag fyller jeg 40 år og det feirer jeg med å legge ut dette essayet som stod på trykk i Dagbladet i går, lørdag 2. august 2014. Her er også litt flere lenker enn i deres versjon som lå som en Pluss-sak på nett.


Som tenåring lå jeg i senga hver kveld med øynene hardt knepet igjen. Ikke for å sove, men fordi jeg ønsket å projisere min bevissthet inn til min engelsklærerinnes soverom og se henne naken. Åh, gud som min pubertale kropp ønsket å se henne naken. Jeg hadde lest om slike ut-av-kroppen-opplevelser i tidsskriftet «Det Beste», og jeg var dypt fascinert.

Til glede for min lærerinne kan jeg informere om at jeg aldri klarte å løsrives fra min kropp og fly over hustakene for å smugkikke på henne. Men jeg var oppslukt av tanken. Jeg ville så gjerne. Ikke bare fordi tenåringshormonene røsket i meg, men fordi jeg ville oppleve det mystiske. Det magiske.

Leseranbefaling av Placebodefekten

Screenshot 2014 07 29 16 48 00

I fjor høst ga jeg ut boken «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som den virker», noe mine lesere vanskelig kan ha unngått å få med seg slik jeg har emjet i vei om det. Boken har solgt bra, og ble også kjøpt inn av Kulturrådet – noe som var en fjær i hatten.

Nå skal jeg plage dere med enda litt mer skamløs selvpromotering, denne gang i form av en lesers tilbakemelding til meg.

For ikke så lenge siden ramlet nemlig følgende mail ned i innboksen min, og jeg har fått lov av avsender å publisere den her i bloggen min. Jeg håper det kanskje kan friste enda flere til å kjøpe boken, enten i papirutgave, eller som ebok til sin iPad eller Kindle.

Hei Gunnar.

Jeg har akkurat lest ferdig boken din «Placebodefekten», og jeg vil ta meg tid til å gi deg den anerkjennelsen jeg føler du fortjener.

Værprofetene bommer igjen

Screenshot 2014 07 27 16 54 00

Været engasjerer alle, og hver sommer får vi se journalister oppsøke såkalte «værprofeter» for å høre hvordan de mener sommeren kommer til å bli. Dette er omtrent like interessant og relevant som når de skriver om klarsynte som mener å kunne snakke telepatisk med bortkomne hunder. Ren og skjær fordummende svada, altså. Spaltefyll laget for å gi late journalister noe å gjøre, og late lesere noe å bry seg om. Fordi, som vi vet, så skjer det ingenting virkelig viktig i samfunnet.

I slutten av juni var Aftenposten ute og snakket med tre såkalte værprofeter for å høre hva de hadde å si om juli måned. Og her er de tre svarene:

Værprofet 1:

Werner Kiil, tidligere ordfører i Lyngen kommune, tolker naturen og spesielt himmellegemene. For som vi vet endrer himmellegeme seg på helt uforklarlige vis i takt med været i lokale områder i Norge.

Hans spådom var som følger:

Det blir en middels god værsommer, det beste været ligger bak oss. Slutten av juni blir dårlig. Begynnelsen av juli blir bedre, men fra midten av måneden og et godt stykke ut i august blir det kaldere og overskyet. Men ikke så mye nedbør.

Neida, det er ikke filmet en hvithai utenfor Bergen.

Tullebloggeren Rene Kleveland er på’n igjen. I fjor høst blogget jeg om hans lurebloggpost om at sjiraffbilder gir Facebookvirus, og denne gangen vil han ha folk til å tro at det er dukket opp hvithai i havet utenfor Sotra:

Screenshot 2014 07 25 14 02 47

Og folk svelger det selvsagt… i følge Facebook-deleknappen på bloggposten til Kleveland er den delt over 24000 ganger!

Bakgrunnen for at noen skulle kunne tro at det er hvithai i havet utenfor norskekysten er nok dette oppslaget fra NRK.no i begynnelsen av juni:

Screenshot 2014 07 25 14 08 57

Ole Thomas Albert tror det bare er et spørsmål om tid før det blir gjort observasjoner i Norge.

– Det er ikke gjort observasjoner her ennå, men det vil nok kunne komme et streifdyr til norske farvann, men når de oppdager at det er tilgang på mat, kan noen bli værende for en periode, sier han til NRK.no.

Tanken er altså ikke helt galskap virker det som, men likevel er det lett å vise at videoen er fake. Hvordan? Jo, jeg søkte bare etter «white shark near boat» på YouTube, og første treff var denne videoen:

Dette er filmet ved Wrightsville Beach, North Carolina i USA for snart tre år siden.

Israel-Palestina-konflikten: Kart og terreng

Vi har alle sett dette bildet bli delt på Facebook:

IYiUYs1

(Alle kartene på denne siden kan klikkes på for å se større versjoner.)

En annen variant av bildet ser nesten identisk ut, men har noen subtile forskjeller:

Palestinian loss of land 1946 2010

En versjon av det første bildet bildet, lagt ut på en Facebookside som heter WikiLeaksParty, er delt nesten 150.000 ganger. Det er liten tvil om at bildet engasjerer.

Og hvorfor engasjerer det så kraftig? Jo, fordi det illustrerer på en enkel og tydelig måte hvordan staten Israel gradvis har presset palestinerne ut av sitt eget land. Når man ser på bildet er det vel liten tvil om hvor urettferdig det palestinske folk er blitt behandlet?

Men viser det egentlig hele sannheten? Debattene raser, og på Reddit har man etter flere gjennomganger av historien fra ulike kommentatorer laget det som skal være en mer historisk korrekt versjon:

F6MXW

Heller ikke dette er helt korrekt, mener noen. Som vi vet fra uttallige debatter om Israel-Palestina-konflikten, så blir folk vanskelig helt enige om de historiske fakta. Og i et forsøk på å være enda litt mer nyansert er det blant annet lagt til et ekstra bilde i denne varianten:

22. juli 2011 – og vi er fortsatt like jævlige

Det er i dag tre år siden jeg satt i en blokk på Grünerløkka og hørte et smell som fikk hele bygningen til å svaie. Tre år siden det som nok er det mest intense døgnet i mitt liv, hvor jeg ikke fikk gjort annet enn å følge med på Twitter, Facebook og TV imens sirenene i Jens Bjelkes gate ulte kontinuerlig som en flerstemt klagesang over den ulykke som hadde rammet landet. Tre år siden jeg tvitret det som i ettertid skulle bli kjent som den første omtale av terroraksjonen i offentligheten, skrevet bare 23 sekunder etter at bomben smalt:

Skjermbilde 2011 07 22 kl 17 38 18

Da jeg våknet neste morgen og oppdaget de høye dødstallene fra Utøya ble jeg sint. Så sint at jeg skrev denne bloggposten: Jeg er sint!

Her er et noen små utdrag:

Jeg blir så uendelig trist. Men jeg blir også veldig sint.

Jeg blir sint på såkalte «synske» som later som om dere kan se inn i fremtiden, men som ikke en eneste gang er i stand til å se noe dere kan rapportere før det faktisk skjer. [...]

Jeg blir sint på alle som umiddelbart etter bomben i sentrum la skylden på muslimer og innvandring. [...]

Flaskevann og fargepsykologi

Screenshot 2014 07 21 13 45 02

VG kunne for noen dager siden melde at basert på en uhøytidelig test valgte «folket» det dyre flaskevannet fra Voss over vann fra springen.

Dette var selvsagt en temmelig uvitenskapelig test, og kan egentlig ikke fortelle oss noe som helst. Til det er den alt for liten og uten skikkelige kontroller og blinding. Men den kan være et nyttig eksempel for å vise hvor vanskelig det er å designe virkelig rigide og gode studier.

I denne VG-testen ble bare 30 personer spurt. Av disse foretrakk 19 personer Voss-vannet, altså omtrent 2 av 3. (VG får merkelig nok 19 av 30 til å bli 3 av 4, men det får så være…) Ettersom det var 3 alternativer ville en helt tilfeldig fordeling gitt 1 av 3 som foretrakk Voss-vannet. Ergo må man kunne si at det var en ganske stor overvekt av testpersoner som faktisk likte de dyre dråpene best.

Men kan det være andre faktorer som spiller inn her? En ting som kan spille inn i betydelig grad er vannets temperatur. Jeg vil anta at på en varm sommerdag vil et flertall synes at iskaldt vann smaker bedre enn lunkent vann. Jeg vet ikke om VG sørget for at alt vannet hadde samme temperatur, men det burde de gjort for å få en rettferdig test.

Om fallskjermhopp og veldedighet

I blant kommer jeg over interessante studier som ser på ting man normalt kanskje ikke har tenkt så mye over. Ta for eksempel denne studien: Parachuting for charity: is it worth the money? A 5-year audit of parachute injuries in Tayside and the cost to the NHS.

I denne studien fra 1999 analyserte forskerne alle fallskjermhopprelaterte skader fra to lokale fallskjermhopp-sentre over en 5-årsperiode i Tayside i Skotland. De fant 174 pasienter med skader av ulik grad av alvorlighet. Hele 94% av skadene var hos hoppere som gjorde sitt første hopp i forbindelse med veldedighet.

«Veldedighet?», sier du kanskje. «Hva har det med saken å gjøre?» Ja, jeg vet ikke hvor utbredt dette er i Norge, men i England ser det ut til å være veldig populært å få folk til å «sponse» hoppet i den hensikt å samle inn penger til gode formål. Her er et eksempel:

Screenshot 2014 07 17 16 01 49

Og et annet:

Screenshot 2014 07 17 16 02 33

Det høres jo vel og bra ut. Folk utfordrer seg selv og samler penger til noe positivt i samme slengen. Problemet er bare at når man ser på kostnadene ved alle skadene fra disse veldedighets-hoppene, så er ikke resultatet så positivt likevel.

Den stygge sannheten om magi

Gawd, det strømmer på så mange ting å blogge om. Før jeg er ferdig med en bloggpost, dukker det opp noe nytt og spennende. Selv om jeg egentlig jobber med noen andre bloggposter, må jeg altså ta for meg denne saken kjapt.

Det hele startet med et tips fra Aslak Nore på Twitter:

Screenshot 2014 07 16 16 26 20

Lenken leder til denne saken:

Screenshot 2014 07 16 16 27 30

Ta en kikk på videoen og les artikkelen før du fortsetter.

Kort sagt leverte magikeren Dynamo en «forseglet pakke» til en programleder på den britiske TV-kanalen «Sky Sports» for to uker siden. For to dager siden, den 14. juli, dagen etter VM-finalen, kom han tilbake i studio og ba programlederne hente pakken som de hadde tatt vare på.

Programlederen åpner pakken som han tar ut av en låst metallboks båret inn av en «sikkerhetsvakt», og finner en CD. Denne blir satt i en bærbar CD-spiller og spilt av. Her får vi høre Dynamo spå flere ting korrekt om VM, blant annet at Neymar ville bli skadet i ryggen, at Tyskland og Argentina ville ende opp i finalen, og at det avgjørende målet ville bli gjort av banens yngste spiller i det 113. spilleminutt. Han antyder også at Tyskland vinner ved å avslutte med å si «Auf Wiedersehen.»