Saksynt - Gunnar Tjomlid

Aspartam-intoleranse er neppe et reellt fenomen

Aspartame packets

Myten om at det kunstige søtningsstoffet aspartam er farlig ser aldri ut til å dø.

Jeg har blogget om det mange ganger, og det blir stadig vekk gjort nye gjennomganger av forskningen som alltid konkluderer med det samme: Alt tyder på at det er fullstendig trygt å innta aspartam i doser under anbefalt daglig inntak (ADI) – en grenseverdi de færreste er i nærheten av, og som uansett er satt med enormt romslig margin.

Likevel dukker det opp anekdoter i kommentarfeltet mitt hele tiden. Folk som mener at de selv reagerer veldig på aspartam. De vet at aspartam er skadelig, fordi de har opplevd det selv.

* Les også: Søte løgner om aspartam

Om å lure seg selv

Vel, et budskap som er vanskelig for de fleste å svelge er at selv om man har opplevd noe selv, så betyr ikke det at fenomenet er reellt. Dette er hovedtemaet i noen av mine foredrag og i boken min, Placebodefekten.

Vi kan ikke stole blindt på egne opplevelser, fordi vi har en hjerne som konstruerer falske årsakssammenhenger hele tiden, dag ut og dag inn. Alle er ofre for dette, og det krever en del aktivt tenkearbeid å gjennomskue selvbedraget.

De forferdelige Skeptikerne

091e178

I dag fikk jeg en kommentar til bloggposten om kiropraktorluringene på Oslo City, og den syntes jeg hadde noen interessante påstander jeg fikk lyst å svare på litt mer offentlig i bloggen.

Screenshot 2015 03 18 23 51 21

Her synes jeg det er mange feil, så jeg vil ta hver påstand for meg etter tur. Selv om kommentaren er en kritikk av «Skeptikerne», kan jeg selvsagt bare svare for meg selv, men here goes:

Denne brokete samlingen av sjeler som har fått et kall som de følger med religiøs overbevisning.

En med religiøs overbevisning vil ha en dogmatisk tilnærming til temaet. Det har ikke jeg.

Jeg har skrevet to bloggposter hvor jeg lister opp ting jeg har endret mening om etter å ha fått ny informasjon. Jeg korrigerer også mine bloggposter fortløpende når jeg får innspill om konkrete feil.

Det er viktig for meg å være mest mulig korrekt, noe jeg har skrevet mer om i denne bloggposten. Hvis jeg hadde begynt å komme med påstander som var stikk i strid med vitenskapelig konsensus innen ulike felt, ville jeg vært på tynn is.

Kortpost: Gjør jeg vondt verre ved å knuse vaksinemyter?

Debunking myths remote working

Det er over midnatt. Igjen. Jeg tøyer grensene med min mars bloggemaraton, men jeg aksepterer bloggposter etter midnatt så lenge den postes før jeg legger meg. Dagen er jo ikke over før man sovner!

I dag, eller i natt, ville jeg bare dele et lite hjertesukk omkring bloggevirksomheten min.

Jeg ønsker å drive folkeopplysning. Ta for meg påstander og myter, og undersøke disse i lys av vitenskapelig forskning.

Vaksiner har, som de fleste faste lesere vet, vært en hjertesak. Jeg har tatt for meg en nesten uendelig rekke av vaksinemyter, prøvd å se hva forskning viser, og grave frem fakta som jeg kan presentere på en lett forståelig måte.

Men så slår det meg at dette kanskje er fånyttes. Hver gang jeg blogger om en myte, f.eks. «fører vaksiner til autisme?», så har jeg en følelse av å også bidra til å spre denne myten enda mer.

Kanskje de som leser bloggposten forstår hva jeg sier der og da, men to måneder senere husker de kanskje bare at de en gang lest noe om vaksiner og autisme, og så tenker de at det sikkert var noe med at vaksiner fører til autisme.

Vaksiner og autoimmune sykdommer

Vaccine

I debatter om vaksiner ser jeg stadig vekk folk hevde at vaksiner kan føre til autoimmune sykdommer. Stemmer egentlig det?

Påstanden er ikke helt på jordet. En autoimmun sykdom oppstår når kroppens eget immunforsvar går til angrep på kroppens egne celler. Immunceller oppfatter enkelte av kroppens celler som en trussel, og prøver å uskadeliggjøre dem og dermed vevet de er en del av. Det kan føre til en rekke sykdommer, alt fra leddgikt, Crohns sykdom og cøliaki til diabetes type 1, multippel sklerose og psoriasis.

Når man injiserer hele (døde/svekkede) bakterier eller virus, eller overflateproteiner fra disse, inn i kroppen, er hensikten nettopp å trigge en immunrespons. Kroppens immunforsvar skal da lære seg å kjenne igjen disse «fiendene» og dermed være klar til å gå til angrep hvis vi en dag blir smittet med levende og robuste bakterier og virus av samme type.

Så langt, så godt.

Men hva om egenskaper ved disse bakterier og virus minner om proteinstrukturer på våre egne friske celler? Hva skjer da? Vel, tanken er da at vi gjennom vaksiner kan risikere å lære kroppen til å anse enkelte av våre egne celler som skadelige slik at disse angripes og ødelegges.

Kiropraktisk lureri på Oslo City

På lørdag var jeg en liten tur på Oslo City sammen med min datter. Der kom jeg over dette sludderet:

Kiro1

Så vidt jeg kan se er dette representanter fra Majorstuen Kiropraktikk, som altså lover gratis undersøkelse.

Det var en ganske lang kø av folk som åpenbart syntes at dette virket spennende, og jeg ble stående å se på dem en stund. Og det var ikke et behagelig syn. Jeg ser mange problemer med dette opplegget, som jeg vil karakterisere som ren svindel:

1) Personvern

Jeg synes det er problematisk at denne type diagnostisering skjer ute i det åpne hvor alle kan se. Pasienter skal ikke få sine plager, både de plager de kjenner til, og ikke minst de plager de ikke kjenner til, luftet i det offentlige rom. Jeg kunne høre hva de pratet om og se hvordan «ryggproblemer» ble pekt ut hos den enkelte pasient.

Det er ikke greit. Spesialist i allmennmedisin, Pernille Nylehn, har tidligere kritisert alternativmessene for det samme, og i et åpent brev til arrangørene skrev hun i 2012:

Morsmelk beskytter ikke barnet mot meslinger

Pbx images nettavisen noI disse dager med mye vaksinedebatt og fokus spesielt på meslinger, er det en del røster som hevder at spedbarn ikke lider noen risiko fordi de har naturlig beskyttelse mot meslinger.

Tanken er at babyer både arver antistoffer mot meslinger fra moren, såkalt passiv immunitet, og får jevnlig påfyll fra morsmelken så lenge de ammer.

Påstanden har sin rot i virkeligheten. Det er riktig at fosteret i mors mage får antistoffer fra moren via morkake og navlestreng, og dette gir den nyfødte babyen noe beskyttelse. Det forutsetter selvsagt at moren har antistoffer mot meslinger fra før, men de aller fleste mødre har dette, enten fordi de har hatt meslinger selv, eller fordi de er vaksinerte.

Disse arvede antistoffene brytes likevel fort ned i kroppen til spedbarnet, med en halveringstid på bare rundt en måned, og vil derfor raskt forsvinne.

Det er ikke noe problem, skal vi tro de som mener at denne «naturlige immuniteten» er god nok, fordi spedbarna får jevnlig påfyll av antistoffer fra morsmelken. Ergo er de aller minste blant oss beskyttet frem til de er ett år gamle – hevdes det.

Hva viser forskningen?

Jeg vil holde foredrag for deg!

Foredrag1

Jeg har de siste par-tre år holdt mer enn 50 foredrag i inn- og utland. Det har vært for et vidt spekter av oppdragsgivere, både lokallag i HEF, medisinstudenter, Legeforeningen, Folkehelseinstituttet, psykologistudenter, forskere, Sex og samfunn, konfirmanter, Røde Kors, Norsk Filminstitutt, Universitetet i Nordland, NTNU, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Østfold, Norsk folkehjelp, Norsk tannvern, Norsk revmatikerforbund, LHL, Kreftforeningen, Diabetesforbundet, Oslo døveforening, Ladies Circle, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og flere.

Kanskje du er lærer og kunne tenke deg å gi elevene en underholdende innføring i kritisk tenking? Eller kanskje du trenger et underholdende foredrag på neste firmafest, julebord eller frokostseminar? Jobber du innen helsevesenet og ønsker å stimulere til debatt om etikken rundt placeboeffekt og bruk av alternative behandlingsmetoder? Kanskje du er student og trenger en spennende foredragsholder på neste seminar? Eller trenger du og dine kollegaer i det offentlige litt tips til bruk av sosiale medier i informasjons- og kunnskapsformidling?

Tema for foredragene har mine er varierte, og her er en liste over ting jeg gjerne foredrar/foreleser om:

Screenshot 2015 03 13 12 13 01

Placebodefekten – hvordan vi lurer oss selv

Et foredrag om hvorfor vi opplever at behandling som ikke virker, virker likevel. Logiske tankefeil, psykologiske mekanismer, upålitelig hukommelse og placeboeffekten.

Vaksinemotstander må punge ut med nesten en million

Screenshot 2015 03 12 23 04 56

Fascinerende sak fra Der Spiegel.

En tysk vaksinemotstander utlovet i 2011 en belønning på 100 000 euro til den som kunne bevise at meslingeviruset faktisk eksisterer:

«Because we know that the «measles virus» doesn’t exist, and according to biology and medical science can’t exist, and because we know the real cause of measles, we want the reward to get people to enlighten themselves, for the enlightened to help the less enlightened and for the enlightened to influence those in power.»

Ja, du leste riktig. Den tyske biologen Stefan Lanka mener at meslingeviruset ikke finnes, og la derfor ut en utfordring på internett: Den som klarer å bevise eksistensen av meslingeviruset og bekrefte dets størrelse ved hjelp av medisinske journaler og forskningsrapporter, vil motta 100.000 euro.

Legen David Bardens tok utfordringen, og samlet sammen en rekke vitenskapelige publikasjoner som han sendte til Lanka. Men, i god antivaxxer-ånd, nektet biologen å akseptere disse artiklene og forskningsrapportene – selv om de var publisert i anerkjente medisinske journaler. Bardens fikk derfor, som forventet, aldri «dusøren» som var lovet.

Bisfenol A ingen risiko likevel

Screenshot 2015 03 11 23 30 41

I min forrige bloggpost skrev jeg litt om kjemikaliefrykt. Det er fryktelig mange skumle stoffer å være redd for i vår moderne tidsalder.

Et av stoffene som har fått mest oppmerksomhet er BPA, eller bisfenol A. Det har vært en del bekymring rundt dette stoffet fordi det kan ha hormonhermende effekter og dermed mistenkes for å kunne påvirke utviklingen av kjønnsorganer, nervesystem og påvirke atferd.

Stoffet assosieres som regel med plastflasker, men kan også finnes i smokker, medisinsk utstyr, kassalapper, CD-plater og en del andre produkter. Det er nok tåteflasker og smokker som har bekymret nordmenn mest, fordi man er redd for at barn skal få i seg for store mengder av stoffet og skades av det.

Screenshot 2015 03 11 23 32 38

Det har vært forsket mye på BPA, og tidligere vurderinger har gitt grunnlag for bekymring. I 2011 ble det i EU innført totalforbud mot BPA i tåteflasker basert på et føre-var-prinsipp etter en risikovurdering utført av EFSA i 2010.

Dette ser nå ut til å kanskje kunne endre seg. I januar 2015 kom EFSA med en ny risikovurdering etter å ha gått gjennom alle nyere studier siden forrige gang. I følge rapporten vurderte de følgende:

Aftenposten publiserer dårlig vitenskap

Screenshot 2015 03 10 14 57 52

Aftenposten kjører for tiden en web-TV-serie som heter «Bærekraftig brukerhåndbok». Dette ser ut til å være en serie som skal lære deg å leve mer «bærekraftig» og miljøvennlig. Du kan for eksempel lære å lage ditt eget sykkelstativ, ditt eget vaskemiddel og din egen majones.

De har nok gode intensjoner, men dessverre går de i en av miljøbevegelsens feller: De baserer seg på dårlig vitenskap, eller gjengir vitenskapelig kunnskap feil. Dette er fryktelig uheldig, fordi det skaper en helt unødvendig kjemikaliefrykt i befolkningen.

La meg vise noen eksempler:

Deodorant

I en episode hvor de skal lære deg å lage «din egen naturlige deodorant» forteller de seerne innledningsvis at de deodoranter du kjøper i butikken ofte inneholder mange skumle stoffer, blant annet aluminium. De fortsetter:

«…problemet med aluminium er at det kan være kreftfremkallende»

Vel, for det første er det litt upresist å bruke betegnelsen deodorant. En deodorant har som sin primære oppgave å lukte godt for å kamuflere svettelukt. Noen deodoranter er også antiperspiranter, og disse inneholder aluminiumssalter som demper svetteproduksjon og bakterievekst.