Saksynt - Gunnar Tjomlid
Tag: dagbladet

Professor sprer unødvendig frykt om aspartam

Denne Dagbladet-artikkelen har blitt trukket frem av flere de siste par dagene, så jeg føler for å kommentere den her i bloggen. Saken handler atter en gang om det kunstige søtningsstoffet aspartam.

Som jeg skrev i en bloggpost for ikke så lenge siden, så ga det europeiske organet for matsikkerhet, EFSA, ut en foreløpig pressemelding om at de ikke så noen grunn til å endre retningslinjene for bruk av aspartam etter at de nylig har gått gjennom all tilgjengelig forskning på stoffet. De mener fortsatt det er trygt i de anbefalte doser, og man skal innta urealistiske store mengder kunstig søtede produkter før man er i nærheten av å nå den dose som teoretisk sett kan gi milde og forbigående bivirkninger.

Likevel er ikke alle fornøyde med dette:

Nå går den britiske professoren Erik Millstone ved Sussex-universitetet til kraftig angrep på EFSA-panelet med krav om at nye funn om aspertam og helserisiko blir nøye gjennomgått, skriver Mail online.

I sin gjennomgang av vitenskapelig litteratur om aspertam kaster EFSA over bord mer enn 20 studier som har pekt på ulike negative helseeffekter av aspertam, som for tidlige fødsler og ulike typer kreft.

Big Cakes skumle mirakelmiddel

Hvorfor trenger vi se slike reportasjer i 2013? Når sluttet folk å gå på skolen? Hvor ble det av grunnleggende kunnskap om hvordan verden fungerer?

Saken her er at familien Tøftum/Langbo-Lien kjøpte en kake i januar 2011. Den ble glemt bort bak en mikrobølgeovn, og da de fant den igjen to år senere var kaken «god som ny» – hvertfall på overflaten:

- Bortsett fra at eggekremen har fått en litt pussig farge, ser kaka like fin ut – når man trykker på den med fingeren, eser den ut igjen akkurat som den skal. Jeg er overbevist om at den fremdeles er spiselig, sier Camilla Langbo-Lien (47) til Dagbladet.

Dette gjør Camilla bekymret:

- Man kan spørre seg hvor mye annen mat som er behandlet slik. Hva er det egentlig vi putter i oss? sier 47-åringen – som nå utelukkende baker kakene sine selv. Kjøpekaker er hun ferdig med.

[…]

…hun er overbevist om at den unormalt lange holdbarheten skyldes kjemiske tilsetningsstoffer.

Dette avviser kakens produsent, United Bakeries:

Villedende om Neandertaler-kloning


Denne saken deles hyppig i sosiale medier i dag, og folk reagerer med en blanding av humor og avsky. Professor George Church vil altså, i følge denne Dagbladet-artikkelen, forsøke å få en kvinne til å føde en neandertalerbaby – hvis han bare kan finne en slik kvinne.

En klassisk sak om «The Mad Scientist», med en vinkling og karikatur av den vitenskapelige prosess som tabloidene elsker. Det høres jo unektelig ganske drøyt ut. Ekkelt, vil mange si. Galskap, kanskje. Men stemmer egentlig tittelen Dagbladet har satt på saken sin?

Nja. Saken er hentet fra The Telegraph, som igjen baserer seg på et intervju fra Der Spiegel. Men interessant nok så lenker hverken Dagbladet.no eller The Telegraph til originalkilden. Kanskje fordi det ville ta brodden av vinklingen deres om folk fikk lese hva «den gale professoren» egentlig sier og mener. Et lite Google-søk klargjør derfor saken litt, fordi intervjuet med professor Church ligger på nett oversatt til engelsk.

Og hva sier egentlig Church om dette? Jo:

Å lese Dagbladet kan føre til kreft

Tolv år gamle Caroline Buer har blitt rammet av den nevrologiske lidelsen facialisparese, eller ansiktslammelse på godt norsk. Ansiktslammelsen kom rundt to uker etter at Caroline fikk HPV-vaksine, og nå frykter moren at det er en sammeheng:

Buer forteller at Caroline var usikker på om hun ville ta vaksinen, og at hun derfor skrev i datterens meldingsbok at 12-åringen skulle få slippe, dersom hun angret seg på skolen.

- Jeg begynte å gråte, og ville ikke ta den. Men helsesøster sa hun ville holde meg i hånda, og da tok jeg den likevel. Etterpå var jeg stolt for at jeg hadde greid det, men nå angrer jeg, sier Caroline til Dagbladet.

Nå har hun mistet førligheten i høyre del av ansiktet, opplever hukommelsestap – og er ifølge moren usedvanlig trøtt og sliten.

Dette er det mektigste og vanligste argumentet mot vaksiner. Enkelthistorier om folk som har blitt rammet av en eller annen sykdom eller skade innen en viss tid etter å ha fått en vaksine. Denne kausalitetsfellen ser vi gang på gang. Men faktum er at Caroline fikk facialisparese bare to uker etter å ha fått HPV-vaksinen. Må ikke da vaksinen sannsynligvis være årsaken til lidelsen hennes?

Pressens prioner

Dagbladet slår i dag til med ukens mest spekulative overskrift:

Hva tenker du når du leser dette? Min første innskytelse er at Henning Hauger hadde et skadet ben og at møtet med denne tyske «mirakeldoktoren» helbredet ham.

I starten av artikkelen kan vi også følgende:

Men oppholdet i Tyskland ble ikke helt som han drømte om. Smerter i lysk og mage satte ham på sidelinja, og nå er Hauger lånt ut til Lillestrøm.

- Jeg er helt skadefri, sier han utenfor garderoben på Åråsen etter 0-0 mot Viking i går.

Hauger var ute av stand til å spille fotball, men er nå helt skadefri. Tysk mirakeldoktor. Helt skadefri. Tysk mirakeldoktor. Helt skadefri. Vi må vel anta at denne tyske «mirakeldoktoren» altså helbredet Hauger med sine kontroversielle metoder? Det høres slik ut, ikke sant? Hauger beskriver seansen slik:

- Han satt og kjente på meg. Det var av litt spesiell karakter. Han lukket øynene sine og lagde show. Jeg vet ikke helt hva han drev med. Men han levde seg tydeligvis inn i musklene.

Mystisk og fascinerende. Hva er det denne mirakeldoktoren gjør som ikke moderne legevitenskap vet om? Ikke så mye åpenbart, for halvveis ned i teksten får vi høre hvordan det egentlig gikk:

Synske sjarlataner søker Sigrid

Jeg ser flere skeptikere uttrykke sin harme over at politiet bruker av sine dyrebare ressurser til å følge opp tips fra såkalte klarsynte i jakten etter den forsvunnede Sigrid Giskegjerde Schjetne. Det er lett å forstå at folk blir oppgitt, fordi klarsynthet er en egenskap som ikke eksisterer, og mennesker som hevder de er klarsynte er enten bevisste bedragere eller ofre for selvbedrag.

Likevel klarer jeg ikke hisse meg veldig opp over at politiet bruker tid på dette. Jeg har riktignok kritisert synske som kommer med tips om Sigrid-saken og andre saker i de to siste episodene av Saltklypa (#61 og #62), men her er det først og fremst de synske selv jeg kritiserer. Disse menneskene som så til de grader mangler helt grunnleggende selvinnsikt og selvkritikk at de lar sine hallusinasjoner ramme andre uskyldige mennesker i en ekstremt sårbar posisjon.

At politiet derimot følger opp tips som er konkrete nok, selv om de kommer fra «synske», synes jeg ikke er så kritikkverdig, fordi politiet ikke kan vurdere om påstanden om klarsynthet er en reell bakgrunn for tipset. La meg gi et par eksempler på problemstillingen politiet møter når de mottar slike tips.

Klarsynthet – selvbedrag eller dekkoperasjon?

Veien til vås

Denne annonsen stod på trykk i Dagbladet, 30. juni 2012:

Og jeg bare: WTF?

En kikk på deres websider gjorde meg ikke mindre whatthefuckerisk i sinnelaget. Fra websiden «Hvorfor gå på veien?» finner man dette:

Så hva skiller Veien bibelskole seg fra andre?

Det er få andre bibelskoler som fokuserer så mye på tilbedelse og Guds nærvær som Veien.

Det er ingen andre bibelskoler i Norge som har slik erfaring med det overnaturlige kristenliv som Veien bibelskole.

Det er ingen andre bibelskoler som har trent så mange til å helbrede syke, profetere og fungere i nådegaver ute på gatene som Veien bibelskole.

Vi er den skolen i Norge som har mest erfaring til å trene og utruste mennesker til å fungere i det overnaturlige livet som kristen. Nå er det kommet flere skoler som gjør mye det samme som oss, men ingen av dem har så mange års erfaring som Veien.

Så flott. Hvis de helbreder folk hver eneste dag så ville de sikkert sette pris på 1 million dollar til skolebudsjettet sitt. Jeg vil anbefale rektor på skolen om å sende inn en søknad til James Randi Educational Foundation. Hvis skolen snakker sant burde en slik test være verdens enkleste sak å passere, og vil de ikke ha pengene selv kan de nok tenke seg en god sak eller to som ville være takknemlige for en million dollar i støtte.

Noen ganger er det all right med hardbarket realisme

Dette likte jeg. I en featureartikkel om Odd Børretzen i Dagbladet Magasinet spør journalisten:

- Bør ikke du si som i ukebladartiklene at det er viktig å kjempe, nekte å gi seg. Du har jo overlevd kreft, mann!

Og Børretzen svarer:

-At helbredelse skal være en viljesak, er jeg meget skeptisk til. Jeg hadde ingen vilje. Jeg gikk med på operasjoner, men jeg hadde egentlig overgitt meg fullstendig, jeg. Jeg tenkte faktisk at nå håper jeg at jeg ikke våkner. Men det gjorde jeg.

Jepp. Sjarlataner som prøver å legge ansvaret for at folk blir friske fra alvorlige sykdommer på deres egen innstilling og «vilje» til å leve, såkalt «positiv tenking», påfører mye unødvendig lidelse og skyldfølelse. For hvis man ikke blir frisk da, så er det vel ens egen feil? At man ikke ville det nok? At man ikke tenkte de rette tankene? At man ikke hadde riktig innstilling?

Bryggen Norge – i lys av rettssaken

Jeg har nettopp lest gjennom Anders Behring Breiviks forklaringer fra dagens utspørring i rettssalen. Referatene i nettavisene har utelatt alle de grusomme detaljer fra de enkelte drapene, noe som kanskje er riktig ovenfor de som er direkte berørt, men har man en noenlunde velutviklet fantasi og empati er det nok lite der som kunne sjokkere i særlig grad.

Slik opplever hvertfall jeg det, fordi jeg føler jeg allerede har vært på Utøya. Det er hvertfall slik hodet mitt fungerer. I dagene etter 22. juli var jeg på Utøya om og om igjen, inni hodet mitt, i en slags virtual reality. Jeg forestilte meg gang på gang hvordan det måtte ha vært å være en av de livredde menneskene som gjemte seg og flyktet fra Breivik, og levde meg inn i situasjonen så godt jeg kunne, eller så godt jeg ikke kunne la være. Det gjør jeg automatisk når jeg hører om en tragedie, enten det er en bilulykke eller jeg tenker på hendelser som 9/11. Når jeg lukker øynene går jeg rett inn i scenen, og opplever det som skjedde i en slags førstepersonsperspektiv.

Svineinfluensa: Massive bivirkninger fra vaksinen?

Både VG og Dagbladet slår i dag opp at det har vært innrapportert mange bivirkninger etter at folk fikk Pandemrix i 2009/2010. Det første som slår meg er hvordan overskriftene vektlegger to ulike tall hos de to avisene.

Dagbladet skriver:

Mens VG velger å heller skrive:

VG sitt tall er altså antall personer som har innrapportert bivirkninger, mens Dagbladet velger å fokusere på det totale antallet bivirkninger innrapportert. En person kan rapportere om rennende øyne, svimmelhet, vondt i stikksted og kvalme, og da har man fire bivirkninger som ofte henger sammen, men fortsatt bare én person. Her får VG poeng fra meg for å fokusere på det som er viktig, nemlig antall personer med bivirkninger.

Det dessverre begge avisene bommer på er at de i det hele tatt trekker frem dette tallet som om det skulle være relevant på noe som helst vis. Ja, en del har opplevd bivirkninger, men det er som forventet av enhver form for sprøyte. Folk liker ikke sprøyter. Mange blir uvel av å se en sprøyte, og enda mer av å bli stukket med en. Sammenligner man bivirkningene fra en placeboinjeksjon med en ekte influensavaksine, får man dette bildet:

  • Informasjon

  • Sitatet

    If Atheism is a religion, then health is a disease! — Clark Adams

  • Nyeste bloggposter

  • about.me

    Always be skeptical, but dare to be naive.

    Born in Tanzania, 1974. Grew up in Norway (Sirdal) and Kenya. Lives in Oslo.

    Skeptic, secular humanist and nerd @heart.

    Blogger, writer, musician and father @private.

    CEO and web developer @Thin.

  • DiSQUS

  • Stikkordsky

  • Tordenbloggen 2010

    unfiltered perception ble kåret til Norges beste blogg i 2010.

    Se hva leserne sier om bloggen min her.

  • Oppgi din e-postadresse og få varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!

  • Velg kategori

  • Arkiv: Vis måned/år

  • Sånne telledingser

  • Meta