Et av de vanligste argumentene mot vaksiner som MMR-vaksinen eller Pandemrix er den klassiske post hoc ergo propter hoc-fellen. Det betyr at man observerer at A skjer før B, og dermed slutter seg til at A forårsaket B. Det er svært sjelden tilfelle, men hjernen vår er formet gjennom evolusjon til å se slike sammenhenger og mønstre, også der hvor de ikke egentlig er.

Noen typiske eksempler:

En gravid søster vaksineres med Pandemrix, og spontanaborterer dagen etterpå. Da må vel vaksinen være årsak til spontanaborten? Ikke sant? (Nei. Spontanaborter skjer hele tiden, både før og etter, med og uten vaksiner. At noen spontanaborter sammenfaller tidsmessig med en vaksine er statistisk sett forventet og helt naturlig. Folkehelseinstituttet har gjennomført en studie som viser at Pandemrix faktisk beskyttet mot spontanaborter hos gravide som ellers kunne fått svineinfluensa og økt risiko for spontanabort og dødfødsler.)

Eller en tenåring i 1993 vaksineres mot hjernehinnebetennelse, og tre uker senere begynner hun å føle seg dårlig og får til slutt diagnosen ME. Da må vel vaksinen ha forårsaket dette, ikke sant? (Nei. Folkehelseinstituttet gjennomførte i 2008 en studie som undersøkte om det var noen sammenheng mellom meningokokkvaksinen og ME. De fant at det var like mange som hadde fått ME hos de som hadde fått enten placebosprøyte eller som ikke var vaksinerte, som i gruppen som hadde fått ekte vaksine.)