Jeg har tidligere tatt for meg en del vandrehistorier og myter som deles i sosiale medier, og jeg ble nettopp spurt av en venninne om jeg kunne skrive litt om denne:
Du har sikkert sett den før. Første gang jeg så den var tilbake i 2006 eller 2007 da en kunde hos mitt daværende firma mailet meg en Powerpoint-presentasjon som tok for seg dette konseptet. Jeg tok for gitt at det var korrekt informasjon, så i flere år hadde jeg denne teknikken i bakhodet om noe slikt skulle ramme meg noengang.
Det har nok mange med meg tenkt, og derfor sirkulerer denne meldingen ustanselig rundt i rørene som får internett til å flyte rundt på kloden. Med sosiale medier som Facebook er det også blitt mye enklere å dele slik informasjon, og feilinformasjon er så godt som umulig å få stoppet. Derfor kommer et lite bidrag her fra meg. Post gjerne denne bloggposten som svar der du ser andre dele meldingen ovenfor.
Når man diskuterer homeopati er fokuset som regel på det faktum at de homeopatiske preparatene ikke inneholder noe aktivt virkemiddel. Det vil si at preparatet er så fortynnet at det aktive stoffet som man startet med ikke lenger finnes i blandingen. Sannsynligheten for å finne et eneste molekyl av stoffet i vannet det er blandet ut i er altså tilnærmet lik null.
