Saksynt - Gunnar Tjomlid
Tag: Snåsamannen

Om healing og høydehopp

Skjermbilde 2013 06 27 kl 15 35 10

Healer Johannes Henriksen kritiserer i dag professor Kristian Gundersens kritikk av healing i en kronikk i Dagbladet. Han skriver:

Gundersens vitenskapelige grunnlag består av metastudien «The Efficacy of Distant Healing» (Astin m.fl. 2000). Den tar for seg 23 undersøkelser som omfatter 2774 pasienter. Metastudien inkluderer bare studier som oppfyller følgende tre kriterier: Randomisering av pasientene, placebo-kontroller (eller i det minste blinding av pasientene) samt publisering i et internasjonalt tidsskrift med fagfellevurdering. Gundersen kommenterer metastudien slik:

«OVERSIKTEN VISER at 57 prosent av undersøkelsene resulterte i en signifikant positiv effekt av healingen. Dette er ikke tilstrekkelig til å konkludere med at healing virker, og dessverre er den vitenskapelige evidensen for healing svekket i en seinere oppdatering. Blant annet viste det seg at det var ‘pyntet’ på dataene i en av de positive studiene.» (Gundersen s. 168)

Professoren er veldig kortfattet i sin vurdering, han sier bare: «Dette er ikke tilstrekkelig til å konkludere med at healing virker …» Nei, men dette er heller ikke tilstrekkelig grunnlag for å kritisere Snåsamannen og healing så massivt som han har gjort gjennom de siste fire åra.

Regner vi litt på tallene, får vi at 57 prosent av 23 studier gir 13 studier. Trekker vi fra studiene som var «pyntet» på, står vi igjen med 12 studier. Vi har altså at 12 av 23 studier som viser signifikant positiv effekt av healing. Dette gir ikke Gundersen vitenskapelig grunnlag for hans kritikk av praksisen.

Vær Voksen-plakaten

Skjermbilde 2013 05 08 kl 10 01 25

Det går nesten ikke en uke uten at en eller annen nettavis skriver om «klarsynte» som skal ha funnet hunder, nøkler, savnede personer og til slutt en lat journalist som er villig til å markedsføre dem på redaksjonelt vis. For dette handler om latskap. Journalistisk latskap. Derfor har jeg tenkt å hjelpe enhver journalist som står i fare for begå en artikkel om «klarsynte», «healere», alternative «vidunderkurer» eller slankemidler til å unngå dette. Til å snu før det er for sent. Til å redde sitt gode navn og rykte.

Når du hører om en «klarsynt» som har funnet en bortkommen hund i skogen ved å si at den nok «befinner seg under høye trær eller i nærheten av vann», så kan du tenke på disse punktene i det jeg har valgt å kalle «Vær Voksen-plakaten».

1) Høres det for godt ut til å være sant?

Hvis svaret er ja, så er det sannsynligvis det. Det betyr også at saken neppe er sann. At noen føler og tror at den er sann er ikke god nok grunn til å bruke opp spalteplass på saken, fordi en journalist skal etter beste evne formidle sannheten. Om de absolutt må skrive om saken bør de kritiske spørsmålene hagle over intervjuobjektet. Det ser vi dessverre sjelden. Det ville jo ødelegge en god sak om sannheten skulle stå i høysetet.

Hermer NRK etter meg?

Merk tilsvar fra NRK under bloggteksten.


Bloggosfæren overlapper i dag til en viss grad med de tradisjonelle mediene på nett, og ofte er bloggere innenfor ulike interesseområder flinke til å gå pressen i sømmene og avdekke feil og kritikkverdige forhold i medieoppslag.

Men i blant ser det også ut til at rekkefølgen snus. Bloggere dekker saker først, og så kommer de tradisjonelle mediene haltende etterpå.

Jeg opplevde dette første gang for litt over et år siden da jeg blogget om spådommene til Snåsamannen, for så å oppleve at TV2.no publiserte en nyhetssak hvor de tok for seg nøyaktig de samme spådommene og konklusjonene dagen etterpå. Da jeg ba journalisten redegjøre for seg ville hun ikke innrømme plagiat.

Nå mistenker jeg at det har skjedd igjen. Den 6. februar skrev jeg nemlig en bloggpost om vandrehistorien på Facebook som hevder at man bør hoste hvis man opplever et hjerteinfarkt.

Knappe to uker senere kommer journalist Maria Elsness med denne saken på nrk.no:

Skjermbilde 2013 02 26 kl 22 51 00

OK, fair enough. Men så gjentar det seg. I går, 25. februar, skrev jeg en ny bloggpost om en annen melding som sprer seg på Facebook. Den handler om at man bør lagre en såkalt ICE-oppføring i kontaktlisten på mobiltelefonen sin, og jeg kritiserte dette og mente det var ganske meningsløst.

Vi trenger å prate om Joralf

La oss prate litt om Snåsamannen. Joralf Gjerstad. Det er nemlig noe som har plaget meg over lang tid, og jeg er nødt til å lufte dette – til menneskehetens beste. Du ser, jeg er redd for at Joralf Gjerstad kan være en farlig mann.

Jepp. Jeg sa det. Men jeg har ikke noe valg. Det er en logisk slutning jeg ikke slipper unna. Skal jeg følge samme resonnement som hans tilhengere kan jeg ikke komme til noen annen konklusjon.

Nå er sjansen stor for at du allerede hater meg litt mer enn du gjorde fra før. Men sett av fem minutter av din tid og følg meg på dette resonnementet.

Tenk deg at du virkelig tror på Snåsamannens evner. Ja, kanskje du ikke synes det er så vanskelig fordi du allerede er en av dem som er overbevist om at det må være noe eget med denne gamle mannen. At han virkelig har spesielle evner. Varme hender. Klarsynthet. En evne til å projisere Guds hebredende kraft inn i folk, og til å snu opp-ned på tid og rom slik at fremtid blir nåtid og fjernt blir nært. Kanskje du virkelig tror på det. Det er faktisk ikke så usannsynlig, fordi omtrent halvparten av nordmenn gjør nettopp det.

Snåsamannen spår feil igjen: 5 av 7 spådommer feil

Skjermbilde 2012 11 04 kl 14 26 41

Som lesere av denne bloggen vet så er jeg ikke spesielt imponert over Snåsamannens påståtte evner. Ingenting tyder på at hans suksessrate for helbredelser er større enn den raten sykdommer går over av seg selv, og han har aldri dokumentert en eneste helbredelse eller overnaturlig handling. De helbredelsene som har vært mulig å sjekke opp i, f.eks. den «blinde» jenta han ga synet tilbake, har vist seg å være fullstendig feil.

Hans evner som klarsynt er åpenbart god, gammeldags cold reading, noe som lett kan demonstreres ved å analysere hans fremgangsmåte. Når han blir konfrontert med disse korreksjonene av egne påstander, påstander som har dannet fundamentet i markedføringen av bøker som har gjort ham til mangemillionær, så svarer han med personangrep og en bastant uvilje mot å innrømme feil.

Likevel tror nesten halvparten av nordmenn på at Joralf Gjerstad har «uforklarlige evner som kan hjelpe folk».

Selv skeptikere har ofte vært positivt innstilte til Snåsamannen av to grunner:

1) Han tar ikke betalt.

Vel, det er vel en sannhet med modifikasjoner. Historiene er mange om at det var forventet at man hadde med «en hundrelapp» når man oppsøkte Gjerstad for hjelp, og han innrømmer selv å ha fått til dels ganske store gaver som takk for hjelpen.

Snåsamannen våser i VG

Joralf Gjerstad, aka Snåsamannen, stilte nylig opp til en nettprat på VG Nett. Det ramlet visstnok inn flere tusen spørsmål, men han rakk naturlig nok bare å svare på noen svært få av disse. Jeg fikk lyst å kommentere noen av spørsmålene og svarene hans, fordi, vel, en del av det denne fyren klarer å lire av seg er mildt sagt sjokkerende idiotisk, og ikke så rent lite motbydelig.

La oss ta noen av svarene i kronologisk rekkefølge.

Skjermbilde 2012 10 24 kl 21 05 53

Det står i Bibelen, sier Joralf. Det er hans dokumentasjon. Dette baserer han sin sannhet på. Bibelen.

Gjerstad får ofte ros for å gi sin støtte til «skolemedisinen», men hvorfor gjør han egentlig det hvis han fullstendig underkjenner verdien av vitenskapelig forskning? Man kan nemlig ikke bare velge å vrake i hva man vil tro på. Hvis «det står i Bibelen» er godt nok for å avgjøre spørsmålet om en åndeverden finnes, så blir hans støtte til skolemedisin ganske så meningsløs, for hva skiller skolemedisin fra homeopati hvis sannheten avgjøres av det noen har synset om en eller annen gang i historien, enten det er Samuel Hahnemann eller apostelen Paulus?

Skjermbilde 2012 10 24 kl 21 11 14

Snåsamannen – en dyktig cold reader

Skjermbilde 2012 08 26 kl 10 19 52

I går skrev jeg en kjapp bloggpost om Snåsamannens sutring over at første program i den nye NRK-serien Folkeopplysningen bruker et 6 sekunders klipp fra en tidligere NRK-dokumentar om ham for å illustrere et poeng. I den bloggposten henviste jeg til en artikkel om Snåsamannen som ble trykket i Morgenbladet for et par år siden, og der er det en annen ting å ta tak i som jeg vil belyse litt her i denne bloggposten.

Artikkelen starter med at journalisten fra Morgenbladet oppsøker Joralf Gjerstad hjemme hos seg selv. Når hun ankommer vet ennå ikke Gjerstad at det er en journalist som kommer på besøk. Dermed utspiller følgende scene seg:

– Kommer du for kreften?

– Eh, jeg håper da ikke det.

Norges mest etterspurte mann står foran meg i døråpningen til huset sitt. Kjent for sine evner til å se rett gjennom folk – og nå ser han meg og sier kreft? Det går et stort nei gjennom hodet. For en time siden ringte jeg fastlegen; jeg hadde sittet og kjedet meg på toget fra Trondheim og kommet over en kul under armen. Men jeg har da ikke tenkt så konkret på det?

– Du har ikke kreft. Men du er nervøs for kreft. Du har nerver.

Snåsamannen dumper ned på en benk utenfor inngangsdøren og gjør plass ved siden av seg, med armen ut, klar til å ta et godt tak rundt skulderen min, «Velkommen inn i varmen». Han er jo kjent for sine varme hender.

– Er det nervene du kommer for?

Snåsamannen sutrer over folkeopplysning

Skjermbilde 2012 08 25 kl 17 10 12

Joralf Gjerstad sutrer fordi NRK snart drar i gang en programserie kritisk til alternativ behandling hvor første episode handler om Gjerstads egen spesialitet – healing – og bruker ham som eksempel på psykologisk «priming»:

Temaet rundt det aktuelle innslaget er såkalt «priming», som går ut på at man kan påvirke hjernen til å reagere på en bestemt måte – bevisst eller ubevisst.

[…]

I innslaget ser man Snåsamannen behandle to personer. Deretter kommenterer psykolog Hesselberg:

- Hvis du for eksempel har sett Snåsamannen i aksjon, så sier han ofte «Kjenner du varmen, kjenner du varmen, kjenner du varmen?». Men det han egentlig gjør da, er å be hjernen din om å kjenne etter varmen. Han stiller ikke bare spørsmålet, men han påvirker hjernen til å rette fokuset mot dette, slik at du skal kjenne varmen.

Psykologen forklarer deretter at det er veldig mange behandlere som benytter seg av dette, bevisst og ubevisst.

Dette har jeg selv sett flere eksempler på. Ikke bare kan man kjenne en varme gjennom slik priming som Jan-Ole Hesselberg her omtaler, men selv om man ikke kjenner noe varme, noe mange ofte ikke gjør, så vil man jo helst ikke skuffe gamlingen. Et eksempel kommer fra Morgenbladets journalist som i 2010 fikk møte Gjerstad:

Synske sjarlataner søker Sigrid

Skjermbilde 2012 08 21 kl 17 27 51

Jeg ser flere skeptikere uttrykke sin harme over at politiet bruker av sine dyrebare ressurser til å følge opp tips fra såkalte klarsynte i jakten etter den forsvunnede Sigrid Giskegjerde Schjetne. Det er lett å forstå at folk blir oppgitt, fordi klarsynthet er en egenskap som ikke eksisterer, og mennesker som hevder de er klarsynte er enten bevisste bedragere eller ofre for selvbedrag.

Likevel klarer jeg ikke hisse meg veldig opp over at politiet bruker tid på dette. Jeg har riktignok kritisert synske som kommer med tips om Sigrid-saken og andre saker i de to siste episodene av Saltklypa (#61 og #62), men her er det først og fremst de synske selv jeg kritiserer. Disse menneskene som så til de grader mangler helt grunnleggende selvinnsikt og selvkritikk at de lar sine hallusinasjoner ramme andre uskyldige mennesker i en ekstremt sårbar posisjon.

At politiet derimot følger opp tips som er konkrete nok, selv om de kommer fra «synske», synes jeg ikke er så kritikkverdig, fordi politiet ikke kan vurdere om påstanden om klarsynthet er en reell bakgrunn for tipset. La meg gi et par eksempler på problemstillingen politiet møter når de mottar slike tips.

Klarsynthet – selvbedrag eller dekkoperasjon?

Snåsamannen – et uansvarlig offer

Skjermbilde 2012 04 22 kl 12 07 45

Hvorfor, Aftenposten? Hvorfor, Adresseavisen? Hvorfor trykker dere dette mølet? Det at en gammel mann hevder å ha overnaturlige evner, noe vi vet at ikke er sant (vi er da voksne mennesker, er vi ikke?), gjør ikke at han bør eksponeres mest mulig. Nei, det betyr heller at han burde ties i hjel som en del av nasjonens kollektive skam over at forskrudde mennesker skal utvise en slik virkelighetsarroganse og tjene millioner av kroner på det atpåtil.

Det verste av alt er at denne saken ikke inneholder noe som helst av verifiserbart innhold. Det er bare hjernedøde referater fra et forkvaklet sinn, uten kritiske innspill, uten bakgrunnssjekk, uten noen som helst form for saklig kontekst. Det er som om journalisten har vært på fylla kvelden før, våknet opp i senga med Joralf Gjerstad ved sin side, og så har de gjennomført en spyduett rett inn i nettavisens publiseringssystem.

Journalisten ønsker selvsagt å få eksempler på Gjerstads fantastiske spådomsevner, og følgende spørsmål og svar forsøpler tid-rom-kontinuumet i noen sekunder:

– Kommer Steffen og Rosenborg til å vippe Tromsø ned fra tabelltoppen?

– Jeg vet at det beste laget vinner. Og så ønsker jeg Rosenborg lykke til, sier Gjerstad med et ertende smil når Adresseavisen møter ham og kona Signe i Snåsa.