Naturvitenskapens begrensninger

Noen kommentarer til artikkelen http://www.dagen.no/show_art.cgi?art=7252

1. Trosutsagn ligger utenfor naturvitenskapens forskningsområde.

Vi kan f. eks. sette opp hypotesen: Gud har skapt verden og alt liv. Det er umulig å teste denne hypotesen med naturvitenskapelige metoder. At Gud har skapt kan derfor aldri bli et naturvitenskapelig resultat. Det betyr selvsagt ikke at påstanden ikke kan være sann. Det innebærer bare at Gud ikke lar seg avdekke ved hjelp av naturvitenskapelige metoder. Slik kunne vi ta for oss alle utsagn i kirkens trosbekjennelse. Vår troslære lar seg ikke utprøve naturvitenskapelig.

Jo, det gjør den så absolutt. Men man kan aldri bevise at noe IKKE er sant eller IKKE eksisterer. Dette vet alle som kan grunnleggende vitenskapelig metode. Du kan ikke bevise at jeg ikke har en usynlig tiger på rommet. Det er helt umulig. Men er det likevel noen grunn til å tro at jeg har det?

Og alle kjenner vel bildet med at selv om vi aldri hadde observert annet enn hvite svaner, så kan man ikke utelukke at det en dag vil bli oppdaget en sort svane (noe som vel forsåvidt finnes). Du kan heller ikke vite at neste gang du mister brødskiva di så faller den ikke nedover, men oppover! Det kan skje. Men det er ennå ikke dokumentert at det har skjedd, og dermed må vi forholde oss til at gravitasjon virker mot massesentrum av et legeme.

Gud KAN ha skapt universet. Men det gir ingen mening og hjelper oss ingen vei å anta dette. Det finnes ingenting som vil bidra til vår forståelse eller øke vår kunnskap gjennom å innta denne holdningen. Derfor er det en uinteressant hypotese.

Til slutt må jeg minne på at holdningen som vises av Kvalbein her er ekstremt snever. Argumentet hans er et like kraftig argument mot at de uttallige skapelsesberetningene i andre religioner er sanne. Vi kan jo heller ikke motbevise dem gjennom vitenskapelig metode. Men tror en kristen at de er sanne av den grunn? Nei. Ergo skyter Kvalbein seg selv i foten med dette argumentet.

Argumentet sier også at alt er sant/mulig hvis det ikke kan motbevises. Jeg tviler på at de fleste kristne inntar denne holdningen til andre tema. Eller tror alle kristne også på telepati, levitasjon, konspirasjonsteorier, besøk fra andre intelligenser, tele-/psykokinese, homeopati, julenissen osv? Ingenting av dette er dokumentert, men vitenskapen kan heller ikke motbevise dem. Er de da automatisk sanne? Kvalbein synes å mene det.

2. Hensiktsutsagn ligger utenfor naturvitenskapens forskningsområde.

Naturvitenskapen hjelper oss til å beskrive naturen. Vi kan beskrive tiltrekningen mellom masser ved hjelp av Newtons gravitasjonslov. Vi kan sette navn på planter og dyr og klassifisere dem ut fra bestemte kjennetegn.

Men naturvitenskapen er alltid bare en beskrivende vitenskap. Den sier noe om hvordan naturen fremtrer. Men den besvarer aldri de dypeste hvorfor-spørsmålene: Hvorfor finnes det liv, hvorfor lever vi?
Spørsmålet om livet har en mening ligger utenfor naturvitenskapens kompetanseområde. Men det betyr selvsagt ikke at naturen og mennesket ikke kan være skapt med hensikt.

De fleste tenkende mennesker kan vel heller ikke hevde at Bibelen gir svar på disse spørsmålene. Vi lever fordi Gud vil? Er det et svar? Universet eksisterer fordi Gud skapte det? Javel?

Hvis Kvalbein og andre kristne hadde giddet å lese f.eks. «The Fabric of the Cosmos: Space, Time, and the Texture of Reality» av Brian Greene, så hadde de nok funnet en del bedre svar der. I denne boken oppsummerer forfatteren hvor vitenskapen står pr i dag mht forståelse av tid og rom. Vi har ikke noe endelig svar ennå, men vi har et svar som er betydelig bedre enn «universet eksisterer fordi det står i Bibelen at en overnaturlig kraft skapte det«. (Men hvem skapte Gud? Ooops…)

3. Naturvitenskapen kan ikke avsi etiske dommer.
Naturvitenskapen kan ikke måle om en handling er god eller dårlig. Vi kan registrere at en løve dreper en sebra. På naturvitenskapelig grunnlag er det ikke grunnlag for å kritisere løven. For naturvitenskapen er ikke en normativ vitenskap.
Her er det viktig å tilføye: Ethvert menneske – også naturforskere – har meninger om rett og galt. Det skiller mennesket fra dyrene.
Også forskere er moralsk ansvarlige. Men enhver etisk veiledning har grunnlag i filosofi eller religion. Verdier og etikk er aldri et resultat av naturvitenskapelig forskning.

Jo, det mener jeg absolutt at det kan være. Hvis vi med forskning mener praktisk erfaring, så mener jeg i høyeste grad at dette skal påvirke vår moral. Det er galt å ha en moral basert på bøker som er 2000 år gamle hvis dette fører til problemer i det moderne samfunn. Og dette vet kristne selv veldig godt ettersom alle kristne ekskluderer store deler av lovene og moralen i Bibelen fordi den ikke passer med dagens samfunn. Men noen få ting tviholder man likevel på. Hvorfor? Hvem er den jevne kristne til å filtrere i Guds budskap? Hvem har gitt dere rett til å velge hvilke deler av Bibelen som skal moderniseres og hvilke som skal forbli utdaterte?

Nei, moral må rettes etter en kombinasjon av observasjon, undersøkelse, erfaring, medmenneskelighet og kjærlighet. Ikke en gammel, blodtørstig gud.

4. Estetikken ligger utenfor naturvitenskapens kompetanseområde.

Vi kan registrere bølgelengder, lysstyrke, partikkelstørrelser og mye annet fra ulike deler av et maleri. Men vi har intet måleinstrument som kan fortelle om maleriet er stygt eller vakkert. Alle mennesker med normal sanseutrustning avsier daglig estetiske dommer. Men naturvitenskapen gir oss ingen hjelp til dette.

Ei heller religionen. Eller mener Kvalbein at Bibelen kan hjelpe oss å se hvilke malerier som er fine?

5. Naturvitenskapen vil inneholde et grenseområde mot
historievitenskapen, når den skal beskrive engangshendelser eller langvarige prosesser.

En påstand om at en kalv med to hoder ble født i Texas i 1832, må undersøkes med historiske metoder. �?rsaken til dinosaurenes død kan ikke finnes eksperimentelt. Teorien om kontinentaldrift og Darwins evolusjonsteori kan aldri påvises ved gjentagelse. Man er henvist til å argumentere med indikasjoner og sannsynliggjøre disse. Darwinismen kan ikke sannsynliggjøre hvordan livet oppsto og hvordan en grunntype kan gå over i en annen. Heller ikke kan den forklare hvordan informasjon i et DNA-molekyl i cellene kan bli til ved naturlover og tilfeldighet. Det levende liv synes å sprenge enhver mekanistisk forklaringsmodell.

Feil. Hvorfor kan ikke Kvalbein og andre snart ta seg bryet med å lese om evolusjon før de kritiserer den? Darwinismen har for det første ingenting (eller lite) med livets oppstandelse å gjøre. Den har aldri hevdet å forklare hvordan livet oppstod, så å kritisere den på dette grunnlag stråmann-argumentasjon.

Den kan derimot forklare hvordan en grunntype kan gå fra en form til en annen. Hvis noen er interessert kan jeg fore dere med linker og artikler som viser overgangsformer i fossilene, konkret dokumentasjon som viser overganger mellom arter, dokumentasjon som viser hvordan såkalte ikke-reduserbart komplekse organer oppstår og mye mer. Ingen forskere tviler på dette lenger. Det er så mye dokumentasjon at det er et under at bl.a. Kvalbein ikke har fått det med seg. Men det handler vel om å ikke ønske å få sitt livssyn forstyrret av fakta…

Vi vet hvordan informasjonen i et DNA-molekyl oppstår og videreføres. Dette er utførlig beskrevet i et utall bøker. Les!

Darwinisme har INGENTING med tilfeldighet å gjøre. Når Kvalbein likevel velger å omtale evolusjon som tilfeldighet, så viser det bare igjen at han argumenterer mot noe han ikke har forstått. På godt norsk er det å drite seg ut, men når man forsvarer religion er visst alle skitne triks lov. (Gud ville ikke bli særlig glad om hun fantes…)

�? stille kontinentaldrift i tvil (hvis det faktisk er det Kvalbein gjør) er vel for øvrig et hån mot alle ofrene fra katastrofen 2. juledag.

6. Naturvitenskapen kan verken bekrefte eller benekte underet, fordi det enestående ikke kan motbevises ved naturvitenskapelige metoder.

Det finnes intet naturvitenskapelig grunnlag for å avvise Bibelens underberetninger, selv om alle er enige om at enkelte hendelser avviker fra det man ellers har kunnet observere. Den Gud som har skapt naturen og dens lover, må også kunne handle på tvers av dem. Jesus kunne gå på vannet og oppstå fra de døde.

Og da må Kvalbein automatisk også akseptere alle undre og påstander fra konkurrerende religioner.

Universets tilblivelse som er betegnet ved «Big Bang» kan godt betraktes som et enestående Guds skaperunder, ikke minst når en ser at verken naturlover, rom eller tid har mening før energi/materie eksisterer. Den uhyre finstemte balansen mellom naturkonstantene vitner om en plan bak skaperverket. Kristen tro regner med en Gud som griper inn i naturen og historien, uten at dette kan sies å være uvitenskapelig.

Nei, selvsagt kan man aldri motbevise at ikke alt styres av en Gud som har satt alt sammen slik at det ser ut som om det fungerer av seg selv. Men hva er vitsen? Man kan jo heller ikke bevise at det er en Gud som styrer alt like lite som man kan motbevise det. Så hva vil Kvalbein med dette tøvete argumentet?

Kanskje alt er skapt av en lite, rødskjegget alv som sitter i et romskip bak Alfa Centauri og styrer alt som skjer på en måte som er i tråd med naturlovene. Kanskje. Men det hjelper ingen å tro dette. Det blir kun en unødvendig hypotese, og selv om det selger mange bøker er det ikke dermed sant.

Derimot hjelper det oss helt ekstremt mye å følge den vitenskapelige forståelsen av universet. Uten denne forståelse hadde vi ikke hatt hverken PCer, radio, GPS, penicillin, koppervaksine, biler eller plastikk.

7. Naturvitenskapens beskrivelse vil være avhengig av de begrepene vil velger til å beskrive virkeligheten med.
De naturvitenskapelige lovene kan ikke sammenliknes med jernbane-skinner som ligger under snøen, og som det er forskernes oppgave å skuffe fram. Newtons annen lov F = ma, som forbinder kraft (F), masse (m) og akselerasjon (a), har fått en enkel matematisk form fordi kraft, masse og akselerasjon er definert på en bestemt måte. Enhver beskrivelse er avhengig av et hensiktsmessig valg av begreper.
Her ligger en begrensning i mennesket selv. Vi henter våre begreper fra vår synlige verden. Men er det sikkert at disse begrepene er egnet til å gi en motsigelsesfri beskrivelse av atomenes verden, dersom denne virkeligheten er helt annerledes enn den synlige? I praksis er vi henvist til å beskrive lys både som partikkel og bølge (avhengig av forsøksituasjonen), selv om disse begrepene står i innbyrdes strid med hverandre. Vi taler om at virkeligheten er komplementær, når samme fenomen må beskrives med innbyrdes motstridende begreper.

Feil igjen. Les litt moderne vitenskap så ser du at vitenskapen har kommet noen hak lenger en dette. Ja, for 30 år siden opererte man med partikkel/bølge-dualismen. I dag er man på god vei til å forene denne «motsigelsen» gjennom strengteori. Denne teorien forklarer også hvorfor alle verdier er akkurat slik de er. Hvorfor et elektron har akkurat den masse og den elektriske ladning den har osv. Vi har ennå lang vei å gå, men vitenskap dreier seg nettopp om å bruke det man har og så jobbe for å komme nærmere sannheten.

Strengteori kan være riv ruskende gal, men om den er det vil vitenskapen automatisk korrigere seg selv og fortsette i en ny retning. That’s the beauty of science!

For øvrig forstår jeg ikke helt argumentet til Kvalbein. Mener han at Newtons andre lov er feil? Eller mener han at aksellerasjon bare eksisterer fordi vi har gitt det et navn? Ærlig talt tror jeg Kvalbein forvirrer seg selvt litt her og bruker dette argumentet bare fordi han ikke har noe fornuftig å komme med…

En slik komplementær språkbruk er for øvrig ikke ukjent i teologien. Der taler vi om at Gud er kjærlig og vred, Jesus er sann Gud og sant menneske, Bibelen er Guds ord og menneskeord og den kristne er både synder og rettferdig.

Noen vil også kalle dette seriøs roing. Man definerer alt slik at det passer gjeldende argument. I en debatt kan aldri en kristen være konsekvent, fordi da vil han/hun alltid bli tatt i selvmotsigelser.

Når alt er mulig kan man aldri tape en debatt. Men man kommer heller aldri nærmere noen sannhet. Det er kristendommens (og religionens) store svakhet.

[…]
Den engelske forskeren John Lennox bruker et annet bilde. Han snakker om Mathildes kake. Den kan undersøkes naturvitenskapelig. Vi kan måle kakens størrelse, veie den og beregne dens kaloriinnhold. Vi kan finne ut hva kaken inneholder av molekyler og grunnstoffer. Men hvor lenge forskerne holder på, kan de ikke finne ut hvem som har bakt kaka og hvorfor Mathilde bakte den. Det må Mathilde selv åpenbare.

Jeg vil tippe at med de genetiske spor Mathilde legger igjen i kakerøren vil en DNA-spesialist ha lite problemer med å identifisere kakens baker :-)

Problemet med Gud er at han/hun ikke har lagt igjen noe «DNA» i Universet. Det finnes ingen spor av en Gud, og dermed finnes bare to konklusjoner:
1: Gud finnes men har tilpasset sitt skaperverk slik at han/hun ikke kan spores.
2: Gud finnes ikke.

Ved hjelp av Occams barbedblad faller valget på alternativ 2.