Stamcelle. Uten å rippe opp i at Bush sin krigføring mot Irak har tatt livet av over 100.000 uskyldige sivile liv og at han selv er for dødssttraff, fant jeg ut at jeg ville skrive et par ord om denne kompliserte debatten.

Følgende bilde dukket opp i hodet mitt:

Se for deg Marie. En blond, søt norsk jente. Gift med Håvard, en snekker på 32 år. Hun er selv 28 år gammel, utdannet legesekretær og gravid med sitt andre barn. Marie og Håvard gleder seg til å gi sin lille sønn en bror eller søster, og ultralyd har så langt vist at fosteret er friskt og utvikler seg normalt.

16 uker ute i graviditeten oppdager legene en alvorlig komplikasjon som vil medføre at Marie vil dø hvis hun ikke aborterer barnet umiddelbart. De fleste, selv abortmotstandere, vil akseptere abort i et slikt tilfelle. Selv de mest konservative kristne vil normalt akseptere abort hvis morens liv står på spill.

Men legene oppdager også noe mer. Marie lider av en dødelig genetisk sykdom som gjør at hun vil dø innen få måneder etter en smertefull og gradvid invalidisering og mental degradering. Det finnes en medisin som kan stoppe sykdomsprosessen og gi henne et tilnærmet normalt liv, men medisinen er et resultat av stamcelleforskning, og produksjonen er stanset fordi denne type forskning er blitt forbudt. Marie vil være død innen utgangen av året.

Hvorfor tillater man «drap» i det første tilfellet, men ikke i det andre tilfellet? Hvorfor tillater man å abortere et friskt 4 måneder gammelt foster for å redde Maries liv, mens å destruere noen befruktede egg som aldri har vært tiltenkt en fremtid anses som uakseptabelt selv om det kan redde titusenvis av liv?

Tilhengere av standpunktet om at livet starter ved befruktning og er ukrenkelig liker å gi uttrykk for at de bare følger en konsekvent og strengt logisk tankegang, mens sannheten er at standpunktet både er inkonsekvent og ulogisk. Hvis de ønsker å være konsekvente må de også være mot abort i tilfeller hvor moren vil dø som et resultat av svangerskapet hvis ikke abort utføres. Det finnes også de som går så langt, men jeg lurer på hvor mange av dem som vil se sin kone dø, kanskje sammen med sitt ufødte barn, fordi abort er en uakseptabel løsning? Hvis de ikke kan stå for dette, kan de heller ikke være mot forskning og medisinsk bruk av stamceller.

Det er ikke bare en selvmotsigende holdning, men også en direkte ondskapsfull og ødeleggende holdning basert ikke på logikk eller medfølelse, men religiøse dogmer. Kanskje dette er et eksempel på fysikeren Steven Weinberg sin påstand:

«There are good people, and bad people. Good people do good things, and bad people do bad things. When good people do bad things, it is religion.«