Retten til å krenke

Ivar Granum hevder mitt innlegg viser «manglende respekt for annerledes tenkende og troende mennesker«. Det er nok korrekt at jeg ikke har mye respekt for livssyn som innebærer et personlig forhold til påståtte paranormale farsfigurer. Å bevisst velge å lukke øynene for menneskehetens samlede kunnskap om hvordan vårt fantastiske univers fungerer fordi man heller vil tro på et subjektivt komfortabelt nettverk av bortforklaringer, er ikke en egenskap jeg synes fortjener noens respekt. Tvert i mot er denne verdensanskuelse destruktiv og roten til fryktelig mye lidelse og ondskap i verden.

Det sies at det å kritisere andres religiøse tro og de tilhørende irrasjonelle handlinger vitner om manglende respekt for andres livssyn. De som hevder dette har normalt valgt seg ut en liten håndfull meninger de mener fortjener respekt, men har lite til overs for livssyn og ideologier som faller utenfor deres personlige preferanser. Det er vel eksempelvis få pastorer i Norge som hevder å respektere Vigrid-medlemmer som tilber guden Tor og vil gå til væpnet kamp mot mennesker av annen hudfarge? Og bør jeg respektere scientologer som utnytter og hjernevasker mennesker? Skal vi vise vår samlede respekt og unnlate å kritisere Paven som er ansvarlig for millioner av AIDS-dødsfall fordi han forkynner forbud mot kondomer? Hvis jeg automatisk må respektere andres livssyn og tro så er vel svaret «ja». Jeg velger likevel å skamløst vise min disrespekt ovenfor disse menneskene, fordi det er min plikt som borger i et fritt og demokratisk samfunn å utfordre og kritisere andre menneskers meninger og tro.

Vårt samfunn preges i dag av en utbredt oppfatning om at man har en rett til å ikke bli fornærmet eller «krenket». Dette er en farlig utvikling. I det øyeblikk utvalgte meninger skjermes for kritikk, har vår frihet fått sviende sår. Jeg har dyp respekt for retten til å tro på tøv og til å uttrykke de mest syke meninger og ideer. Jeg er en innbitt motstander av enhver form for sensur og mener at selv de mest kvalmende rasister eller syke religiøse ledere skal ha ordets rett. Vi må aldri rope på sensur for å beskytte våre egne personlige ideer om rett og galt, godt og vondt. Istedenfor må vi ta til motmæle mot de vi mener farer med usannheter og ødeleggende budskap. Religion er intet unntak.

Jeg hevder at religion er irrasjonalitet satt i system. Det er intellektuell latskap og hører fortiden til. Hvis du er uenig ser jeg frem til å høre dine synspunkter. Men ikke fortell meg at jeg mangler respekt for din tro. Det er feigt, hyklerisk og ikke minst kjedelig.