Alternative løsninger

To leserinnlegg i avisen Agder provoserte meg så pass at jeg måtte skrive et motinnlegg som forhåpentligvis kommer på trykk i løpet av uken. Jeg kunne skrevet så mye, mye mer om emnet, spesielt redegjort i enda større grad om Hrebiks formuleringer og faktafeil, men på grunn av plassmangel i slike leserinnlegg har jeg måtte prøve å begrense meg så mye som mulig. Det ble kanskje likevel i overkant langt, men jeg får håpe det kommer på trykk uavkortet…

Viser til to leserinnlegg om “Alternative løsninger”. Innlegget fra Kirsti Sigbjørnsen er et godt eksempel på hvorfor så mange lar seg overbevise av alternativ medisins tilsynelatende effekt. Jeg har i skrivende stund selv ørebetennelse på begge sider. Dette har nå vart i snart 3 uker og jeg er på min andre antibiotikakur. Hvis jeg nå hadde gitt opp, slik denne moren gjorde, og gått til en alternativ behandler, så ville jeg med svært stor grad av sikkerhet bli frisk i løpet av 1-2 uker. Men skyldes dette den alternative behandling? Nei, det skyldes at 90% av alle lidelser går over av seg selv, og de med lang varighet går alltid i bølgedaler. Ved langvarige lidelser vil mange mennesker over tid prøve ulike behandlingsmetoder, og den behandlingsmetode man bruker når sykdommen går over eller går inn i en “bølgedal”, vil man gi kreditt for bedringen, selv om det bare er et tilfeldig sammentreff. Det er med stor grad av sikkerhet dette som har skjedd med sønnen til Sigbjørnsen, fordi det det er foretatt langtidsstudier av bruk av kiroprakti til å behandle ørebetennelse (drenering av mellomøret) uten at dette har vist positive resultater.

Jeg kan ha sympati for denne mor som konkluderer med at kiropraktorbehandlingen hadde en positiv effekt på hennes sønns ørebetennelse. Mer alvorlig er det at akupunktør Marie Hrebik benytter anledningen til å følge opp med et markedsføringsinnlegg for sin egen alternative behandling.

På begrenset plass vil jeg bare kort nevne et par av triksene Hrebik bruker for å skape mistillit til “skolemedisinen”. Først bruker hun den skumle formuleringen “kjemisk fremstilte medisiner”, som om det fantes medisiner som ikke var kjemiske. Deretter henviser hun til sin kinesiske lærdom om at “antibiotika kapsler infeksjonen inne”. Dette er det reneste tullball. Som utdannet anestesisykepleier skulle man forvente av Hrebik visste mer om antibiotikas virkemåte, men det ser dessverre ut som om hennes medisinske basiskunnskap har gått ut det ene øret i det den kinesiske overtro strømmet inn det andre. Etter noen flere sleivspark til legestanden om deres bruk av antibiotika, avslutter Hrebik sitt innlegg med et snedig triks. Hun henviser til den dokumenterbart positive effekt av å bruke laser til å lage hull i trommehinnen for å ventilere/drenere mellomøret, men leder dette elegant over til å bli et argument for akupunktørenes bruk av laser. Men sistnevnte er en helt annen behandlingsmetode uten dokumenterbar effekt på nevnte lidelse. Dette er bevisst villeding og svært uprofesjonelt av Hrebik.

Flekkefjord Akupunktur v/Hrebik markedsfører seg for tiden med reklameplakater bl.a. på Tonstad. Denne plakat, og ikke minst websidene til bedriften, er i strid med “Lov om alternativ behandling” som i §8 sier: “Den som tilbyr alternativ behandling, kan i sin markedsføring kun gi en nøktern og saklig beskrivelse av virksomhetens art.” Det er ikke lov å markedsføre alternativ behandling med påstander om effekt. Det er ikke lov å skape mistillit til den ordinære helsetjeneste. Dette er ikke lov å spesifisere konkrete lidelser som man antyder å kunne behandle. Det er ikke lov å villede ved å utnytte folks mangelfulle kunnskap. Alt dette gjøres på Flekkefjord Akupunkturs websider, på plakater og i Hrebiks leserinnlegg. Vi må forvente at websider og øvrig markedsføring endres/fjernes omgående hvis Flekkefjord Akupunktur skal kunne anses som en seriøs aktør innen sin bransje. (Jeg vil for øvrig vise til et ny dom i Markedsrådet hvor en alternativ behandler ble idømt en meget kraftig bot for å ha markedsført seg med tilsvarende påstander som Flekkefjord Akupunktur gjør.)

Til slutt vil jeg presisere at alternativ behandling helt klart har en positiv effekt for mange som oppsøker dette, ellers ville ikke metodene fortsatt vært i bruk. Men med få unntak vil dette som regel skyldes selve konsultasjonen, hvor man møter en sympatisk person som har tid til å lytte, som viser forståelse og gjerne også bruker en del fysisk berøring. Dette alene har så stor psykologisk og fysiologisk effekt at mange pasienter vil føle seg bedre. (Her har nok deler av legestanden mye å lære av de alternative behandlerne.) Sammen med placeboeffekten utgjør dette en svært kraftig virkning som man på ingen måte skal undervurdere. Placeboeffekten er også høyst reell innen skolemedisinen, og flere utbredte og mye brukte behandlinsmetoder som pasienter har vært svært fornøyde med, selv innen kirurgi, har ved objektive testmetoder vist seg å bare være placeboeffekt. Men mens skolemedisinen på denne måten stadig streber etter å forbedre sine metoder og dermed bli bedre på å helbrede våre sykdommer, så tviholder de alternative behandlerne på sine metoder og kommer opp med mer eller mindre magiske forklaringsprinsipper. Så lenge de har fornøyde og betalende kunder, er de fornøyde. Det finner jeg både trist og uetisk, og jeg vil derfor be folk tenke seg om to ganger før de legger penger i lommene på disse alternative utøverne.