Flekkefjord Akupunktur

Jeg skrev for kort tid siden et leserinnlegg i avisen Agder. Før helga fikk jeg et svar på dette innlegget fra Marie Hrebiks ektemann (antar jeg).

Dette innlegget fra Steven Hrebik krevde et tilsvar, og jeg har sendt inn følgende leserinnlegg som jeg håper kommer på trykk i Agder i løpet av de nærmeste dagene:

Steven Hrebik tar sin kone (?) i forsvar i et leserinnlegg 10. aug. Hovedinnholdet i innlegget er at jeg visstnok er inkompetent til å rette kritikk mot Marie Hrebiks virksomhet. Det må Hrebik gjerne mene, men det er interessant at ikke en eneste av mine konkrete påstander tilbakevises. Istedenfor forsøker Hrebik å ugyldiggjøre min kritikk ved bruk av relativt usaklig og til dels infantile formuleringer.

Han hevder at jeg omtaler hans kone som en “direkte useriøs akupunktør”. Nei, dette skrev jeg ingen steder i mitt innlegg. Jeg skrev derimot at Flekkefjord Akupunktur (FA) måtte anses som en useriøs aktør om de fortsatte med ulovlig markedsføring. Det er en saklig og godt underbygget påstand. Marie Hrebik er helt sikkert en svært dyktig akupunktør, omsorgsfull, flink med mennesker – en kvinne med de beste hensikter. Men selv om de menneskelige egenskapene garantert gir uttelling for henne som behandler, så gjør det ikke hennes behandlingsmetoder eller tvilsomme markedsføring mer legitime. Og dette er kjernen av problemet. Ettersom den alternative behandling per definisjon mangler dokumentasjon på effekt, må utøverne ty til ufine metoder for å selge sitt produkt. Steven Hrebik presterer sogar å si at FA kan “garantere for sine resultater”, en usedvanlig drøy påstand som må anses som svært lite troverdig og i overkant selvhøytidelig. Å selge lovnader om bedre helse på falske premisser er å leke med menneskers liv, følelser og lommebok. Det reagerer jeg på, og da sier jeg tydelig i fra.

La meg gi et konkret eksempel på denne falske markedsføringen. FA henviser gjentatte ganger til en WHO-rapport som tilsynelatende anbefaler bruk av akupunktur til behandling av en del spesifikke lidelser. Dette er i seg selv problematisk da lovverket forbyr en alternativ behandler å “bruke kilder med et autoritativt preg da dette kan oppfattes som påstander om effekt”. En nærmere analyse av WHO sin rapport gir likevel et helt annet bilde enn det FA ønsker å kapre nye kunder med. Av de 28 lidelsene som WHO anbefaler akupunkturbehandling for, er kun 5 av dem dokumentert med studier omtalt i vestlig litteratur, og ikke alle disse er en gang utelukkende positive. Videre presiserer rapporten at akupunktur kan være hensiktsmessig i U-land hvor man mangler medisiner, medisinsk utstyr og personell, men at i I-land med et godt utbygget helsevesen, sofistikert teknologi, tilstrekkelig bemanning og godt utstyrt infrastruktur vil akupunktur ha svært begrenset verdi. Rapporten understreker også faren ved at alternativ behandling kan føre til at pasienter ikke benytter seg av skikkelig konvensjonell behandling. Nevner Flekkefjord Akupunktur disse vesentlige forbehold fra WHO i sin markedføring? Nei. Er dette derfor bevisst villeding av kunder? Absolutt!

Akupunktur har vært brukt i tusen år og har den dag i dag en enorm etterspørsel i hele verden”, skriver Hrebik. La meg først korrigere litt. Akupunktur har vært brukt i Kina i minst 2000 år, kanskje så mye som 4000 år. Dette er selvsagt ingen garanti for at metoden fungerer, like lite som at den minst like gamle astrologien kan fortelle oss noe om menneskers personlighet og fremtid. Hrebik har likevel rett i at det er en svært etterspurt behandlingsmetode. Er det noe bevis for at akupunktur fungerer? Tja, hvis den store etterspørselen etter rynkekrem beviser at disse kremene fjerner rynker, så er kanskje svaret ja. Men svaret er nok heller at folk ønsker enkle løsninger, noe både rynkekrem, astrologi og akupunktur tilbyr oss.

For de som er interesserte følger her noen relevante linker (som dessverre ikke kan tas med i avisen):