Lommemannen, Staff og samfunnets umodenhet

Jeg registrerer at mitt innlegg om Lommemannen har fått overraskende mange visninger på kort tid. Det er tydeligvis et tema som interesserer folk. Jeg hadde ærlig talt forventet flere mer eller mindre ufine kommentarer, men registrerer med glede at jeg så langt har vært spart for dette. Googler man litt etter Lommemannen og Staff, så finner man likevel nesten utelukkende ufine kommentarer som i vanlig stil omfatter kastrering, drap, offentlig uthenging, tortur og andre utrivelige skjebner for dem begge.

Jeg fikk i dag en kommentar som jeg ønsker å gi mine tanker omkring. Kommentaren kom fra Christel og hun skrev:

Hei…du har flere gode poeng.Barns seksualitet er fortsatt et tabu område som helt klart bør bli åpnet for debatt.Men her er det viktig å tegne en grense.Barns utforsking av seksualitet med hverandre og med voksne.Seksuelle relasjoner mellom voksne og barn er ikke normalt,og må ikke bli forsøkt gjort det heller.Derfor mener jeg at Staff sine uttalelser er grove overtramp mot barn som har blitt utsatt for overgrep.Man kan ikke sammenlikne barns seksualitet med voksne som tenner på barn!!!!

Først vil jeg takke Christel for at hun har skrevet kommentaren, og at hun klarer å forholde seg saklig. Jeg tror det er en del ulike oppfatninger av hva Staff egentlig har sagt. Det er mulig jeg er naiv, men jeg har ikke oppfattet det slik at Staff noengang har oppfordret til sex med barn eller at han forsvart de handlinger Lommemannen har gjort.

Det som gjør dette temaet så vanskelig å diskutere er følgende dilemma:

Selv om sex mellom voksne og barn er galt, så er det ikke nødvendigvis skadelig.

Når det gjelder sex med barn opererer man med svært diffuse grenser. Det er så mange faktorer som avgjør i hvilken grad barnet tar skade. I tilfellet Lommemannen så involverer handlingen en fremmed mann, bruk av tvang, en viss grad av bortføring og frihetsberøvelse, manipulering og utsetting av barnet for potensiell direkte skade gjennom smitte (oralsex). Alt dette er faktorer som gjør at Lommemannens handlinger er gale og straffbare. Noe Staff også har gitt tydelig uttrykk for, slik jeg forstår ham. Det Staff derimot påpeker, er at de seksuelle handlingene i seg selv, ikke nødvendigvis er skadelige (og hvertfall ikke står i stil til den heksejakten som har vært ført mot Lommemannen). Dette støttes av forskningen.

Det er vanskelig å skrive dette, fordi det vekker så mye avsky i meg selv, men det må likevel sies: I den rette kontekst hvor det ikke er tvang, manipulasjon, misbruk av tillit, vold, påføring av smerte etc, så kan sex mellom et barn og en eldre part være helt ufarlig og kanskje også positivt. Det er mange studier som dokumenterer dette.

Hvorfor er det likevel galt for voksne å ha sex med barn (yngre enn 12 år)? Hovedsakelig fordi maktforholdet er så asymmetrisk. Det er så pass mange faktorer som gjør at et slikt seksuelt forhold kan påføre barnet skade, at det bør være ulovlig, selv om det finnes mange situasjoner hvor det også kan være helt ufarlig. Forleder man et barn til å ta på ens egen penis ufrivillig, så er det galt. Det samme gjelder for øvrig om man gjør dette med en voksen, selv om det havner i en noe annen kategori nettopp på grunn av et mer symmetrisk maktforhold.

Staffs uttalelser er nok i grenseland for hva som er forsvarlig, men man kan velge å tolke ham i beste eller verste mening. Ut fra det jeg vet om Staff velger jeg å tolke hans uttalelser i beste mening. I kveld ser jeg at han også har beklaget uttalelsene sine – en beklagelse med forbehold:

– Men jeg beklager kun overfor disse barna, ikke overfor foreldre, onkler, tanter, støtteapparat eller andre voksne. Det er de, sammen med min generasjon, som har vært med på å lage dette systemet…

Der er jeg helt enig. Vi har bygget et samfunn som så til de grader gjør sex til noe så redselsfullt at vi enten spøker det vekk, bagatelliserer det eller gjør det til et tabu vi helst ikke vil snakke om. Selv i 2008 sliter de fleste voksne mennesker med å innrømme at de masturberer! Vi tør ikke snakke åpent om onani med annet enn de næreste av venner. Spørreundersøkelser viser at vi heller ville dø enn å bli stående nakne på et offentlig sted. Sex er så ufattelig vanskelig for oss å takle, at vi har klart å gjøre det til et stort samfunnsproblem med et stort antall unødvendige ofre i dragsuget.

Staff har i dag også blitt sitert på å si følgende:

– Jeg forstår at de reagerer, men vi må gå litt lenger tilbake i tid. Det er igjen et utslag av at dette i dag ses på som det skadeligste på jord. Det er klart at deres foreldre allerede er preget av disse holdningene og det går videre, mener Staff og fortsetter:

– Det vi står ovenfor er en helt uforståelig angst for alt som har med seksualitet å gjøre – at det skal være det verste på jord. Kan vi ikke heller ta volden da, spør Staff etter at VG Nett lørdag formiddag konfronterer ham med de massive reaksjonene.

Senest i dag var det en artikkel i de store avisene om en mann som knivstakk en annen i taxikø. Noen timer senere var artikkelen borte fra nettsidene. Ja selv drapssaker har i dag ofte ikke lenger mer interesse enn at de omtales i noen få dager. Dette er mennesker som påfører andre mennesker alvorlige fysiske skader, og kanskje til og med tar livet av noen. Hvor er SMS-aksjonene mot disse? Hvor er Facebook-gruppene som henger ut disse gjerningsmennene? De finnes ikke. Samfunnet i dag er så forvirret at vi synes det er verre at en mann har latt et barn ta på hans penis, enn at en mann knivdreper en tilfeldig forbipasserende. Det er dette Staff reagerer på, og jeg er så hjertens enig. Vi kan ikke bare se rødt med en gang ordene «barn» og «sex» brukes i samme setning. I et moderne samfunn må man kunne forvente at folk klarer å holde hodet kaldt og nyansere og analysere, ikke bare tenne bålet og lete etter en heks å brenne.

Staff provoserer. Hans uttalelser er svært radikale i forhold til slik vårt samfunn er blitt, men det betyr ikke at han tar feil. Det betyr heller ikke at han nødvendigvis har rett i alt han sier, men tar man seg tid til å vurdere hans uttalelser objektivt bør man kunne se at dette er en intelligent mann med mye livserfaring som ikke slenger ut tomme ugjennomtenkte påstander. Det er tyngde i det Staff sier. Vi bør være ydmyke nok til å ta han på alvor.