1205599364576_35.jpgLindesnes Trekkspillklubb har inntatt hotellet jeg bor på. Etter å ha demonstrert foran Operaen i protest mot at de ikke får spille der, har de nå valgt å terrorisere hotellets gjester.

Jeg møtte dem tidligere i dag etter å ha vært ute en tur for å slappe av sammen med en kompis på cafe. Utenfor hotellet stod en buss, og inne i resepsjonen så jeg en sambygding som jeg slo av en liten prat med. Vedkommende har spilt i Lindesnes Trekkspillklubb i mange år, og han fortalte meg at de i dag hadde protestert foran Operaen med stor pressedekning. Både NRK, TV2 og de store avisene hadde vært der. Dette var selvsagt stas og musikantene var i hundre.

Jeg har kjørt lyd for trekkspillklubben ved et par anledninger når de har spilt på ulike tilstelninger i Sirdal, og det finnes ikke triveligere folk. Likevel blir det i overkant når de setter i gang med trekkspillmusikk på hotellrommet i etasjen over meg. Når 10 joviale musikanter tramper takten, så høres det. Det garanterer jeg.

Selv om musikken er fra helvete, så er det noe eget ved trekkspillmusikanter. De er alltid blid og fornøyde. Ikke en sorg i livet. Jeg ser for meg at når turnebussen kjører over en gammel dame som prøvde å krysse veien, så benytter de anledningen til å spille en lystig trall mens de venter på ambulansen. Ingen anledning er uegnet for litt svingende trekkspilltoner. Og trekkspillene har de på seg overalt. I bussen. I resepsjonen. I heisen. På do. Ingen plass er for liten til å spille en trudelutt. Jeg ser for meg hvor vanskelig det må være å pusse tennene med trekkspillet på seg. For ikke å snakke om når trekkspillektepar har sex. Eneste som funker da er doggystyle. I 3/4 takt.

Denne natta kan bli slitsom.