display_16329441-300x199.jpgJeg har tidligere skrevet om norsk barnepornolov, en lov som jeg mener er svært diffus og åpen for vide tolkninger. Straffelovens §204a definerer blant annet barn som en person «som er eller fremstår som under 18 år«. Forbudet gjelder «fremstillinger», og det inkluderer enhver form for visuell fremstilling, enten det er foto, video, malerier, tegneseriestriper, datagrafikk eller tilsvarende.

Norsk lov definerer altså barneporno på en slik måte at den avbildede personen hverken trenger å være barn eller en gang en reell person.

Man kan undre seg over hvorfor tegnede fremstillinger av barn i seksuelle situasjoner skal være forbudt, noe jeg har drøftet i ovenfornevnte bloggpost, men en problemstilling som nå begynner å snike seg innpå Kripos er den økende realismen i barnepornografiske bilder produsert på en datamaskin. Se eksempelvis babyen oppe til høyre og følgende to bilder:

thumb_16337341.jpgVirtual Lips1


Alle tre bilder er datagrafikk. Tenk litt over hva det betyr for pornoindustrien. I løpet av få år vil man uten tvil kunne produsere 100% realistiske bilder (og etterhvert også filmer) hvor alt er kunstig. Hva gjør Kripos da? Hvordan skal de kunne avgjøre om barnepornoen de finner på harddisken til en siktet er ekte eller datagenerert?

I henhold til norsk lov har det strengt tatt ingenting å bety. Bildene er like ulovlig om de er ekte eller falske. Men det vi absolutt ha noe å si for de barn som faktisk blir seksuelt misbrukt i produksjon av barneporno, fordi sjansen for at politiet prøver å finne ofrene fra produksjonen vil svinne gradvis hen når man ikke lenger vet om man leter etter en ekte person.

Interessante problemstillinger som politiet også har begynt å ta på alvor, noe Debbie Nathan forteller mer om i en høyst lesverdig artikkel.