mutation.jpgEt av de mest brukte argumentene kreasjonister bruker mot evolusjon er at mutasjoner aldri kan skape ny informasjon i DNAet. Jeg har selv møtt dette argumentet mange ganger, og selv om man viser til konkrete eksempler på nettopp slike «positive mutasjoner», så hjelper det lite når man diskuterer med mennesker som holder seg for ørene og roper «lalalalalalala» hver gang de møtes med saklige motargumenter og dokumentasjon.

Så istedenfor å vise til eksempler har bloggeren Tiny Frog laget et veldig enkelt eksempel som uomtvistelig viser at mutasjoner ikke bare kan skape ny informasjon, men at det er helt umulig at de ikke vil gjøre det.

Argumentet går omtrent som følger:

La oss si at man har en DNA-sekvens som man kaller «Sekvens A». La oss også si at vi har en annen DNA-sekvens som er identisk med Sekvens A med unntak av et enkelt kodon. Vi kaller denne for «Sekvens B».

Sekvens B kan enten gjøre noe bedre, like godt som, eller verre enn Sekvens A. (Kreasjonister vil kalle dette «mer informasjon», «samme informasjon», eller «mindre informasjon».)

Hvis nå en punktmutasjon skjer i enten Sekvens A eller Sekvens B, så vil dette endre ett enkelt kodon i DNA-sekvensen. Det er 1/270 sjanse for at mutasjonen endrer Sekvens A til Sekvens B (se originalartikkel for hvorfor). Det samme gjelder andre veien, fra B til A. Vi ser altså at Sekvens A kan bli til Sekvens B, og Sekvens B kan bli til Sekvens A, gjennom en enkelt punktmutasjon. Vi vet ikke på forhånd om Sekvens B er mer nyttig, like nyttig eller mindre nyttig enn Sekvens A, men hvis Sekvens B er mindre nyttig enn Sekvens A vil mutasjonen som endrer B til A være en økning i informasjon (i kreasjonist-språk).

Jeg anbefaler å lese artikkelen, som er kort, ikke-teknisk og enkel å forstå, og spesielt hans svar på kreasjonisters motargumenter i slutten av artikkelen. Et argument som jeg liker svært godt, og som jeg selv har brukt noen ganger, er det han beskriver i «Counterargument 3». Kreasjonister som hevder at mutasjoner aldri kan føre til ny informasjon eller være positivt for individet må da amtidig vise til hvilken mekanisme som skulle hindre dette. Ettersom enhver tilfeldig mutasjon er nettopp tilfeldig, kan man aldri forutse hvilken effekt mutasjonen vil ha på de egenskaper det muterte genet koder for. For at slike mutasjoner aldri under noen omstendigheter skulle føre til noe positivt for individet, må det finnes et slags universelt politi som overvåker alle mutasjoner og passer på å stoppe de som i fremtiden vil vise seg å utgjøre en fordel for individet.

Dette er også avhengig av tid og miljø, slik at en mutasjon kan være positiv for individet i en tidsepoke eller geografisk lokasjon, men negativ i en annen. Dette gjør ideen om at positive mutasjoner aldri kan oppstå enda mer absurd, fordi nøyaktig samme mutasjon kan bære både positiv og negativ avhengig av sted og tid.