Homofilt samliv – kirkens viktigste sak?

I en leder i nettavisen dagenmagazinet.no stiller redaktør Vebjørn Selbekk (?) spørsmålet «Kor viktig er homofilisaka?«. Jeg mener redaktøren her bommer stygt på flere områder. Lederen tar opp 3 årsaker til at homofilidebatten visstnok er den viktigste saken kirken har oppe til debatt.

La meg først adressere påstanden om at under 1% av befolkningen er homofile eller lesbiske. Dette er et særdeles underdrevet tall som kristne liker å trekke frem, men som ikke har noen rot i vikeligheten. Flere studier viser at tallet mest sannsynlig ligger nærmere 6%.

Uansett må man spørre seg om hvordan det skulle hjelpe redaktørens sak om andelen homofile var lavere. Er det slik at jo mer marginal en minoritet er, jo mer kan man herse med den? Sier Jesus noe sted i Bibelen at man skal elske sin neste så lenge nesten er en del av flertallet eller er del av en samfunnsgruppe som utgjør minst 1%? Nå vet vi at kirken aldri har vært spesielt glad i minoriteter – de som er annerledes. Da jesuitt- og sigøynerparagrafen ble foreslått fjernet i 1956 stemte Krf sin samlede stortingsgruppe i mot. Kanskje det er samme ekle mentalitet som gjør at kristne føler de kan rettferdiggjøre kampen mot andre minoriteter som blant annet homofile?

Så over til redaktørens tre argumenter:

Punkt 1 er totalt løsrevet fra den virkelige verden og er egentlig ikke verdt noen kommentar. Den sier egentlig bare at homofili bryter med redaktørens egen oppfatning av god moral, og derfor må hele resten av samfunnet også innrette seg etter dette. Litt trusler om evig tortur til de som ikke er enige med ham hører også med i god kristen ånd, men det gjør ikke argumentet noe mer gyldig, kanskje snarere tvert i mot.

I punkt 2 påpeker han at mennesket er skapt til mann og kvinne. Feil. For det første er ikke mann og kvinne skapt. Vi er evolvert gjennom en tett kombinasjon av tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg uten noen bakenforliggende plan. Redaktøren overser lagelig alle mellomting mellom mann og kvinne. Det gjør selvsagt teologien enklere om man lever i en idealisert sort/hvitt verden, men hvis man åpner øynene og tar innover seg at det finnes mange grader av mann og kvinne, både fysisk og psyksisk, så blir ting straks mer komplisert.

Redaktørens ide om at det «livslange ekteskapet mellom mann og kvinne» er normen i menneskehetens historie er merkelig. Flere kulturer praktiserer, og har alltid praktisert, polygami. Å plukke en relativt ung tradisjon fra den lille delen av verden som redaktøren selv tilhører og hevde at dette alene er guds vilje, er i beste fall historieløst og i verste fall arrogant dumhet.

Punkt 3 er vel egentlig ikke noe argument for at homofilisaken er viktig, men heller en kristen slagplan for hvordan livet til de homofile skal gjøres mest mulig ubehagelig.

Ser man bort fra alle feil i argumentasjonen står man likevel igjen med det faktum at redaktøren overhodet ikke svarer på sitt eget innledende spørsmål. Han trekker ikke frem et eneste argument som tilsier at homofilisaken skulle være viktigere enn andre saker. Bibelen peker heller ikke på homofili som noe verre enn andre synder. Jesus fokuserer eksempelvis betydelig mye mer på rikdom enn det heterofile ekteskapet. Men når har denne redaktøren skrevet flammende innlegg hvor han minner oss på Jesus sine formaninger om at vi skal gi bort alt vi eier hvis vi skal ha den minste sjanse til å bli frelst? Har redaktøren selv gitt bort alt han eier? Neppe, så hans egen frelse henger i en tynn tråd om man skal stole på Bibelens ord.

I tillegg er det alltid på sin plass å trekke frem spørsmålet om hvorfor redaktøren plukker ut enkelte bibelvers fra Gamle Testamentet, men glatt overser alle andre som omhandler bud som han selv bryter mange ganger hver eneste dag og som han egentlig skal måtte steines for. Det er så lett å fordømme andre for en konkret synd som han så lett selv kan unngå fordi han tilfeldigvis er født heterofil. Mens alle synder som redaktøren selv må kjempe for å unngå hver eneste dag trekkes sjelden frem i lyset. Svært lagelig og dryppende fullt av dobbeltmoral.

Det undrer meg også at redaktøren ser ut til å glemme at det finnes bare to utveier av dette livet, i følge hans egen overtro. Enten havner man i Helvete, ellers havner man i Himmelen. De som ikke er frelst havner i Helvete. Og dette helt uavhengig av om man er homofil eller heterofil. Ettersom antallet homofile er så ekstremt mye lavere enn antallet heterofile ikke-kristne, er det vanskelig å se hvordan man kan velge å fokusere på frelsen til denne minoriteten heller enn den store majoriteten som vil havne i nøyaktig det samme Helvete. Med mindre redaktøren mener at Gud/Satan har reservert et helt spesielt Helvete-Helvete for homofile…

Til slutt må man stille seg spørsmålet om hvilken forkvaklet verden redatøren lever i hvis han virkelig mener at kirkens viktigste debatt dreier seg om homofili heller enn kampen mot fattigdom som tar livet til titusener av mennesker hver dag. Eller kampen mot miljøødeleggelser som vil gjøre livet svært vanskelig både for oss selv, men ikke minst de som er mindre heldig stilte enn oss. Eller hva med det relevante faktum at svært mange homofile tar sitt eget liv eller sliter med alvorlige depresjoner på grunn av samfunnet fordømmelse iscenesatt av mennesker som redaktøren selv?

Når religion blir av en slik karakter at den legitimerer andres lidelse i kampen for et (innbilt) høyere gode, da er det på tide å ta til motmæle.