UlykkeI dag var det et fint leserinnlegg i avisen Agder som jeg følte for å dele med flere. Leserinnlegget gjenspeiler mine egne tanker omkring lavere fartsgrenser som nødvendig virkemiddel for å få ned antall dødsfall i trafikken.

Frp skriker etter bedre veier og midtdelere for å få ned ulykkene, men en raskere og enklere måte å redusere antall ulykker med dødelig utgang er å få folk til å kjøre saktere. Biler er vel, så vidt jeg vet, stort sett konstruert for å kunne tåle en kollisjon i 70 km/t uten at passasjerene omkommer (med mange forbehold), og da burde fartsgrensene gjenspeile denne realiteten.

Statistikk viser også at sjåføren selv er ansvarlig for 75% av dødsulykkene, og at for høy fart er årsak til 49% av dødsulykkene. Vanskelige kjøreforhold står bare for 16% av dødsulykkende. (Statistikken er kun basert på dødsulykkene i 2006 og har vel derfor en ganske høy usikkerhet knyttet til seg, men trenden med den høye andelen førerfeil og høy fart som dødsårsak er vel ganske utvetydig uansett.) Ideellt sett skulle man hatt firefelts motorvei med midtdeler overalt, men det er både praktisk og økonomisk umulig, og da bør fartsgrensene reduseres på stamveiene ettersom det er i hovedsak her dødsulykkene skjer.

Leserinnlegget er skrevet av Ivar Damman, prosjektleder i «Nullvisjonsprosjektet i Lister«, og her er et utdrag som omhandler de matematiske og fysiske argumenter for lavere fartsgrenser:

Ulykkestallene kan reduseres vesentlig hvis vi vil! Bare ved å redusere fartsgrensen fra 80 til 70 kilometer i timen økes sikkerheten mye. Risikoen for å bli drept eller alvorlig skadet øker ikke bare med hastigheten, men med kvadratet av hastigheten.

Det er nesten dobbelt så farlig å kjøre i 90 som i 70 kilometer i timen. Den energien som utløses i kollisjonsøyeblikket i 70 kilometer i timen kan uttrykkes som 70 ganger 70 lik 4900. I 90 kilometer i timen blir 90 ganger 90 lik 8100.

Forskjell i risiko fra 70 til 90 kilometer i timen er i virkeligheten som fra 4900 til 8100. Derfor ender ofte kollisjoner og utforkjøringsulykker i 70 kilometer i timen «bare» med skader, men lignende ulykker i 90 kilometer i timen svært ofte har dødelig utgang. Det er dette som Statens vegvesen bruker som argument når man reduserer farten på ulykkesutsatte strekninger.

Noen reagerer ganske kraftig på en fartsreduksjon på 10 kilometer i timen. Man skulle dermed tro at en tapte mye tidsmessig på en slik fartsreduksjon, men det er en illusjon. Det dreier seg om 50 sekunder pr. mil fra 90 til 80 kilometer i timen og ca. ett minutt fra 80 — 70 kilometer i timen.

Når man så vet at en reell fartsreduksjon på 10 kilometer i timen (fra 80 til 70) reduserer de alvorligste ulykkene med 40 prosent, så må man spørre seg om hvorfor det ikke er flere 70 — soner rundt om i dette langstrakte landet.

I tillegg må det innføres tiltak for å få trafikantene til å respektere gjeldende fartsgrenser, f.eks. flere fotobokser og flere fartskontroller.

Personlig skulle jeg også ønske at forbikjøringer ble totaltforbudt med unntak av i spesielle forbikjøringssoner som det da måtte lages flere av. Så godt som hver gang jeg kjører til f.eks. Stavanger eller Kristiansand opplever jeg minst et par skumle situasjoner fordi noen kålhoder kjører forbi på helt uegnede steder og må kaste seg inn i siste liten på grunn av uventet motgående trafikk.

Men først og fremst bør de fleste 80-skilt byttes til 70-skilt, så vil vi ha løst en stor del av problemet i en fei.