Henvis injuriestraffen til historien

Riksadvokatens kontor mener det ikke lenger er behov for et strafferettslig æresvern.

I uttalelsen heter det:

Mange alvorlige krenkelser som vil kunne rammes av bestemmelsene, er også straffbare under andre bestemmelser i straffeloven. Beskyttelsesverdige interesser er blant annet beskyttet av straffebud som retter seg mot diskriminering, privatlivskrenkelser og fredskrenkelser… Et alminnelig æresvern favner under enhver omstendighet for vidt og rammer også atferd som er mer plagsom enn straffeverdig. Den mer typiske ærekrenkelsen bør dermed reguleres av sosiale og ikke strafferettslige normer… det strafferettslige særvernet, i kombinasjon med sivilrettslige reaksjonsmuligheter og pressens selvjustis, bør være tilstrekkelig.

Riksadvokat Knut H. Kallerud sier til Journalisten:

Straff bør bare brukes om det ikke finnes andre alternativer og bare dersom det er godt dokumentert at straff er nødvendig. I tillegg kommer at dersom det i praksis er vanskelig å tenke seg en effektiv håndhevelse av en lov, bør vi ikke vedta den. Begrepet «ære» er lite konkret, og strafferettsapparatets ressurser bør konsentreres mot klart straffverdige krenkelser.

Han sier videre:

Vi bør unngå rene symbollover. Vi har mange bestemmelser som rammer en del av det samme som injuriebestemmelsene, men som er mer presise. Det er mulig å formulere mer målrettede bestemmelser og slike særvernsbestemmelser tror vi er veien å gå.

Jeg synes dette forslaget høres veldig fornuftig ut. Hva mener du?