Ytringsfrihet i Det Godes tjeneste

Arnfinn Pettersen har en veldig god artikkel i Fri Tanke. Han oppsummerer her hvorfor ytringsfriheten er så viktig. Les hele artikkelen her.

Dette likte jeg spesielt godt:

Målet er Det Gode Samfunn – og en ”konstruktiv debattkultur” som fremmer dette samfunnet. En debattkultur renset for mørkemennene, de reaksjonære, de homofobe, de som våger å antyde at det kan være negative sider ved islam – eller enda verre, vil sette kritisk søkelys på innvandringspolitikken. For disse vil ikke Det Gode.

[…]

Problemet er at vi mangler fasit. Vi vet ikke hva Det Gode er. Vi har verdier og vurderinger og det kan meget vel være at de er riktige, men vi kan ikke vite det sikkert. Og vi har bak oss et århundre som gang på gang demonstrerte hvor svinaktig galt det kan gå når noen får det for seg at de har funnet ”sannheta”.

Ytringsfrihetens viktigste funksjon er å slippe til de kritiske røstene. Kanskje særlig de som ikke mener at det makthavere og/eller flertallet mener er Det ene sanne. Deres oppgave er nettopp å stille de kritiske spørsmålene, å pirke hull i de tilsynelatende vanntette argumentene, å påpeke at keiseren muligens ikke er fullt så pent kledd som han selv synes å tro.

De er der nettopp for å plage oss med ubehagelige spørsmål når vi føler oss sikre på at vi har funnet de endelige svarene.

Det betyr ikke at vi skal kaste alle svar til side. Det betyr at vi skal sjekke dem én gang til, for å være sikre på at vi faktisk kan stå inne for dem. Som oftest vil vi finne at vi kan det. Men av og til vil vi oppleve at argumentene våre ikke er gode nok.

Venstresiden får litt pisking, noe de/vi sikkert fortjener. Her har vi alle noe å lære, også jeg.