Healing av plantefrø

I forbindelse med debatten rundt mine bloggposter om Snåsamannen, kastet en Snåsamann-tilhenger («Lillian») inn følgende argument:

I 1987 ble den engelske healer Geoff Tareth Boltwood testet ved et videnskapelig, dobbel-blind-forsøk ved Wye College – en del av London Univerity. Han hadde en 70% suksessrate på å avgifte forgiftede frø.

Lillians argument var at frø ikke kan føle placebo-effekt og at healingen derfor må være reell. Jeg søkte etter studien, men fant ingenting om den på nettet, og spurte derfor om hun kunne vise meg studien. Hun tok da kontakt med en av personene bak studien, Tony Scofield, som sendte henne en PDF av den publiserte studien.

For de som er interesserte kan studien leses her (PDF): Boltwood_healing_paper.pdf

Jeg leste igjennom studien og merket meg en del momenter. Det første jeg bet meg merke i var at de to forskerne, Scofield og Hodges, hadde som mål å bevise at healing var reellt. Studien ble ikke utført med et «åpent sinn» hvor man ønsket å finne ut om healing var reellt eller ikke. Nei, her skulle fenomenet bevises en gang for alle. Og hva hvis studien viste negativt resultat? Det hadde ikke noe å si for disse forskerne. Hør bare hva de skriver:

Failure to demonstrate healing ability in any trial does not negate the value of a model. It may merely reflect that the healer was not effective under the particular conditions. To suggest that failure in such trials disproves healing is an illogical, but nevertheless widespread, misconseption.

Denne påstand er selvsagt sann, en negativ studie alene beviser bare at healingen ikke fungerte i dette enkelttilfellet, men måten forskerne legger det frem på viser med all tydelighet at de allerede fra starten av er fornærmet over at noen i det hele tatt kan betvile realiteten av healing. Som du vil se senere i denne bloggposten, så bruker forskerne også dette som argument for å forkaste enhver protokoll som gjør at healingen ikke lenger virker. Deres utgangspunkt er at healing er reellt, det gjelder bare å designe en studieprotokoll som har få nok kontroller og store nok metodologiske hull til at effekten kan fremskapes…

Dette understrekes ytterligere av deres konklusjon, hvor de bl.a. skriver:

Nevertheless, although we consider that the results obtained do support the contention that a healing ability exists, it is unlikely that any laboratory model will ever satisfy those who do not wish to know.

Studien gikk ut på at de tok noen plantefrø og «stresset» dem ved å la dem ligge i saltvann en periode. Deretter ble frøene delt i to grupper. En gruppe ble healet i noen minutter ved at en healer holdt frøene i hendene sine og tenkte sine positive tanker. Den andre gruppen ble bare plantet uten noen healing. Det ble gjort flere forsøk med små variasjoner i fremgangsmåten, men i alle tilfellene viste det seg at de healede frøene vokste markant bedre enn de ikke-healede frøene.

Vel, det var et unntak. Forsøket ble nemlig gjennomført en gang mens et kamerateam fra BBC filmet hele seansen. I dette ene tilfellet var det plutselig ingen forskjell mellom veksten til de healede og ikke-healede frøene.

Mistenkelig? Eh, ja. Men forskerne nevner nesten ikke dette med et ord i rapporten, annet enn å konstatere at selv om healingen ikke hadde noen effekt på frøene, så oppserverte de mange andre manifestasjoner av «psychic energy» i rommet. Det var bare ikke rettet mot frøene spesifikt. Javel da så.

Studien hadde også flere svakheter, som forskerne selv peker ut i rapporten. De to største svakhetene etter mitt syn var direkte kontakt med frøene av healeren, og manglende blinding av personen som valgte ut frøene.

Healeren holdt som nevnt frøene i håndflaten for å heale dem. Dette åpner opp muligheten for juks. Det er ikke første gang forskere har blitt lurt av svindlere i slike forsøk (les f.eks. om James Randis Project Alpha eller The Great Carlos Hoax). Ettersom effekten forsvant totalt når forsøket ble filmet, er det ikke helt urimelig å mistenke healeren for å i de andre forsøkene ha lurt forskerne, eller samarbeidet med dem, ved å bytte frø med noen som ikke var dynket i saltvann, eller på annen måte påvirke resultatet av forsøket. Det blir selvsagt bare spekulasjoner fra min side, men poenget er at så lenge denne muligheten er reell, må man anse dette som en mer sannsynlig forklaring enn at et fenomen som healing faktisk er reellt inntil nye studier blir utført uten tilsvarende metodologiske svakhet.

Et kanskje større problem var at Hodges, som plukket ut frøene til de to gruppene, visste hvilke frø som skulle heales og hvilke som ikke skulle det. Dette gjør at han bevisst, eller kanskje mer sannsynlig ubevisst, kan ha valgt «friskere frø» til healinggruppen enn den andre gruppen. En slik mer eller mindre ubevisst forfalskning ble tydeliggjort under Randi sin avsløring av Benveniste sin mislykkede forskning på homeopati, og er hovedårsaken til at skikkelig blinding av alle involverte er så kritisk i slike studier.

Forskerne innrømmer selv at dette er en svakhet ved studien:

More seeds were treated that the 120 which were used in the assessments. This was necessary as there was inevitable wastage due to seeds sticking to hands, etc. There were always some seeds which were not selected for inclusion in the assessments and which were thus discareded. Although there was certainly no conscious selection of seeds, it may be argued that some unconscious selection may have occured to support the thesis.

På tross av alle disse svakhetene, og det totale fravær av healing-effekt når forsøket ble filmet, konkluderer forskerne altså med at healingen hadde en uomtvistelig effekt og at dette fenomenet derfor må anses som bevist.

Jeg stusset litt på dette, og tenkte at ettersom det er 22 år siden forsøket ble utført, må de vel ha gjort nye forsøk hvor svakhetene fra nevnte studie var eliminert? Det er vanlig prosedyre i god forskning. Man lager bedre og bedre studier for å eliminere flere og flere svakheter i et forsøk på å falsifisere sin egen hypotese.

Av ren nysgjerrighet mailet jeg derfor Scofield den 4. februar:

Hi!

One of your supporters contacted you to ask for a copy of a study that was done on seeds back in the eighties. The PDF was forwarded to me, and I have read it with curiosity. However, many questions came to mind while reading the document.

First of all you have yourselves pointed out multiple weaknesses in the methodology of the study. I guess this must mean that you have repeated it later without these weaknesses? It’s been 20 years, so I’m guessing this would have been done sometime since the initial study. What was the outcome of the repeated studies with better methodology and controls? Do you have a copy also of these studies?

The most glaring weaknesses in my view was that the person who picked out the seeds was not blinded. The obvious interpretation of the positive results would then be that he consciously or unconsciously chose «healthier» seeds for the healing batch than he did for the non-healing batch. The reason I suspect this is that you both state the following bias in favour of positive results:

«Failure to demonstrate healing ability in any trial does not negate the value of a model. It may merely reflect that the healer was not effective under the particular conditions. To suggest that failure in such trials disproves healing is an illogical, but nevertheless widespread, misconseption.»

and

«Nevertheless, although we consider that the results obtained do support the contention that a healing ability exists, it is unlikely that any laboratory model will ever sayisfy those who do not wish to know.»

I’m also curious about why you think the healing effect totally vanished when the whole process was being filmed. It seems strange that you disregard this glaring failure when you sum up the results, instead of concluding, as any good scientist trying to falsify his hypothesis should do, that filming the process maybe forced the seed-picker to perform more neutral in regard to which seeds where chosen for each group. Or maybe the healer wasn’t able to affect the seeds in a more physical way when being filmed. Good scientists have been fooled before beacuse of not applying strict enough controls…

I’m not saying that these «cheats» were the case, but when testing such a ground-breaking hypothesis that healing can affect the growth of seeds, one must really be skeptical and assume the worst, not the best as you did.

I’d be very happy to hear from you regarding these issues, especially to receive a copy of more recent studies that you have done on the same topic.

Dagen etter mottok jeg følgende svar:

Hi,
The work on seeds was done over 18 years ago and a lot of water has gone under the bridge since then. I have lost interest in trying to defend the work as I have been told by more than one so-called sceptic that whatever results are produced they would not change their minds about healing!! I have come up against a whispering campaign that attempted to denigrate the work by saying we considered the healer cheated, which we totally refute. And now by someone, apparently, who has suggested that the work never took place! You can, perhaps, understand my reluctance to get involved in further discussion.
The shortcomings, as you say, we identified at the time and discussed in the paper and I have nothing further to add. As for the filming, this was conducted by the BBC and involved a modification of the experiment which was designed to improve the ‘viewability’ of the experiment. I was not at all happy with this and was not sorry when it did not work. I would say that during the filming a number of bizarre events occurred including almost instantaneous growth of seedlings in sealed beakers of salt solution in a closed cabinet in the lab wich was in full view of everyone. Many other things occurred when the healer was around but they were not under experimental conditions and so were not included in any report, although all present were amazed.
Of course, none of this will convince sceptics, and I don’t expect them to take my word on it but I can assure you those present were singularly impressed.
Not only our healers, but also others grow weary of continually being asked to take part in replicated experiments to demonstrate healing when they (non-scientists admittedly) consider they have done enough. Also we were University scientists with active research projects in other (conventional) areas. We did try some preliminary tests with healers who came forward but none of them could achieve the results that Geoff did (and I would add here that in Geoff’s preliminary trials he did not know specifically what he was going to be asked to do and there was not, as far as I remember, any seed selection either.) They were not reported as they were quick look-sees to determine if the model we intended to use was viable.
We realised, and still believe, that our work was never going to convince sceptics – as I said above many years of involvement with healers has led me to believe that nothing will convince them. We were honest in our assessment and people can take it as they like.
Best wishes,
Tony Scofield

Legg merke til følgende:

  • Ingen videre studier ble gjort fordi skeptikerne ville uansett ikke la seg overbevise. Dette er en uhyre uvitenskapelig tilnærming til forskning og sier i all klartekst at forskerne ikke ønsker å risikere at gode nok studier til slutt vil eliminere effekten.
  • Healing-forskerne er relativt paranoide og føler seg veldig tråkket på, stakkars. Noen forskere har til og med gått så langt som å peke på den åpenbare mulighet for at healeren jukset, og det er visstnok en så stor fornærmelse for Scofield at han ikke gidder forske mer på dette fenomenet.
  • Selv om BBC sin filming av forsøket gjorde at effekten forsvant, så merket de altså andre uforklarlige fenomener i rommet, og det er bevis godt nok for ham. (Disse fenomenene ble merkelig nok ikke dokumentert av kamerateamet…)
  • De utførte noen flere mindre forsøk med frivillige healere som stilte seg til rådighet, men ingen av disse klarte å frembringe noen effekt. Scofields konklusjon basert på dette er ikke at personene ikke kunne heale, men derimot at måten forsøket var utformet gjorde at healingen ikke hadde noen effekt og at protokollene derfor måtte forkastes…

Med andre ord en ganske absurd innstilling og respons fra en forsker. Alt dreier seg om å bevise at healing er et reellt fenomen, og hvis en forsøksprotokoll er så vanntett at effekten forsvinner, så må metodologien forkastes. Det er helt uaktuelt for Scofield at healing ikke virker og at han faktisk lar seg lure. Han er også så snurt fordi folk betviler hans studie, at han ikke vil bruke mer tid på det. Skeptikerne tror hva de vil uansett, er hans innstilling.

Jeg utfordret «Lillian» til å lese studien selv og komme med sine innspill, men har ikke hørt noe mer fra henne. Hun får derfor anse dette som mitt svar til henne når det gjelder hennes vitenskapelige bevismateriale for healing.