usb_panic_1.pngNettstedet Teknofil.no melder i dag at Kripos sin lille røde er flittig brukt:

– Tjenesten blir helt klart brukt. I første kvartal i 2009 var 88 0000 personer innom våre tipssider og vi fikk inn 872 tips. Av disse handlet 465 seg om seksuell utnytting av barn, 161 om rasistiske ytringer og 67 om menneskehandel. Kripos mottok også 179 spørsmål av generell karakter knyttet til internettrelatert atferd, forteller informasjonsrådgiver Leiv-Rune Gully til Teknofil.

Den Røde Knappen ble lansert 3. september 2008, og frem til 1. mai 2009 hadde Kripos mottatt totalt 2335 tips. I snitt gir dette i underkant av 300 tips hver måned, eller 10 tips hver dag.

Hvis dette fortsetter vil man nå rundt 3500 tips i løpet av 2009. Da Kripos åpnet sitt tipsmottak i 2004 fikk de inn hele 4000 tips. Det var fire år før Den Røde Knappen ble lansert. De to påfølgende år gikk tipstallet drastisk ned, men i 2007 gikk det kraftig opp igjen og Kripos mottok 2270 tips. Fortsatt uten noen Rød Knapp. I 2008 økte tallet enda mer, i følge Kripos, uten at de sier noe om hvor høyt tallet var før Den Røde Knappen ble lansert. Med andre ord har neppe Den Røde Knappen medført så mange flere nye tips. Kripos skiller ikke på hvilke tips som i dag kommer via et trykk på Den Røde Knappen, og hvilke som kommer etter at folk har besøkt tips.kripos.no via andre omveier. Dermed er det umulig å si hvor stor effekt Den Røde Knappen har hatt på besøksmengden til tipssentralen. Men når Kripos uttaler seg i media snakker de som om ALLE besøk kommer på grunn av Den Røde Knappen. Det er åpenbart svært viktig for dem å gi inntrykk av at dette har vært et vellykket og viktig tiltak i deres kamp for å gi en illusjon av at barn beskyttes mot «internettovergripere».

Den økningen som har vært i tips må man vel med en rimelig stor grad av sikkerhet kunne anta er i hovedsak falske tips. Før Den Røde Knappen dukket opp på chattesider, nettsamfunn og i Microsoft sin svært utbredte MSN IM-klient, måtte man kjenne til Kripos sitt tipsmottak og selv finne frem til websiden for å sende inn sitt tips. Nå er Knappen synlig overalt, spesielt for ungdommer som ellers aldri ville funnet på å besøke tips.kripos.no, og det ville være svært rart om ikke tipssentralen derfor blir misbrukt vesentlig mye mer nå enn tidligere.

Så Knappen har ikke gitt spesielt mange nye gode tips til Kripos, om noen i det hele tatt. Men hvor mange av tipsene er reelle saker? I følge Kripos har de fulgt opp 51 prosent av tipsene. Altså må politiet bruke tid på å vurdere 10 nye tips hver dag, for deretter å følge opp de 5 reelle tipsene som daglig kommer inn. Det koster naturlig nok mye tid og ressurser hos et allerede presset politi.

Og resultatet av dette så langt? De har siktet én mann som prøvde å lokke mindreårige jenter til å bli tatt bilde av. I tillegg skriver Teknofil litt diffust at «flere av tipsene har medført straffesaker«. Etter å ha mottatt kanskje rundt 1000 tips om seksuell utnytting av barn, har de altså klart å sikte én person. En person som drev en synlig virksomhet som høyst sannsynlig ville blitt tipset til politiet via andre kanaler uansett.

Men vi kan med 100% sikkerhet si at Knappen aldri har avverget et eneste seksuelt overgrep. Hvorfor? Jo, fordi overgriperen ikke kommer og tar barna våre ved å krype gjennom bredbåndet og ut gjennom dataskjermen. Et seksuelt overgrep skjer bare hvis barnet selv ønsker å møte overgriperen personlig. Og da vil barnet naturlig nok ikke trykke på Den Røde Knappen for å tipse Kripos.

Det eneste man kan oppnå med Knappen er at barn (og voksne) tipser Kripos om «creepy» eller plagsomme personer på nettet. Men disse har normalt ikke gjort noe ulovlig så lenge de fortsatt er på chattestadiet. Hvis en voksen prøver å få til et møte med et barn hvor formålet er å ha sex, så kan dette kanskje avverges om «offeret» velger å tipse Kripos, og mannen kan straffes på grunnlag av «grooming-loven». Men likevel har man ikke hindret noe seksuelt overgrep, fordi de skjer bare når barnet selv ønsker å møte en slik person. Rent teoretisk kan man kanskje være så heldig å skremme en fyr som har «prøvd seg» på flere mindreårige slik at han slutter med sin oppførsel før han en dag treffer den rette som lar seg lure i fella, men dette er svært teoretisk. Denne type overgrep skjer nesten aldri, faktisk så sjelden at det ikke en gang lar seg dokumentere som en faktisk realitet.

NOVA utførte i 2008 en undersøkelse som viste at omlag 1 prosent av ungdom 18 år eller yngre hadde opplevd å ha blitt presset til sex etter å ha kommunisert med en fremmed på internett. Og med «sex» menes da alt fra blotting og beføling utenpå klærne, til samleie i noen få tilfeller. Av denne ene prosenten var de aller fleste tilfellene tilnærmet jevnaldrende ungdommer som møtte hverandre, og de var over 16 år og altså over den seksuelle lavalder. NOVA sin rapport konkluderte med at:

Dette handler altså i svært liten grad om seksuell utnytting av mindreårige.

Og videre:

I så fall er nok risikoen for å bli utsatt for slike ting større på ungdommens tradisjonelle møteplasser: på byen, på festivaler, på reiser uten (mye) tilsyn av voksne.

Etter 8 måneders aktiv bruk av Den Røde Knappen har vi i praksis sett null effekt. Det har kun vært en svak økning av tips, og det er vel rimelig å anta at en stor del av disse er falske tips som bare påfører politiet ekstra bryderi. Dermed tyder lite på at de uspesifiserte «straffesakene» som har blitt gjennomført er et resultat spesifikt grunnet Den Røde Knappen.

Som vanlig er dessverre Kripos svært tilbakeholdne med informasjon, og de få uttalelser de gir til media er så grunnleggende villedende at de ikke har noen verdi overhodet. Vi får håpe at de etterhvert foretar en evaluering av Den Røde Knappen og offentliggjør tall som sammenligner antall straffesaker før og etter at Knappen ble innført, samt en oversikt over hvor stor andel av tipsene som var falske før og etter Knappen. I tillegg må vi sette dette i sammenheng med antall nettrelaterte overgrep for å se om disse har gått ned.

Uansett hvordan man vrir og vender på det, kan det se ut som at det eneste Den Røde Knappen har ført med seg er falsk trygghet og mer arbeid for politiet. Og hvis man virkelig ville beskytte barn mot overgrep, burde man heller bruke ressursene på å plassere ut vakter på ungdomsklubber, diskotek, klasseturer og andre steder hvor barn er utsatt for reell fare.