Frykten for Islam på vei nedover

De innvandringsfiendtlige går rundt og er kronisk redde for den grusomme fremtiden de ser for seg, med muslimsk flertall i Norge og tilhørende økt kriminalitet og djevelskap.

Vel, for det første er det ingen sammenheng mellom kriminalitet og islam, noe jeg har blogget om tidligere. Hadde det vært en sammenheng, ville vi sett en eksplosjon av kriminalitet og vold i Norge i takt med den økende innvandringen fra muslimske land. Det gjør vi ikke.

Disse redde menneskene ynder å trekke frem Oslo-politiets tall som viste at samtlige overfallsvoldtekter de siste 3 år var begått av ikke-vestlige innvandrere, da i hovedsak somaliere. Og dette er sant. Tallene lyver ikke. Det gjør heller ikke dette tallet:

0,00015%

Hva er det for et tall? Jo, det tallet forteller oss hvor stor andel av muslimer i Norge som begår overfallsvoldtekter hvert år. 0,15 promille. 15 av 100.000. For høyt? Absolutt. Men ikke et tall som man kan bruke for å konkludere med at islam gjør folk til voldtektsforbrytere.

Men å si at det er muslimer som begår overfallsvoldtekter, er å plukke ut én felles faktor blant mange. En mer interessant felles faktor for disse overgriperne er nok at de i stor grad kommer fra Somalia. Et land som nylig ble vurdert til å være verdens verste land. Et land så preget av konflikter, krig, klantenkning og ekstrem fattigdom at gutter derfra ikke har andre relle valg enn å bli pirater, flyktninger eller leve i fattigdom.

At mennesker med en slik bakgrunn ikke umiddelbart finner sin plass i et norsk samfunn som befinner seg helt i motsatt ende av skalaen, nemlig verdens beste land å bo i, med fred, likestilling og rikdom, er ikke overraskende. Det betyr dessverre samtidig at vi ikke klarer å ta godt nok i mot disse unge menn slik at de ikke begår denne type kriminalitet. Det fritar dem selvsagt ikke for skyld, og de må ta sin straff, men vi har ennå en lang vei å gå når det kommer til vellykket integrering…

Likevel ser fremtiden lysere ut enn hva bl.a. Folkebevegelsen mot Innvandring frykter. De tre store faktorer som grupperinger som FMI, Frp og Demokratene stadig skriker ut om, er:

  • terrorisme utført av radikale islamister i Europa
  • «snikislamifisering» av den europeiske kultur
  • at muslimer skal bli flertall i befolkningen pga høye fødselstall

Frykten var kanskje størst for noen år siden i forbindelse med terroraksjonene i London og Madrid, samt drapet på den nederlandske filmregissøren Theo van Gogh, og de massive reaksjonene på publiseringen av Muhammed-tegningene. Men i årene som har gått siden dette, har frykten gradvis dempet seg. Dette kommer frem en av de mest omfattende spørreundersøkelser utført blant muslimer og øvrig befolkning i EU-land.

Denne undersøkelsen viser bl.a. følgende:

Radikalisering av de omlag 20 millioner muslimer i EU har ikke skjedd.
I spørreundersøkelsen ble det spurt om voldelige angrep på sivile kunne forsvares. 82% av franske muslimer svarte nei. Det samme gjorde 91% av tyske muslimer. Andelen av de som sa at vold kunne benyttes hvis hensikten var «edel», var i all hovedsak på linje med den øvrige befolkningen. Viktigst av alt var det at svarene ikke ble avgjort av religiøs tilhørighet: Det var ingen forskjell mellom svarene fra strengt praktiserende religiøse og de som mente at religion ikke var viktig for dem.

Det finnes likevel radikale islamske grupperinger, men selv blant Europas anti-terror-strateger er holdningen at radikaliseringen av unge muslimske menn er på vei nedover.

«We estimate about 10% of our Islamic population are in a dynamic of rejection of the west and Europe, 10% are more European than the Europeans, and about 80% are in the middle, just trying to get by,» said Alain Bauer, a criminologist and security adviser to President Nicolas Sarkozy. «The concern is less home-grown or imported terrorists, but states such as Iran,» he said.

Hva så med snikislamifiseringen av Europa? Vel, også denne frykten ser ut til å være sterkt overdrevet. Ta hijab-debatten for eksempel. Undersøkelser viser at bare et mindretall av europeiske muslimske kvinner er tildekket, og at andelen stadig synker. Tall fra Tyskland viser at mens om lag en fjerdedel av førstegenerasjons innvandrerkvinner bruker hijab, så gjør bare 18% av deres døtre det samme.

Undersøkelser viser også at muslimske grupperinger er sterkt påvirket av vertslandet de holder til i:

So in France, where 45% of people said in a survey that adultery is morally acceptable, so did a high proportion of local Muslims. In Germany, where 73% of the population is opposed to capital punishment, the view was shared by exactly the same percentage of local Muslims. In Britain, where there is greater popular hostility to pornography, this is mirrored in the British Muslim community.

Over hele linja ser man at andre- og tredjegenerasjons innvandrere er mye mer på linje med samfunnets øvrige holdninger omkring normer, oppfatninger og oppførsel, enn foreldrene deres er. Dette er stikk i strid med den frykt vi ser hos de innvandringsfiendtlige i Norge, som frykter at muslimer vil ta over landet, innføre Sharia-lov og ødelegge den norske kultur. Undersøkelser viser konsekvent at etter 2-3 generasjoner er holdningene hos innvandrere på linje med etniske nordmenn. Vi har lite å frykte, men må håndtere de umiddelbare motsetninger som dukker opp hos nye flyktninger i deres første møte med den norske kultur.

Vil muslimer bli i flertall i fremtiden? Neppe. Grupperinger som FMI bruker fødselsrater fra opprinnelseslandene, eller førstegenerasjons innvandrere, som utgangspunkt når de gjør sine beregninger. Og de bruker også de mest ekstreme tall de kan finne. Islam i seg selv gir ikke høye fødselstall. Det er derimot andre faktorer som fattigdom og manglende rettigheter hos kvinner som gir dette. Når mennesker fra slike land kommer til europeiske land med høyere levestandard og større frihet, synker fødselstallene fort:

But although demographers say Europe’s youthful Muslim communities will continue to grow, they predict fertility rates will decline – as they have done among almost all other populations that experience higher levels of wealth, healthcare access and literacy. Carl Haub, senior demographer at the respected Population Reference Bureau, Washington, points to fertility rates in Muslim-majority countries such as Tunisia, Turkey, Algeria and Morocco that are only slightly higher than those in the UK and France.

«There is no reason why immigrants in Europe are going to have more kids than in their countries of origin,» Haub told the Observer. One Dutch study has shown that birthrates among Turkish and Moroccan-born women in the Netherlands dropped from 3.2 children per mother to 1.9, and from 4.9 to 2.9 respectively between 1990 and 2005. More radical predictions, such as the claim there will be a Muslim majority in the EU in the next half century, are just «plain silly», said Haub, as they depend on «physically impossible» rates of natural growth or «politically impossible» levels of mass immigration.

En del flyktninger som kommer fra helt andre kulturer har skremmende og til dels farlige holdninger omkring kvinners rettigheter, seksualitet, religion og voldsbruk. Det er en utfordring for oss å håndtere disse menneskene på en god måte som gjør både deres liv bedre, så vel som at vi selv må kunne føle trygghet. God integrering er helt sentralt, og ofte må psykiatrisk oppfølging av enkelte individer også til. Men vi har ikke noe å frykte fra flyktningestrømmen. Selv om ikke-vestlige innvandrere er noe overrepresentert på kriminalitetsstatistikken, kan vi ikke stenge grensene og late som om resten av verden ikke eksisterer. Det vil bare øke presset og gjøre problemene enda verre. Som en av verdens mest vellykkede land må vi kunne klare å håndtere disse problemene på en god måte. Dessverre bidrar grupperinger som FMI, Demokratene og Frp til å øke skilleveggene mellom «dem» og «oss» slik at konfliktene øker og integreringen vanskeliggjøres.

Vi har lite å frykte, og svært mye å glede oss over i møtet med våre nye landsmenn. La oss ta i mot dem med åpne armer!