Som en som i sine yngre dager slet veldig med kviser, er jeg alltid nysgjerrig når jeg ser mirakelkurer for denne lidelsen. Ja, for det å slite med massive kviseutbrudd i sin mest sårbare alder, er en forferdelig lidelse, og det har formet min personlighet mer enn kanskje noe annet i livet mitt.

På VG Nett i dag så jeg følgende svære annonse midt på forsiden:

Skjermbilde 2010-03-06 kl. 21.36.01.png

Som den skeptiker jeg er tar jeg ikke slike påstander for god fisk uten å ha sjekket nøyere, og her er noen kjappe kommentarer omkring dette produktet.

Vidundermiddelet lanseres i Norge av selskapet Natura Lab under navnet ACNO, og den aktive ingredients er det patenterte stoffet Praventin. Dette er i praksis stoffet lactoferrin markedsført under et annet patentert navn.

Lactoferrin er et naturlig protein i menneskekroppen. Det har antibakterielle egenskaper, og man finner det bl.a. i melk, tårer og spytt. Den høyeste konsentrasjonen av lactoferrin finner man i råmelk. Proteinet er en viktig del av det menneskelige immunforsvar, og redusert mengde lactoferrin er bl.a. en årsak til cystisk fibrose ettersom proteinet er med på å hindre bakterier i å danne slim i lungene.

Lactoferrin, eller i dette tilfellet den patenterte versjonen Praventin, har vitenskapelig dokumentert virkning på uren hud, hevder produsenten av ACNO. Dette er de magisk ordene som alltid får meg til å bli nysgjerrig, for hva legger de i «vitenskapelig dokumentert»? Vel, her vises det til en enkelt liten enkeltstudie på stoffet Praventin som visst nok viste en klar effekt på kviser. Jeg finner ingen lenke direkte til en omtalte studie, men etter litt googling fant jeg noen andre henvisninger til samme studie. Og det er ikke noe å rope hurra for.

Praventin™ study set-up with teenage consumers Forty-four teenagers were enrolled into the study (23 males and 21 females, with an average age of 15.3 years (range 13 to 19)). The subjects consumed orally 200 mg of chewable Praventin™ tablets per day for 8 successive weeks, to be consumed as two tablets in the morning and two in the evening. Subjects had front profile photographs taken by an independent photographer and evaluated by a dermatologist. Subject data were collected at week 1 (baseline), which occurred before treatment started, as well as at Weeks 2, 4, and 8. The study period was designed for 12 weeks, photographs were evaluated through week 8 and teenagers were interviewed at week 12. The number of blackheads (open comedones) and non-blackheads (including whiteheads. closed comedones, papules, pustules and nodulocystic lesions) were counted on the forehead, left cheek, right cheek, chin, and nose. For each subject blackheads and non-blackheads were summed over the facial regions at each week.

Så hva har vi her? En liten studie med få deltakere som ikke er publisert i noe peer-reviewed journal, som ikke er replikert av andre forskere, som ikke inneholdt noen kontrollgruppe og som man ikke en gang kan finne rapporten fra i sin helhet. Dette er som en ABC i feil og mangler for å kunne kalle noe vitenskapelig dokumentert.

Det største problemet er nok at studien ble utført helt uten kontrollgruppe. Ergo har man ingen mulighet for å vite om den påståtte positive effekten skyldtes placeboeffekt eller selve virkemiddelet. Det kan også ha vært andre faktorer, f.eks. om studien ble utført da man gikk inn i en årstid med mer sol, noe som ofte har en positiv effekt på kviser.

Når en gruppe tenåringer samles med full fokus på deres kviser, med jevnlige samtaler og oppfølging, så er det ikke overraskende om dette alene har en positiv effekt på tilstanden. Slik placeboeffekt, såvel som at dette kvisefokus kan ha fått ungdommene til å legge om kosthold, livsstil og andre faktorer, bevisst eller ubevisst, kan påvirke mengden kviser og «uren hud».

Kort sagt så er den vitenskapelige dokumentasjonen som ACNO henviser til totalt ubrukelig som dokumentasjon. Det betyr likevel ikke at ACNO ikke fungerer, selv om jeg personlig ville vært svært skeptisk. Jeg finner ingen som helst studier på lactoferrin og kviser (acne), og ingen dokumentasjon som viser at dette stoffet har noen positiv effekt på uren hud, slik Natura Lab hevder. Det rare er at websidene til både Praventin og ACNO lister en hel menge studier som referanse, men ingen av disse dreier seg om kliniske studier av Praventin eller lactoferrin, og mange av dem har ikke noe med disse stoffene å gjøre i det hele tatt. Bare falsk pimping av markedsføringen for å virke seriøse altså, fordi de vet at de færreste faktisk gidder å sjekke opp de refererte studiene. Juks og bedrageri!

Mitt råd? Styr unna og spar pengene.