10826 Englevakt(1) Gods angel.jpgVi husker alle den forferdelige historien om 14 år gamle Susanne Auke som ble påkjørt av en lastebil for deretter å bli slept under en personbil i fire kilometer. Historien gikk sterkt inn på meg den første tiden etter ulykken, men nylig har vi endelig fått de gode rapportene om at det går relativt bra med Susanne, og at hun nå har kunne reise hjem til sin familie etter mange måneder på sykehus.

Så hvordan kunne hun overleve en slik hendelse? Bli påkjørt to ganger og slept langs asfalten i flere kilometer? For mange mennesker finnes det bare én forklaring:

Hun må ha hatt englevakt.

Dette er slettes ikke en uvanlig oppfatning hos nordmenn. Et Google-søk etter ordene englevakt og bil gir veldig mange treff:

Skjermbilde 2010-03-09 kl. 21.28.11.png

Overlevende etter bilulykker føler altså veldig ofte at de har hatt englevakt. Og for folk flest er dette uproblematisk. Men så er det vel noe rart med hodet mitt da, fordi jeg kan ikke slå meg til ro med en slik forklaring. Nå sikter jeg ikke til diskusjonen om engler eksisterer eller ikke. Det er uinteressant i det jeg nå vil drøfte. Jeg sikter til det strengt logiske aspektet ved å komme trekkende med engler, eller et hvilket som helst annet magisk eller overtroisk konsept, som forklaring når en ulykke ikke ender i sitt mest tragiske utfall.

«Joda, men folk mener ikke virkelig at engler har vært på vakt når de sier englevakt – det er kun en metafor.» – sier kanskje du. Ja, for mange er det nok kanskje slik. Heldigvis. Men det finnes også en hel del som mener at engler virkelig har vært på vakt. Jeg hadde nylig en slik diskusjon på en kvinne på Twitter, og hun insisterte på at engler måtte ha voktet på Susanne, så argumentasjonen min her er ikke en kamp mot stråmenn.

Slik som dette tenker jeg:

I enhver uheldig hendelse, f.eks. en bilulykke, finnes det et spekter av mulige utfall, alt fra best case – at Person X kommer fra ulykken helt uten noen form for skade, til worst case – at Person X dør. Mellom best case og worst case finnes en glidende overgang av skader med ulik alvorighetsgrad.

Hvor kommer så englene inn i bildet? Vel, gitt at ulykken er alvorlig nok til at worst case-scenarioet kunne vært et sannsynlig utfall, så finnes det kun et eneste utfall hvor englevakt ikke kan påberopes, og det er hvis worst case-scenarioet faktisk blir utfallet: Person X omkommer i ulykken. I ethvert annet utfall, fra best case (ingen skade), via enhver grad av skade frem til døden, eller hvertfall svært nær døden, vil Person X kunne få sin overlevelse engleforklart.

Kommer personen fra det uten skader – hun må ha hatt englevakt! Kommer personen fra det med bare et brukket ben, selv om bilen ble delt i to i kollisjonen – hun må ha hatt englevakt! Blir personen liggende i 8 måneder på sykehuset, hvorav en måned i kunstig koma, store deler av huden brent av og med livsvarige traumer og fysiske skader, men fortsatt i live og smilende på bilder i avisen – hun må ha hatt englevakt!

Greit. Men det er her mitt skeptiske hodet begynner å gløde, for hva betyr dette i praksis? Jo, det betyr at hvis engler finnes og de vokter oss på denne måten, så finnes det egentlig kun to mulige utfall av enhver potensielt dødelig uheldig hendelse, og det er best case eller worst case: Enten kommer man fra det helt uskadet, eller så dør man. Ethvert utfall som havner mellom disse to ytterpunkter nødvendigvis skyldes engler hvis man først skal tro på dem.

Sagt på en annen måte: Ethvert dødsfall skyldes det faktum at englene ikke var på vakt akkurat da. Sikkerhetsutstyr i biler – airbag, sikkerhetsseler, forsterkede karosseri, krøllesoner osv – er helt uten betydning, for så lenge ulykken potensielt sett kunne ha medført døden, så må det ikke-dødelige utfallet skyldes engler. Dyktige leger, avansert medisin og andre faktorer etter ulykken er også helt betydningsløse, fordi det var englevakt som gjorde at personen overlevde.

Men vi vet inderlig godt at ikke alle ulykker er dødelige. Vi vet at enhver ulykke kan ha et spekter av ulike utfall. Vi vet at det finnes et enormt antall faktorer som påvirker alvorlighetsgraden til utfallet av en ulykke. Likevel er det slik at om man først tror på konseptet englevakt, så benekter man samtidig at det kan eksistere andre utfall enn døden for enhver potensielt dødelig ulykke. Dette er konsekvensen av å tro på englevakt. Dette er det en englevakt-troende faktisk må ta inn over seg. Ved å tro på eglevakt har man i praksis skapt en binær verden, en verden hvor alt er enten/eller, og kun engler kan skape nyansene mellom.

Som skeptiker prøver jeg alltid å tenke tanken fullt ut. Hva hvis? Tenk om? Hvis jeg tror på X, hvilke konsekvenser har det for situasjon A, B og C? Hvordan ser verden ut om jeg tar bort X? Henger ting fortsatt på greip? Trenger jeg egentlig X for å forklare A, B og C?

Den uunngåelige konsekvens av å nevne ordet englevakt i noe som helst annen form enn som en metafor, innebærer at du også like gjerne kan slutte å bruke bilbelte når du kjører bil, fordi utfallet av en eventuell skummel ulykke vil avgjøres av engler. Og hvis skytsengelen din ikke er på vakt akkurat da, kanskje han tar seg en røyk utenfor Perleporten (det er vel røykfritt i Himmelen?), eller er litt sint på deg fordi du tok Herrens navn i unåde tidligere på dagen, så finnes det kun et uunngåelig utfall av ulykken: Døden.

Tror du virkelig på det? Hvis ikke – vær en engel og slutt å skylde på englevakt neste gang noen ikke dør.